Det grønne skiftet er i gang
Av Marius Holm, leder i Miljøstiftelsen ZERO
Publisert på NRK Ytring 11.desember 2014
Professor Jan Petter Hansen skriver i en kronikk på Yttring at fortellingen om det grønne skiftet er et eventyr, fordi vi er svært langt unna punktet hvor fornybare energikilder dominerer verdens energiforsyning. Han har rett i at fortellingen kan feiltolkes til at «alt går helt fint». Det går slett ikke «helt fint», med mindre det kontinuerlig tas kraftige politiske grep, i alle sektorer, i alle land. Men like fullt er «det grønne skiftet» en fundamental realitet – som gir grunnlag for optimisme for klimaet, og som truer gamle forretningsmodeller og inntektsstrømmer. Det grønne skiftet er fortellingen om at fornybare energikilder, elbiler og andre sentrale klimaløsninger er i ferd med å bli konkurransedyktige i markedet.
Utviklingen er drevet fram av politikk, hovedsakelig i form av økonomiske incentiver som har industrialisert viktige produkter. Men endringskraften ligger i teknologimarkedenes egen dynamikk. Mens knappe ressurser som olje, kull og gass blir dyrere når etterspørselen stiger, blir teknologiprodukter som solceller, vindmøller og elbiler billigere jo flere som kjøper de. Prisen på solceller har falt fra 75 dollar til 0,75 dollar siden syttitallet. Prisen forsetter å falle med økende volum, og volumet øker med fallende pris. Solceller er billigste strømkilde i stadig flere markeder, og de fleste finansanalytikere mener nå at markedet er i ferd med å ta over for subsidier som driver for investeringer i solenergi.
Hansen mener det vil ta mange hundre år å erstatte all fossil energi om det skjer i dagens tempo. Vel, som fysikkprofessor får vi anta han kan skille mellom fart og akselerasjon. Årlig tilførsel av nye solceller øker med 20-30 prosent i året. På vindkraft er økningen mer moderat, men også der er det vekst. Om markedet for solceller og vindturbiner fortsetter å vokse i samme fart i ti år til, for så å flate ut, vil fornybar fortrenge all fossil kraft omkring 2040, og ha overskudd til å elektrifisere mye annen fossil sluttbruk av energi. Et teoretisk og banalt regnestykke, selvfølgelig, men Hansen må ta hensyn til akselerasjon, og ikke bare farten i første gir når han beregner fornybarsamfunnets ankomsttid.
I bilmarkedet er det tilsynelatende lengre fram, men et samlet felt av analytikere forventer fall i batteripriser fra som vil gjøre elbilen konkurransedyktig uten subsidier i løpet av de neste ti årene. Bilparken skiftes ut raskt, og forbruker responderer raskt når nye produkter er bedre og billigere enn de gamle. Om Tesla lykkes med sitt neste prosjekt, batterifabrikken i Nevada og den kompakte Tesla Modell III, skal de være konkurransedyktig allerede i 2017. Bilen skal koste det samme som en tilsvarende bensinbil, men har vesentlig lavere driftskostnader. Oljeselskapene er foreløpig ikke bekymret. Men Norske skog var heller ikke bekymret for internett så sent som utpå 2000-tallet.
Finnes det plass nok til den fornybare energien? Hansen mener vi må ta i bruk ørkenen. Det er neppe noen god ide, fordi fordelen med fornybar er at den kan produseres lokalt. Bygninger som har taket dekket av solenergi kan være selvforsynt med energi. De 10-15 kvadratmeterne en bil beslaglegger til parkering, er omtrent det arealet du trenger for å dekke bilens energiforbruk med solenergi.
Det grønne skiftet er definitivt i gang. Men selv om det er grunnlag for optimisme, må vi ikke la politikere slippe unna med å fortelle historien om det grønne skiftet. Vi kommer ikke i mål uten massiv politisk virkemiddelbruk.
