Måned: november 2014

I påvente av formalitetene rundt en skattefradragsordning har regjerningen bestemt at Enova nå skal etablere en rettighetsbasert støtteordning for husholdningene – til forskjell fra den søknadsbaserte de nå har.

Vi i ZERO er fornøyde med grepet om å gjøre ordningen rettighetsbasert, men skuffet over utsettelsen av den lovede skattefradragsordningen og bekymret over det lave beløpet som regjeringen og samarbeidspartiene forventer at ordningen vil kreve (250 millioner av Enovas opprinnelige pott + 40 millioner friske midler). Vi frykter det vil gi Enova en motivasjon til å begrense antall tiltak som de støtter. Dersom vi skal skape en etterspørsel i befolkningen som igjen skaper en reell energieffektiviseringsbransje vil det fordre at en stor bredde i tiltak inkluderes; alt fra etterisolering, styringssystemer og solceller inkluderes i ordningen.

På den annen side er det stort dilemma dersom ordningen skulle bli for bra – uten at en god porsjon ekstra midler bevilges. Enova har ansvar for klimakutt og energieffektivisering innenfor mange områder, og fra 2015 har de også ansvar for tiltak i hele Transportsektoren. Dette er en av grunnene til at vi mener en enøkordning overfor husholdningene bør være en egen adskilt ordning. I tillegg er vi rimelig sikre på at en skattefradragsordningen vil appellere til flere folk enn en ordning gjennom Enova.

I samarbeid med andre miljøorganisasjoner og bransjeorganisasjoner har ZERO utarbeidet et forslag til hvordan Skattefradrag for Enøk bør utformes. De viktigste poengene er at ordningene må:

– Dekke en stor bredde av tiltak, der minimumskrav til energikrav spesifiseres

– Være enkel å forstå og bruke for husholdningene og for håndverkerne

– Fradraget må være stort nok til å utløse gjennomføring

ZERO forventer at skattefradragsordningen kommer på plass så snart som mulig og ber regjeringen gjennomføre dette i revidert budsjett 2015. Ordningen må ha som mål å få til økt gjennomføring av enøk med energigevinster i størrelsesorden 0,5 TWh per år og inkludere en stor bredde av enøktiltak, inklusiv integrert fornybar strøm- og varmeproduksjon. Arbeidet med notifisering til ESA av en slik ordning må igangsettes slik at det ikke medfører ytterligere forsinkelser.

I ly av statsbudsjettforhandlingene vedtok et samlet storting at Direktoratet for IKT og forvaltning (Difi) skal få som fast oppdrag at miljøhensyn innlemmes i deres rådgivningsarbeid om offentlige anskaffelser.

Dette er svært gode nyheter for arbeidet med å fremme klimaløsninger og en aldri så liten seier for oss i ZERO. Det er en tilsynelatende liten miljøsak, men dette har store implikasjoner. Det offentlige handler inn for ca 400 milliarder i året – 15 prosent av BNP. Uten rådgivning på hvordan man skal inkludere miljø- og klimahensyn i dette ville vi gått glipp av viktig klima-innovasjon samt etterspørsel etter hylleklare klimaløsninger.

Det er svært gledelig at et samlet storting står bak vedtaket. Her har stortinget gjort det eneste fornuftige, og i en av merknadene fra energi- og miljøkomiteens innstilling kan vi lese ut det som er hele sakens kjerne: Difi er myndighetenes organ for å utvikle offentlig sektor på feltet anskaffelser. Derfor er det naturlig at ansvaret for miljø- og klimahensyn i offentlige anskaffelser er forankret her.

Venstre foreslo i et representantforslag – et såkalt dok8-forslag – å stadfeste at rådgivning om miljø- og klimahensyn og livssykluskostnader i offentlige anskaffelser skulle defineres som Difis ansvarsområde. Vi i ZERO har fulgt opp med å mobilisere de andre partiene. Når Arbeiderpartiet sluttet seg til Venstres forslag var mye gjort. Det bidro til å få regjeringspartiene med på forslaget tror vi. Alle partiene, men særlig Venstre fortjener honnør for å ha fått gjennom dette.

ZERO har arbeidet med at Difi skulle beholde oppdraget med informasjonsspredning og kompetanseheving innen miljøhensyn siden Solberg-regjeringen for 2014-budsjettet kuttet Klima og miljødepartementet (KLD)s bevilgning til dette formålet. Etter det var det ingen myndighetsinstans som hadde oppgaven med å hjelpe offentlige beslutningstakere med å stille gode miljøkrav. For regjeringen hadde heller ikke gitt Difi instrukser til å holde frem dette arbeidet gjennom tildelingsbrevet. Difi hadde dermed ikke annet valg enn å varsle at de så seg nødt til å fjerne alle verktøy og kriterie-sett fra sin portal anskaffelser.no fordi man verken hadde midler eller mandat til å følge opp. (Se politikknotat om Difi her) Det offentlige har en stor innkjøpsmakt – nå har man gjenetablert en instans som vil gi kommuner, fylkeskommuner og stat verktøy for å gjøre de gode og innovative klimainnkjøpene. . Jeg kan love at vi i ZERO skal følge dette arbeidet og bidra til å gjøre Difi enda bedre.

Nå er vi et steg videre i å bevare det offentliges innkjøps-ansvar og kunnskapsspredning om dette. Neste jobb er å sørge for at det middels talt merkelige forslaget fra Forenklingsutvalget om å kutte ut lovkrav til miljøhensyn i de minste offentlige innkjøpene kastes rett i søpla.

Stortingets vedtak: Stortinget ber regjeringen videreføre og videreutvikle Direktoratet for forvaltning og IKTs (Difis) arbeid for kompetansespredning om miljø- og klimahensyn og livssykluskostnader innenfor gjeldende budsjettrammer, og stadfeste at rådgivning om miljø- og klimahensyn og livssykluskostnader i offentlige anskaffelser er definert som Difis ansvarsområde.

(Her er også Energi- og miljøkomiteens innstilling: https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2014- 2015/inns-201415-045/)

ZERO sendte i går ut en pressemelding om det norske bidraget til det grønne klimafondet, som skal finansiere klimatilpasning og utslippskutt i fattige land.

PMen inneholdt en feil, men konklusjonen står fast. Riktig informasjon er at Norge annonserte 800 millioner for perioden 2015 til 2018, mens vi skrev at det var totalt 800 millioner delt opp i 200 millioner i året fra i år til 2017.

Nedenfor oppdatert pressemelding.

Regjeringen har idag besluttet å gi totalt 800 millioner kroner til det grønne klimafondet for perioden 2015 til 2018. Beslutningen kommer etter at statsminister Erna Solberg lovet ytterligere bidrag til fondet under FNs høynivåmøte på klima i New York tidligere i høst.