fbpx

En grønn energiframtid

Innlegget sto på trykk i Dag og Tid 26.10.2012

”Når forandringens vind blåser, er det noen som søker skjul, mens andre bygger vindmøller”, sier et kinesisk ordtak. I et intervju i denne avis slår Hege Marie Norheim, klimadirektør i Statoil, fast at det er fornuftig å satse videre på olje og gass. Statoil legger til grunn at vi i 2050 vil bruke like mye olje og langt mer gass enn i dag.

Klimapolitikk lar seg ikke skille fra energipolitikk. Det er vårt høye forbruk av fossil energi som har gitt oss et klimaproblem, og det er kun gjennom å erstatte den fossile energien med fornybar energi at vi får en langsiktig og bærekraftig løsning på klimaproblemet. Samtidig vil den eneste gode løsningen på klimaproblemet være en løsning som innebærer at all verdens befolkning får tilgang til energi og mulighet til utvikling.

Rundt 1,4 milliarder mennesker mangler i dag tilgang til elektrisitet. Verden trenger energi. Og den trenger at vi når tograders-målet. Men Statoil legger til grunn i sine analyser at vi ikke når dette målet (Statoil sin «Energy Perspectives»), da blir det heller ikke vanskelig å resonere seg fram til at verdens energibehov kan dekkes av fossil energi. Da undervurderer en imidlertid potensialet i fornybar energi.

3 milliarder er avhengig biomasse eller kull for å dekke sine grunnleggende energibehov – noe som medfører store miljø- og helseproblemer. Tilgang til energi er nøkkelen til fattigdomsbekjempelse. Og det er dyrt å være energifattig. Det koster å kjøpe brensel til dieselaggregat og parafinlamper.

Heldigvis har utviklingslandene rikelig tilgang på fornybar energi, i form av sol, vind, vann, bio og geotermisk energi. Fossil energi er egentlig overflødig. Utfordringer er bare å få kapital til å investere, senke kostnadene ved fornybarteknologi og skape mer stabile forutsetninger i utviklingslandene. Et solcellepanel vil innebære en stor engangskostnad, en stor investering. Når en ikke har en tilstrekkelig egenkapital, er det lettere å få til å kjøpe en skvett diesel dag etter dag. De energifattige trenger ikke olje, de trenger tilgang til kapital for å investere i fornybar energi som har svært lav eller ingen driftskostnad.

Togradersmålet betyr at vi må nå den globale utslippstoppen innen få år. Klimaforskningen forteller oss at vi ikke kan brenne all den fossile energien vi har funnet, og vi vet også at den som brennes, må brukes med karbonfangst. Vi står i startgropa til en energirevolusjon, hvor energimarkedene endres fullstendig. Europa og Kina investerer stort i fornybar energi, mens det internasjonalt er et stort fokus på fornybarinvesteringer i sør.

Det er all grunn til å forvente et fall i etterspørselen etter fossil energi, samtidig som det vil settes strengere utslippskrav til den fossile energien som produseres og brukes. De selskapene som i dag tar inn over seg dette, vil være selskapene som overlever på sikt. Energirevolusjonen kommer i slutten av dette århundret, den er allerede over oss.

– Norsk industri kan bli klimavinner

Tekna og ZEROs seminar om hvordan støtteordninger kan skape klimavinnere i industrien på Herøya skapte stort engasjement. – Norsk industri er ikke bare råvarebasert, men har stor kompetanse. Med gode støtteordninger og god bruk av kompetansen vi allerede har, kan norsk industri bli en global klimavinner, sa Tekna-leder Marianne Harg.

En rekke offentlige støtteordninger for kutt i klimagass er tilgjengelige i Norge. 65 deltagere – inkludert Porsgrunn-ordfører Øystein Kåre Beyer (Ap) – var med da Tekna og ZERO arrangerte seminar på Herøya om hvordan disse støtteordningene, som Enova og Gassnova, best kan skape klimakutt som øker norsk industris konkurransekraft. Både Enova og Gassnova var til stede med innledninger, etterfulgt av en paneldebatt.

Enova venter å bruke ca 9 milliarder kroner over fire år på klimagasskutt i industrien. Paneldebatten med Rune Holmen fra Enova, Knut Rutlin fra Yara, Terje L. Aasland (Ap), Svein Flåtten (H), Per Brevik fra Norcem og Ståle Åkenes fra Gassnova gikk på hvordan disse pengene kunne brukes mest effektivt. ZEROs Kari Elisabeth Kaski var ordstyrer.

– Vi ønsker hovedsakelig å bruke våre midler på store prosjekter fremfor små, for å få maksimal uttelling. Da det er sagt vil det også være rom for mindre prosjekter, for eksempel innen byggsektoren, der relativt små investeringer kan gjøre en stor forskjell, sa Rune Holmen fra Enova.

– Men deres krav til at bedrifter må ha minst 50 prosent egenfinansiering av prosjekter som kutter klimagasser, det representerer ofte en for stor investering, repliserte Per Brevik fra sementfabrikanten Norcem.

CCS – fangst og lagring av CO2 – var også et viktig tema under debatten. Gassnova mener CCS er broen som trengs på veien fra et fossilbasert samfunn til fornybarsamfunnet.
– Vi har kompetansen som må til for å få til CCS også i norsk industri, men for at forretningsmodellen til CCS i industrien skal fungere, så kreves en langsiktig offentlig strategi som støtter CCS, sa Ståle Åkenes fra Gassnova.

PM: ZERO positive til NVE-avslag

I går kom nok et avslag på utbygging av Fagerliåe kraftverk i Sel kommune fra NVE. Dermed er direktoratet oppe i 30 avslag hittil i år. Det er en kraftig økning, fra 17 avslag i fjor, og enda færre i årene før.
Vi ser nå at NVE avslår konsesjoner til massevis av vannkraftverk på grunn av miljø og naturhensyn. Dette er bra. Innføringen av sertifikatene gjør at myndighetene får mange flere prosjekter å velge i, og kan avvise de dårligste. Det skjer nå.
Det er i dag mange flere vind og vannkraftprosjekter i kø en det er plass til innenfor sertifikatsystemet. NVE kan derfor være strenge i vurderingen av hvilke prosjekter som får konsesjon. Likevel har vi mer enn nok prosjekter til å nå målet om 13,2 TWh ny fornybar energi i 2020. ZERO mener at NVE godt kunne vektet hensyn til biologisk mangfold enda tyngre i konsesjonsprosessen. Vi har likevel så mange fornybar energiprosjekter i kø at vi vil nå målene.

Hvordan skape klimavinnere i industrien?

Regjeringen vil tilrettelegge for industrien gjennom CO2-kompensasjon og klimateknologifond. Hva betyr dette for industribedriftene i Grenland?

Tekna og ZERO inviterer til åpent møte på Herøya.

Meld dere på her

Industriutbygging i Norge kan være god business både for næringsliv og klima. For å realisere fremtidens industriarbeidsplasser, må vi bruke den kunnskapen vi har fra vår lange erfaring som industrinasjon.

Grenland kan spille en viktig rolle for fremtidsrettet og klimavennlig industri.
Til møtet kommer politikere og representanter for lokal industri og næringslivsaktører.
Det blir enkel servering av mat og drikke.

Arrangementet er et samarbeid mellom Tekna og miljøstiftelsen ZERO

Program

Velkommen ved Marianne Harg, president i Tekna

Del 1 Innlegg
Er karbonfangst og – lagring realistisk for norsk industri? ved Anne Strømmen Lycke, direktør for forretningsengasjementer, Gassnova
Klimateknologifondet – hvordan blir det nye virkemidlet? ved Rune Holmen, områdeleder på Ny Teknologi og Fornybar kraft, Enova

Del 2 Panelsamtale
Terje Lien Aasland, stortingsrepresentant fra Telemark, Ap
Svein Flåtten, stortingsrepresentant fra Vestfold, H
Per Brevik, Director Alternative Fuels, Norcem
Knut Rutlin, Herøya industripark
Einar Håndlykken

Samtalen ledes av Kari Elisabeth Kaski, nestleder i Zero

Oppsummering ved Marianne Harg, president i Tekna

Etterlyst: Klimavennlig byggpolitikk

Nå har Statsbudsjettet fått sunket inn et par timer. På bygg er det et par positive overraskelser. Disse skjemmes dessverre av at regjeringen velger å ikke gjennomføre flere viktige og enkle politiske grep som ville kuttet utslipp i byggsektoren. Dette er mine betraktninger rundt statsbudsjettet på bygg:

 

 

Hele bransjen skal med i klimakampen

I Stortingsmeldingen nr.28 «Gode bygg for ett bedre samfunn» står det at energikravene på bygg skal være på passivhusnivå. Dette er et godt og ambisiøst mål, og store deler av næringen mener de er overklare for målet og at løsningene som inngår i passivhusene har blitt hyllevare. Dette er likevel ikke bildet for hele bransjen, og spesielt har de mindre aktørene i byggenæringen vært bekymret for målsetningen.

Derfor er det svært positivt at statsbudsjettet for 2013 vedtar å styrke Direktoratet for byggkvalitet med 20 millioner kroner i 2013. Dette er for å følge opp Byggmeldingen generelt, men en betydelig del av disse midlene skal trolig gå til forenkling og kompetanseheving.

«Bygg 21»

«Bygg 21» kalles kompetanseprosjektet, der byggnæringen fremover vil bli inkludert, for å meisle ut de største utfordringene med blant annet energikravene. 40 % av Norges energibruk sløses i dag bort i byggsektoren, men nå inviteres hele byggebransjen med til å spille en rolle med å snu trenden.

Fremover skal alle aktører bygge miljøvennlig, og i statsbudsjettets mål for programkategori 13.80 «Bolig, bomiljø, bygg» står det at man skal øke antallet miljøvennlige boliger og bygg fremover. Det er generelt positivt at man bruker miljøbegrepet når man påpeker behovet for å bygge mer. Det at vi fremover må bygge flere boliger, er ikke en motsetning mot å bygge bærekraftig og klimavennlig.

Det at Lavenergiprogrammet flyttes fra OED til KRD kan være et lurt grep, med tanke på sistnevnte departements fokus og prioriteringer innen miljøvennlige bygg. Likevel skulle Lavenergiprogrammet fått større bevilgninger; deres kompetanse programmer vil mot 2015 spille en viktig rolle.

Lavt hengende frukt som ikke plukkes.

Byggmeldingen lover en utfasing av fossile oljefyrer innen 2018 i statlige bygg og i private boliger til 2020. For å nå målet trengs det en kartlegging, men et annet viktig virkemiddel på veien mot målet er en økt avgift på mineraloljen.

Men fyringsoljen prisjusteres kun i statsbudsjettet som ble presentert i dag, til tross for at utregninger viser at en økt pris på den fossile oppvarmingskilden ville vært et enkelt og effektivt tiltak.

Endringen som ble presentert i statsbudsjettet var kun av teknisk art, og vil «klargjøre avgiftsplikten på mineralolje og bensin ved å knytte den til produktenes kokepunkt» (kap 21, side 165). Jeg mener halen til forslaget om en utfasing av oljefyrer er en økt avgift på mineraloljen. Det er beklagelig at regjeringen ikke plukker denne lavthengende frukten.

Etterlyst: Regjeringens mål for energieffektivisering

Regjeringen lovte i både Klimameldingen og Byggmeldingen at de ville tallfeste målene for energieffektivisering i bygg. Dette målet skulle komme i løpet av 2012, og flere miljøer hadde trodd at budsjettfremlegget var et naturlig sted å definere målet.

Det er ulike aktører som venter på energieffektiviseringsmålet, og som trenger forutsigbarhet i sin videre virksomhet. Derfor er det viktig at regjeringen sender signaler til direktoratet for byggkvalitet om en fortgang i arbeidet med defineringen. Målet må være ambisiøst, fremtidsrettet og tørre å gå langt nok. Energikrav i bygg generer norske arbeidsplasser i hele landet, og er slik sett en gullkantet avtale.

ZERO har følgende innspill til det videre arbeidet om mål for energieffektivisering:

Flere studier og rapporter (fra blant annet fra Enova og Simens) har kommet frem til at det er mulig 
å
 redusere
 energibruken 
med 
8
TWh 
innen
 2020
med tiltak 
i
 tekniske
 anlegg.

I juli 2012 ble Europarådet, EU-Parlamentet og kommisjonen enige om et nytt energieffektiviseringsdirektiv. En norsk implementering av direktivet vil innebære at det må etableres økonomiske virkemidler, som i sum skal genere årlige energibesparelser på 7,6 TWh i 2020. 

I 2010 foreslo Arnstad-utvalget et nasjonalt mål for energieffektivisering, og tallfestet dette til 10 TWh i 2020 og 40 TWh i 2040. Dette er nå 2 år siden, og Zero mener derfor ett hensiktsmessig nasjonalt mål i dag vil være 8 TWh energieffektivisering i bygg innen 2020.

Hva er dine reaksjoner på byggpolitikken som ble presentert i dagens statsbudsjett? Del dine meninger i kommentarfeltet eller kommenter til @idaspjelkavik.