Måned: november 2012

Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 17. november

De som sitter med regjeringsmakta etter valget til neste år står foran en stor oppgave; i løpet av deres regjeringsperiode må Norges utslippskurve snu. Innen 2017 må utslippene være på en varig nedoverbakke. Dette er hva ZERO kommer til å måle neste regjering på – vil det bli suksess eller fiasko?

2013 vil bli et klimaår. I løpet av neste år vil FNs klimapanel komme med sin neste hovedrapport, den femte i rekken. Forrige gang en hovedrapport ble lagt fram, i 2007, var sjokkbølgen som fulgte den enorm og klima sto høyt på dagsordenen til verdens ledere og nådde avisforsider. Siden den gang har bølgen lagt seg, men det betyr ikke at klimakrisen er løst. Tvert i mot- det haster stadig mer å kutte utslipp og i dag ser vi allerede konsekvensene av global oppvarming.

Det er all grunn til å tro at alvoret i den neste hovedrapporten fra klimapanelet vil slå ned med full tyngde, og bli en av de viktige sakene i valgkampen. Så langt ser vi at temperaturøkningen går raskere, utslippene reduseres for sakte og forskning viser at vi må kutte utslippene mer enn en har trodd tidligere. Dyster lesning, likevel er vi i ZERO optimister.

Norge har et godt utgangspunkt for å redusere både egne utslipp, og å bidra til utslippsreduksjoner i andre land. Vi må bygge et utslippsfritt energisystem, ikke for å gjøre det vanskelig for oss selv, men fordi det er lettere enn i noe annet land. Norske politikere bør gå i bresjen for klimatiltak som faser ut dyr, fossil energi til fordel for ren energi, bygger opp under norsk industri, og som gjør hverdagen lettere for folk flest gjennom bedre transportsystemer og byggstandarder.

I vår ble alle partiene på Stortinget, med unntak av Frp, enige om et Klimaforlik. Dette var første skritt, men de partiene som går til valg på å kun gjennomføre tiltakene fra forliket vil sakke akterut. Det vil ikke være nok til å få utslippskurven til å snu, og en slik regjering vil ikke møte utfordringen. Passiv klimapolitikk vil også bidra til at Norge sakker akterut. Det pågår en fornybarrevolusjon globalt, som vil endre verdens energisystem på få år. Fossil energi vil tape i konkurranse med fornybar energi. Så vi utfordrer partiene- hva vil være deres store klimasak i neste års valgkamp?

ZERO kommer til å måle suksessen til regjeringen som sitter etter valget i 2013 på dens evne til å snu de norske utslippene. Det er ikke vanskelig å kutte utslippene i Norge, det er snakk om å erstatte fossil energi, som vi i dag bruker rikelig av, med fornybar energi, som vi får stadig større mengder av. Nullutslippsløsningene ligger klare, det nå gjelder det å sette de i verk.

Av Kari Elisabeth Kaski, nestleder i ZERO

 

 

NVE har skrevet rapport om energibruken i Norge. Rapporten viser at vi bruker mer energi enn noen sinne, både til transport og husholdningene.

I 2010 så vi en skikkelig topp i energibruken. Det skyldes at dette var den kaldeste vinteren på svært lang tid. De siste 20 årene har vært preget av høyere temperaturer om vinteren enn resten av 1900 tallet.

Det har vært satset mye på energieffektivisering. For husholdningene er det likevel bare en liten økning i energibruken siden 1992, og stabil energibruk de siste årene. Det betyr ikke at enøk ikke virker, det er nemlig en del andre faktorer som også påvirker energibruken. Folketallet har økt med 20 % siden 1990, folk bor på stadig flere kvadratmeter og økt velstand gjør at mange stiller høyere krav til innekomfort. Satsing på energieffektivisering virker, energibruken uten satsing på isolering, varmepumper og sparepærer ville ligget minst 20 % høyere enn i dag.

NVE beviser likevel hinsides enhver tvil at de virkemidlene som er satt inn så langt ikke tar oss til målet. Vi trenger redusert energibruk, ikke bare stopp i veksten. Da må det trås til med tyngre tiltak, som krav om passivhustandard fra 2015, krav til energiprestasjon for byggematerialer og komponeneter, og en mye tyngre innsats fra ENOVa rettet mot energieffektivisering.

Alle grafer hentet fra NVEs publikasjon Energibruksrapporten som kan leses i sin helhet her: http://webby.nve.no/publikasjoner/rapport/2012/rapport2012_30.pdf

Fra 60- til 80-tallet så vi en eksplosjon i utbyggingen av vannkraft på grunn av industrialiseringen etter krigen. Dette førte til at fornybar produksjonen ble mer enn fordoblet på 20 år. Strøm utkonkurrerte oljefyrer til oppvarming. Som en følge av dette gikk salget på fyringsolje til oppvarming ned med 90 %. Uslippene gikk samme vei.

Salget av fyringsolje til oppvarming raste som en følge av doblet fornybar kapasitet og bedre teknologi til oppvarming. I dag har vi kun en liten rest igjen. I 1973 ble det solgt over 4 000 millioner liter fyringsolje. Det tilsvarer 40 TWh energi (noe mindre om vi tar hensyn til virkningsgrad), la oss si 30 TWh. Dette er nok til å dekke det årlige elektrisitetsbehovet til Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane til sammen. I 2010 ble det solgt 500 millioner liter fyringsolje, som tilsvarer en nedgang i salget på omtrent 90 % fra 1973.

Hovedgrunnen til den store nedgangen var fordi det fra 1960 til 1980 ble bygd ut store mengder ny vannkraftproduksjon. Den nye kraften skulle blant annet brukes til å legge om til elektrisk oppvarming.

I samme periode øker oljeprisene globalt. Samtidig kom en liten artig teknisk løsning. Panelovnene fikk termostat, og det ble mulig å regulere varmen i hvert enkelt rom automatisk. Endringene i råvarepris sammen med teknologisk utviklingen bidro til reduksjoner.

Samtidig ble det bygget ut bedre kraftnett og effektbegrensningen ble fjernet. Oppvarmingen skjedde derfor mer effektivt enn noen gang.

Senere i 1990 og 2000 gikk det en varmepumpebølge over landet, og dette førte til en reduksjon i husholdningers strømforbruk fra 1994 til 2009 på 10 %. Reduksjonen er imponerende, men liten sammenlignet med en reduksjon på omtrent 30-40 TWh i fyringsoljebruk.

Strømbruk per husholdning 1993-2009

Energibesparelse er selvfølgelig et betydningsfullt tiltak, men poenget er at samtidig som energieffektivisering er veldig viktig, så gir det oss ikke alene de store utslippsreduksjonene vi trenger. Kunne vi klart 90 % reduksjon i CO2-utslippene fra oppvarming av husene våre bare ved å satse på energisparing?

Å øke fornybarproduksjonen for å erstatte fossile energibærere er et fint eksempel til etterfølgelse. Den økte fornybarproduksjonen vi i dag ser kunne for eksempel gått til å øke størrelsen på elbilparken, til elektrifisering av sokkelen eller til hydrogenproduksjon. Full utnyttelse av potensialet i det nye kraftoverskuddet krever at politikerne tar tak, og legger klare retningslinjer for hvordan vi skal bruke den nye produksjonen til å fase ut fossil.