Måned: oktober 2012

Nå har Statsbudsjettet fått sunket inn et par timer. På bygg er det et par positive overraskelser. Disse skjemmes dessverre av at regjeringen velger å ikke gjennomføre flere viktige og enkle politiske grep som ville kuttet utslipp i byggsektoren. Dette er mine betraktninger rundt statsbudsjettet på bygg:

Hele bransjen skal med i klimakampen

I Stortingsmeldingen nr.28 «Gode bygg for ett bedre samfunn» står det at energikravene på bygg skal være på passivhusnivå. Dette er et godt og ambisiøst mål, og store deler av næringen mener de er overklare for målet og at løsningene som inngår i passivhusene har blitt hyllevare. Dette er likevel ikke bildet for hele bransjen, og spesielt har de mindre aktørene i byggenæringen vært bekymret for målsetningen.

Derfor er det svært positivt at statsbudsjettet for 2013 vedtar å styrke Direktoratet for byggkvalitet med 20 millioner kroner i 2013. Dette er for å følge opp Byggmeldingen generelt, men en betydelig del av disse midlene skal trolig gå til forenkling og kompetanseheving.

«Bygg 21»

«Bygg 21» kalles kompetanseprosjektet, der byggnæringen fremover vil bli inkludert, for å meisle ut de største utfordringene med blant annet energikravene. 40 % av Norges energibruk sløses i dag bort i byggsektoren, men nå inviteres hele byggebransjen med til å spille en rolle med å snu trenden.

Fremover skal alle aktører bygge miljøvennlig, og i statsbudsjettets mål for programkategori 13.80 «Bolig, bomiljø, bygg» står det at man skal øke antallet miljøvennlige boliger og bygg fremover. Det er generelt positivt at man bruker miljøbegrepet når man påpeker behovet for å bygge mer. Det at vi fremover må bygge flere boliger, er ikke en motsetning mot å bygge bærekraftig og klimavennlig.

Det at Lavenergiprogrammet flyttes fra OED til KRD kan være et lurt grep, med tanke på sistnevnte departements fokus og prioriteringer innen miljøvennlige bygg. Likevel skulle Lavenergiprogrammet fått større bevilgninger; deres kompetanse programmer vil mot 2015 spille en viktig rolle.

Lavt hengende frukt som ikke plukkes.

Byggmeldingen lover en utfasing av fossile oljefyrer innen 2018 i statlige bygg og i private boliger til 2020. For å nå målet trengs det en kartlegging, men et annet viktig virkemiddel på veien mot målet er en økt avgift på mineraloljen.

Men fyringsoljen prisjusteres kun i statsbudsjettet som ble presentert i dag, til tross for at utregninger viser at en økt pris på den fossile oppvarmingskilden ville vært et enkelt og effektivt tiltak.

Endringen som ble presentert i statsbudsjettet var kun av teknisk art, og vil «klargjøre avgiftsplikten på mineralolje og bensin ved å knytte den til produktenes kokepunkt» (kap 21, side 165). Jeg mener halen til forslaget om en utfasing av oljefyrer er en økt avgift på mineraloljen. Det er beklagelig at regjeringen ikke plukker denne lavthengende frukten.

Etterlyst: Regjeringens mål for energieffektivisering

Regjeringen lovte i både Klimameldingen og Byggmeldingen at de ville tallfeste målene for energieffektivisering i bygg. Dette målet skulle komme i løpet av 2012, og flere miljøer hadde trodd at budsjettfremlegget var et naturlig sted å definere målet.

Det er ulike aktører som venter på energieffektiviseringsmålet, og som trenger forutsigbarhet i sin videre virksomhet. Derfor er det viktig at regjeringen sender signaler til direktoratet for byggkvalitet om en fortgang i arbeidet med defineringen. Målet må være ambisiøst, fremtidsrettet og tørre å gå langt nok. Energikrav i bygg generer norske arbeidsplasser i hele landet, og er slik sett en gullkantet avtale.

ZERO har følgende innspill til det videre arbeidet om mål for energieffektivisering:

Flere studier og rapporter (fra blant annet fra Enova og Simens) har kommet frem til at det er mulig 
å
 redusere
 energibruken 
med 
8
TWh 
innen
 2020
med tiltak 
i
 tekniske
 anlegg.

I juli 2012 ble Europarådet, EU-Parlamentet og kommisjonen enige om et nytt energieffektiviseringsdirektiv. En norsk implementering av direktivet vil innebære at det må etableres økonomiske virkemidler, som i sum skal genere årlige energibesparelser på 7,6 TWh i 2020. 

I 2010 foreslo Arnstad-utvalget et nasjonalt mål for energieffektivisering, og tallfestet dette til 10 TWh i 2020 og 40 TWh i 2040. Dette er nå 2 år siden, og Zero mener derfor ett hensiktsmessig nasjonalt mål i dag vil være 8 TWh energieffektivisering i bygg innen 2020.