Måned: november 2013

Olje-analytiker i DNB Markets Thorbjørn Kjuus startet sin innledning på bolken om forvaltningen av oljefondet i det grønne skiftet med en advarsel. Han tror prisen på olje er i en fallende trend.

Hvorfor er det et tema på Zerokonferansen? Fordi Norge har nærmere 6000 milliarder kroner plassert i olje- og gassrelaterte investeringer, fra oljefelt, via statlig eierskap i Statoil, til investeringer gjennom SPU.

–          Dette er penger som øker vår fossile eksponering, og deler av disse pengene kunne med fordel ha vært investert i fornybar, sa Marius Holm i sin innledning.

Han etterlyser økt politisk oppmerksomhet om den risikoen vi i Norge har tatt på oss.

Men, tilbake til oljeprisen.

Kjuus pekte på flere faktorer for å begrunne sitt syn om at prisen på olje skal vesentlig ned fra dagens nivåer. Fallende Kinesisk og Amerikansk etterspørsel er sentrale elementer. Hele 10 prosent av verdens etterspørsel etter olje kommer fra det Amerikanske bilmarkedet, og der har man opplevd både energieffektivisering og redusert etterspørsel. Det tegnes et usikkert bilde for oljeprisen. Kjuus tror prisen vil falle frem mot 2020, og får støtte fra internasjonale kolleger. I en nylig undersøkelse var konsensusestimatet hos europeiske oljemarkedsanalytikere 95 dollar fatet.

Kjuus tror vi skal enda lavere.

Men det finnes flere alternativ. Både Kjell Roland fra Norfund og Christine Meisingseth fra Storebrand presenterte scenarioer der de har gjennomført lønnsomme investeringer for flere milliarder i selskaper som inngår som en del av det grønne skiftet.

De mener oljefondet har mye å tjene på å se seg om etter nye markeder og nye investeringsobjekter. Meisingseth kunne fortelle at de i Storebrand har brukt nye analysemetoder til å finne bedre investeringer. Det mener de gir sikrere avkastning for sine investorer.

–          Vi i Storebrand tror klimavennlig og bærekraftige investeringer representerer en sikrere investering enn fossile, sa Meisingseth.

Hun fortsatte med en oppfordring.

–           Nå må vi utvide diskusjonen om etiske investeringer og utelukking av selskaper fra porteføljen, til også å handle om hva slags porteføljesammensetning vi faktisk ønsker å ha.

Fra politisk hold var Bård Vegard Solhjell (SV) og Trine Skei Grande (V) tydelig positive til innspillene som kom fra de øvrige paneldeltagerne.

–          Det viser seg nå at det finnes økonomisk fornuftige grunner til å gjøre alle «de riktige» valgene i forvaltningen av Statens Pensjonsfond Utland, sa Grande. Vi har dette med i vår plan når vi nå skal i gang med revidert statsbudsjett om litt, fortsatte hun.

Hun fikk støtte fra sin politiske motstander Bård Vegard Solhjell. Han mente tiden var overmoden for å ta debatten videre med tanke på hvordan SPU kan redusere sin fossile beholdning.

–          Vi tror det er mulig å få til begge deler. Vi kan både redusere vår fossile eksponering, samtidig som vi øker våre investeringer i fornybar energi, sa den forhenværende miljøvernministeren. Selv om det tar tid å komme til enighet, går utviklingen på dette feltet i en rasende fart, avsluttet Solhjell.

Og med det fikk han siste ord i seminaret, som fylte Kroghsalen på Folketeateret til bristepunktet, på Zerokonferansens siste dag.

Ny politisk rådgiver Elnar Remi Holme (FrP) i Olje- og energidepartementet var til stede på åpningen av Zerokonferansens dag 2 for å motta ZEROs notat om «Viktige veivalg i energipolitikken».

–          På vegne av ministeren takker jeg for dette notatet om hvordan vi bedre kan nå målene våre i klima og energipolitikken. Vi er alltid positive til løsningsorienterte innspill, og vil lese notatet med interesse, sa Holme fra hovedscenen i Folketeateret.

Leder for fornybaravdelingen i ZERO, Einar Wilhelmsen, sto for overrekkelsen av notatet. Han understreket viktigheten av at den nye regjeringen ser energi- og klimapolitikken i sammenheng.

–          Den nye regjeringen har satt seg som mål å føre en ambisiøs klimapolitikk. Det betyr at de må ta noen viktige veivalg i energipolitikken. Første prioritet må være å fase ut fossil energi, og da kommer de ikke utenom en fortsatt tung satsning på ny fornybar energi.

Wilhelmsen forklarte salen at regjeringen Solberg har alle forutsetninger på plass for å redusere de norske utslippene, og advarte spesielt mot å sette tiltak på is i påvente av ny politikk.

–          Ingen planlagte eller igangsatte tiltak må utsettes i påvente av en helhetlig energi- og klimamelding. Vi har foreslått 9 konkrete punkter i notatet, der regjeringen kan starte jobben allerede i morgen, sa Wilhelmsen.

Holme takket av med å rose organisasjonen for det han omtalte som en stadig viktigere konferanse.

–          Vi trenger Zerokonferansen som arena for åpen og interessert dialog om energi-, klima og næringspolitikk, avsluttet Holme.

Notatet «Viktige veivalg i energipolitikken» omtaler 9 sentrale punkter for regjeringens arbeid med energi- og klimapolitikken.

1. Erstatt fossil energibruk med rene energibærere.
2. Bygg nullutslippssamfunnet ved å ta miljøteknologien i bruk.
3. Start omstillingen til klimavennlig næringsliv.
4. Definer Norges fremtidige rolle som energinasjon.
5. Integrer klimaperspektivet i nettpolitikken.
6. Tilrettelegg for grønne bygg og husholdninger.
7. Etabler verdens reneste industri.
8. Forsterk virkemiddelbruken i transportsektoren.
9. Ta i bruk kraft fra land.

For kommentarer og spørsmål, ring politisk rådgiver Siri Hall Arnøy på 92464844

Du kan også lese notatet på våre hjemmesider www.zero.no

Briten Jeremy Legget har gjennom sitt selskap Solar Century, utviklingsorganisasjonen Sunny Money, og som styreleder i Carbon Tracker Initiative, etablert seg som en av verdens ledende aktører på fornybar finans.

For de av oss som er opptatt av karbonboble og bedriftsmodeller for fornybar energi, var Leggets innlegg på årets Zerokonferanse en høydare. Ikke bare kan han vise til konkrete tiltak og bedrifter som bidrar til det grønne skiftet, men han bruker også mye tid på å formidle sine erfaringer til miljøer som tradisjonelt ikke har vært spesielt lydhøre for klima- og miljøbudskapet. Finans, bank og forsikringsmiljøet er kanskje de viktigste.

Selv mener han det viktigste han har gjort var å starte arbeidet med å påpeke en karbonboble i verdens finansmarkeder.

Teorien kan forklares slik. CO2-innholdet i verdens kjente reserver av olje og gass er mye større enn hva vi kan slippe ut innenfor 2-gradersmålet. Dette kan kalles uutvinnbare reserver, eller stranded assets. Likevel blir olje- og gasselskaper i dag verdsatt på grunnlag av sine «Stranded Assets», og de har således en kunstig høy prising. Hvis selskapene skal få ny pris, uten sine «Stranded Assets», vil konsekvensen være et økonomisk og finansielt jordskjelv. Dette kalles karbonboblen.

Den første rapporten

Legget kunne melde at i starten, når Carbon Tracker lanserte den første rapporten om karbonboblen, ble de møtt med en form for nøktern likegyldighet i finansmiljøet. Budskapet gikk ikke helt inn, som han sa. Men litt etter litt var det flere miljøer som forsto implikasjonen av hva de hadde funnet. For hvis budskapet stemte, og store fossile ressurser må bli liggende i bakken, hadde det massive konsekvenser for finansmarkedene.

Når Carbon Tracker lanserte sin andre rapport, var mottagelsen en annen. Flere finansmedier dekket tematikken. Flere politiske og økonomiske kommentatorer begynte å diskutere konsekvensene. Og resultatet? Teorien om karbonboblen står sterkere enn noen gang. Dette skyldes blant annet at det fortsatt ikke har kommet seriøse innvendinger mot grunnlaget for teorien. Det er ingen som er uenige i tallene, eller sammenstillingen av dem. Det eneste man kan være uenig i, er om verden kommer til å omstille seg fra fossil energi til fornybar energi før alle kjente reserver av fossil energi er brukt opp.

Personlig tror jeg det er tilfellet.

Legget avsluttet sitt innlegg på konferansen med en anbefaling til Norge. Selg dere ut av fossil energi, både for deres egen sikkerhets skyld, og for den internasjonale signaleffekten, sa han. Initiativet om å ta kull ut av SPUs portefølje er et viktig og riktig skritt i riktig retning. For, som eiere av verdens største investeringsfond setter vi i Norge en standard gjennom hvordan vi forvalter oljefondet. Hvis vi går foran, vil andre følge etter oss.

Vi i ZERO har jobbet med karbonbobletematikken siden før Zerokonferansen 2012. Det var derfor en aldri så liten seier når Jonas Gahr Støre gikk ut og mente at Oljefondet skal ut av kull. Nå gjenstår et betydelig arbeid med å presse på så forslaget utvides til å inkludere eierskap i samtlige fossile selskaper, og å sørge for at et flertall i Stortinget slutter opp om politikken.

– Bastian

Martin Lidegaard, Danmarks klima- energi- og bygningminister, snakket på ZERO13 om den danske klimacasen. Hvordan har Danmark blitt ledende innen alternativ energi?

Etter at han fikk jobben som minister i 2011, ledet han arbeidet med tidenes bredeste, lengste og grønneste klimaforlik i Danmark. 95% av de folkevalgte i Danmark støtter dette forliket som blant annet fordobler danske investeringer i alternativ energi.

Hvorfor velger Danmark å ligge langt foran andre land og internasjonale krav til reduksjon av klimautslipp?

Lidegaard nevner tre årsaker til dette. Det første, og kanskje mest selvsagte, er at den største utfordringen vi står overfor er klimautfordringene. Man må gjøre noe nå, men det er ofte ikke en god nok grunn til at man setter i gang så store endringer i energipolitikken.

Den andre årsaken er derfor at dette sikrer danskene den billigste energien de neste 10-15 årene. Lidegaard sier at 80-85% ac  den nåværende elektrisitetsproduksjonen i Europa er gammel og må skiftes ut. Hvis man først skal skifte den ut, kan man like gjerne bytte det ut til noe som er energieffektivt og klimavennlig. Råvareprisene til energiproduksjon har bare økt de siste årene, og når milliarder av mennesker ønsker å leve middeklasselivet, sier det seg selv at det lønner seg å satse på energieffektivitet.

Og derfor er den tredje årsaken til Danmarks skifte: Man kan tjene penger på dette. Mange penger. Lidegaard ønsker at Danmark skal være i verdenstoppen som leverandør av energieffektiv elektrisitet, og ønsker seg et internasjonalt spotmarked for strøm basert på den nordiske modellen.

Livet etter det grønne skiftet må by på attraktive alternativer til det vi har i dag, og Lidegaard tror det er mulig. Hans beskjed til produsentene er: «Vi skal regulere og dere skal produsere.» Han lover altså at det skal bli lettere å produsere grønt og energieffektiv i Danmark.

Ministre i hele verden skal møtes i Warsawa i november 2013 for å snakke om klimaløsninger for framtiden. Lidegaard mener at han som minister og Danmark som land må gå foran som et godt eksempel og vise at det er mulig å gjøre endringer, men man kan ikke kreve at andre gjør endringer før man har gjort dem selv. Derfor starter det grønne skiftet i full skala i Danmark.