Jon Evang er ansatt som ny kommunikasjonssjef i miljøstiftelsen ZERO. Evang kommer fra stillingen som seniorrådgiver og nestleder i Kommunikasjonsavdelingen i Olje- og energidepartementet, hvor han særlig har jobbet med fornybar energi.
– Jeg gleder meg veldig til å begynne i ZERO og bidra til å sette gode klimaløsninger på dagsorden. ZERO har bygget seg opp til å bli en viktig politisk aktør innenfor et bredt spekter av klimautfordringer, jeg ser frem til å jobbe med engasjerte kolleger i en faglig sterk organisasjon, sier Evang.
-Jon Evang vil med sine kommunikasjonsfaglige evner og erfaring fra arbeid med fornybar energi, bli et meget solid tilskudd i vår stab. Jeg ser fram til å samarbeide med ham både i ledergruppen og som kommunikasjonssjef for øvrig, sier daglig leder i ZERO, Marius Holm.
Den første perioden med FNs tusenårsmål, som har vært en rettesnor for internasjonal utviklingspolitikk det siste tiåret, går mot slutten. Nå diskuteres det hvordan post-2015 skal se ut. Mange av målene vil ikke være nådd, og det vil være behov for å revurdere målene for videre arbeid etter 2015.
Det ser ut til at 2015 blir et spennende år for klima. Klimatoppmøte i Paris vil forhåpentligvis vedta en internasjonal klimaavtale der alle land er inkludert. 2015 er også året hvor utslippsveksten må snus til reduksjoner, om vi skal nå målet om å begrense den globale temperaturøkningen til to grader Celsius. Derfor er det essensielt at tusenårsmålene, post-2015, blir styrket på klima og energi.
FNs tusenårsmål ble vedtatt i 2000 av FNs medlemsland, og inneholder åtte mål om fattigdomsreduksjon, helse, utdanning, likestilling, demokrati og bærekraft. De fleste tusenårsmålene omhandler sosiale dimensjoner, mens klima er noe lavere på prioriteringslisten.
Biodrivstoff blir laget i Kenya. Foto: Johannes Hojem
Tilgang til energi er ikke et tusenårsmål, men det legges stadig mer press på at dette må være med som en del av en post-2015-ramme. På Rio+20 i fjor ble det bestemt at bærekraftig energitil alle må bli en integrert del av FNs tusenårsmål etter 2015.
Energitilgang – bedrer de andre målene.
Energitilgang kan knyttes til de fleste tusenårsmålene. Ved å få tilgang til energi kan en oppnå bedre utdanningsvilkår, fordi barn kan få elektrisitet om kvelden til å lese lekser. Tilgang til energi i helsesektoren vil hjelpe sykehus og lokale helsestasjoner å kunne gi bedre helsetjenester til lokalbefolkningen. Dette vil igjen bidra til å redusere barnedødelighet og svangerskapsrelatert dødelighet.Energitilgang kan knyttes til de fleste tusenårsmålene.
Det er mulig å strekke seg enda lenger.
Å sikre bærekraftig energi for alle er mulig. Men det er viktig å nevne at bærekraftig energi ikke nødvendigvis er fornybar energi når politikken diskuteres. Det er mulig å strekke seg enda lenger, og presse på for at den bærekraftige energien også skal være ren. I FN er arbeidet om bærekraftig energitilgang satt i gang, gjennom Sustainable Energy for All-initiativet (SE4All). Arbeidet skal øke energitilgangen, øke energieffektiviseringen, og øke andelen fornybar energi i den globale energimiksen.
For å oppnå energitilgang til alle, samtidig som en reverserer utslippene etter 2015, må en få til sammenhengende post-2015 tusenårsmål. Arbeidet med å sikre bærekraftig energi må inkludere intensivering av utbygging av fornybar energi i hele verden. Kun slik kan vi løfte alle ut av fattigdom, samtidig som utslippskurven snus.
Dagfrid Forberg (34) er ansatt som ny nestleder i ZERO, med ansvar for organisasjonsbygging og personal. Forberg vil være stedfortredende daglig leder for Marius Holm. Hun kommer fra stillingen som generalsekretær i Snowboardforbundet, som under hennes ledelse har vokst kraftig og etablert seg som et solid og moderne forbund.
-Vi valgte å ansette Forberg fordi hun har stor lederkraft. Hun har brukt sine strategiske evner til å utvikle Snowboardforbundet til å bli en slagkraftig organisasjon som blir lyttet til, sier Marius Holm.
Forberg blir en av to nestleder i ZERO. Kari Elisabeth Kaski, som ble ansatt i fjor, skal fortsatt ha ansvar for politikkarbeidet i ZERO.
– Jeg er glad og forventningsfull over å få muligheten til å videreutvikle Zero. Zero består av mange dyktige fagfolk med høy kompetanse og lang erfaring fra klimaarbeid. Jeg ser veldig frem til å samarbeide med alle ansatte og resten av miljøet rundt Zero, der målet er å få på plass flest mulig virkningsfulle klimatiltak snarest, sier Forberg.
Vi vil ikke få på plass en global klimaavtale før de rike landene anerkjenner sitt historiske ansvar og reduserer egne utslipp. Norge må gjennomføre utslippskutt, mens vi bidrar med ren energi til utviklingsland.
Innlegg i Vårt land den 19.6.2013 – Hopp over fossilalderen!
I disse dager pågår klimaforhandlinger i Bonn, Tyskland – siste stopp før forhandlerne møtes til toppmøte i Warsawa i desember. Også under disse forhandlingene har et kjent budskap blitt gjentatt, denne gangen av India – Vi når ikke en internasjonal klimaavtale før rike land gjennomfører reelle utslippskutt.
Flere og flere mennesker løftes ut av fattigdom. I følge FN sine tall har andelen som lever i ekstrem fattigdom blitt halvert jamfør 1990-nivået. I de aller fleste sammenhenger henger økonomisk vekst og redusert fattigdom sammen med et økende behov for tilgang på energi.
En mast blir satt opp i Brasil. Foto: Johannes Hojem, ZERO
Øke klimautslipp.
ZERO anerkjenner at utviklingsland, i en overgangsfase, må få lov til å øke sine klimautslipp. Men, vi kan ikke anerkjenne at Norge legger til rette for at fattige land skal gjøre seg avhengige av fossil energi, og dermed gjør den nødvendige overgangen til lavutslippsøkonomi vanskeligere.
Hvorfor snakker man om at olje og gass skal hjelpe folk ut av fattigdom?
Norge og Vesten har basert vår økte velstand på å stadig økende klimautslippene. Det er lite klokt å legge til rette for at verdens fattige skal følge vår fossile vei til utvikling. Med en slik utvikling vil vi aldri begrense den globale oppvarmingen til to grader. Norge burde heller legge til rette for at de fattige ikke blir sittende fast i den fossile tidsalder.
Økonomisk smart.
Det er derfor politisk nødvendig og ikke minst økonomisk smart å satse på fornybarutbygging. Både i småskala og utbygging av store kraftprosjekter med tilhørende infrastruktur i utviklingsland. Fattige og nyindustrialiserte land har lavere betalingsevne, så her bør norsk næringsliv og stat kjenne sin besøkelsestid, ved å bistå gjennom teknologioverføring og investering.
I ZERO mener vi at det grønne skiftet skjer nå. Gjennom å bygge kunnskap, teknologioverføring, og investering kan vi tilrettelegge for ren energi til alle, ikke bare energi til alle. Verdens fattige kan hoppe rett over den fossile delen av utviklingen.
Nestleder, Kari Elisabeth Kaski og rådgiver, klima i sør, Marit Flinder Johannessen
12 studenter ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo har gjennom en intensiv uke konkurrert om å designe det beste energipositive representasjonslokalet, med plassering på Akershusstranda i Oslo.
Konkurransen støttes av Lavenergiprogrammet, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og samarbeidsprosjektet Powerhouse, som Hydro er en del av. Torsdag 13.juni 2013 åpnet en utstilling på det norske design- og arkitektursenteret DogA, hvor arkitektstudentene la frem sine bidrag. Blant publikum var AP-politiker Hilde Magnusson, fra Kommunal- og forvaltningskomiteen, som var imponert over det arkitektstudentene hadde fått til.
-Ambisjonsnivået er høyt innenfor bygg i dag, og det ser man også blant studentene. Jeg er mektig imponert over det studentene har oppnådd, og mener alle er vinnere. Dette er fremtidens måte å bygge på, og vi må prøve å legge til rette for flere powerhouse-prosjekter, sa Hilde Magnusson under utstillingen torsdag 13.juni.
Sammen med to andre jenter har Tora Arctander kommet frem til et stilrent bidrag i konkurransen.
Plusshus på pensum
Gjennom hele vårens semester har Hydro, Snøhetta, Skanska, Entra Eiendom og miljøorganisasjonen ZERO holdt forelesninger ved Arkitekthøyskolen i Oslo. Rådgivere og eksperter har bidratt med en forelesningsrekke med høyt faglig nivå. I alle forelesningene ble konkrete løsninger fra Powerhouse-prosjektene brukt som eksempler, og kurset ble avsluttet med en ukes arkitektkonkurranse.
– Dette var jo et eksperiment som vi hev oss på, og er et prosjekt som krever mye engasjement. Jeg var usikker på hvordan dette ville bli, men er imponert over hva studentene har klart på bare fem dager, sier professor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Marius Nygård.
Oppgaven var å utforme et tenkt utstillings- og representasjonslokale som den norske regjeringen kan bruke til å vise hvordan Norge arbeider for å redusere energiforbruk knyttet til produksjon og bruk av bygninger.
Studentene har gjennom forelesnigene fått innsikt i fasadeløsninger, solenergi og andre energibesparende løsninger.
– Det har vært veldig interessant og givende å jobbe med dette prosjektet. Gjennom første fase holdt ulike aktører forelesninger, og vi fikk et godt innblikk i både rehabiliteringsprosjektet på Kjørbo og arbeidet rundt det første energipositive kontorbygget på Brattørkaia i Trondheim, sier en av de 12 arkitektstudentene, Tora Arctander.
Selve konkurransen strakk seg over èn arbeidsuke, fra 22.- 26.april. Tidlig mandag fikk studentene utdelt oppgaven, og innen fredag skulle skisse, modell og plan være på plass. Selv om fem dager kan virke for knapt for et slikt prosjekt, synes Arctander de likevel har gjennomført oppgaven på en god måte.
– Den største utfordringen vi møtte var å gjennomføre prosjektet på bare én uke. Samtidig holdt vi fokus hele veien, og den intensive jobbingen førte til et resultat både jeg og resten av gruppen min er veldig fornøyd med, legger Arctander til.
Stor applaus
Da juryen entret scenen satt 12 spente studenter blant publikum i salen. Hver enkelt prosjekt var i følge juryen gode plusshus med mange gode og miljøvennlige løsninger. Likevel kunne det bare være én vinner, og juryen hadde klare meninger om førsteplassen.
-Vinneren har utviklet et en helhetlig arkitektonisk løsning: Et klart konsept for forming av prosjekt og uterom som gir noe tilbake til byen og samtidig viser god forståelse for plusshus-prinsippene, sier jurymedlem og seniorarkitekt Jette Cathrin Hopp fra Snøhetta.
Applausen fylte rommet da juryen presenterte gruppe 3, Isaak Bashevkin, Øyvind Anker Ljos og Erik Tollåli, som vinnere av årets konkurranse. Med deres engasjement og kreativitet i å finne løsninger for lavt energibehov, stor vekt på termisk inneklima om sommeren og store vindusarealer som vil kunne skape høyt energi- og effektbehov til oppvarming i de kalde årstidene, kunne de gå opp på scenen og motta pris og premie.
Gruppe 3, vinnerne av konkurransen. Isaak Bashevkin, Øyvind Anker Ljos og Erik Tollåli
Marius Nygård har fulgt studentenes arbeid fra start til mål, og mener alle bidragene er reelle plusshus.
– Bidragene har et nivå som er presentabelt for de kravene som stilles i et slikt prosjekt. Hver gruppe har løst oppgaven på en god måte, og rent pedagogisk sett har forelesninger og bruken av Powerhouse-eksemplene vært veldig nyttig, sier Nygård.
Dobbelt så mange påmeldte
Arkitektstudentene har til vanlig ikke så omfattende oppgaver, og har funnet det svært nyttig og lærerikt.
– Det har vært en unik mulighet for oss, studentene, til å kunne samarbeide og skape relasjoner til dyktige fagfolk. Prosjekt med så store aktører er ikke daglig kost for oss, og vi har fått mye ekstra kunnskap og erfaring av å delta i dette, sier Arctander.
Til neste års prosjekt er det allerede dobbelt så mange påmeldte, som viser en økende interesse for lavenergibygg og plusshus.
Arkitektstudenten Øyvind Anker Ljos finpusser på det som viste seg å være vinnerbidraget i plusshus-konkurransen.
18. juni arrangerte ZERO frokostmøte på Hambros café. 56 deltakere fra statlige, kommunale og fylkeskommunale byggforetak, departementer, energi- og klimamyndigheter, fornybar-varmebransjen og miljøorganisasjoner fikk forhåpentligvis inspirasjon til å sette fart på den viktige overgangen fra fossil fyringsolje til fornybar oppvarming med smart bruk av varmepumper, solfangere, bioenergi og fjernvarme.
Stortinget vedtok i klimaforliket at alle statlige bygg innen fem år skal varmes opp av fornybar energi. To år senere skal alle kommuner, fylkeskommuner og private bygg og boliger har gjort samme jobben.
Forbudet mot fossil fyringsolje er på vei, men må vi virkelig vente på departementenes lovprosess? Statlige bygg ligger spredt over hele landet og kan spille en nøkkelrolle i å utvikle markedet for grønn oppvarming i hele Norge, slik at det blir lettere for alle andre bygg og boliger å gjennomføre transformasjonen til fossilfrie varmeløsninger.
Oslo kommune har faset ut fossil grunnlast og spisslast i alle sine 150 oljefyrte bygg på 3-4 år. Utfasingen ble finansiert nesten utelukkende av lån over bykassa, som leietakerne nedbetaler over husleia. Nye og mer effektive varmeløsninger vil på sikt bety lavere energikostnader for brukerne.
Visjonene for en fornybar fremtid i Nord-Norge, strålte om kapp med sola på den historiske husveggen på Skansen i Tromsø, under ZEROs seminar om fornybar fremtid i Nord.
Rundt 40 representanter for fornybart næringsliv, politikk og samfunn i regionen var samlet for å diskutere hvor veien går for fornybarsatsningen i Nord-Norge.
Sagt med en twittermelding: Det er ikke bare nødvendig, men lønnsomt og klokt å satse på fornybar i Nord-Norge.
Sigrid Hjørnegård (Energi Norge) åpnet seminaret med å slå fast at Nordområdene representerer et enormt potensial for ny elproduksjon, verdiskapning og økonomisk vekst. Dette gjelder innen tradisjonell vannkraft, småkraft, vind, bølgekraft, tidevannskraft.
Men, en forutsetning for satsning på fornybar energi i Nord, er å få med seg etterspørselen fra landbasert industri. – Utenlandskabler, og langveis transport av energi, er vanskeligere fra produksjon av fornybar energi i Nord, så her må vi også se etter lokal bruk av krafta, sa Hjørnegård. Hun pekte spesielt på behovet for nytt nett. – Vi trenger nett, et system i balanse som evner å transportere energi fra produksjon til forbruk. Å ligge i forkant med nettutvikling er spesielt lønnsomt og hensiktsmessig for den nordligste regionen i Norge.
Hun fortsatte: – Vi må ikke glemme dette: Klimakrisen må løses, og det får vi ikke til uten mye ny fornybar energi. Formålet med økt utbygning av fornybar energiproduksjon er å fase ut den store bruken av fossil energi i Norge. Der har vi fortsatt en lang vei å gå, avsluttet hun.
Men, har regionen den kompetansen som trengs? Prodekan Fred Godtliebsen ved UiT sluttet seg til Hjørnegårds fremheving av lokalt næringsliv som sentralt i den fornybare fremtiden i Nord. Han mente at det viktigste vi kan gjøre for å holde på ressursene og kompetanse er å foreslå aktiviteter som involverer nordnorsk næringsliv og forskningsinstitusjoner. – Da kan vi rekruttere og beholde kompetansen som trengs, sa Godtliebsen.
Er det marked for solenergi i Nord?
Espen Johannessen, Daglig Leder i Solbes, innledet om solenergi som løsning i Nord. Kunne han overbevise forsamlingen om at det er potensiale for solkraft i Nord-Norge? Han kom med den verbale kanonen ladet, for selskapet han leder er i gang med å installere solceller på Svalbard! Han pekte på at reduserte priser på solceller har gjort det vanskelig for mange av de etablerte selskapene som produserer solceller. Men samtidig har det økt potensialet for å installere, fordi prisene på panelene har falt.
Målinger av solinnstråling viser at selv langt mot nord er potensialet betydelig. Spesielt interessant er det at målingene viser at vær er viktigere enn breddegrad for produksjon av solenergi. – Med bevegelige paneler kan man produsere bedre enn fastmonterte paneler langt ned i Europa, mente Johannessen.
Han kunne fortelle at Solbe har siktet seg inn på å montere testanlegg på Svalbard, ved gruvene til Store Norske. De beregner å kunne produsere 800 kWh pr. kvm. panel, men at de gjennom optimalisert teknologi og posisjonering kan få opp til 1300 kWh pr. år. – Alt inkludert kan man betale tilbake anlegget innen 10 år, kunne Johannesen fortelle, og fortalte videre at de skal i gang med å montere Longyearbyens første takmonterte, bygningsintegrerte solcelleanlegg nå snart.
Etter seminarets første tre foredrag fikk deltagerne mulighet til spørsmål. Bjørn Blix, fra Fred. Olsen Renewables, tok ordet. Han pekte på at en viktig grunn til at utbygningen av fornybar energi går raskere i Sverige enn i Norge er at vi i Norge har et system med mindre sentralstyrte ambisjoner og gjennomføringskraft. Da blir det mange småkonger som hindrer viktige vedtak. I Skottland og Sverige tar politikerne i større grad overordnede beslutninger, og så må underliggende etater og aktører følge opp. Han etterlyste økt politisk gjennomføringskraft.
Sola fortsatte å skinne over Tromsø, og etter formiddagens foredrag var det nesten så man risikerte å bli deprimert over all den fornybare energien som gikk tapt. Tungsinnet ble heldigvis avløst av entusiasmen som hersket i rommet. En fornybar fremtid i nord, med et oppsving for lokalt næringsliv og positive ringvirkninger for Norge og klima, er innenfor rekkevidde.
Tilgangen til mobiltelefonen har eksplodert de siste årene. Gjennom det som kalles for ”leapfrogging”, har teknologien hoppet over flere stadier i utviklingsland sammenlignet med utviklingen vi så de forrige århundrene i våre hjemlige trakter. I utviklingsland har en nemlig hoppet over landlinje, og gått direkte til mobiltelefon. Og det i en enorm hastighet.
Mobiltelefoner sprer seg i sør - Foto: Maker Faire Africa
Den mobile revolusjonen er med på å endre folks hverdag i alle verdens hjørner. I områder hvor det er dårlige veier, få eller ingen tog og lite utbygget elektriske nett erstatter telefonen lange reiser, gjør det enklere å selge varer og gjøre forretninger. Ikke minst endrer det kommunikasjonsmønstre steder hvor kontakt med omverdenen har vært vanskelig tidligere. Denne utviklingen utfordrer dagens økonomiske status quo, hevder Prof. Jeremy Rifkin og forfatter av boken The Third Industrial Revolution.
Den fornybare leapfroggingen
Og de trenger ikke den fossile energien, de trenger den grønne, fornybare.
En slik leapfrogging kan og er det nødvendig at skjer i energirevolusjonen det neste århundret. Flere og flere mennesker løftes ut av fattigdom, med et økende behov for energi. Og de trenger ikke den fossile energien, de trenger den grønne, fornybare. Spesielt solenergi trenger ikke den tunge infrastrukturen som er bygget opp rundt energisystemet i Norge og andre vestlige land. Solcelleanlegg bygges rett på tak, og elektrisiteten kommer direkte inn i stuen. Gjennom små firma og hjelpeprogram har flere tusen hjem i India fått tilgang til solcellepanel. Sosialt entreprenørskap er viktig for utviklingen, men statlig tilrettelegging er også essensielt for at dette skal nå stor skala og slå ut i full grønn blomstring.
Det norske ansvaret
Ved siden av Norges historiske ansvar om å kutte egne utslipp, er det naturlig at Norge og andre vestlige land tilrettelegger for at den rene energirevolusjonen skjer. For å kunne satse massivt på fornybar energi, og utvikling og utbredelse av miljøteknologi i mellominntekts- og utviklingsland må industrilandene bidra med finansiering. Utbygging av fornybar energi er ofte dyrt i startfasen. Finansiering kan eksempelvis skje gjennom Det grønne klimafondet og teknologioverføring. Ikke minst er en slik støtte avgjørende for utviklingslandenes evne og vilje til å påta seg arbeidet med å rulle ut slike tiltak. I tillegg er det essensielt at private aktører kommer på banen. Gode offentlige-private prosjekter, gjennom for eksempel Norfund, gir store volum i fornybarutbyggingen i sør.
Vi kan hoppe over dieselaggregat og parafinlamper
Over 1,3 milliarder mennesker er fortsatt uten tilgang til elektrisitet. En ren energi er avgjørende for at vi skal skape utvikling uten å øke klimagassutslippene. Investering i klimavennlige teknologier og utslippsfire energiløsninger, er essensielt for at mellominntekts- og utviklingslands vekst skjer uten at vi får økninger i klimagassutslippene. Essensielt i denne utviklingen er at systemene som blir utviklet i energirevolusjonen ”leapfrogger” over dieselaggregat, parafinlamper og lignende, og går direkte over til å bruke ren energi. Det som er så bra da er at teknologien er tilgjengelig og potensialet er enormt.
FN estimerer at mer enn 95 % av de som ikke har tilgang til moderne energisystemer befinner seg i Afrika sør for Sahara og I det “underutviklede” Asia. Samtidig er 7 av de 10 hurtigst voksende økonomiene i verden plassert på det afrikanske kontinent, og den afrikanske middelklassen vokser. Behovet for energi, ren energi, vil bare øke de neste årene, og grunnlaget for det grønne ”hoppet” skjer nå.
Verden’s fattigste trenger ikke fossil, men grønn energi!
Klimaløsninger i innboksen? Bli med på vårt nyhetsbrev
