Velkommen til ZERO og NAF sitt frokostseminar tirsdag 17. mars kl. 08.00 – 09.50 på Hotel Bristol i Oslo.
Norges elbilsuksess viser verden at det er mulig å få til en rask endring mot en utslippsfri bilpark. Etter påske har vi passert 50 000 solgte elbiler i Norge. Dette tallet har fått en symbolsk verdi i elbil-debatten. Stortinget bestemmer hvordan elbilpolitikken skal utvikles videre.
Trappes satsingen ned, kan vi oppleve at utviklingen snur. Dermed risikerer vi uforutsigbare og mindre effektive grep for å redusere utslippene i transportsektoren.
Regjeringen har meldt at det kommer en helhetlig gjennomgang av bil- og drivstoffavgiftene i Revidert nasjonalbudsjett. Som et innspill i debatten inviterer vi til fagseminar og elbil-debatt. For oss handler ikke dette om hvilke elbilfordeler som skal fjernes, men hva som skal til for å sikre et stabilt og fungerende elbilmarked.
NAF og ZERO inviterer til årets viktigste møteplass i elbilsaken. Ny dokumentasjon og kunnskap legger grunnlaget for en frisk debatt. Velkommen!
Program
0800: Marius Holm (ZERO) og Stig Skjøstad (NAF) ønsker velkommen.
0805: Hva mener folk egentlig om elbil?
Geir S. Malmedal (NAF) presenterer ferske tall fra Norges største elbilundersøkelse.
0815: Elbilens betydning for å få ned utslippene Lasse Fridstrøm fra TØI.
0825: Hvordan oppnår vi et fungerende marked for elbil i Norge?
En fersk rapport som kan endre premissene i elbil-debatten: Rolf Sverre Asp fra Oslo Economics.
0835: De norske elbilvirkemidlenes internasjonale betydning
Olivier Paturet, General Manager, Zero Emission Strategy, Nissan Europe.
0845: Norsk elbilpolitikk – Hvor går veien videre?
Marius Holm (Zero) og Stig Skjøstad (NAF)
0910: Paneldebatt
Deltakere: Marianne Marthinsen (AP), Ola Elvestuen (V), Svein Flåtten (H) og Gjermund Hagesæter (FRP)
SeaNRG aims to create a market for a certified drop-in marine biofuel that is sustainable and (long term) affordable. GoodNRG is the first sustainable fuel company with focus on aviation, shipping and road transport partnering with the following tier-1 industry players: SkyNRG – Future friendly flying, SeaNRG – Future friendly shipping and GoodFuels. Dirk Kronemeijer is the founder of both SkyNRG and SeaNRG and has vast experience in market development for sustainable biofuels. He was named among the top 100 movers and shakers in bioeconomy globally 2013-2014. He has built SkyNRG to be a world leading company in biofuels for aviation, with a market share of about 80 %, and is currently working for renewable fuel for shipping.
Dirk Kronemeijer is coming to Oslo to for the ABN AMRO Norway and Dutch Norwegian Business Network event on Thursday March 5th on developments in renewable energy for transportation. This gave us the opportunity to host a meeting with key stakeholders for marine biofuels. It is also possible for one-on-one meetings with Dirk, please inform us if interested.
Program
• The green shift to renewable ship transport, ZERO
• Presentation of SeaNRG, CEO Dirk Kronemeijer
• Sustainable Renewable Marine Fuel Project
Når toppsjefene i de store oljeselskapene samlet seg på Oslo Energy Forum på Holmenkollen i forrige uke, må den berømte kollentåka ha ligget tjukt rundt hotellet, og sperret utsikten til markedet.
I DNs oppslag 23. februar, gir Shell-sjef Ben van Beurden inntrykk av at den strategiske utfordringen til oljeselskapene først og fremst er en kommunikasjonsutfordring, at næringen har fått et «skurkestempel», og at næringens framtid kan sikres ved å være mer «karismatiske», og komme på banen med «den moralske forpliktelsen til å skaffe verden fossil energi».
La oss se på den moralske siden først. Klimakrisen er ikke bare et miljøproblem, den er et sosialt og humanitært problem. Mennesker frarøves muligheten for velferd, utvikling og trygghet. De fattigste rammes hardest. Likevel mener oljetoppene på Holmenkollen at det nettopp av hensyn til de fattige må produseres mer fossil energi. Som van Beurden påpeker, mangler 1,3 milliarder mennesker tilgang til elektrisitet. De etterspør energitjenester, ikke hydrokarboner. De fattigste husholdningene i Afrika bruker 40 milliarder koner i året på parafin. Det er ekstremt dyr energi, og ekstremt helsefarlig. Heldigvis har noen titalls millioner mennesker nå fått tilgang til solenergi, og med gode finansieringsløsninger bygges det nå solkraft for de fattigste i raskt økende hastightet. Fordi det gir billigere, sunnere og tryggere energiforsyning enn parafin og diesel.
Konsernsjefene i Shell, Total og Statoil, har nok fått med seg at solenergi og vindkraft nå er billigere enn ny fossil kraft i de fleste marked. Men selv om det blir billig, så monner det jo lite, tenker de nok. Nye fornybare energikilder leverer jo bare et par prosent av verdens energi, og det hjelper vel ikke med rask vekst når de vokser fra et så lavt volum?
Total-sjef Patrick Pouyanné gjentar den vanlige besvergelsen om at «i 30 år fremover vil fossil energi fortsatt måtte dekke mesteparten av energimiksen». Det internasjonale energibyrået (IEA) produserer scenarier som ved første øyekast virker betryggende for de som håper denne helt ubegrunnede besvergelsen skal bli til virkelighet. Men ser man bak de moderate vekstkurvene for fornybar energiproduksjon i IEAs årlige World Energy Outlook, finner man de absurde forutsetningene for besvergelse om den fossile energiens dominans, nemlig at markedet for solceller og vindturbiner skal ha null vekst de neste 25 årene. Fra å vokse med henholdsvis 30 og 10 prosent, tror de at årlig installasjon av sol og vind vil flate ut på fjorårets nivå, til tross for at prisene blir så lave at markedskreftene tar over for subsidier som driver for utviklingen.
Å bygge sine fossilinvesteringer på at veksten i fornybare energikilder skal forsvinne når de endelig har blitt konkurransedyktige, er omtrent like rasjonelt som å tro at internett er en flopp. Utfordringen for oljeselskapene er ikke bare at de blir utkonkurrert på pris, de sitter også fast i så lange tidshorisonter at det hindrer omstilling. På de ti årene som går fra Johan Sverdrup ble funnet, til feltet er i produksjon, vil årlig installasjon av solceller med dagens veksttakt bli tidoblet. Det tar noen timer å installere små solcelleanlegg, og det tar noen uker eller måneder å installere de største. Det tar ikke stort lengre tid å bygge nye solcellefabrikker. Det eneste som begrenser farten i solenergi, er etterspørselen. Og den er, som Shells Ben van Beurden påpeker, raskt stigende. Klimapolitikk handler enkelt fortalt om å lage politikk som utjevner konkurransen mellom fossile og utslippsfrie energiløsninger. De globale klimaforhandlingene har stått i stampe i 20 år, mye fordi kostnadsgapet mellom fossil og fornybar energi har vært for stort. På klimatoppmøtet i Paris til høsten står politikerne overfor en ny virkelighet. Takket være subsidiedrevet industrialisering av sol og vind i blant annet Tyskland, er kostnadsgapet er borte, og oppgaven har plutselig blitt gjennomførbar.
Forskerne har vist at klimagassutslippene må ned i null i vårt århundre. Når alle gode krefter i verden er enige om å ta livet av forretningsmodellen din, er manglende karisma ditt minste problem. Oljeselskapene klarte ikke å forutse at skiferolje skulle halvere oljeprisen, til tross for at de selv sto for utviklingen. Som oljenasjon bør vi se det som et varsel om hvor store utslag selv små endringer i energimarkedet har for lønnsomheten. Hvis oljeselskapene tror litt medietrening skal løse deres strategiske utfordringer bør vi som aksjonærer trekke pengene ut før det er for sent.
Over 50 utvalgte deltakere fra næringsliv, forvaltning, akademia, politikk og organisasjoner var med da tre framtidsverksteder i Transportlab 0/2030 ble arrangert hos Tekna 5. februar, 4. mars og 14. april.
Engasjerte gruppediskusjoner i Transportlab workshop 3 for å legge veikartet mot null utslipp i 2030. Foto: ZERO/Tom Sinding-Larsen
ZERO, Tekna og Mind2Mind/Faveo har denne våren invitert landets viktigste transport- og klimaaktører til å være med på en kreativ dugnad for en mer klimavennlig transportpolitikk.
Null utslipp fra transport om 15 år? Norge skal kutte sine klimagassutslipp og bli et nullutslippssamfunn innen 2050. Transportsektoren står for en stor del av utslippene, og det må skje mye med hvordan vi reiser og frakter varer i tiårene framover for å fjerne utslippene helt. Med dagens virkemidler når vi ikke disse målsetningene. I Transportlab løfter vi blikket mot 2030: Hvor langt mot null utslipp kan vi komme på 15 år?
ZEROs leder Marius Holm holdt en appell om hvorfor vi inviterer til Transportlab akkurat nå, se innlegget hans her.
Hvem forutså elbilrevolusjonen?
Hva har så skjedd de siste 15 årene? På få år har vi opplevd en elbilrevolusjon i Norge, og antall elbiler på norske veier har nærmest doblet seg fra januar til desember 2014. Batteriutviklingen går raskt og vi har fått elferjer, elbusser og el-lastebiler. Verken forskere, politikere, byråkrater, næringsliv eller ZERO klarte å forutse hvor raskt denne utviklingen ville gå. IKT-revolusjonen har snudd opp-ned på verden på noen få tiår, og kommer de nærmeste årene til å treffe transportsektoren for fullt, med mange nye muligheter for kommunikasjon som kutter transportbehovet, smartere sømløs reising og effektivisering av varelogistikk.
Transportlab hadde seks gruppebord med engasjerte diskusjoner. Her fra venstre: Norges Forskningsråd, Statnett, ZERO, Siemens, Grønn Bil, Strategi & Analyse og Kongsberg Automotive. Foto: Jon Robert Dohmen / Mind2Mind
Kreative metoder for å se på framtiden
Dette er bare noen eksempler for å vise at vi stadig opplever at tradisjonelle metoder som prognoser og fremskrivninger kommer til kort, – de klarer ikke alltid å ta høyde for potensialet for rask endring. For å forstå mulighetene som ligger i det grønne skiftet vil vi derfor ta i bruk foresightmetode for å utforske hvilke drivkrefter, megatrender, usikkerheter, tidlige tegn og gamechangere som vil få betydning for utviklingen av transportsektoren i tiårene framover.
Prosessleder Jon Robert Dohmen i Mind2Mind ga deltakerne en kickstart om framtidstenking med denne presentasjonen på den første workshopen av Transportlab.På workshop 1 diskuterte og rangerte deltakerne et knippe drivkrefter som kan få betydning for utviklingen av transportsystemet mot 2030. – Hvor sikre er de ulike driverne, og hvor stor betydning vil de få? Se drivkraftnotatet her.
Transportlab workshop 3 ble arrangert 14. april – der gjorde vi en back-casting og laget et veikart til et norsk transportsystem uten utslipp i 2030.
Disse presentasjonene ble holdt:
– Veien til en utslippsfri transportsektor, nullutslipps-scenarier og «Zerobanen». v/Kari Asheim, fagansvarlig transport i ZERO
– Reduksjon av CO2 utslipp fra shipping. v/Simen Knudsen, DNV GL
– Involvering og folkelig oppslutning om endring. v/Siri Hall Arnøy, politikkansvarlig i ZERO (kun muntlig)
Fagnotater om batteri, hydrogen og biodrivstoff mot 2030
ZERO har også laget tre fagnotater i prosjektet, om utviklingen innen henholdvis batterikjøretøy, hydrogen og biodrivstoff mot 2030,les en oppsummering og last ned fagnotatene på denne bloggen.
Transportlab 0/2030 er støttet av Enova.
Har du spørsmål, kontakt prosjektleder Jenny Skagestad: jenny.skagestad@zero.no, 92610995.
Naturvernforbundet, Statens Vegvesen, ZERO, Miljøpartiet de Grønne med flere diskuterer tiltak og virkemidler i back-castingen i workshop 3. Foto: ZERO/Tom Sinding-LarsenProsessleder Jon Robert Dohmen i Mind2Mind ga Transportlaben en innføring i framtidstenkning og scenariometodikk. Foto: ZERO/Tom Sinding-LarsenPå workshop 2 tok vi på framtidsbrillene for å se hvor mye nullutslippstransport vi kan få i ulike scenarier. Fra venstre: Eco-1, Vegdirektoratet, Kongsberg Automotive, Electric Mobility Norway, Agri Analyse, Oslo kommune, Jernbaneverket, ITS-Norge og ZERO. Foto: Jon Robert Dohmen / Mind2MindElectric Mobility Norway, Grønn bil, DNV GL og Institutt for Energiteknikk fikk i workshop 2 utdelt et sett med drivkrefter for å utvikle et spenstig scenario for transportsystemet basert på et felles tematisk rammeverk. Foto: Jon Robert Dohmen / Mind2Mind
Statkraft og Södra har i dag opprettet selskapet Silva Green Fuel for å etablere framtidig produksjon av biodrivstoff. ZERO mener dette er et viktig skritt for å realisere produksjon av biodrivstoff basert på skog.
– Statkraft og Södra tar her et viktig steg i retning av skogsbasert biodrivstoffproduksjon på Tofte i Hurum. Silva Green Fuel AS kan bli en nordisk spydspiss innenfor fornybart drivstoff og bidra til viktige klimakutt i flere sektorer, sier Kåre Gunnar Fløystad, fagansvarlig for industri og bioøkonomi i ZERO.
Et svar til politikerne
– Her svarer selskapene på endringene i drivstoffavgifter og økning av omsetningspåbudet i Statsbudsjettet for 2015. En framtidig satsing vil være avhengig av at politikerne fortsetter å legge til rette for økt bruk av fornybart drivstoff. Dette er grønn omstilling i praksis, hvor vi også bygger en næring for fremtiden, sier Fløystad.
Fra fossilt til fornybart drivstoff
– ZERO ser biodrivstoff fra skog som en viktig klimaløsning for å redusere bruken av fossilt drivstoff i spesielt luftfart, skip og tungtransport. Det er gledelig at Statkraft og Södra går foran i det grønne skiftet i drivstoffproduksjon, sier Fløystad. – Sammen med elektrisitet og hydrogen muliggjør biodrivstoff en fossilfri transportbransje.
Les Statkrafts pressemelding: http://www.statkraft.no/media/pressemeldinger/2015/statkraft-og-sodra-oppretter-biodrivstoffselskap/
Regjeringen la forrige fredag frem forslag til hva som skal være Norges klimamål frem mot 2030. Meldingen er først og fremst et forhandlingsutgangspunkt for en enighet med EU om hvilke utslippskutt Norge skal påta seg, og er sånn sett lite konkret. Men den peker også på noen konkrete innsatsområder for Norge, deriblant miljøvennlig skipsfart.
Å definere miljøvennlig skipsfart som norsk klimapolitisk innsatsområde er et klokt grep i en situasjon hvor vi står på terskelen til det grønne skiftet, samtidig som oljeprisen er lav. I Hordaland er situasjonen den at hver femte bedrift i oljebransjen har sagt opp folk, og langs hele kysten merkes konsekvensen av lavere oljepris. Og selv om oljeprisen skulle stige igjen på kort sikt, ligger ikke fremtiden i olje- og gassnæringen. Da er det all grunn til å se etter nye grønne muligheter i en tradisjonsrik næring. Norge har en lang og stolt historie som maritim stormakt med en stor rederinæring og en betydelig verftsindustri. Vi kan bli best på teknologiutvikling, og ta ledertrøya på det grønne skiftet i skipsfarten
Vi er godt i gang; verdens første batteridrevne ferge kommer i drift på strekningen Lavik-Oppedal i Sogn og Fjordane. Fergen er bygget i Norge og er et skoleeksempel på hvordan man får til et grønt skifte: Statens vegvesen stiller gjennom anbudet for strekningen krav om null utslipp, Norled med samarbeidspartnere utvikler nye banebrytende løsninger for nullutslippsferge som vinner anbudet, som deretter bygges av Fjellstrand verft, med teknologileveranser fra bl.a. Siemens. Resultatet er en batteridrevet ferge med en effektiv batteri- og ladeløsning, som i tillegg gjorde innovasjon knyttet til skrogutforming og materialvalg. For dette fikk de Næringslivets klimapris under Zerokonferansen og vant Ship of the Year kåringen i 2014.
Fergen er en teknologisk spydspiss som viser at det grønne skiftet er i gang i den maritime næringen. Dessverre snublet samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen ved neste veksling. Til tross for offensive ord i den først regjeringserklæringen, og deretter i budsjettavtalen med KrF og Venstre, har regjeringen ikke omsatt ordene til handling. Tre fergestrekninger er siden utlyst uten at det ble stilt nødvendige miljøkrav.
Denne type politiske feilskjær kan ikke skje ved inngangen til det grønne skiftet i næringen. Regjeringen må la Fjellstrand og andre verft få konkurrere om nye oppdrag, og bygge og videreutvikle sine verdensledende maritime nullutslippsløsninger.
Også eksisterende skip kan bygges om med å installere batteri og redusere utslippene mye og raskt, slik som er gjort med fergen Folgefonn som er bygd om til ladbar hybrid. Viking Lady er et annet eksempel på norsk maritim innovasjon, hvor man bruker batteri til å drive skipet, med brenselceller og gassmotorer som backup. Kombinasjoner av slike løsninger gir mulighet for klimavennlig sjøtransport over lengre strekninger.
Mange snakker om de grønne arbeidsplassene vi skal skape, men få gjør noe konkret for å skape dem. Her har Regjeringen en unik mulighet til å gå foran i det grønne skiftet. Den maritime delen av verftsindustrien sysselsetter rundt 11000 ansatte i dag. Sammen med den store maritime utstyrsnæringen, har de vist både stor omstillingsevne og stor innovasjonsevne. Det burde være et mål at flere grønne arbeidsplasser kan skapes i denne sektoren. Med riktig bruk av virkemidler og tydelige politiske mål, har Norge alle muligheter til å gå foran her. Kombinasjonen av offentlige innkjøp, støtteordninger under Innovasjon Norge og Enova, NOx-fondet og statlige investeringer i infrastruktur kan utgjøre en kraftig virkemiddelpakke.
Det internasjonale klimasamarbeidet slik det står nå er en dugnad, der velvillige land stiller med de verktøy man har. Norge bør derfor ha med seg mål om å utvikle nullutslippsløsninger for alle skipstyper til klimamøtet i Paris. Derfor må det konkrete innholdet for dette innsatsområdet konkretiseres gjennom stortingsbehandlingen av klimamålmeldingen.
Skal verden nå nullutslipp i 2050 må noen ha gjort det mulig i 2030. Gjennom å sette ambisiøse mål som tilrettelegger for utvikling av teknologi innen sektorer med store utslipp, kan Norge utgjøre en stor forskjell internasjonalt. Norge kan vise verden sjøveien til klimaløsningene.
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har i dag lagt frem forslag til nye energikrav i byggteknisk forskrift. De nye kravene er lagt frem i tråd med klimaforliket mellom partiene på Stortinget, og skal bidra til redusert energiforbruk i byggsektoren. Miljøstiftelsen ZERO ønsker Sanners energikrav velkommen.
– Vi gratulerer Sanner med godt gjennomført arbeid, og realisering av et viktig mål fra klimaforliket på vegne av regjeringen. Disse målene peker ut veien mot nær energinøytrale nybygg i 2020, sier Guro Nereng, fagansvarlig for Bygg i ZERO.
ZERO har etterlyst nye energikrav til bygg i lengre tid, og mottok nyheten om at de var på vei med entusiasme. Fagansvarlig for Bygg i ZERO, Guro Nereng peker på at forslaget om skjerping av forbud mot fossil oppvarming i alle nybygg er veldig bra og fullt gjennomførbart. En stor klimaeffekt hentes dessuten ved at energieffektivisering frigjør energi til å kutte utslipp i andre sektorer.
– Regjeringen har beregnet at disse kravene vil føre til 1,2 TWh frigjort energi hvert år fra 2020. Hvis vi tenker oss at alt dette brukes på elbiler så kan det forsyne 400.000 elbiler, som gir utslippsreduksjon på 1 mill. tonn. Betydelige utslippskutt, sier Nereng.
– Nå gjør Sanner hjemmene våre til en del av klimadugnaden. Med disse kravene får vi bedre, og mer klimavennlige nybygg i Norge. Folk flest får bedre, smartere hus det er godt å bo i, avslutter Nereng.
For ytterligere kommentarer, ta kontakt med fagansvarlig Guro Nereng 41624426, eller kommunikasjonsrådgiver Bastian Klunde på 900 95 694
Plusshuset Powerhouse Kjørbo er, som første ferdigstilte bygg i Norge, tildelt BREEAM-NOR «Outstanding» – det fremste nivået for miljøklassifisering mulig å oppnå her til lands.
Photo: Chris Aadland
BREEAM-NOR er et miljøklassifiseringssystem for bygg. Byggherre Entra var tidlig i prosjektet tydelig på ønsket om å sertifisere Powerhouse Kjørbo til absolutt høyeste nivå, nemlig BREEAM-NOR Outstanding. Det ambisiøse målet er nå nådd. Sertifikatet for ferdigstilt bygg («as-built») ble utstedt 09.02.2015. Et mer bærekraftig rehabilitert kontorbygg finner man ikke på norsk jord.
– Sertifikatet er et bevis på dokumentert kvalitet i verdensklasse. Powerhouse Kjørbo viser at alt er mulig hvis man vil og tør, også i rehabiliteringsprosjekter, og prosjektet bidrar til å løfte bærekraftarbeidet i byggenæringen til et nytt nivå, sier Kjersti Folvik, daglig leder i NGBC.
Først i Norge med Outstanding for ferdig bygg
Selskapene i Powerhouse-samarbeidet; Entra, Skanska, Snøhetta, ZERO, Sapa, Asplan Viak og Hydro, jubler over å ha nådd målet.
– Vår strategi er at Entra skal være miljøledende i bransjen. Vi er svært stolte av at Powerhouse Kjørbo oppnår miljøsertifiseringen «Outstanding» for det ferdigstilte bygget, som det første i Norge med denne klassifiseringen, sier Arve Regland, konstituert administrerende direktør i Entra.
Sterk felles innsats for å nå målet Det er BRE Global i England som utsteder sertifikatene på vegne av Norwegian Green Building Council (NGBC), og dette skjer i to ledd; først sertifiseres bygget i designfasen. Dersom det ferdigstilte bygget innfrir miljømålene, utstedes sertifikatet også for «as-built». Det er «as-built»-sertifikat Powerhouse Kjørbo nå har fått.
Det er mange miljøkategorier som ligger til grunn når et bygg skal miljøklassifiseres. Prosessen er krevende, og det er svært mye dokumentasjon som må utarbeides for å oppnå klassifiseringsnivået «Outstanding». Alt fra inneklima og energi, til økologi og forurensning skal beregnes, granskes og nøye dokumenteres.
Entreprenøren Skanska har vært ansvarlig for prosessen med å miljøklassifisere bygget, som nå er belønnet med «Outstanding». Sjefsrådgiver Marit K. Thyholt fra Skanska har både være BREEAM AP (Akkreditert Profesjonell) og miljørådgiver i prosjektet.
– Et stort apparat har vært i sving for å få dette til, og hele verdikjeden har i større eller mindre grad bidratt i denne prosessen, både fra Skanska, byggherre Entra, rådgivere og fra leverandørers side. Dette, kombinert med stor entusiasme fra byggherre, har gjort BREEAM-NOR «Outstanding» til en realitet, sier en svært fornøyd Thyholt.
Powerhouse Kjørbo
Powerhouse Kjørbo, et rehabilitert kontorbygg fra 80-tallet på Kjørbo i Sandvika, er verdens første energirehabiliterte plusshus. Bygget skal produsere mer energi enn det bruker i løpet av sin levetid. I energiregnskapet er energibruken knyttet til produksjon av byggematerialer, oppføring, drift og avhending av bygget, regnet inn.
Powerhouse-samarbeidet
Powerhouse er et samarbeid for å utvikle og realisere plusshus, det vil si bygg som produserer mer fornybar energi enn de bruker. Powerhouse består av eiendomsselskapet Entra, entreprenøren og prosjektutvikleren Skanska, miljøstiftelsen ZERO, Snøhetta arkitekter, rådgivingsselskapet Asplan Viak, aluminiumselskapet Hydro og aluminiumprofilselskapet Sapa.
Skanska i Norge Skanska i Norge består av mange selskaper og virksomheter. De største selskapene er entreprenøren Skanska Norge AS og boligutvikleren Skanska Bolig AS. Både Skanska Norge og Skanska Bolig er en del av det internasjonale Skanskakonsernet som er notert på Stockholm børs. Skanska er et av verdens ledende prosjektutvikler- og entreprenørselskap med ekspertise innen bygg og anlegg, utvikling av kommersielle lokaler, boliger og prosjekt i offentlig-privat samarbeid. Basert på selskapets globale miljøkompetanse, sikter Skanska mot å bli førstevalget når det gjelder Grønne prosjekt. Konsernet har i dag ca.60.000 medarbeidere i utvalgte hjemmemarkeder i Europa og USA.
Entra
Entra er et av Norges ledene eiendomsselskaper. Selskapet eier og forvalter 108 bygninger på til sammen om lag 1,3 millioner kvadratmeter, i hovedsak lokalisert i Oslo og omegn, Bergen, Stavanger og Trondheim. 30. september 2014 var markedsverdien av eiendomsporteføljen cirka 28 milliarder kroner.
BREEAM-NOR
BREEAM-NOR er en tilpasning av BREEAM (Building Establishments Environmental Assessment Method) til norske forhold. BREEAM er verdens ledende og mest brukte miljøklassifiseringssystem for bygg. BREEAM-NOR klassifiserer bygg kjennetegnet ved:
Gode energi- og miljøegenskaper
Gode og sunne vilkår for leietaker
Bærekraftig økonomi
BREEAM-NOR er frivillig, kunnskapsbasert og uavhengig. Et BREEAM-NOR sertifikat er en tredjepartssertifisering i nivåene Pass, Good, Very Good, Excellent og Outstanding. Norwegian Green Building Council er norsk rettighetshaver til BREEAM og eier av BREEAM-NOR.
For ytterligere informasjon, kontakt: Kommunikasjonsrådgiver i Entra, Ina Helen Østby, 481 54 148
Kommunikasjonsrådgiver i Skanska, Benedicte Bratt Jakhelln, 982 10 445 Green Business Officer i Skanska, Rune Stene, 458 69 150
Daglig leder i NGBC, Kjersti Folvik: 996 04 330
Pressemelding fra ZERO: Arbeiderpartiet konkretiserer industrien som klimamål
Jonas Gahr Støre tok i dag til ordet for en ny industripolitikk i Norge. – Arbeiderpartiet startet i dag på jobben med å konkretisere klimamålene og legge til rett for å utvikle spydspisser i industrien, mener fagansvarlig for industri i ZERO, Kåre Gunnar Fløystad. – Å møte utfordringene i petroleumsnæring med å satse på utvikling av fastlandsindustrien er veien å gå for å bygge landet for framtida.
– Dersom Norge skal være karbonnøytrale i 2050 i tråd med klimaforliket så må noen ha vist at det er mulig i 2030. Da må vi hjelpe ambisiøse industribedrifter som TiZir, Elkem og NorCem med deres spydspiss-satsing. Vi må skape rom for klimainvesteringer i industrien.
– Ny industripolitikk handler ikke bare om å sikre eksisterende industri, men om å skape rom for ny industri. Støre trakk blant annet fram bioøkonomien til havs og Borregaards verdensledende kompetanse innenfor bioraffinering. Andre aktører står også klar til å investere i ny industri. Gode rammevilkår blir avgjørende.
Støre skisserte spennende tanker rundt mandatet for utvalget som nå skal settes ned. – For det første er det bra at man ser samspillet mellom flere sektorer sammen, for det andre at man skal se på tydelige satsinger og for det tredje er det et svært spennende forslag å se på avtaleverket for hvordan ulike næringer og offentlige myndigheter sammen setter seg mål og forplikter hverandre til handling. Det åpner for en ny og spennende tenkning om virkemiddelbruken.
For mer informasjon og kommentarer kontakt:
Kåre Gunnar Fløystad, fagansvarlig Industri og Petroleum, tlf. 951 80 221
Jon Evang, kommunikasjonssjef tlf. 93401382
ZERO om industri
ZEROs visjon er en lønnsom, innovativ nullutslippsindustri i Norge i 2050. Målet er både å produsere materialer og produkter som verden trenger uten klimagassutslipp og minst mulig energibruk per produserte enhet og å etablere ny industri i Norge, gjerne industri som produserer klimaløsninger. Klimatiltak i industrien handler i stor grad om investeringer. Målet er å fase ut fossile innsatsfaktorer og utvikle nye løsninger for prosessene.
Pressemelding fra ZERO: Kabel til Tyskland viktig del av norsk klimamål
Statnett har i dag blitt enige med sine tyske partnere om å finansiere en strømkabel mellom Norge og Tyskland.
– Statnett beslutning om å finansiere strømkabel til Tyskland er med på å realisere et av de konkrete målene i klimamålmeldingen, nemlig at Norges rolle som leverandør av fornybar energi skal styrkes. Nå gjør norsk vannkraft det mulig å bygge enda mer fornybar energi i Tyskland. Kabelen er derfor et viktig klimabidrag, sier leder i miljøstiftelsen ZERO Marius Holm.
– Kabelen blir viktig for å bygge en fornybar kraftregion i Nord-Europa. Tyskland har på få år gått fra en helt fossil kraftforsyning til å bli verdensledende på solceller og viktige på vindkraft. De har fortsatt en lang vei å gå før de blir fossilfrie, men de har både klare planer og god gjennomføringsevne, og kabelen vil styrke dette arbeidet, sier Marius Holm.
Kabelen til Tyskland settes i drift i 2020, to år senere enn opprinnelig planlagt.
– Dette viser hvor viktig det er å starte arbeidet med mulige kabelprosjekter hvis vi ønsker å realisere flere kabler før 2030. Et effektivt fornybart energisystem er en forutsetning for det grønne skiftet. Hvis kraftutveksling og fornybar energi skal være blant Norges viktigste bidrag i Europas 2030-mål, bør vi forberede oss på at vi vil møte større krav enn å gjennomføre dagens planer, sier Marius Holm.
For mer informasjon og kommentarer kontakt:
leder Marius Holm tlf. 95721632
fagansvarlig for fornybar energi Siri Hall Arnøy tlf. 92464844
kommunikasjonssjef Jon Evang tlf. 93401382
Klimaløsninger i innboksen? Bli med på vårt nyhetsbrev
