fbpx

Elbilen er kommet for å bli

NAF og ZERO arrangerte i dag frokost seminar om elbil og elbilfordelene. Norske politikere har gjort jobben sin, og utformet politikk som gjør Norge til et av verdens viktigste elbilmarkeder, noe andre land og de store bilprodusentene definitivt legger merke til. Og det kan se ut til at de vil forvalte og videreføre denne suksessen! Det skaper innovasjon og konkurranse, noe som gir forbrukerne stadig bedre elbiler i ulike klasser og med stadig bedre rekkevidde.

Og elbilpolitikken er det eneste alternativet som setter oss på sporet av å kutte tilstrekkelig med utslipp frem mot både 2020 og 2030. Lasse Fridstrøm fra Transportøkonomisk institutt (TØI) viste til at bare elbilen bidrar så det monner, gitt at man fortsatt bruker avgiftssystemet aktivt for å bygge stadig større elbilmarked.

Geir Malmedal la frem en rapport NAF har laget, som viser at 74% av befolkningen er for elbiler. Tallene er svært gledelige! Et annet interessant trekk i undersøkelsen er at yngre kjøpere er de aller mest positive, noe som viser at elbilen som foretrukket bil er kommet for å bli. Undersøkelsen viste også at å slippe bompenger er den fordelen folk vurdere som viktigst. At folk velger elbilen av mange grunner, først og fremst økonomiske, er viktig! Dersom vi skulle gjort som i Sverige og mange andre land, og lagt til grunn at folks positive innstilling til klima alene skal utløse elbilkjøp, kan vi glemme omstilling av transportsektoren.

Politikerpanelet bestod i dag av Marianne Marthinsen (Ap), Svein Flåtten (H), Gjermund Hagesæther (Frp) og Ola Elvestuen (V). Ingen av dem var veldig konkrete, men alle signaliserte at de ønsker å videreføre elbilpolitikken! Bred konsensus der altså, noe som lover godt for tiden fremover. Det er grunn til å tro, utfra hvordan panelet ordla seg, at virkemidlene i all hovedsak blir videreført. Spørsmålet er hva slags mål vi nå skal sette oss, der var det lite konkret å melde. ZERO mener vi bør ha som mål at så og si alt nybilsalg bør være utslippsfrie biler i 2020. Relativt ambisiøst, men likevel neppe nok til å nå utslippsmålene for 2020. Når det langsiktige målet er å fase ut alle fossilbiler, sier det seg selv at vi ikke kan stanse utrullingen av elbilmarkedet for tidlig.

Svein Flåtten (H) pekte på at poenget om politisk forutsigbarhet er viktig i seg selv, i tillegg til de økonomiske virkemidlene. Provenytapet fra elbilpolitikken er en kalkulert kostnad for en villet politikk i følge Flåtten! Det er en fornuftig tilnærming, for som nevnt er transportsektoren det området hvor vi må kutte utslippene drastisk dersom vi skal komme i mål med 40% kutt i ikke-kvotepliktig sektor i 2030. Alternativene til å kutte i transportsektoren er enten vanskelig tilgjengelige for tiltak frem mot 2030, eller veldig dyrt, noe du kan lese mer om i Marius innledning.

Stig Skjøstad fra NAF tolket politikerne dit at de ønsker å forvalte elbilsuksessen på en god måte videre. Han var opptatt av at forbrukerne må føle trygghet for kjøpet sitt, og forteller at NAF får telefoner hver gang elbilfordelene kommer opp til debatt. Et ekstremt viktig poeng, siden bilinnkjøp er husholdningenes nest største innkjøp.

Hvordan få en tilstrekkelig god ladestruktur? Politikerne pekte på Transnova som løsning, med ansvar for å få på plass ladeinfrastruktur. Til det er det en ting å si: vel og bra, men da må Enova/Transnova få nok penger til å følge opp. Med den veksten vi har i elbiler, må ikke myndighetene bremse salgsveksten ved å sinke utbyggingen av ladeinfrastrukturen. Flere gode utfordringer til politikerne fra aktører i salen her, og et tema vi definitivt vil ha på agendaen fremover

Gjermund Hagesæther bekjente at han ikke var veldig opptatt av klima og miljø, men mener elbilene er kommet for å bli også i kraft av at de er bedre og kulere. Og han sa ingenting om å kutte fordelene. Da er det greit at elbilsuksessen også kan hvile på flere bein.

Elbilpolitikken er en norsk suksesshistorie, og kan vise seg å bli et viktig bidrag inn mot Paris 2015. Hvordan? Jo, når et land som Norge påtar seg å bygge et elbilmarked med tanke på fase ut den fossile bilbruken, viser vi at politikk virker og at politisk mot nytter. 50000 solgte biler er bare første skritt i riktig retning. Vi høster verdifull erfaring om virkemiddelbruk og veksttakt, samtidig som bilfabrikantene ikke kan overse dette markedet. På verdensbasis er transportsektoren den største utslippssektoren, og noen må starte jobben med omstillingen. Norge går foran. Og – ser det ut til – vil fortsette med det.

 

 

PM: Kabel til Danmark viktig del av norsk klimamål

Pressemelding fra ZERO: Kabel til Danmark viktig del av norsk klimamål

I dag markerer Danmark og Norges Kronprinser åpningen av ny strømkabel mellom Norge og Danmark. 

– Strømkabelen mellom Norge og Danmark er med på å realisere et av de konkrete målene i klimamålmeldingen Stortinget behandler i disse dager, nemlig at Norges rolle som leverandør av fornybar energi skal styrkes. Nå gjør norsk vannkraft det mulig å balansere utbygging av mer fornybar energi i Danmark. Kabelen er derfor et viktig klimabidrag, sier Siri Hall Arnøy, fagansvarlig for fornybar energi i miljøstiftelsen ZERO.

– Kabelen blir viktig for å bygge en fornybar kraftregion i Nord-Europa. Danmark har på få år gått fra en hovedsaklig fossil kraftforsyning til å bli verdensledende på vindkraft. De har fortsatt en lang vei å gå før de blir fossilfrie, men de har både klare planer og god gjennomføringsevne for bygging av mer fornybar. Kabelen vil gjøre det mer attraktivt å satse på vindkraft, sier Siri Hall Arnøy.
 

– Vi trenger å realisere flere utenlandskabler før 2030. Et effektivt fornybart energisystem er en forutsetning for det grønne skiftet. Hvis kraftutveksling og fornybar energi skal være blant Norges viktigste bidrag i Europas 2030-mål, bør vi forberede oss på at vi vil møte større krav enn å gjennomføre dagens planer, sier Siri Hall Arnøy.

Mer informasjon fra Statnett

For mer informasjon og kommentarer kontakt:
fagansvarlig for fornybar energi Siri Hall Arnøy tlf. 92464844
kommunikasjonssjef Jon Evang tlf. 93401382

  

Klimamålmeldingen- Norges viktigste klimabidrag

Norges viktigste klimabidrag
Av Marius Holm, leder i miljøstiftelsen ZERO

Publisert første gang som kronikk i Dagbladet 12.mars

Klimamålmeldingen ligger i disse dager til behandling i Stortinget. I tillegg til å knytte Norges klimapolitikk opp mot EUs gjennom forhandlinger, gjentas kvotekjøp som sentral løsning for å gjøre Norge karbonnøytralt. Men i tillegg peker Regjeringen på noen prioriterte innsatsområder for Norges egen klimainnsats. Disse kan bli våre viktigste bidrag til klimatoppmøte i Paris, spesielt hvis Stortingsbehandlingen gir dem et konkret innhold og vi løfter dem som klimamål.

Innsatsområdene meldingen nevner er reduserte utslipp i transportsektoren, utvikling av lavutslippsteknologi i industrien og ren produksjonsteknologi, CO2-håndtering, styrke Norges rolle som leverandør av fornybar energi, og ta posisjon på miljøvennlig skipsfart. Dette er sentrale områder hvor Norge kan bidra til et grønt skifte, i tillegg til å bruke våre finansielle muskler. La oss se hvordan vi kan gå frem.

Vi går allerede foran på elbil, men vi må heve ambisjonen.  Om ikke lenge runder vi 50 000 solgte elbiler i Norge. Dette må sees som en viktig milepæl som viser at politikk virker, og her har Norge bygget både marked for elbilprodusentene og vist vei for offensiv politikkutforming for grønt skifte. Derfor bør vi ha som mål at i 2020 skal 100 prosent av nybilsalget være ladbare hybrider og elbiler. Det er mulig, nå som det kommer ladbare biler i alle segmenter. Når Regjeringen nå skal ha en gjennomgang av bilavgiftene, må vi holde fast ved at avgiftspolitikken skal gjøre det rasjonelt og attraktivt for forbruker å velge utslippsfrie biler. Kollektivtrafikken må bli utslippsfri, vi må elektrifisere fergene, vi må utvikle bærekraftig biodrivstoff til fly og tungtransport. Vi må gjøre en utslippsfri transportsektor til et av Norges 2030-mål.

Norge har nå en enestående mulighet til å satse på industri, og realisering av nullutslippsprosesser i alle våre industrigrener må bli et av Norges 2030-mål. For produktene industrien lager trenger vi også i nullutslippssamfunnet. Et eksempel på dette er Elkems produksjon av silisium til solceller eller støpejern fra TiZir til vindturbiner. Da er det avgjørende med en satsing på utvikling av nye løsninger og produkter for å redusere utslipp fra produksjonene, som siden kan eksporteres til resten av verden. Enova spiller en viktig rolle her, med sin investerings­støtte til introduksjon av ny energi og klimateknologi. De må få mer kapital slik at flere store innovasjonsprosjekter i alle våre største industrigrener kan realiseres. Langsiktighet er viktig. Også miljøteknologiordningen hos Innovasjon Norge må styrkes.

Å styrke Norges rolle som leverandør av fornybar energi er sentralt. Fornybar energi er motoren i det grønne skiftet, når alle fossil energibruk skal fases ut. Nordsjøregionen med Danmark og Tyskland i spissen leder an i utviklingen av vindenergi og solenergi. Men behovet for fleksibilitet i energisystemet, behovet for å kunne bruke strøm også når det er overskyet og vindstille, har vært den største barrieren mot et utslippsfritt energisystem. I den norske fjellheimen ligger Europas største batterier. Vannkraften kan bidra med fleksibiliteten Europa trenger, slik at hele regionen får utnyttet de fornybare energiressursene optimalt. Kabler til Danmark, England og Tyskland kan gjøre stadig mer vind- og solkraft mulig. Et størst mulig bidrag til utslippsfri kraftsektor i Nordsjøregionen – gjennom utveksling, investeringer og samarbeid – må bli et av Norges 2030 mål.

Vår maritime teknologiklynge er klare til å ta nye steg. I Hardanger har Fjellstrand verft bygget verdens største elektriske bilferge. Et sentralt og ganske enkelt grep her er å kreve at alle framtidige fergeanbud må ha krav om utslippsfrie fartøy. Ikke på grunn av de 400 000 tonn CO2 vi blir kvitt, men fordi noen må gjøre nullutslipp mulig i 2030. Derfor må realisering av nullutslippsteknologier for alle skipstyper være et av Norges 2030-mål.

Regjeringen er fortsatt i tenkeboksen når det gjelder CO2 håndtering. Nå må vi komme videre. Dersom for eksempel Norcem lykkes med sine ambisjoner om å fange og lagre CO2 fra sementproduksjonen i Brevik, vil det være et betydelig teknologisk fremskritt av internasjonal karakter. For at de skal lykkes med dette, må olje- og energiminister Tord Lien gjøre tre ting. Han må komme ut av tenkeboksen, og legge frem en konkret politikk for Norges innsats for karbonfangst og –lagring (CCS) fremover. Han må skape rammebetingelser slik at de kan lykkes. Og han må sørge for at det skapes en god forretningsmodell for CCS i Norge.

I tillegg til innsatsområdene Regjeringen nevner bør Norge også ta i bruk sine finansielle muskler. Statkraft bør bli det nye Statoil. Oljefondet bør investere direkte i fornybar energi som kutter utslipp, løfter folk ut av fattigdom og samtidig sikrer pensjonene våre. Fornybar energi er billig i drift og hele energiregningen tas i investeringsøyeblikket. Vi skal fra et energisystem der råvaren er hydrokarboner – til et system der råvaren er kapital. Solenergi konkurrerer ut fossil stadig flere marked. I dag har Norge om lag 1500 milliarder investert i fossil energi. Et av Norges 2030-mål må være at vi skal ha like mye kapital investert i fornybar som vi i dag har investert i fossil.

Poenget med innsatsområdene er at de bidrar til et grønt skifte, til den omstillingen vi må gjennom. For skal Norge bli et nullutslippssamfunn forutsetter det omstilling innenfor disse store utslippssektorene. Det er det ikke mulig å kvotekjøpe seg fri fra. Og dersom hele verden skal bli utslippsfri i 2050, må noen gå foran i 2030 og vise hvordan man omstiller seg fra et fossilbasert samfunn til et fornybart. Som et moderne og rikt land kan vi gjøre det. Ved å bruke offensive virkemidler innenfor sentrale områder, kan vi bidra til nødvendig teknologiutvikling, kapitalforflytning og politikkutforming slik at vi og andre land kan omstille våre store utslippssektorer i tide. Vår innsats på disse områdene kan derfor bli vårt viktigste bidrag til toppmøte i Paris.

TiZir på vei mot industriell klimarevolusjon

TiZir Tyssedal fikk i dag tilsagn fra Enova til ny og revolusjonerende produksjonsteknologi. Dersom de lykkes, vil de kunne kutte utslippene fra produksjon av bl.a. metaller med 90%.

– Dersom TiZir lykkes med sitt prosjekt, er dette intet mindre enn en industriell klimarevolusjon. Teknologien TiZir utvikler i dette prosjektet er banebrytende for en hel industrigren, og kan på sikt kutte enorme utslipp på verdensbasis, sier leder i miljøstiftelsen ZERO, Marius Holm.


– Dette er et godt eksempel på hvordan vi kan utvikle produksjonsteknologi i Norge som gjør at vi redder verden fra ødeleggende klimaendringer. Norge har potensiale til å realisere flere teknologirevolusjoner innenfor bl.a. prosessindustri i årene som kommer, og andre bedrifter er også i gang. Derfor bør Norge ha som klimamål for 2030 å utvikle flere slike spydspisser for utslippskutt, sier Marius Holm.

TiZir sin nye teknologi er et viktig steg på veien til nye reduksjonsprosesser som tar i bruk hydrogen produsert med fornybar energi som reduksjonsmiddel og erstatter kull. For hele prosjektet er det anslått at teknologien vil kunne redusere utslippene med 90 % – nesten 1 million tonn CO2, – sammenlignet med utvidelse med eksisterende teknologi. Avgjørende for å kunne bruke hydrogen og oppnå en slik utslippsreduksjon er det at TiZir i Norge har tilgang på store mengder fornybar kraftproduksjon.

– Det grønne skiftet handler om å fase ut fossil energibruk i alle deler av samfunnet. Her er beviset på at utbygging av fornybar energi bidrar til grønne skift i industrien. Sikker tilgang på fornybar energi er en forutsetning for nullutslippssamfunnet, sier Marius Holm.

Enova sitt tilsagn er til trinn 1 og er på 122 millioner kroner. Dette innebærer viktige endringer i produksjonsprosessen, noe som er sentralt for at TiZir skal kunne gå videre med hovedprosjektet med ny ovn.

Det er tre avgjørende forutsetninger som er sentralt for å kunne utvikle slike prosjekter. For det første må det være et høykompetent og klimabevisst industriselskap. Så trengs det god tilgang på fornybar energi, og til sist må det være et virkemiddelapparat som kan bidra til at slike teknologiske løsninger blir tatt i bruk. Tilsagnet fra klimateknologifondet til Enova som kom i dag er altså den siste og avgjørende brikken som er falt på plass.

 

Bakgrunn om TiZir Tyssedal

Selskapet TiZir Limited er eid 50/50 av franske Eramet og Mineral Deposits of Australia. I Tyssedal smelter man ilmenitt for å produsere titaniumrikt konsentrat og høyrent råjern. Produktene fra TiZir finner man igjen i bl.a. vindturbiner, maling, tannkrem og legoklosser. Selskapet skal utvide produksjonen og har vurdert flere alternativer; kull, gass eller hydrogen. Ved å ta i bruk hydrogen får man en CO2-reduksjon på 90 % og sparer opptil 40 % energi.

Kilde: Presentasjon fra Nils Johan Ystanes, Zerokonferansen 13. nov 2014

Landbasert industri i Norge har utslipp på drøyt 14 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

TiZir sitt eksisterende anlegg har i dag et utslipp på 284 000 tonn CO2-ekvivalenter.

Kilde: norskeutslipp.no

 

Nettside for selskapet: http://www.tizir.co.uk/