Måned: mars 2016

Hvis vi skal nå klimamålene om 40 % kutt i ikke-kvotepliktig sektor i Norge innen 2030, må transportsektoren bli tilnærmet utslippsfri. Alle fagmiljøer som har sett på hvordan vi kan få til dette, viser til at det er mulig å halvere eller eliminere utslippene fra sektoren til 2030. Dette forutsetter et bredt sett av tiltak; alt fra transportreduksjons-tiltak, overføring av transport fra vei til sjø eller bane og satsing på kollektive reiseformer, elektrifisering av kjøretøy, hydrogen og biodrivstoff.

Miljødirektoratet har i sin rapport nr. 386, 2015: “Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030- Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling” (1) skissert en “tiltakspakke 3” som kan få utslippene fra transport ned med godt over 50 % i forhold til i dag. I dette kunnskapsgrunnlaget forutsettes bruk av rundt 15 TWh biodrivstoff. Miljødirektoratet har i 2016 gått gjennom hvordan et slikt biodrivstoffbehov vil kunne dekkes (2), og skisserer at 3 TWh biogass, 200 millioner liter bioetanol, 200 millioner liter biojetfuel og 1000 millioner liter biodiesel kan dekke dette behovet.

ZERO har lagt frem sitt scenario “0/2030”, med mål om å fase ut alt fossilt drivstoff innen 2030. I ZEROs scenario halveres energibruken i transportsektoren fram til 2030, primært gjennom elektrifisering av kjøretøy, men også gjennom transportreduksjon og ITS (Intelligente transportsystemer og tjenester). Det som brukes av flytende drivstoff i ZEROs 0/2030-scenario er biodrivstoff, estimert til 16 TWh biodrivstoff i 2030.

I plangrunnlaget til NTP 2018-2027 fra transportetatene (3), legges det til grunn en halvering av klimagassutslippene fra transportsektoren fram til 2030, også her gjennom et bredt sett tiltak som inkluderer transportreduserende tiltak, overføring fra biler på vei til sjø, bane, kollektivtransport og sykkel, massiv elektrifisering av transportmidlene og bruk av 17 TWh biodrivstoff i 2030.

Disse utredningene viser på hver sin måte at halvering eller eliminering av klimagassutslippene i transportsektoren kan og må realiseres ved bruk av en rekke ulike typer tiltak, blant annet en større introduksjon av biodrivstoff, en økning med opptil 10 ganger så mye biodrivstoff som det vi bruker til transport i Norge i dag. Økt bruk av biodrivstoff fra dagens 1,7 TWh til 15-17 TWh, slik utredningene ovenfor legger opp til, vil kreve sterke politiske virkemidler for å mobilisere bærekraftig råstoff, også fra norske biomassekilder. Det er potensiale for å fremskaffe bærekraftig råstoff til å innfri ambisjoner om bruk av 15-17 TWh biodrivstoff kun ved bruk av norsk råstoff, selv om det er mest naturlig å se for seg et marked bestående av en kombinasjon av importert biodrivstoff og biodrivstoff fra norsk råstoff. Uansett: Bruk av biodrivstoff i norsk transport tilsvarende 15-17 TWh i 2030 vil kunne fremskaffes fra bærekraftige råstoff, uten bruk av palmeolje som gir regnskoghogst, uten rasering av norske skoger eller andre store, utilsiktede miljøeffekter.

Bærekraftig tilgang på norsk råstoff til biodrivstoff, 2016 – 2030

Miljødirektoratet har i sin rapport «Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030» (1) gjennomgått norske biomasseressurser tilgjengelige for biodrivstoffproduksjon i 2030, og legger til grunn det at det vil være tilgjengelig rundt 30 TWh biomasse tilgjengelig til bruk for biodrivstoffproduksjon i Norge i 2030 (se side 50 i rapporten og tabell neste side).

Dette inkluderer ikke biomasse som brukes til treprodukter, og forutsetter dagens nivå på papp- og papirproduksjon og energiproduksjon fra biomasse.

Tabell 1: Mulig tilgang på norske biomasseressurser i 2030

Potensialene for biomasse til drivstoff kommer fra følgende kilder:

Uttak av grener og topper (12-14,5 TWh), massevirke, ( 3-5 TWh), primæravfall fra sagtømmer (0,5-2 TWh), bark (4,5 -5 TWh), jordbruksavfall (2-3 TWh), annet avfall (4 TWh), fettrester (0,5 TWh)

Basert på Miljødirektoratets anslag vil altså avfall fra skogbruk og andre sektorer kunne gi rundt 30 TWh (26,5 – 34,5 TWh) råstoff til bruk i biodrivstoffproduksjon. Dette er svært bærekraftig biodrivstoff, da det kommer fra avfallsfraksjoner som i stedet for å råtne kan brukes til å erstatte fossil energi.

I dag er tilveksten i norsk skog ca. 25 millioner m3 tømmer, men avvirkningen er kun ca. 10 millioner m3 tømmer. Grunnet at skogens alderssammensetning er ujevn og mye skog nærmer seg avvirkningsalder, vil sannsynligvis dette øke noe de kommende årene. Det er anslått at bærekraftig balansekvantum i norsk skog (det volum som kan avvirkes årlig i all framtid uten å redusere skogens produksjonsevne) er 17 millioner m3 innenfor gjeldende miljøstandarder (PEFC). Det er altså potensiale for å øke avvirkningen med opptil 7 millioner m3 i året, selv om det ikke er å er å anbefale å legge avvirkningen tett opp mot balansekvantum. Potensialene over er basert på en avvirkning på 13-15 millioner m3 i året, dvs en økning, men fremdeles med avvirkning godt under balansekvantum.

Ytterligere potensialer for norsk råstoff ut over Miljødirektoratets anslag

• Omdisponering av skogsråstoff:

I tillegg til avfallsbaserte råstoff fra skogen er det mulig å skaffe til veie biomasse gjennom omdisponering av skogressurser som i dag eksporteres: Etter nedleggelser i norsk skogindustri er Norge blitt en eksportør av tømmer og flis. Dagens eksport består av henholdsvis 1,5 mill m3 sagtømmer, 2,5 mill m3 massevirke og 1 mill m3 flis. Av disse kan det være økonomisk grunnlag for å omdisponere 3,5 millioner m3 til norsk produksjon av biodrivstoff. Dette tilsvarer 7 TWh. Noe av dette er medregnet i potensialene i kategorien massevirke over, men minst 2 TWh ekstra vil kunne suppleres potensialet hvis vi omdisponerer fra eksport av massevirke og flis til innenlands bruk.

• Marin biomasse:

I 2011 ble 76 % (619 400 tonn) av avfallet fra fiskeri og havbruksnæringen benyttet til fiskeoljer og fôr, mens resterende volum ble dumpet (195 600 tonn). Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) har estimert potensialet for ny produksjon av biogass fra havbruket til 2,5 TWh.  Her er det rom for store miljøgevinster ved å samle og bruke slammet fra disse anleggene, slik at spredning av lakselus og antibiotika kan unngås. Store potensial kan også ligge i dyrking av mikro- og makroalger, hvor det er antatt at Norge har gode forutsetninger.

På sikt vil det også være mulig å øke biomassepotensialet gjennom dyrking av alger til biomasseformål. Potensialet her er ikke ferdig utredet, derfor er tall for marin biomasse på lang sikt utelatt. Samlet er det dokumentert et biomassepotensiale fra ikke-matbasert råstoff i Norge på oppunder mellom 30 og 40 TWh fra bærekraftig råstoff

Tabell 2: Råstoffer for biodrivstoff i Norge 2015-2030

Hvor mye biodrivstoff kan dette gi?

Hele råstoffgrunnlaget vil ikke bli utnyttet til biodrivstoff. Det vil også være energi fra produksjonsprosessen som kan nyttes til andre formål eller vil gå tapt. Det må derfor anslås en konverteringsgrad for biomasse på veien til biodrivstoff.

Quantafuel har for sin GtL prosess anslått en energieffektivitet på 85 %. Silva Green Fuel har vurdert flere teknologier, og anslått at ca. 50 % av energiinnholdet i biomassen blir drivstoff med dagens teknologi. Frem mot 2030 vil vi måtte forvente teknologiforbedringer i forhold til dagens virkningsgrader. Ulike teknologier og ulike råstoff vil ha ulik energiutnyttelse.

Oppsummering:

Det er dokumentert et potensiale for norsk bærekraftig råstoff til biodrivstoff på mellom 30 og 40 TWh i 2030. Mye av dette er råstoff som er til overs fra skogbruk, landbruk, husholdninger, industri og næringsliv. Dette er råstoff det ofte vil gi store positive miljøeffekter å få samlet inn, og ekstra store miljøgevinster når dette brukes til å kutte klimagassutslipp i transportsektoren.

Med et konservativt utgangspunkt hvor vi antar at i overkant av 50 % av energien i bioråstoffet blir til biodrivstoff, det vil si dagens virkningsgrader også i 2030, vil det kunne produseres 16 -20 TWh biodrivstoff fra det norske råstoffet det er gjort rede for i dette notatet.

Kilder:

1. http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M386/M386.pdf
2. http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2016/Mars-2016/Fakta-om-biodrivstoff/
3. http://www.ntp.dep.no/Nasjonale+transportplaner/2018-2029/Plangrunnlag/_attachment/1215451/binary/1093521?_ts=15323e2abb8

NRK har de siste dagene fremmet en del påstander om biodrivstoff med palmeolje. Blant annet påstås det at biodrivstoff med palmeoljeprodukter utgjør 70 – 85 prosent av biodrivstoffet i Europa. Dette tallet er svært langt fra virkeligheten. Det korrekte tallet er at palmeolje utgjør ca 5 prosent av råstoffet brukt til produksjon av europeisk biodrivstoff.

Øvrig biodrivstoff produseres av raps, resirkulerte vegetabilske oljer, soya, slakteavfall og solsikke, hvete, mais, bygg, rug, sukkerroer.

Fas ut palmeoljen, ikke drivstoffet

Biodrivstoff er en viktig klimaløsning for å faset ut fossilt drivstoff, og Miljøstiftelsen ZERO mener derfor at det er svært problematisk at slike påstander blir stående ukorrigert over tid.  Vi mener også at bruk av palmeoljeprodukter i biodrivstoff er uheldig, og derfor har ZERO, i samarbeid med Regnskogfondet skrevet brev til Miljødirektoratet hvor vi oppfordrer til å endre klassifiseringen av dette produktet slik at det ikke lenger blir like attraktivt å bruke i drivstoffproduksjon. I tillegg har ZERO og Regnskogsfondet også bedt Miljødirektoratet om at palmeolje ikke skal godtas i det hele tatt som råstoff innenfor bærekraftskriterene.

Samtidig skal man ikke overdrive utbredelsen av problemet. Som nevnt utgjør palmeolje nå ca 5 prosent av råstoffet brukt til biodrivstoffproduksjonen, og det er svært uheldig dersom ett enkelt råstoff svekker omdømmet til en viktig klimaløsning som biodrivstoff faktisk er.  Det er tross alt fullt mulig å få tak i biodiesel helt uten palmeoljeprodukter, blant annet fra den svenske produsenten Preem, som bruker skogrester, og fra anlegget til Perstorp i Fredrikstad, som bruker raps.

Bedre rammebetingelser

Utfordringen er at andre råstoffer er dyrere enn palmeoljeproduktet, og dermed mindre konkurransedyktige. For å løse dette problemet må palmeoljeprodukter bli dyrere, og produsenter som produserer bærekraftig biodrivstoff må få bedre rammebetingelser. Bedre rammevilkår er også avgjørende for å fremme etablering av norsk biodrivstoffproduksjon fra bærekraftig biomasse.

Det er ikke slik at det er ett råstoff, eller én løsning som skal erstatte fossilt drivstoff. Det kommer til være biodrivstoff fra mange ulike råstoff, sammen med el og hydrogen som skal redusere utslippene fra transportsektoren. Dette er et problem som kan løses, men svaret er ikke skremselspropaganda om at «inntil 85 prosent alt biodrivstoff er palmeolje», for det er det ikke. Tvert imot så er biodrivstoff en viktig brikke for å begrense klimaendringer, og det kommer også regnskogen til gode.

Kilde:

EU-28 Biofuels Annual. EU Biofues Annual 2015. GAIN. http://gain.fas.usda.gov/Recent%20GAIN%20Publications/Biofuels%20Annual_The%20Hague_EU-28_7-15-2015.pdf Det er tatt utg.pkt i tall for 2015.