(Sjekkes mot framføring)
Kjære alle sammen!
Velkommen til Folketeatret og velkommen til den TIENDE Zerokonferansen!
Vi lever i vanskelige tider. Krig, ødeleggelser, fattigdom og fare sender millioner av mennesker på flukt, og setter vår menneskelighet på prøve. I lys av flyktningkrisen kan det kanskje virke rart å omtale klimakrisen som den største utfordringen i vår tid. Kanskje på sikt ja, i løpet av århundret. Men akkurat nå har vi vel mer akutte ting å ta oss av?
Men stopp litt. Har vi råd til å håndtere bare et problem av gangen? Kan vi ta oss råd til å skyve klima foran oss?
I skyggen av krig og flyktningekatastrofen, er akkurat nå 8 millioner mennesker truet av tørke i Etiopia. Og nettopp tørke var en driver bak konflikten i Syria.
Ekstremvær ødelegger infrastruktur, arbeidsplasser og hjem – også her i Europa og Norge. Klimaendringer tar liv, i dag. Klimaendringer skape nød og menneskelig lidelse, i dag. Men vi har bare en vag anelse om hvilke lidelser, og hvilke prøvelser vi er i ferd med å skape for barna våre.
Her ser dere meg da jeg var en liten gutt.
Det er ikke så greit å være liten. Livet er ikke en lek. Men likevel. Livet mitt har vært preget av trygghet, velferd og muligheter. Det som mennesker streber etter over hele kloden vår. Det som mange opplever som selve meningen med livet. Klimaendringer truer med å ta dette fra oss.
Nå er barna mine rundt ti år. Se for dere deres egne barn, eller barnebarn. Ingenting er viktigere for oss, enn at barna våre skal få et liv preget av trygghet, velferd og muligheter.
Kampen mot klimaendringer, er kampen for alt vi har kjært.
I Paris samles snart verdens land for 21. gang til klimaforhandlinger. Denne gangen er tilnærmingen mer realistisk enn før. Alle tar med seg sine egne planer, og legger dem på bordet.
Den nye tilnærmingen til globalt samarbeid kan ende med et race to the top, der målene forsterkes av innenlandsk press, teknologiutvikling og finansiering.
Men hvis vi summerer landenes planer (pause) og sammenligner med karbonbudsjettet, altså den mengden klimagasser vi kan tilføre atmosfæren uten å gå over to grader, ser vi at budsjettet vil være brukt opp allerede om tjue år.
Vi har latt muligheten til en behagelig og gradvis omstilling fra fossile til utslippsfrie løsninger gå fra oss. Vi har satt oss i en situasjon der vår beste, og kanskje vår eneste sjanse til å lykkes, er gjennom eksplosive skift i teknologi.
Klimakrisen er en akutt krise. Fordi tiltakene må settes i verk nå. Når vi vet hva klimakrisen kan medføre, må vi som land, som folk, som samfunn, gjøre alt vi kan for å stoppe den.
Klimapolitikken må ha som mål framskynde eksplosjonen i markedet for nullutslippsløsningene som kan fortrenge fossil energi.
Så la oss sammen, kjære venner, gjennom denne konferansen, søke svaret på det grunnleggende spørsmålet. Hvordan kan vi, som ledere, som fagfolk, som borgere, hvordan kan vi som samfunn, løfte fram de grønne spydspissene som gir oss den farten klimaet trenger?
ZERO introduserte begrepet ”det grønne skiftet” på Zerokonferansen for to år siden, og siden har begrepet festet seg.
Det brukes til litt av hvert, for å si det sånn!
Mange lurer på hva det grønne skiftet egentlig er for noe.
Det grønne skiftet er nettopp fortellingen om en stor transformasjon. En utvikling drevet fram av teknologi og markedskrefter og nye måter å løse ting på. En fortelling som bærer bud om positiv endring, som er mulig, som er i gang, og som gir grunnlag for optimisme og framtidstro.
I årene som har gått siden jeg var 10 år, har vi sluppet ut mer klimagasser enn alle generasjoner før oss til sammen. Samtidig har jeg i min levetid opplevd endringer i teknologi, livsstil og levestandard de færreste trodde var mulig. Vi har riktignok ikke fått flyvende biler, men verden endrer seg raskt. Er det ikke da mulig å tro på store endringer de neste 30 årene?
Tre år på rad har jeg snakket om sola på Zerokonferansen. Og jeg kan ikke unngå å snakke om sola i år heller.
Sol og vind produseres nå til under 50 øre/kwh. Det er billigere enn nye fossile kraftverk. Og markedet har levert tosifret årlig vekst. Vindkraft satte rekord i 2014, og har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 10 prosent
Salget av solceller øker i år med 25 prosent. Intet tre kan vokse inn i himmelen, men om veksten i solcellemarkedet så skulle falle fra 25 til 10% per år, vil sol i 2050 gi oss dobbelt så mye energi som kullkraft gjør i dag, og dekke halvparten av et strømbehov som er dobbelt så stort som i dag.
For to år siden viste jeg dere denne svært optimistiske prognosen for batteripris. Men beklager, folkens, jeg bommet grovt! Vi er nemlig HER i dag! Det betyr at elbiler med lang rekkevidde kan bli lønnsomme for forbrukerne uten incentiver i løpet av få år.
Vi må spørre oss – ”hva i all verden er det som kan bremse denne utviklingen”?
Svaret har vi fått det siste året. Prisen på olje er halvert. Fordi oljebransjen er stappfull av entreprenører, kloke hoder og ingeniørkunst. Fracking og horisontal boring har halvert kostnadene for skiferolje og gass.
For oss i Norge gjør denne situasjonen valget enklere. Det betyr nemlig at vi har mindre å tape på å lede an i utfasingen av fossil energi.
Det grønne skiftet går fortsatt for sakte til å redde oss fra katastrofale klimaendringer. Men det går raskt nok til å drepe lønnsomheten i dyr olje og gass.
Valget står ikke mellom lederskap på klima eller superlønnsom olje. Valget står mellom grønne muligheter eller fossil nedgangstid.
Vi har alt å vinne på drive det grønne skiftet framover. Fordi ingen, heller ikke vi, er tjent med de menneskelige lidelsene klimaendringer vil påføre oss.
La oss brette opp ermene, og finne ut hvor vi skal begynne.
Her ser dere verdens energi-og industriutslipp, fordelt på sektor.
Jeg har allerede vist dere at fornybar strøm kan erstatte den største forurenseren – fossil kraftproduksjon.
Og ikke bare det, fornybar kan levere langt mer strøm enn verden bruker i dag. Og det trenger vi, ikke bare fordi flere mennesker skal få strøm, men fordi det å bli kvitt fossil kraftproduksjon, bare er halve jobben. Den andre halvdelen er å bruke mer strøm. For å bli kvitt fossil energi må vi elektrifisere bilene, bussene, tungtransporten og skipene. Og det er jo mulig å se for seg at batterier, hydrogen og biodrivstoff kan erstatte bensin og diesel i hele transportsektoren!
Det er lett å se for seg at dette er mulig i bygninger. Med kombinasjonen el og fornybar varme, vil norske bygg være fossilfrie fra 2020. Andre steder er strømnettet svakere, men med effektivisering og solceller på taket er det mulig. I varmere land hvor de bruker mest strøm til kjøling, er jo energibehovet størst nettopp når sola skinner!
Pågående pilotprosjekter i norsk prosessindustri viser at vi kan redusere utslippene fra sement, gjødsel og metallproduksjon til en brøkdel av dagens utslipp, med CO2-fangst, ny prosessteknologi, energieffektivisering og fornybar energi.
Vi har løsningene som kan eliminere utslippene, folkens. I ZEROEXPO, rett utenfor, er de faktisk utstilt, nesten alle sammen! Summen av grønne spydspisser i denne salen er stor. Og de endringer vi kan få til i dag, kan resten av verden få til i morgen.
Så hvordan skaper vi spydspissene, gamechangerne som har kraft til å endre verden?
Dette er fortellingen om hvordan vi tar Norge fra fossil til grønn særstilling.
Vi vet hva verden trenger. Og vi vet hvilken oppskrift som virker. Det er når vi skaper marked, når investorer og entreprenører ser etterspørsel og muligheter, og trekker sammen med forskningsmiljøene, at resultater drives fram. Vi har benyttet vår handlekraft og kjøpekraft til å etablere verdens ledende elbilmarked. Stupende batteripriser er resultatet av at vi og noen få andre land har etablert de første markedene.
Norge har det som skal til for å drive det grønne skiftet. Vi har klynger, kapital og kjøpekraft til å utvikle nullutslippsløsninger verden mangler. Vi kan skape de grønne industriklyngene som foredler fornybare ressurser til verdier for Norge. Vi kan skape det grønne markedet som driver teknologiutvikling og trekker til seg verdens ledende teknologiselskaper. Og vi kan skape klyngen som investerer kapitalen vår i fornybar energi til verdens voksende befolkning.
Grønne klynger, grønt marked
Vi må investere i teknologiprosjektene i norsk prosessindustri, som driver fram store utslippskutt. Og vi må skape etterspørsel etter de nye løsningene, og kjøpe verdens grønneste stål og sement når staten bygger veier og jernbane.
Vår maritime klynge roper etter mulighet for omstilling. De har laget verdens første batteriferge. De er klare til å bygge 50 til de neste 10 årene, om myndighetene bestemmer seg for det. Dette er ikke krisehjelp. Dette er industri- og klimapolitikk på sitt beste! 50 nye nullutslippsferger på batteri og hydrogen vil gjøre teknologien konkurransedyktig og klar for globalt gjennombrudd.
Elektriske lastebiler lages nå i en garasje i Nederland. Men med litt godvilje er de nesten lønnsomme i bruk. De koster 2 millioner mer enn en vanlig lastebil. Men du sparer halvannen million i diesel gjennom levetiden. Og dere: i Oslo vil de spare en halv million i bompenger! Bompengefritaket for elbiler kan gjøre el-lastebil til distribusjon av dagligvarer lønnsomt SELV OM de fortsatt lages i en garasje.
Lastebilprodusentene sier de vil etablere serieproduksjon om det etterspørres selv små volum. Det kan kutte merkostnaden fra 2 millioner til en halv million.
De grønne spydspissene i norsk næringsliv skal dere få møte senere i dag. Men de står klare til å prøve dette ut. Og i Oslo og Bergen kan vi skape marked for mange slike lastebiler når byrådene i våre to største byer skal iverksette nullutslippssoner.
Dere vil snart få møte Øystein Stray Spetalen. Han har solgt seg ut av olje og satset på Hydrogen. Mens batterier vil funke flott til noen formål, trenger vi nemlig hydrogen når kjøretøyene blir større og turene blir lange. Siemens vurderer for eksempel en hydrogenversjon av elfergen Ampere for lengre samband. Den norske hydrogenklyngen er liten, men sterk. Den kan bli stor og sterk om vi skaper marked. Og markedet kan bli stort, for hydrogen er også velegnet til energilagring, og gjør det mulig å ta med seg strøm fra en vindfull uke i desember, til en kald og stille uke i januar.
Men det skjer ikke av seg selv. Hvis vi mener alvor med klimamålene, er det ingen vei utenom å lage infrastruktur for både lading og hydrogen.
Kjære dere, mitt resonnement er enkelt. Punkt en: Verden MÅ ha rene energibærere som kan lagres. Punkt to: De blir konkurransedyktige først når de selges i volum . Punkt tre: Da må vi dra i gang markedet. Det er oppskriften vi vet virker.
Den norske stat er, på vegne av oss alle, en av verdens største investorer, med 8000 milliarder i pensjonsfond, og eierskap i norsk sokkel, og mange selskaper.
Bare 1 prosent av investeringene er plassert i fornybar energi. Rundt 20 prosent er i fossil.
I tillegg til eierskap i norsk olje, har vi også kjøpt aksjer i olje og gass over hele verden for rundt 250 milliarder gjennom oljefondet.
La meg først ta dere med på et lite tankeeksperiment. Hva om vi hadde flyttet de 250 millardene fra fossile aksjer til solenergi?
Solceller koster nå 1 dollar per watt. Det betyr at en gigawatt koster 8 milliarder kroner. Det betyr igjen at vi for de 250 milliardene vi nå har i fossile aksjer kunne skaffet alle de rundt 300 millioner familiene som i dag ikke har strøm, 100 watt hver. Det er ikke mye, men nok til lys og lading.
Det er dyrt å være fattig. Det kan være lønnsomt å hjelpe dem. I afrika alene bruker de fattigste 40 milliarder hvert år på parafin. Det er mer enn vi får i avkastning på 1000 milliarder i oljefondet.
Når vi vet at kapital er den viktigste råvaren i framtidens energisystem, er det ikke på tide at vi ser på hvordan kapitalen vår kan bidra til endring?
Framfor å leve i finansielt skjebnefellesskap med den global oljebransjen, bør Staten bli investeringspartner med den norske kraftklyngen. Statkraft har investeringsmuligheter i britisk offshore vindkraft i hundremilliardersklassen. Scatec Solar utvikler fornybarprosjekter over hele verden. Med statlige sparepenger i ryggen, kan Norge tilby vekstøkonomier solkraft i kombinasjonen med vannkraft og vindkraft.
Vi har grunnlaget for å etablere en fornybar finansklynge, nå som de flinkeste finansrådgiverne, meglerne, konsulentene, ingeniørene, advokatene og prosjektlederne står klare til å realisere noe annet enn borerigger.
Senere i dag vil dere høre Narendra Taneja fortelle om Indias ambisiøse planer for utbygging av fornybar energi. Vi kan tilby land som India kapital til å hoppe over det fossile utviklingstrinnet, og skvise kull ut av markedet. Tilbake får vi den langsiktige avkastningen som oljefondet sliter med å skaffe i dag.
Kjære alle sammen.
Vi vet ikke hvordan framtiden ser ut. Men om 30 år, når barna mine har vokst opp, vil jeg at de skal se tilbake på en tid med rask endring. 30 år med lederskap, som tok våre samfunn gjennom endring, som ga oss bedre liv og gjorde planeten vår til et enda bedre sted å vokse opp.
Jeg vil at de skal slippe å stille spørsmålet vi alle har gruet oss til. De skal slippe å spørre – Hvorfor gjorde dere ikke noe med det, da dere hadde sjansen?
Vi har ingenting å tape.
Vi har alt å vinne på drive det grønne skiftet raskere fram.
Vi vet hva som virker. Vi må løfte de grønne spydspissene, sende dem inn i framtiden med nok kraft til å skape eksplosiv framgang.
Vi må slutte å drive ønsketenkning om den perfekte klimaavtalen.
Vi må skape størst mulig endring, innenfor det handlingsrommet vi har.
Vi må kjempe for det vi har kjært.
Vi må sikre våre barn det viktigste livet har å by på.
Trygghet, velferd og muligheter.
