Måned: september 2013

Av Kari Elisabeth Kaski, nestleder i ZERO

Eivind Trædal kritiserer teknologioptimister, representert ved ZERO, og mener politikk, prioriteringer og økonomisk omlegging er løsning på klimaproblemet, men legger flere misforståelser til grunn i sin kritikk.

Trædal later til å mene at teknologioptimismen er årsaken til de siste årenes klimafalitt i Norge. Dette er en tynn analyse, som overser økonomenes hegemoni i norsk klimapolitikk. Som sannhetsvitne bruker han (selvsagt) en professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, som om dette skulle være en undertrykt gruppe i klimadebatten.

Jeg tror ikke noen som har fulgt norsk klimapolitikk vil være i tvil om at det er økonomene, og ikke ingeniørene, som har for stor makt. Er det én ting som har kjennetegnet de rødgrønnes klimapolitikk så er det samfunnsøkonom Jens Stoltenbergs naive tro på en global pris på CO2. Konsekvensen blir en avventende, passiv klimapolitikk som ikke er slagkraftig nok til å møte utfordringen vi står overfor.

Selvfølgelig har også klimateknologi spilt en rolle. Trædal velger (selvsagt) å peke på Mongstad som eksempel. Vel, ZERO var imot at gasskraftverket på Mongstad skulle bygges uten rensing fra dag én. Men vi er for at politikerne tør å ta sjanser! Og det er grunn til å minne om at det finnes andre suksessrike karbonfangstprosjekter, som Boundary Dam i Canada.

Trædal beskriver en teknologioptimisme «som gjør valg, prioriteringer og offervilje unødvendig i miljøkampen». Jeg er fristet til å spørre ham om å peke ut én aktør i den norske debatten som har sagt dette. Teknologi er avgjørende, men den kommer ikke av seg selv. Den må utvikles og implementeres gjennom politiske vedtak og prioriteringer.

Det trekkes opp et skille mellom teknologi og adferd. Men når Norge er verdensledende på å ta elbiler i bruk – er dette da teknologioptimisme eller adferdsendring? Erfaringer fra solcellerevolusjonen i Tyskland viser at det å selv bli strømprodusent gir et mer bevisst forhold til eget strømforbruk. Folk som tar miljøteknologi i bruk endrer sin adferd og er en del av løsningen sammen med teknologien.

ZERO forventer politisk handling som tar oss til null utslipp i alle sektorer. Det burde være unødvendig å påpeke hvor radikalt dette er. Teknologien gir oss nye muligheter til gode liv uten å ødelegge klimaet. Det er avgjørende for å løse klimaproblemet at teknologi ikke gjøres til en slags selvstendig aktør uavhengig av våre felles valg. Dette er praktisk teknologioptimisme.

Dette innlegget sto på trykk i Dagbladet 27. september

ZEROs leder Marius Holm reagerer sterkt på nedleggingen av Mongstad, som ble offentliggjort idag:

– Det er ikke månelanding som er umulig, det er mannskapet som var for dårlig. Det ansvaret hviler på den rødgrønne regjeringen, som har hatt for liten gjennomføringskraft. Da er det synd at man ikke prøver å rette opp feilene, men i stedet legge inn årene, sier Holm.

En skrinlegging av Mongstad-prosjektet betyr fortsatt høye norske utslipp. ZERO mener regjeringen nå må finne andre løsninger for å kutte utslippene fra Norges største forurensningskilde.

– Karbonfangst (CCS) er en svært viktig klimaløsning, og det er ikke karbonfangst i seg selv som har vært umulig, det var avtalen mellom staten og Statoil, incentivene og organiseringen av prosjektet som har vært så dårlig at prosjektet nå har blitt skrinlagt. Her står rett og slett dårlig prosjektstyring i veien for en god klimaløsning, sier Holm.

– Dette øker presset på Erna Solberg. Hun kan ikke lenger slå seg til ro med å «rydde opp» ved å avvikle en månelanding på vei mot krasjlanding. Nå må hun ta verktøykassen fatt, og snekre en konkret strategi for Norges rolle i karbonfangst, basert på det som er oppnådd på testsenteret ved Mongstad, TCM, sier Holm.

– Den nye regjeringen får nå en mulighet til å gjennomføre en ambisiøs satsning på CCS, hvor vi har lært av gamle feil, slik at vi sikrer at prosjektet faktisk lander, sier Holm.

– For å finne et nytt prosjekt, bør Erna vurdere CCS innenfor fastlandsindustrien, f.eks. ved sementindustri, og også vurdere hvilken rolle Nordsjøen kan spille som et lager for CO2 fra hele Europa, avslutter Holm.