Måned: desember 2013

Av Marius Holm, leder i ZERO (trykket i DN 21.12.13)

DNs leder mener det er absurd av ZERO å legge større vekt på EUs fornybarmål enn klimamål. ZERO mener det er mer absurd at DN og regjeringen vil stoppe den viktigste driveren for den formidable energiomstillingen verden er avhengig av for å nå togradersmålet.

EUs krav om 20 prosent utslippskutt og 20 prosent fornybar energi innen 2020 er pilarene for Europas klimapolitikk. Et moderat utslippsmål kunne vært oppnådd billig gjennom forbedring av fossile energikjeder og substitusjon av kull med gass. Men 40 prosent utslippskutt av EUs globale andel på 11 prosent redder ikke klimaet.

Når man nå diskuterer forsterkning av målene fram mot 2030, er det naturlig å spørre seg hva som har bidratt mest til globale utslippsreduksjoner på 50-85%, som er nødvendig for å nå togradersmålet. Fornybarmålet har forsert utvikling av sol og vindenergi, som er de to fornybare energikildene med størst globalt potensial. Prisen på solstrøm har falt fra 5 kroner til 50 øre på få år, takket være den massive industrialiseringen EUs krav har utsløst.

Tyskland, som har stått i spissen for fornybarutviklingen, vil innen 2020 dekke opp i mot 40 prosent av sitt elforbruk med fornybar energi, i hovedsak sol og vind. Utviklingen snur opp ned på kraftmarkedet, med energikilder som ikke har produksjonskostnader når investeringen først er tatt. Siden sol og vind er væravhengig, tar Tyskland fatt på det neste nødvendige skrittet mot et utslippsfritt energisystem, nemlig lagring av strøm og styring av forbruk. Hvis utviklingen fortsetter, kan vi i 2030 gjøre opp status: Solenergi er den billigste energikilden, og ny lagringsteknologi sammen med kraftutveksling mellom ulike fornybare energikilde gjør det mulig å dekke behovet også etter solnedgang. Forretningsmodellen for fossil kraftproduksjon vil være døende, og markedet tar over rollen den globale politiske arenaen så langt har mislykkes med å fylle.

Fornybarmål er ikke absurd. Det er den realistiske veien mot null utslipp, og det eneste som gir grunnlag for optimisme i klimapolitikken.

Av en eller annen grunn får NVE det alltid fryktelig travelt i dagene før jul, de liker tydeligvis å gjøre endelig vedtak i konsesjonssakene mot slutten av desember.

Innføringen av de grønne sertifikatene fører til at mange vil bygge ut, og det er derfor en lang kø av både vind og vannkraftprosjekter. Vi forstår ikke helt at det er avgjørende at konsesjonsvedtaket kommer 22. desember og ikke i januar året etter. Men det ser jo bedre ut på årets rapportering da

Når vi telte opp den 12. desember hadde hele 77 vannkraftverk fått konsesjon i år, og siden da har det kommet til ihvertfall syv nye. Men nesten mer interessant er det at NVE i samme periode har avslått over 50 kraftverk, (de kom 11 nye siden 12. desember). Det er fler enn i fjor, og NVE har fortsatt et par dager på seg i romjulen til å få ut noen vedtak til.

Sertifikatene fører til at mange søker om konsesjon. Vi får fram flere prosjekter enn vi trenger. Det er bra for miljøet. Med sertifikatordningen får NVE anledning til å velge ut de beste prosjektene, og rom til å avslå dårlige prosjekter med stor miljøvirkning. Dette gir oss en mye bedre situasjon enn i årene før sertifikatmarkedet ble satt i gang. Da fikk mange småkraftverk konsesjon, men nesten igjen fikk avslag.

Selv om det er gitt nesten 80 vannkraftkonsesjoner i år, blir det ikke mer enn litt over 1 TWh. Det er for lite om vi skal ta vår andel av sertifikatforpliktelsen på 13,2 TWh i 2020. Heldigvis står det en lang rekke gode vindkraftprosjekter i kø, det seneste tilskuddet på Tonstad fikk konsesjon 19. desember. Foreløpig er det bare Midtfjellet og Raggovidda vindkraftverk som bygges ut med sertifikater. Vi håper sertifikatene nå vil utløse flere gode vindkraftprosjekter i Norge!

I et innspill til EUs klimapolitikk skriver regjeringen at de bare ønsker størrelsen på klimagassutslipp som mål for EUs klima- og energipolitikk frem mot 2030. ZERO mener det viktigste klimamålet for Norge og EU bør være ambisiøse mål for utbyggingen av fornybar energi.

– Både Norge og EU er avhengige av å bygge ut mer fornybar energi for å komme i gang med utfasingen av fossil energi. Derfor må nye klimamål frem mot 2030 inneholde ambisiøse mål for utbygging av fornybar energi. Når Regjeringen kun peker på mål for klimagassutslipp, undergraves de betydelige resultatene europeisk energipolitikk har hatt for å drive frem et grønt skifte, sier leder i ZERO Marius Holm.

ZERO mener Norge gjennom kun å foreslå mål om utslipp viser at vi ikke forstår de endringene som skjer i EU. Med den analysen regjeringen legger til grunn, stiller vi i praksis på lag med de som ønsker å gjøre minst på klima.

– Norge og EU bør bygge videre på de gode resultatene som er oppnådd gjennom fornybarmålene så langt. I store deler av Europa er det den økende tilgangen på rimelig fornybar energi som i realiteten driver utviklingen i klimavennlig retning, i retning av et grønt skifte. Å bare sette mål om klimagassutslipp og satse på høyere kvotepriser, er det samme som å sette seg på gjerdet i klimapolitikken, sier Holm.