fbpx

Pisk og gulrot sørger for karbonfangst og -lagring i Canada

Boundary Dam

I den norske debatten kan en få inntrykk av at klimatiltaket karbonfangst og -lagring (CCS) er så kompleks og dyrt at det knapt er gjennomførbart i det praktiske liv. I Canada, derimot, har næringsliv, forskning og politikk sammen sørget for at landet ligger helt i tet med flere prosjekter både Norge og Europa kan lære mye av. Jeg vil særlig trekke frem fire eksempler som viser at Canada har tatt et solid grep om dette klimatiltaket.

Fangst og lagring av CO2 fra kullkraftverk: I 2011 ble investeringsbeslutningen fattet og allerede i 2014 åpner SaskPower et av verdens første fullskala CCS-prosjekter på kullkraftverket Boundary Dam. Dette er et karbonfangstanlegg som alene vil sørge for at verden slipper unna utslipp av en million tonn CO2 i året. Prosjektet bygges på under fem år fra ide til oppstart, og selve fangstdelen vil kun koste rundt 7 mrd kroner. Erfaringene herfra viser at karbonfangst og -lagring kan gi verdifulle teknologiske og økonomiske gevinster i tillegg til den svært gunstige klimagevinsten.

Salg og bruk av CO2: På oljefeltet Weyburn, nær grensen til Nord-Dakota i USA, har man i flere år benyttet teknologi som bruker C02 for å øke oljeproduksjonen, og utvide levetiden til oljefeltet. CO2-en blir kjøpt og deretter hentet i rør fra et kullkraftverk rett over grensen i USA, og snart også fra nevnte Boundary Dam CCS prosjekt. CO2en skal ved prosjektslutt lagres permanent, og det drives streng monitorering og oppfølging også underveis. I tillegg til politiske virkemidler, kan bruk av CO2 til økt oljeutvinning være med på å sikre en del CCS- anlegg rent økonomisk, der det er aktuelt.

Sikker underjordisk lagring: I Saskatchewan pågår det et forsknings- og overvåkingsprosjekt ved navn Aquistore. De har som formål å demonstrere at det er trygt å lagre CO2 i dype reservoarer, her over 3000 meter ned i undergrunnen. Området har porøse bergarter som tar opp i seg CO2 slik en svamp tar til seg vann. I tillegg er det mange lag hard bergart over reservoaret som fungerer som tak, og sperrer mot lekkasje.  Gjennom prosjektet utforskes de sikkerhetsmessige og økonomiske sidene ved CO2-injeksjon og lagring. Også Aquistore skal motta CO2 fra CCS prosjektet på Boundary Dam.

Treffsikker CCS-politikk på nasjonalt og regionalt nivå: Canada vedtok et regelverk for utslippsstandarder for kullfyrte kraftverk september 2012. Den nye standarden begrenser hvor mye CO2 kullkraftverkene har lov til å slippe ut. Dette var utslagsgivende for SaskPower og Boundary Dam, enten måtte man tilpasse seg de nye rammene og følgelig bruke CCS, eller så måtte man rett og slett legge ned kullkraftverket. De ulike canadiske regionene, og da spesielt Alberta, Saskatchewan og British Columbia, har i tillegg innført ulike rammeverk og reguleringer som er med på å legge til rette for CCS i provinsene.  De har også bidratt med pengestøtte til flere CCS prosjekter, noe som har vært et helt avgjørende insentiv.

I påskeuken arrangerer Canadas ambassade i Norge og ZERO et seminar i Oslo om karbonfangst – og lagring i Canada. Her skal noen av de som har vært sentrale for realiseringen av CCS i Canada, innlede. ZEROs mål er at slik konkret kunnskap skal bidra til betydelig og nødvendig entusiasme og gjennomføringskraft for CCS-prosjekter i Norge.

Camilla Svendsen Skriung, politisk rådgiver CCS internasjonalt, ZERO

PM: Regjeringen må gripe muligheten i skogindustrien

Det var beklagelig, men ikke overraskende, å høre om Södra Cells beslutning om å stenge fabrikken på Tofte i dag. Heldigvis er ikke fabrikkens skjebne nødvendigvis forseglet med dagens vedtak. Flere muligheter gjenstår fortsatt. Et spørsmål som trenger seg frem er om staten nå bør kjenne sin besøkelsestid, og ta grep om situasjonen i skogindustrien i Norge.

Regjeringens eierskapspolitikk er som skreddersydd for å håndtere den situasjonen som nå har oppstått i treforedlingsindustrien. Spørsmålet er bare om politikerne tør å bruke sine egne verktøy.

Jeg har lenge ment at Norge bør ta en ledende posisjon på videreforedling av skog.  Dette er klimapolitikk i praksis. Derfor foreslår vi nå at staten tar grep og aktivt legger til rette for et nytt storkonsern i skogindustrien. Norge trenger et skogindustrielt lokomotiv etter modell av Hydro og Yara.

Enn så lenge er jeg ikke videre imponert over politikernes evne til å se industri- og klimapolitikk i sammenheng. Selv om det kan virke som at politikerne har fått opp øynene for problemene i skogindustrien, hjelper det ikke at politikere planlegger for næringsklynger og innovasjon hvis vi mister mesteparten av treforedlingsindustrien i mellomtiden.

Dagens stengningsvedtak ved Södra Cell Tofte aktualiserer denne problemstillingen. Dette forsterkes ved at det har vært andre interessenter, som Viken Skog, som har ønsket å kjøpe Södra Cell Tofte.

Tømmer er sammen med vannkraft vår viktigste fornybare ressurs, og en helt sentral brikke i alle scenario for å skape en global lavutslippsøkonomi. Vi skal erstatte fossil karbon med fornybart karbon i byggematerialer, plast, drivstoff og en rekke andre produkter. Vi i Norge har et godt utgangspunkt for å ta en posisjon i utviklingen av mer kunnskapsintensiv skogbasert industri.

Som jeg sa i et intervju med Nationen for et par dager siden handler ikke dette forslaget om svermeri for planøkonomi. Det handler om å erkjenne at vi i dette vesle landet mangler private industrielle investorer til å sikre kritisk masse av framtidsrettet, klimavennlig industri i Norge. Her kan staten spille en avgjørende rolle.

Eiermodellen i selskaper som Hydro og Yara har vært god for selskapene, og den har vært god for det norske samfunnet. Nå haster det at vi tar med oss det som har virket i andre næringer, og gjør dette også i skogindustrien.

Ta gjerne kontakt med meg for kommentarer eller innspill: 95721632

– Marius Holm, Daglig leder i ZERO

Ny vår for karbonfangst og lagring

Karbonfangst og lagring (CCS) kan bli påbudt ved nye energi– og industrianlegg i EU. Det viser et notat som nylig lekket fra EU-kommisjonen. Det kan bety en ny vår for et klimatiltak som i følge Det internasjonale energibyrået, IEA, er et svært viktig tiltak for å redusere CO2-utslipp raskt og i stort nok omfang.

Dokumentet understreker EU-kommisjonens engasjement og forpliktelse, ovenfor CCS som en avgjørende teknologi som kan redusere utslippene så det monner ved anlegg som slipper ut store mengder CO2. Dette gjelder gasskraftverk, kullkraftverk og deler av industrien.

Forslaget fra EU-kommisjonen kan gjøre det påbudt å fange og lagre CO2, nettopp ved nye fossile kraftverk og industrianlegg. Med andre ord vil det bli forbudt å etablere slike anlegg uten at det samtidig legges opp til at CO2-en skal fanges og lagres fra dag 1. Det vil gi store og viktige reduksjoner av utslippene av klimagasser.

Puslete EU-virkemidler

EU har tidligere satt seg som mål å bygge 10-12 fullskala CCS-anlegg i Europa innen 2015, et mål som langt ifra vil bli nådd. Teknologi er ikke årsaken til dårlig måloppnåelse, det er derimot mangel på rammebetingelser som gjør det økonomisk mulig å realisere store CCS-anlegg. Virkemidlene EU har brukt til nå har vært puslete og lite forutsigbare. Karbonprisen er så lav at ingen aktører har opplevd det som noe reelt insentiv til å investere i CCS-teknologi. Det trengs derfor ytterligere virkemidler for CCS, slik det er for fornybar energi. For eksempel et sertifikatsystem slik det er foreslått i notatet fra EU-kommisjonen eller en utslippsgrense per kilowattime, som i realiteten forbyr bygging av anlegg uten CCS, vil rett og slett tvinge frem et virkningsfullt klimatiltak.

Dokumentet som nå er lekket fra EU-kommisjonen, er i så måte svært oppløftende. Både fordi det viser at EU-kommisjonen følger opp egne forpliktelser for å få til CCS, og fordi de nå tar grep for å rette opp tidligere feil. Lekkasjen fra EU-kommisjonen kan med andre ord tyde på at CCS som klimatiltak er på vei opp fra bølgedalen den har vært i de siste årene.

Når ikke to-gradersmålet uten CCS

Det internasjonale energibyrået, IEA, har på starten av dette året nok en gang krevd handling når det gjelder nettopp CCS. De peker på dette klimatiltaket som avgjørende i en verden som fremdeles er avhengig av fossil brensel som gass og olje. Vi klarer ikke å nå målet om maks to graders temperaturstigning uten CCS kombinert med energieffektivisering og store mengder fornybar energi.

Ingen av de fullskala CCS-prosjektene som nå er under bygging i verden er i Europa. Land som Canada og USA leder an. Påbudsforslaget fra EU-kommisjonen betyr at vi kan få fart på utviklingen av CCS-teknologien også i Europa. Det er godt nytt for klimaet.

Gøril Andreassen, Avdelingsleder for petroleum og industri, ZERO

Byggestart for Powerhouse Kjørbo!

Det er dessverre ikke daglig kost at miljøbevegelsen seirer, men i dag er en sånn dag da vi danser på kontoret. Vi vet at byggsektoren står for omlag 40 % av det norske energiforbruket, og i Europa står den omkring en like stor andel av klimagassutslippene. Men i dag kom vi et viktig skritt nærmere løsningen; Powerhouse er offisielt i gang med byggingen av Norges første plusshus, og verdens første rehabiliterte plusshus. Sprett sjampisen!

Kontorbygget på Kjørbo i Bærum er på rundt 5500 m2 og fra 1980-tallet. Nå er altså ZERO sammen med Snøhetta, Hydro, Entra og Skanska i gang med ombygginga slik at bygget over levetiden vil produserer mer energi enn det forbruker. Plusshuset er helt selvforsynt med strøm, men vil i tillegg produsere fornybar energi inn på strømnettet, noe vi mener er helt nødvendig for å fase ut fossile energikilder.

Det ligger faktisk an til at kontorbygget på Kjørbo kan produsere over 200 000 kWh årlig ved hjelp av solcellene på taket, noe som også vil gjøre bygget til Norges største solcelleanlegg.  Totalt vil det rehabiliterte kontorbygget redusere energiforbruket med opp mot 90 %, sammenlignet med et standard kontorbygg med energiklasse C.

Monteringen av den nye kledningen i brent treverk, en gammel japansk metode, påbegynnes i mai. Samtidig monteres de nye, svært energieffektive vinduene. I løpet av sommeren etableres det energibrønner boret i fjell som kan forsyne byggene med frikjøling om sommeren, og fungerer som energikilde for byggenes varmepumpeanlegg om vinteren. Solcelleanlegg på tak monteres i august, samtidig som arbeidet innvendig med å få på plass moderne kontorløsninger pågår for fullt. Forhåpentligvis vil leietaker Asplan Viak kunne flytte inn allerede tidlig neste år.

Dette er en merkedag. Bygg som produserer fornybar energi vil være et viktig bidrag i kampen mot klimaendringene. Nå er vi i gang, ballen ruller, hvor blir det neste plusshuset?

Ida Spjelkavik, politisk rådgiver ZERO. Sitater fra dagens markeringer finnes også på min twitter @idaspjelkavik.

Les mer om bygg: http://www.zero.no/bygg/plusshus

Flere bilder fra markeringen på Kjørbo:

Ordfører i Bærum, Lisbeth Hammer Krog, sa noen hyggelige ord "på brakka".
Lisbeth Hammer Krog signerer glassplate fra fasaden, som skal brukes på nytt i det nye kontorinteriøret.

Klimabudsjett 2014: En huskeliste

Regjeringen har nettopp lagt bak seg sin budsjettkonferanse på Thorbjørnrud. Nå gjenstår viktige og vanskelige dragkamper før budsjettet er i boks.  Vi i ZERO håper de bruker tiden fremover godt, for dette er sittende regjerings siste sjanse til å vise hva de mener med klimapolitikken. Samtidig har vi forståelse for at det er mange saker å holde oversikten over når statsbudsjettet skal diskuteres. Derfor har vi laget en grei oversikt over de viktigste sakene politikerne må huske når de diskuterer klimapolitikken.

Øke CO2-kostnaden for petroleumsindustrien. Selv om statsbudsjettet for 2013 økte avgiften for utslipp på norsk sokkel med 200 kroner, betaler næringen bare 410kr for å slippe ut et tonn CO2. Dette er langt lavere en utslippsprisen på 90-tallet. Det henger ikke på greip at oljeindustrien som har økt utslippene samtidig som oljeprisen har økt, skal betale mindre enn før. Vi foreslår derfor å øke CO2-utgiften til 1000 kr. tonnet for 2014, for deretter å fortsette med en opptrapping. All erfaring viser at det må koste å forurense for at det skal lønne seg å velge de utslippsfrie alternativene.

Styrke Transnova. De aller fleste har fått med seg at Norge er et foregangsland på utslippsfri persontransport. Så viktig faktisk, at Elon Musk, grunnlegger av verdens råeste elbiler Tesla, dro ens æren til Norge for å takke for den jobben som gjøres for fremtidens biler. De færreste vet likevel hvor viktig det statlige organet Transnova er for å gjennomføre denne revolusjonen innen transportsektoren. Politikerne må ikke glemme Transnova, eller la de gå for lut og kaldt vann. Vi oppfordrer regjeringen til å øke finansieringen av Transnova gjennom en økning i drivstoffavgiften på 10 pr. liter. Dette vil bidra til et større samsvar mellom søknadstilfanget og Transnovas budsjetter.

Investeringsstøtte for solceller. Tyskland og Danmark er blant landene som den siste tiden har opplevd en eksplosjon i antall installerte solceller. Denne nye tilførselen av fornybar energi i landenes energimiks har ikke kommet av seg selv. Gjennom målrettet politikk for å gjøre det mer attraktivt å installere solceller på tak av næringsbygg og private hjem har landenes regjeringer oppnådd å utløse en enorm privat investeringsvilje. Resultatet snakker for seg selv: Rekordproduksjon av fornybar energi og fornøyde forbrukere. Nå er tiden kommet for å bringe solcellerevolusjonen til Norge. Norge har minst like gode forhold for produksjon av fornybar energi fra solceller som Nord-Europa, men markedet her hjemme ligger brakk. Vi foreslår å gi Enova forvaltningsansvar for en investeringsstøtte på 180 millioner kr, begrenset oppad til 40 prosent av investeringskostnaden. Dette skal få fart på det norske markedet, slik at prisen for å montere solceller på taket synker over tid.

Åpne for at Oljefondet investerer i infrastruktur knyttet til produksjon av fornybar energi. En nylig avlevert rapport til Finansdepartementet om Statens Pensjonsfond Utlands (SPU) eksponering mot forskjellige klimascenarioer konkluderte med at våre pensjonspenger var godt ivaretatt hvis klimaet forverret seg kraftig. En styrket global innsats for å redusere klimaendringene var vi derimot dårlig forberedt på. Sånn trenger det heldigvis ikke å være. Vi kan både opprettholde kravet om avkastning fra SPU samtidig som vi investerer i en positiv utvikling av verdens energitilgang. Kanskje er det også nødvendig. Vi håper regjeringen gir SPU den nødvendige avklaring til at de kan begynne å investere i drivkreftene bak en fornybar fremtid.

At klimaendringene stiller oss ovenfor store utfordringer er etterhvert godt etablert. Samtidig glemmer vi for ofte at løsningene på krisen også danner grunnlaget for et bedre samfunn.  Dessverre skjer ikke dette helt av seg selv. Derfor er det så viktig at regjeringen bruker budsjettet for 2014 til å støtte opp om de positive utviklingstrekkene i samtiden. Dette er siste sjanse til å vise at den rødgrønne regjeringen kan vedta ambisiøs klimapolitikk. Hvis de følger vår huskeliste vil de komme godt i mål med den oppgaven.

Kari Elisabeth Kaski – Nestleder ZERO.

Høyres Stortingsvalgprogram i et drivstoff-perspektiv

Høyre kom denne uken ut med Stortingsvalgprogrammet før høstens valg. Høyre gjør seg klar til å ta makten med en rekke myke, men positive formuleringer som gir mye spillerom for å lese inn både dette og hint. Likevel gir programmet et par gode signaler, med rom for forbedring. Som Nikolai Astrup, miljøpolitisk talsmann for Høyre sa under ZERO sitt statsbudsjettseminar : – Klimaforliket er gulvet for klimapolitikken. I lys av det; Her er noen første reaksjoner på programmet.

Høyre skal

«-utarbeide en egen strategi for biodrivstoff og bioenergi».

Bra! Vi trenger klare føringer for hvordan Norge skal satse på biodrivstoff. Biodrivstoff er en viktig del av løsningen for å redusere klimagasser. Vi kommer ikke utenom dette for å bytte ut fossilt drivstoff, men samtidig er biomasse begrenset, derfor må vi gjøre klare prioriteringer for hvor biomasse (dvs bioenergi og biodrivstoff) skal brukes. Det må brukes der vi har få alternativer. I transportsektoren er det skrikende behov for alternativer til fossilt drivstoff, spesielt i tungtransporten. For lastebiler og busser er det få alternativer som kan taes i bruk relativt raskt. Derfor bør en arbeide for virkemidler som får våre tunge kjøretøy over på bærekraftig og fornybart biodrivstoff. For flytrafikken er det heller ingen nære alternativer. El-flyet er fortsatt et stykke unna realisering. Derfor må det legges til rette for biodrivstoff i flysektoren også. Norsk skog og skogindustri kan spille en viktig rolle i arbeidet med å levere klimavennlig biodrivstoff til transporten.

Transnova må styrkes for å rulle ut infrastruktur til fornybare drivstoff

Høyre vil:

«-støtte overgangen til null- og lavutslippsbiler gjennom avgiftsomlegging, effektivitetskrav for kjøretøy, infrastruktur for lading og hydrogen, samt krav om innfasing av nullutslippskjøretøyer i det offentlige.» 

Høyre var med på beslutningen om å gjøre Transnova til et permanent organ og styrke organet i følge klimaforliket. Transnova må spille en nøkkelrolle til innfasing av el, hydrogen og biodrivstoff i transporten. Transnova skal dekke en sektor som slipper ut omtrent like mye som det ENOVA skal dekke. Dermed bør midlene være på samme nivå. I dag har Transnova et budsjett på 90 millioner kroner. Neste steg bør være 400 millioner kroner i 2014.

Gode signaler om videreføring av verdens beste rammevilkår for el og hydrogen

Høyre vil:

 «- videreføre dagens avgiftsfordeler ved kjøp og bruk av nullutslippsbiler. Avgiftssystemet for kjøretøy må i større grad prise utslipp, slik at det skal koste å forurense og være lønnsomt å opptre miljøvennlig.»

Vi må legge opp til at det alltid skal lønne seg å velge nullutslippsbiler som hydrogen og elbiler, helt til det ikke er flere fossilbiler på veiene. Første steg er gjort med klimaforliket som ikke rører ved avgiftene til nullutslippsbiler før 2018. Neste steg er å ikke gjøre noe med disse avgiftene minst før det er 100 000 av slike biler på norske veier. I dag er det litt over 10 000 elbiler av over 2,3 millioner kjøretøy.

Emner som Høyre burde ha nevnt:

Landstrøm: Høyre bør gjøre landstrøm til skip som ligger i Norske havner til et prioritert tiltak for sjøtransporten.

Batteriferger: Norge er i verdenstoppen når det gjelder fornybar teknologi på sjøen. Norges beslutning om å legge til rette for verdens første hel-elektriske bilferge mellom Lavik og Oppedal i Sogn og Fjordane må være første byggestein til et nytt skipsbyggingseventyr i Norge. De neste anbudsrundene for ferger bør legge til rette for så mye fornybar teknologi-utvikling som mulig på hver strekning. ZERO har laget en oversikt over egnede strekninger for batteriferger

For fornybare drivstoff i Norge er det positive signaler, men Høyre kan enkelt spesifisere sine tiltak for å nå klimaforlikets mål. Og det har de fortsatt mulighet til å gjøre under landsmøtet. Ta en titt på stortingsvalgprogrammet

Nord-Norge – det fornybare alternativet

6. juni inviterer ZERO til seminar og politikerdebatt om fornybar energi i Nord-Norge.

I Tromsø arrangerer ZERO fagseminar på dagtid, og folkemøte med politikerdebatt på kvelden 6. juni. Formålet med arrangementet er å sette muligheter innen fornybar energi i Nord-Norge på politisk dagsorden, og diskutere muligheter og utfordringer med aktører fra ulike bransjer, kompetanseinstitusjoner og interesseorganisasjoner.

De politiske partienes listetopper i Troms er invitert på debatten som skal foregår på Verdensteateret fra klokken 19. Det er politikere som har mulighet til å komme inn på Stortinget etter høstens stortingsvalg, og dermed få innflytelse over norsk energipolitikk. Arrangementet er åpent for alle. Seminaret vil foregå mellom 11:30 og 16:00 på Skansen. Begge deler ligger i Tromsø sentrum. Mellom arrangementene arrangerer vi felles middag.

Teoretisk potensial på 183 TWh vindkraft

Nord-Norge har et enormt potensial for fornybar energi. Regionen har et teoretisk potensial på 193 TWh vindkraft, en lang kyst med gode muligheter for bølgekraft, og i tillegg brorparten av landets potensial for småkraft. Derfor har ZERO arrangert en årlig konferanse om de store mulighetene Nord-Norge har til å utvinne fornybar energi siden 2009.

Temaene som vil bli adressert på seminaret og på folkemøtet er:

  • Hvordan utdanne og beholde kompetanse i Nord-Norge?
  • Hvordan øke oppslutningen for fornybare prosjekter?
  • Lokal verdiskaping og ringvirkninger ved fornybar energi
  • Muligheter og utfordringer ved fornybar energi i Nord-Norge
  • Ny industri i Nord-Norge basert på ren energi

Velkommen til Tromsø 6. juni!

Overordnet program for dagen

  • 11:30-16:00: Seminar om fornybar energi på Skansen (starter med lett lunch)
  • 16:00-18:00: Middag
  • 19:00-21:00: Folkemøte med debatt med stortingskandidater i panelet på Verdensteateret
  • 21:00: Mingling

Det vil bli deltakeravgift på seminaret og for middag. Eventuell transport og overnatting må ordnes av deltakerne selv.

Når får vi marked for solceller i Norge?

Solceller vil ifølge rapporter fra Multiconsult kose seg glugg i Norge. Så hvorfor er vi ikke litt mer gjestfrie vår mot nye venn?

Solcellemarkedet går godt i flere av våre naboland. 70.000 dansker kjøpte solceller og klaska de på taket i 2012. 2000 briter kjøpte solceller ukentlig i fjor, og i Tyskland stod sol for over halvparten av energien en dag i mai 2012. Stadig flere av vår «søta bror» shopper også solceller, men hva skjer med Norge?

Vi henger etter, og det er ikke solcellemarkedets feil. Nei, for nå må politikerne på banen. Det som skiller oss fra nevnte land, er at de har gode statlige støtteordninger for solcellene.

På et frokostseminar for et par uker siden foreslo derfor vi i ZERO en investeringsstøtte på 40 % fra Enova. Dette trenger bare vare en kortere periode, men er viktig for å introdusere den ferske teknologien på markedet. Kompetanse, komponenter, og nedgang i pris vil trolig bli en naturlig hale til investeringsstøtten.

Og dette er ikke noe fremmed fremgangsmåte i Norge. Da varmepumpa først kom var den veldig sci-fi, men i dag er den jo hyllevare og noe hvermannsen har i hjemmet. Enovas støttetiltak for å introdusere varmepumpen på markedet funket. En slik støtte med påfølgende utvikling er ønskelig også for solceller i Norge.

Rapporter viser at solceller i Norge er en god ide. Lange, klare, kalde vinterdager er utmerket for solceller. Det viser seg også at det er i i vår- og tidlig sommermåneder at solcellene produserer best. Solcellenes beste produksjonsmåneder sammenfaller defor tilfeldigvis med når vannmagasinene i Norge er på sitt tommeste. Med tanke på forsyningssikkerheten ville norske solceller utfylt godt.

Avdelingsleder Einar Wilhelmsen sier det sånn:

Poenget er at vi akkurat i denne perioden har enormt behov for energi. Det er i denne perioden vi importerer mest strøm. Derfor er solceller genialt, fordi vi alt i mars får et skikkelig bra bidrag, og april har årets nest høyeste produksjon. Og er det kaldt og tørt (slik at snøen ikke smelter i fjellet), så er det vel sol … Vi får altså energi når vi trenger den mest.

Solceller på taket krever ikke noe nytt nett, ikke noen nye naturinngrep, ikke noen nye veiutbygginger, og folk med solceller på taket tenker mer enøk enn andre. Så nå må politikerne rydde opp. Barrierer fra kommune og stat må fjernes, og investeringsstøtta må på plass. Bedrifter og enkeltpersoner vil bidra med fornybar energiproduksjon, for å erstatte fossilt.

Hvorfor gjør ikke da norske politikere mer for å hjelpe markedet i gang?

Ida Spjelkavik, politisk rådgiver

Passivhusene er billigere enn antatt

En fersk rapport viser at passivhusene ikke bare har et svært godt inneklima, men bekrefter også en mistanke flere i bransjen har hatt; prisen på passivhusene har vært sterkt overdrevet.

Multiconsult og Sintef har på oppdrag fra direktoratet for byggkvalitet (DIBK) nylig utformet rapporten på norske passivhus. 

Regnestykker de har utformet viser at en enebolig på 100 kvadratmeter vil få en merkostnad på 80.000 kroner, mens tidligere anslag har vært på rundt 150.000 kroner. Sintef regner dessuten med at merkostnaden ved å bygge en enebolig som passivhus vil være tjent inn på under 12 år, på grunn av de ekstremt lave energiutgiftene.

Dette er gode tall for regjeringen, som i Byggmeldingen krever at alle nybygg fra 2015 skal være på passivhusnivå.

ZERO tror 2015-målet er overkommelig for byggenæringa, men mener det må settes av økte midler til kompetanseheving på energigjerrige bygg.

ZERO mener ambisiøse mål om miljøretta bygg er viktig norsk klimapolitikk.

Se også Nrks nettsak om passivhus.

 

Hvordan kan CCS gjøres kommersielt attraktivt?

Hvilke virkemidler trengs for å kommersialisere karbonfangst og lagring, CCS? Det er tema for en større studie ZERO jobber med denne våren. Målet med arbeidet er å komme frem til store virkemidler som kan kommersialisere karbonfangst og lagring.

Det er fasen etter de første demonstrasjonsprosjektene vi arbeider mot, det vil si tiden etter 2020. Og CCS som klimatiltak trengs i høyeste grad! Det kan du se av denne figuren fra IEA sin CCS Roadmap fra 2009 (http://www.iea.org/publications/freepublications/publication/CCS_Roadmap.pdf) . Den viser oss hvor stor utbredelse IEA mener det trengs av CCS – anlegg for å kunne nå 2C målet.

Nylig var rundt 25 aktører samlet på initiativ fra ZERO for å diskutere hva som skal til for å gjøre karbonfangst og lagring (CCS) til et attraktivt tiltak. Representanter fra industri, forskning og myndigheter deltok på denne workshopen sammen med ZERO og sørget for nyttige innspill og kunnskapsdeling som blir avgjørende for oss i det videre arbeidet.

Marius Gjerset, prosjektleder for ZEROs virkemiddelprosjekt, innledet om mulige virkemidler som investeringsstøtte gjennom markedsmekanismer, krav om CCS på nye kraftverk (Emissions performance standards – EPS),feed in-støtte, sertifikatsystem, pris på karbon og også statlige støtte.

Prosjektet har også en internasjonal referansegruppe der de fremste aktørene innen karbonfangst og lagring i verden er med, disse skal vi samle til workshop i Brussel i april. I tillegg gjør vi også intervjuer med 20-30 internasjonale CCS-aktører innen industri, NGO, forskning og myndigheter. I april blir det studietur til Canada for blant annet å se på et av verdens første fullskala CCS-anlegg, Boundary Dam. Dette bygges av Sask Power og skal stå klart våren 2014. Dette er et oppløftende prosjekt som viser at det teknologisk sett er fullt mulig å få til karbonfangst og lagring på et kullkraftverk til en overkommelig pris, nemlig 7-8 milliarder kroner, inkludert en ny kjel på kullkraftverket.

Planen er at vi skal lansere denne virkemiddelanalysen med ZEROs konklusjoner og anbefalinger før sommeren.

– Gøril Andreassen