Måned: juni 2014

Bare for å si det med en gang: I motsetning til Norge nådde Tyskland sine klimaforpliktelser etter Kyotoavtalen. Der vi har økt våre utslipp, har de senket sine med over 20 %, faktisk har de kuttet mer enn de hadde forpliktet seg til. Klimagassutslippene i Tyskland 2013 er dermed blant de laveste siden klimapolitikken begynte, og innenfor rammen av Kyotoavtalen. Kritikk fra Norge, som har ført en mislykket klimapolitikk som ikke har redusert klimagassutslippene, og som har økt bruken av fossil energi og utslippene av CO₂, er derfor litt malplassert.  Tyske utslipp: (legg merke til hvordan de går ned, den grønne boksen er Kyotoforpliktelsen).

Kilde: Umweltbundesamt

Norske utslipp: Øker, og er godt over Kyotoforpliktelsen. Legg merke til at CO₂-utslippene (grønt) øker kraftig, det er bare de andre klimagassene som man lykkes med å redusere.

I løpet av noen år har Tyskland økt produksjonen av fornybar strøm dramatisk. Fra noen få prosent til over en fjerdedel i løpet av noen få år. Energiewende har gitt verden solceller, biogass (og vindkraft) som klimaløsninger. Tyske strømkunder har betalt. Gjennom å skape et marked for disse løsningene har prisen falt kraftig, aller mest på solstrøm. En bieffekt av Energiewende er derfor at hele verden får tilgang til nye energiløsninger, til glede for klimaet, og for tysk industri. Det er jo bra, men siden strømforbruket er ganske konstant, hvorfor går da ikke utslippene mer ned?

Dette er det flere grunner til: 

1. Etter Fukushimaulykken bestemte tyskerne seg for å legge ned atomkraften for godt. Noen kraftverk ble lagt ned direkte, for resten ble det laget en utfasingsplan fram mot 2022. Den tyske motstanden mot atomkraft har en lang historie. Faktisk er det sånn at Energiewende startet som en kampanje mot atom, og atomnedleggelsen er mye av grunnen til at omleggingen er så populær. Men dette må også sees på bakgrunn at Tyskland hadde nådd sine Kyoto-klimamål. Nedleggelsen av atom fører til at kullkraftverkene blir stående. Dette forklarer likevel ikke at kullforbruket ikke synker. Det er bygget mer fornybar enn det er lagt ned atom. Hvor blir det av den fornybare strømmen?

2. Alle som har jobbet med kraftsystem og energimarkeder vet at i kraftbransjen er ingen år like. Ett år er kaldt, et er varmt, det kan blåse lite eller mye. Å se på tall fra år til år er dristig. I 2012 og 2013 var det kaldt, lite sol og lite vind. Da kjørte kullkraftverkene (som også leverer fjernvarme) mer. Dessuten eksporterte Tyskland en god del kullkraftstrøm til Frankrike i 2013. Franskmenn fyrer med panelovner (akkurat som oss) basert på atomkraftstrøm. Men de har lite ekstra kapasitet, så når de blir skikkelig kaldt fyrer tyskerne opp et mer kullkraft for å dekke fransk strømbehov. I både 2012 og 2013 ble det bygget mye ny fornybar i Tyskland. Været jevner seg ut over tid, og i år ser vi at det snur. Mer normalt vær gir kraftige kutt i kullbruken, til sammen ca 7 % nedgang i kullkraftstrømproduksjon januar-juni (sammenliknet med 2013). Solproduksjonen er opp 34 %, et resultat av bedre vær, og at man har bygget masse nye solkraftverk i disse årene! Holder denne trenden seg er vi tilbake til under nivået i 2011, altså før de to kalde og vindstille vintrene.

3. Kvotesystemet spiller oss også et puss. Fordi EU og Tyskland har nådd utslippsmålene sine på kort sikt (på grunn av finanskrisen) så reverseres klimakutt. Kvotesystemet har kollapset. Det gjør at klimatiltak rulles tilbake, og dyr gasskraftstrøm erstattes av billigere kull. Heldigvis har Tyskland brukt utbygging av ny fornybar energi som hovedvirkemiddel i klimapolitikken, solcellene og vindmøllene står der jo uansett. Hadde de bare valgt kvoter, ville utslippene økte mye mer, siden mye mer gass ville blitt erstattet av kull, helt til så mange kvoter var brukt opp at det ble dyrt å forurense igjen. Det ville gitt oss mye mer utslipp, og ingen nye teknologier.

4. Store kutt skjer på gassens domene. Det skyldes at gass har blitt dyrt, og kull billig. Men det har også en teknologisk side. Gasskraftverkene var nemlig bygget for å levere strøm når etterspørselen er størst, og strømprisen var høyest. Akkurat som i Norge er det på dagen. Gasskraftverkene produserte derfor på full pinne på dagen, og på sparebluss om kvelden og natta. Men dette markedet er nå overtatt av solcellestrømmen, og solcellene skviser ut gasskraft. Siden gassen er dyrere enn kull, blir ikke denne overflødige gassen brukt til å erstatte kull. Denne trenden er på vei i alle land som har gasskraft. Her ser vi eksempel på to uker der sol (gul) og litt vind (blågrå) fyller ut det behovet som før ble dekket av gass (orange),og så etter hvert sortkull (sort farge). Atom, biomasse og brunkull ligger ganske flatt i bunnen.

Kilde: Fraunhofer ISE

Kurve over strømproduksjon fra dag til dag viser hvordan den gule sola tar over det rommet som før ble dekket av den oransje gasskraften. Atom og brunkull ligger ganske flatt i bunnen.

Mye mer enn strøm

I Norge er vi opptatt av strømforbruk, fordi vi er vant til å bruke mye strøm selv. Vi er også opptatt av gasskraft, fordi vi vet at det er bedre å produsere strøm med gass enn med kull. Energiewende handler imidlertid om mye mer enn strøm. Siden tyskerne fortsatt ikke bruker særlig mye strøm til oppvarming er hva som skjer i varmemarkedet svært viktig for både klima og forbruk av gass. I Tyskland har det vært vanlig å varme opp hus og hjem med gass og fyringsolje. Energiewende hjelper også tyskerne til å skrote olje- og gassfyren. Siden 2005 har forbruket av fyringsolje og gass i tyske husholdninger sunket med 71 TWh, og blitt erstattet av bioenergi, varmepumper og enøk. Dette er mer energi enn samtlige tyske solceller og vindturbiner produserte i 2013.

Energiforbruk i tyske husholdninger.

Kilde: Statistisches Bundesamt

Tyskland bruker 15 % av gassen sin til å lage gasskraft, og over 45 % til å varme opp hus. Endringene som er på vei i hvordan og hvor mye hus må varmes opp betyr at forbruket av olje og gass kommer til å fortsette å synke framover. Passivhus er et tysk begrep, og det er ikke bare på Kjørbo i Bærum at det bygges plusshus.

Oppsummert er det altså sånn at Energiewende virker, og utslippene vil falle.  Tyskland faser ut atomkraften, det forsinker klimakuttene, men de ser ut til å være akkurat der de skal i henhold til egne planer, på vei mot en utslippsfri energisektor i 2050. Endringene i oppvarmingsmarkedet er ikke på agendaen i den norske debatten, men fortsatt satsing på enøk, bioenergi og varmepumper kommer til å utløse store kutt i Tysklands behov for fossil energi og gass i åra framover. Det kan bli en skikkelig overraskelse for de som planlegger gassrør fra dyre nye gassfelt i Barentshavet.

Publisert som kronikk på Aftenposten.no den 12.juni
Av Marius Holm og Einar Wilhelmsen

Den offisielle historien om norsk gass forteller at Europa trenger mer norsk gass for å erstatte kull. Men denne historien har betydelige huller. Ikke bare rent sikkerhetspolitisk, men også i et langsiktig energi- og klimaperspektiv, og er en sovepute som hindrer nødvendig omstilling.

Det er bedre med gasskraft enn med kullkraft. Men Norges problem er at Europa i årene fremover kan legge ned kullkraften og samtidig redusere gasskonsumet sitt kraftig.

Dette er en villet politikk som både handler om at EU ønsker å redusere sin avhengighet av gassimport, slik Karen Sund er inne på i Aftenposten lørdag 7.juni, og om at EU ikke nødvendigvis må gå veien om gass for å nå energi- og klimapolitiske mål i 2050.

For hvor blir det av markedet som i dag legitimerer at vi investerer milliarder av fellesskapets ressurser i å kartlegge, finne og utvinne stadig dyrere gass?

Hva brukes gassen til?
La oss ta et skritt tilbake og se på situasjonen. Det stemmer at Europa bruker store mengder norsk gass i dag – rundt 1000 TWh, ifølge bransjeforeningen Norsk Olje og Gass. Det tilsvarer rundt åtte ganger den årlige norske kraftproduksjonen.

Mange tror at våre europeiske naboer bruker gassen de kjøper fra oss til å lage strøm i gasskraftverk. Det er ikke riktig.

I Tyskland, vår største kunde, står gasskraften, altså elektrisitet laget på gass, for bare 12-15 prosent av gassforbruket. I Storbritannina er tallet rundt 35 prosent. Gasskraft er altså en liten del av etterspørselen, mesteparten av gassen blir brukt til oppvarming av bygg og til industriell bruk.

Det grønne skiftet i europeisk energipolitikk betyr at utslippene skal ned, og at den fossile energien skal bort

Det grønne skiftet i europeisk energipolitikk betyr at utslippene skal ned, og at den fossile energien skal bort. Mange i Norge håper at Europas kullkraftverk skal legges ned først, og at gass skal være en «bro» til fornybarsamfunnet. Det hadde vært gunstig for Norge om gasskraft erstattet kullkraft i Europa. Vårt problem er at selv om kull byttes med gass, fører EUs klimapolitikk til at den totale etterspørselen etter gass på sikt reduseres.

La oss vise denne effekten med fire eksempler:

1: Produksjonsmønsteret for solceller fjerner lønnsomheten i gasskraftverk.

Strømforbruket i EU ser ut som en lang rekke bølger, der bølgedalene er natt og toppene dagen. Brunkull og atom produserer hele tiden, døgnet rundt, mens gasskraften tradisjonelt produserer på dagen for å dekke bølgetoppen.

Solutbyggingen de siste årene i Tyskland, Spania, Italia og Hellas, og nå også i Storbritannia og Frankrike, gir strømproduksjon på dagen. Solen skviser dermed først ut gasskraftverkene. Samtidig gjør vindkraft et variabelt innhugg i markedet resten av døgnet.

Tilbake står man med et redusert behov, som i mangel av virkelige ambisiøse klimamål dekkes av kull, og ikke den renere og dyrere lillebroren gass.

2. ENØK reduserer behovet

Akkurat som i Norge bruker landene i Nord-Europa mye energi til oppvarming av husene sine. Men de bruker gass, ikke strøm. EU har ambisøse mål for reduksjon av energibruk i bygg. I tillegg har mange land store programmer for energieffektivisering.

Satsing på enøk i Europa kan redusere behovet for importert gass med 60 prosent på 15 år

Energibruken i bygg kommer til å falle. Det betyr først og fremst at byggene bruker mindre gass. ZERO er ikke alene om å hevde dette, det store nederlandske konsulentselskapet ECOFYS anslår at satsing på enøk i Europa kan redusere behovet for importert gass med 60 prosent på 15 år.

I England og Tyskland står bygninger for rundt halvparten av all gassbruk. Endringer i byggenes energibruk avgjør hvor mye gass man trenger. Det grønne skiftet i byggsektoren gir fallende gassetterspørsel i disse landene. I Tyskland er gass til oppvarming redusert med 10 prosent på bare noen år.

3: Sol på tak åpner for varmepumpen

Millioner av hus i EU har nå solcelletak. Utviklingen de siste årene har vist at forbruksmønstre endres når ny teknologi introduseres.

Med solceller på taket er veien kort til å bytte gassfyren i kjelleren med en varmepumpe. Da kan du bruke mer av din egen strøm og varme opp huset og dusjvannet med den. Det er både lønnsomt og miljøvennlig.

Med lave priser på solceller og varmepumper, bytter stadig flere europeere fra gass til varmepumpe.

4. Billig strøm på termos

Mange av våre naboland har et velutbygd fjernvarmenett. Der brukes gass ofte som «spisslast» for å ta topper i forbruket. Utbygging av fornybar gjør at man stadig produserer mer strøm enn man trenger. En god løsning er da å bruke strømmen til å fase ut fossil energi i varmeserktoren, for eksempel ved å lage fjernvarme.

I de danske fjernvarmesystemene konkurreres gass nå ut av vindkraftstrøm.

Samtidig blir det vanligere at fjernvarmeselskapene har akkumulatortanker. Dette er enorme termoser der det lagres varme. De installeres ofte for å kunne koble solfanger-parker til fjernvarmenettet og for å drive biobrenselkjeler mer optimalt. Men de gjør det også mulig å lagre varme fra overskuddsstrøm fra en dag til en annen, og dermed redusere bruken av gass til spisslast.

Gass vil ikke være en klimaløsning i 2050, og på veien dit kan den vise seg å være en blindvei

Fordi gass brukes både til oppvarming og strømproduksjon, blir gassmarkedene utsatt for en dobbelt skvis av det grønne skiftet. På kort sikt kunne gassen spilt en positiv rolle i Europas kraftmiks, men i stedet for den lysegrå gassen, har den grønne fornybare energien og svarte kullkraften tatt markedet.

Vi bør håpe at man raskt går fra fornybar og kull til fornybar og gass, men mengden gass Europa trenger vil uansett falle på sikt. Europa når sine ikke altfor ambisiøse kortsiktige klimamål med god margin, takket være fornybar kraft.

Gassen trengs altså ikke for å nå de kortsiktige klimamålene, og den er ikke ren nok til å nå de langsiktige klimamålene. Gass vil ikke være en klimaløsning i 2050, og på veien dit kan den vise seg å være en blindvei. Globalt kan gassmarkedet vokse ennå en stund, men dyr arktisk gass er neppe konkurransedyktig når den skal konkurrere på et globalt LNG-marked.

For Norge blir det viktig å fortelle hele historien om gass, slik at vi ikke havner bakpå i det grønne skiftet, med store feilinvesteringer i gassinfrastruktur og manglende omstillingsevne til fornybarsamfunnet.