fbpx

Arbeidsseminar om hydrogenferge med Statens vegvesen og ZERO 4. mai

Den 4. mai arrangerer Statens vegvesen, sammen med ZERO, et arbeidsseminar om hydrogenferje. Bakgrunnen er at Statens vegvesen har fått i oppdrag å evaluere muligheten for å utlyse en anbudskonkurranse for å utvikle og sette i drift den første hydrogenferga i Norge, på lignende vis som batteriferga Ampere ble satt i drift.

Figur 1 Batteriferga Ampere 120 PBE, 360 PAX. Foto: Fjellstrand

70 påmeldte fra fergebransjen, underleverandører og systemintegratorer, samt hydrogenbransjen samles til et arbeidsseminar der aktørene selv skal diskutere tekniske løsninger, og anbudsmessige innretninger i lys av sin egen kompetanse. Arbeidsseminaret vil foregå ved at deltakerne deles opp på ca. 10 ulike bord, der flere typer aktører er representert. En bordvert vil bidra til diskusjonen, for å løse tre ulike oppgaver i løpet av dagen.

I løpet av dagen vil Terje Moe Gustavsen fra Statens vegvesen, Marius Holm fra ZERO, Steffen Møller-Holst fra Sintef, Lars Alvestad fra Sjøfartsdirekoratet, og Lars Gørvell-Dahll fra Norsk Industri presentere aktuelle perspektiver knyttet til teknologi, sikkerhet og godkjenning, og maritimt marked.

Statens vegvesen har i tillegg fått utredet to rapporter for å bedre kunne belyse muligheter og utfordringer med hydrogenferge, fra DNV GL og LMG Marin (CMR Prototech). Under følger noen utdrag av tekst og tabeller fra rapportene. Det er anbefalt at deltakere leser gjennom rapportene, men noen raske bakgrunnstall for diskusjon oppsummeres her.

Hensikten med at man ønsker et utviklingsprosjekt med hydrogenferge er å bryte nye barrierer for nullutslippsteknologi. Hydrogen-elektrisk framdrift er et teknologispor som gjør det mulig å kjøre nullutslippsferger, raskere, lengre og hyppigere enn med batteridrift. En hydrogenferge skal da ta i bruk hydrogen for å produsere elektrisitet til framdrift av ferga. En kombinasjon med batterier er aktuelt, men prosjektet som helhet skal bringe teknologiutviklingen videre, bygge kompetanse, og gjøre flere nullutslippsfergesamband mulig i framtida.

De grunnleggende komponentene som trengs i en hydrogenferge, utover det som allerede finnes i en moderne (diesel-)elektrisk ferge er et lager med hydrogen og en brenselscelle som lager elektrisk strøm av hydrogenet. I dag er det meste brenselsceller i transport PEM-brenselsceller. (proton exchange membrane). I rapporten fra LMG Marin finnes en oversikt over viktige parametere knyttet til ulik teknologi nå og i framtida.

Figur 2 Fra side 4 i det tekniske grunnlaget. Sammenligning av brenselcelleteknologier og vurdering av egnethet for bruk i ferjer

Hydrogen produseres i dag mye fra reformasjon av fossil gass. For at hydrogenferga skal bli uten utslipp må hydrogenet produseres fra fornybar strøm. Hydrogen kan produseres ved elektrolyse lokalt ved ferga, eller fra mer sentraliserte anlegg. Det tekniske grunnlaget side 5.:

Batteriferga Ampere lader etter hver rundtur. Hadde fergestrekket vært dobbelt så langt måtte batteripakken vært tilpasset det. På en hydrogenferge kan man se for seg at ferga fylles f.eks. bare en gang per dag. Siden energiforbruket totalt er lignende om ferga kjører færre men lengre turer, vil en hydrogenferge designet for et langt samband ikke bli betydelig dyrere enn en designet for et kortere samband.

Figur 3 Sammenligning mellom overfart

Selv om hydrogen er en lett gass, trengs kraftige tanker for å lagre gassen. For en 120 PBE ferge i 12 knop beregner DNV GL (side 4) at det trengs tank for 1320 kg hydrogen ved daglig fylling, eller tank for 8500 kg ved ukentlig fylling. 8500 kg hydrogen vil altså kreve tanksystem som veier over 200 tonn.

Figur 4 Fra side 6 i rapport fra DNV GL

Flytende hydrogen kan redusere vekt og volum betraktelig.

Figur 5 Fra side 8 i DNV GLs rapport

Seminaret blir arrangert som en del av prosjektet Blue Move.

Miljødirektoratet endrer klassifisering for palmeoljeprodukt i biodrivstoff

I dag ble det kjent at miljødirektoratet endrer klassifiseringen av palmeoljeproduktet PFAD fra å regnes som restprodukt til regnes som biprodukt. Dermed blir det omfattet av bærekraftskriteriene. Dette er helt i tråd med oppfordringen fra ZERO og  Regnskogfondet i et brev til Miljødirektoratet 19. februar, hvor vi oppfordrer til å endre klassifiseringen av dette produktet slik at det ikke lenger blir like attraktivt å bruke i drivstoffproduksjon.

ZERO har i lengre tid jobbet med å kartlegge bruken av PFAD sammen med Regnskogfondet. Her kan du lese et fagnotat, hvor vi sammen med Regnskogfondet kommer med en klar anbefaling til aktørene om at PFAD må fases ut så raskt som mulig: Palm Fatty Acid Distillate in biofuels. ZERO and Rainforest Foundation Norway (oppdatert med tall fra 2015).Hvis vi skal nå klimamålene om 40 % kutt i ikke-kvotepliktig sektor i Norge innen 2030, må transportsektoren bli tilnærmet utslippsfri, og biodrivstoff er en viktig del av løsningen.

Seminar om energimeldingen: Ta krafta i bruk – elektrifiser samfunnet!

 


Mandag 2.mai 09.00-15.00

Festsalen, Håndverkeren, Oslo

Påmelding innen fredag 29 april

 

ZERO arrangerer et heldagsseminar om energimeldingen og du er hjertelig velkommen!

 

Overordnede spørsmål for dagen er:

  • Tar energimeldingen oss til lavutslippssamfunnet?
  • Løser meldingen utfordringen med å fase ut fossil energibruk?
  • Hva skal erstatte sertifikatsystemet?
  • Vil markedet løse en utrulling av klimateknologi rast nok?

 

Dette var ZEROs pressemelding da meldingen forelå: Meldingen ser ikke energipolitikken og klimapolitikken i sammenheng, og fremstår som kraftløs.

Målet med seminaret er å sette dagsorden for hvordan energimeldingsdebatten skal føres inn mot stortinget. Vi samler derfor aktørene i industri-, energi-, bygg- og transportsektoren til en sektorvis gjennomgang av de viktigste punktene i meldingen. I tillegg til innledere på hvert tema legger vi opp til kommentarrunder, paneler og dueller, samt interaktive deler.

Program:

0900 – 10.00 Norsk energipolitikk  – kraftfullt bidrag i det europeiske klimaløftet?
Innledere:

  • Tar energimeldingen oss til nullutslippssamfunnet?”
    Marius Holm – leder i ZERO
  • “Bilateral avtale med EU – verdt å vente på?”
    Paal Frisvold – daglig leder for Geelmuyden Kiese Brussel
  • “Makt, marked og kraft. Et fornybart forhold”
    Elin Lerum Boasson – seniorforsker CICERO
  • “Skandinaviske klimamål – med drahjelp eller hindre fra ny norsk energipolitikk?”
    Mattias Goldmann – CEO i svenske Fores

10.00 – 11.00 Hvordan bidrar meldingen til utslippskutt i transportsektoren

Innledere:

  • “Hvordan bidrar meldingen til utslippskutt i transportsektoren”
    Kari Asheim, fagansvarlig transport, ZERO
  • “Elektrifisering av transportsektoren – århundrets mulighet”
    Kristine Fiksen – partner, Thema
  • «Bærebjelkene i en norsk hydrogenstrategi”
    Ole Johannes Tønnessen- daglig leder, Uno-X Automat AS
  • “15 TWh biodrivstoff til norsk transport – hvordan?”
    Erik Lahnstein – administrerende direktør, Norges Skogeierforbund

Duell: “Driver for grønn transport”

  • Ola Elvestuen – leder i  Energi- og miljøkomiteen (V)
  • Nikolai Astrup  – leder i Transport – og kommunikasjonskomiteen (H)

Lunsj

12.00 – 13.00 Hvilken rolle spiller norsk industri i nullutslippssamfunnet

Innledere:

  • Hvordan bidrar meldingen til utslippskutt i industrisektoren?”
    Kåre Gunnar Fløystad – fagansvarlig industri, ZERO
  • “Rammevilkår til å leve med for en klimaspydspiss?”
    Nils Johan Ystanes – kommunikasjonsansvarlig, TiZir
  • “Tiltak for videreutvikling av norske industriklynger”
    Trine Fredriksen – informasjonssjef, Mo Industripark
  • “Konkurransedyktig norsk industri – leverer energimeldingen?”
    Terje Aasland – første nestleder i Energi- og miljøkomiteen (Ap)
  • “Kraftprisens betydning for utfasing av fossil energi”
    Stein Lier-Hansen – direktør, Norsk Industri

Kommentarer og debatt: ”Kraft for fossilfri industri”

  • Ola Elvestuen – leder i  Energi- og miljøkomiteen (V)
  • Terje Aasland – første nestleder i Energi- og miljøkomiteen (Ap)
  • Stein Lier Hansen – direktør, Norsk Industri
  • Trine Fredriksen – informasjonssjef, Mo Industripark
  • Nils Johan Ystanes – kommunikasjonsansvarlig, TiZir

 

13.30 – 15.00  Hvilke grep skal vi ta for de fornybare investeringene og løsningene

Innledere:

  • “Ta krafta i bruk – elektrifiser samfunnet!”
    Einar Wilhelmsen – fagansvarlig fornybart, ZERO
  • “Hva trengs for at vindkraften kan bidra til å få ned de norske utslippene av
    klimagasser”
    Andreas T. Aasheim- spesialrådgiver, NORWEA
  • “Hvordan blir framtidas kraftpriser?”
    Gavin Bell – Optimeering
  • “Peker energimeldingen veien til et elektrifisert lavutslippsamfunn? ”
    Oluf Ulseth – administrerende direktør, Energi Norge
  • “Lykkes vi med enøk og plusshusambisjonene med energimeldingen?”
    Frank Jaegtnes, administrerende direktør, Elektroforeningen

Paneldebatt: “Energipolitikk for en fossilfri grønn fremtid?”

  • Tina Bru – andre nestleder, Energi – miljøkomiteen (H)
    Heikki Holmås – Energi – og miljøkomiteen (SV)
    Tore Strandskog, direktør næringspolitikk, Nelfo
    Andreas T. Aasheim- spesialrådgiver, NORWEA
    Oluf Ulseth – administrerende direktør, Energi Norge

Med forbehold om endringer

Påmelding innen fredag 29 april

 

Arrangeres av ZERO i samarbeid med Nelfo og Elektroforeningen (EFO)

Klimapolitisk kinderegg fra Elkem, Avinor, Treklyngen og Vardar Varme

– Vi trenger biokull for å fase ut fossilt i prosessindustrien, vi trenger biodrivstoff for å fase ut fossilt i transporten og vi trenger nye investeringer i norsk skogindustri. Dette prosjektet er et kinderegg!

Elkem, Treklyngen, Avinor og energiselskapet Vardar inngår et samarbeid på Hønefoss for å utvikle en helt ny verdikjede for industriell produksjon av trekull og bioolje. Prosjektet kan skape nytt liv for skognæringen på Follum.

– Her viser skogsektoren vilje til nytenkning og innovasjon. Viken Skog går i front og fortjener gratulasjoner fra et samlet skogs-Norge i dag.

ZERO har samarbeidet med Elkem og Treklyngen over lengre tid. – Dette er et viktig miljøprosjekt, – og det vil være viktig at politikerne er våkne for hvilke virkemidler som trengs for realisering og oppskalering.

For ytterligere kommentarer, ta kontakt med Fagsjef i ZERO, Kåre Gunnar Fløystad, tlf. 951 80 221

ZERO arrangerer også seminar om biodrivstoff neste uke, 27. april, hvor dette og andre aktuelle industriprosjekter, blir presentert.

Se også PM fra Elkem: https://www.elkem.com/no/nyheter/fra-skog-til-metall-og-drivstoff—nytt-industrisamarbeid-pa-follum/

Halvdagsseminar om Norsk produksjon av flytende biodrivstoff den 27.4

Det grønne skiftet representerer en enorm forretningsmulighet for norsk skog. Reduksjon i klimagassutslipp kan gå hånd i hånd med videreutvikling av eksisterende og etablering av ny industri. ZERO er opptatt av å realisere klimaløsninger med utgangspunkt i råstoff fra skogen. 27.4 fra kl 12:45-16:00 arrangerer vi halvdagsseminar og viser fram de mest lovende prosjektene for produksjon av flytende biodrivstoff i Norge.

Sted: Håndverkeren kurs og konferansesenter, Rosenkratzgate 7

Lunsj fra kl 12:00

Program 12:45-16:00

Zero_biodrivstoff_tre

I diskusjonene om skog som råstoff for biodrivstoff er det mange feilaktige oppfatninger. Mens aktørene som arbeider med prosjekter ser på muligheter for å bruke restprodukter fra skogen og til å ta i bruk noen av de millionene m3 tømmer som i dag eksporteres ut av landet, antar andre at det er skurstokken som skal bli til drivstoff. Man lager ikke kjøttdeig av indrefilet, det vil verken være klimamessig eller økonomisk fornuftig. Selv om man klarer å minimere mengden restfraksjoner etter materialproduksjon, vil det være fraksjoner som kan nyttes. Biodrivstoff kan være en slik mulighet. Det er forventet at norsk skog skal være med og bidra til det grønne skiftet. I klimarapporten «203040 –Forretningsmuligheter» pekte en rekke ledende norske næringslivsaktører på bioøkonomi som en av fem viktige muligheter i det grønne skiftet. Innen transportsektoren har nærmere 100 aktører sagt de er klare til å ta i bruk og stille krav om fornybar transport. Sterke aktører som ASKO, Posten, Avinor, Tine, LO og NHO har store forventninger til biodrivstoff fra skog.

På Stortinget er det uttalt at man skal bidra til å gjøre fornybart mer lønnsomt enn fossilt drivstoff. Omsetningspåbud trappes opp. Stortinget har vedtatt at alle nye fergeanbud skal ha null- eller lavutslippsteknologi, – hvor det er presisert at biodrivstoff er det «dårligste» alternativet. Kollektivtransporten skal være fossilfri innen 2025 og det vedtatt å innføre et incentiv for bruk av biodrivstoff i luftfart. Utfasingen av fossilt er en stor jobb, krever tøffe virkemidler og alle fornybare løsninger.

Mange aktører jobber med å realisere prosjekter knyttet til biodrivstoff i Norge. Den 27. april arrangerer ZERO seminar om biodrivstoff, og om initiativene for norsk produksjon av flytende biodrivstoff. Her har det anledning til å lære mer om bruk og produksjon av ulike typer fornybart drivstoff. I Finland har UPM startet sin fabrikk, og i Sverige er allerede Preem i gang. Begge med utgangspunkt i restprodukter fra papirindustrien. Preem har også sett at med et lønnsomt volumprodukt i bunn kan de utvikle mer høyverdige produktstrømmer.

I Norge bygger Biokraft på Skogn, Silva Green Fuel (Statkraft & Södra) vurderer muligheter på Tofte, Synsel i Grenland og Elkem vil kanskje ende opp med biodrivstoff som et bioprodukt fra sin mulige produksjon på Follum. I tillegg ser Quantafuel og Steeper Energy på mulige lokasjoner. Det blir neppe slik at alle prosjekter vil bli realisert, men slik vil teknologiutvikling ofte være.

Innledere:
Hva skal vi putte på tanken? Status for norsk produksjon av flytende biodrivstoff 

Norsk biodrivstoffindustri – vil politikerne det? v/ Ola Elvestuen, Leder i energi-og miljøkomiteen

Biomassepotensialet i Norge v/Torjus Bolkesjø fra NMBU

Avansert biodrivstoff fra syntesegass og integrert H2BioOil prosess for effektiv biodrivstoffproduksjon v/De Chen fra NTNU

ReShip – Fornybart trebasert biodrivstoff til shipping v/Kai Toven fra PFI

Initiativ for norsk biodrivstoffproduksjon

SynSel v/ Lars F. Askheim

Biokraft  v/Håvard Wollan

Silva Green Fuel v/Rune Gjessing

Quantafuel v/Kjetil Bøhn

EME v/Nicolai Flatner

Elkem v/Alf Tore Haug

Raffinering av fornybart drivstoff v/Mattias Backmark fra Preem

Spørsmål til og svar fra scenen med innlederne

KLIKK HER FOR PÅMELDING

Fra 09:00-12:00 samme dag og samme sted arrangerer vi forum for fornybar transport som retter søkelyset på biodrivstoff som klimaløsning i for tyngre kjøretøy.

PM: Kraftløs energimelding

Pressemelding fra ZERO: Kraftløs energimelding

Regjeringens energimelding ble i dag lagt frem på en pressekonferansen på Rånåsfoss kraftverk. Et av meldingens viktigste formål var å vise veien til lavutslippssamfunnet. Men meldingen ser ikke energipolitikken og klimapolitikken i sammenheng, og fremstår som kraftløs.

– Energimeldingen burde vært et viktig klimapolitisk virkemiddel for Regjeringen. Siden 1990 har Norge økt utslippene fra bruk av fossil energi med 30 prosent. Vi burde fått en plan og virkemidler for å bruke fornybar energi for å erstatte fossil energi og kutte utslipp. I stedet har vi fått en uforpliktende beskrivelse av dagens situasjon, sammen med noen forsiktige vekstambisjoner på vannkraft. I sum er dette ikke en melding som tar oss i retning lavutslippssamfunnet. Nå må Stortinget gjøre jobben, sier leder i ZERO Marius Holm

– I en verden som når klimamålene og forlater fossilalderen trenger vi en melding som tar for seg Norges næringsmuligheter basert på fornybar energi. Vi kan bidra til klimaløsninger som f.eks. utslippsfrie industrigrener og havvind. Meldingen burde konkretisert hvordan vi bruker energi og klimapolitikken til å bevare og utvikle norsk kompetanse innenfor nye og gamle eksportnæringer, sier Holm.

– Olje- og energiminister Tord Lien går motsatt vei, og foreslår å subsidiere fossilgass til bruk i f.eks. skip. Men bruk av gass i Norge er et klimapolitisk blindspor, og Stortinget må legge det dødt, sier Holm.

– Meldingen tar ikke inn over seg at vi står på terskelen til et drivstoffskifte i transportsektoren. Det er gitt klare politiske signaler om å elektrifisere så mye som mulig av transportsektoren frem mot 2030. Like klar politisk bestilling har Tord Lien fått om å legge frem strategi for utrulling av hydrogen i Norge. Ingenting av dette konkretiseres i meldingen. Dermed lar Regjeringen være å bruke anledningen til å følge opp vedtatt klimapolitikk, sier Holm.
For mer informasjon kontakt:

Marius Holm – Leder i ZERO – tlf. 95721632

Einar Wilhelmsen – Fagansvarlig for fornybar energi – tlf. 90698446

Jon Evang – kommunikasjonssjef – tlf. 93401382

To halvdagsseminar om biodrivstoff 27.4. 2016

Den 27. april arrangerer ZERO temamøte om biodrivstoff i forum for fornybar transport, etterfulgt av et halvdagsseminar om norsk produksjon av flytende biodrivstoff. Forrige møte i forumet, 3. februar, kom over 150 personer for å høre om elektriske løsninger for tyngre kjøretøy, til denne biodagen er det allerede mer enn 130 påmeldte.

Spørsmålene vi skal svare på er: Hva finnes av tilgjengelig bærekraftig biodrivstoff, og hvilket råstoff er det laget av? Hvilke kjøretøy kan bruke det og hvordan? Er storskala produksjon av norsk biodrivstoff bare en snakkis, eller en mulig realitet? Vi får også høre brukererfaringer fra selskaper som alt er i gang med biodrivstoff. Til sist skal vi debattere med politikerne rundt de avgjørende virkemidlene for å sikre bruk og produksjon av bærekraftig biodrivstoff.

Etter lunsj fortsetter vi med et halvdagsseminar om produksjon av flytende biodrivstoff i Norge. Det er flere prosjekter, både kjente og mindre kjente, som står på trappene for investeringsbeslutninger og produksjonsstart i Norge. Med ulike planer for råstoff, alt fra skog og fiskeavfall til søppel og plast som ikke kan resirkuleres. Vi vil i løpet av tre timer vise fram de mest lovende prosjektene som er nærmest en realisering i Norge, og se på mulighetene for biodrivstoff fra ulike råstoffkilder.

STED: Håndverkeren kurs og konferansesenter, Rosenkratzgate 7, Oslo

08:30-09:00: Frokost 

Program del 1: Forum for fornybar transport
09:00-12:00:

Bærekraftig biodrivstoff – En del av klimaløsningen v/Kåre Gunnar Fløystad fra ZERO

Potensialet for økt bruk av biodrivstoff fra bærekrafti råstoff globalt  v/Anne Marit Melbye fra ZERO

Hvilke biodrivstoff er tilgjengelige på det norske markedet?

Biodiesel v/Pernille Blackenfelt fra Perstorp

HVO fra bærekraftig råstoff v/Jeroen van Heiningen fra Good Fuels

HVO fra bærekraftig råstoff v/Sören Eriksson fra Preem

Bioetanol fra trevirke v/Pål Espen Ramberg fra Borregaard

Biogass – Hva fins og hva er potensialet? v/Torkil Dyb Remøy fra Energigjenvinningsetaten i Oslo og Linn Helland fra Rambøll

Hvem kan bruke biodrivstoff og hva er brukererfaringene?

Biodiesel, biogass og bioetanol i bruk på våre lastebiler v/Marius Råstad fra ASKO

Brukererfaring fra busser på biogass v/Børre Johnsen fra Østfold kollektivtrafikk

#FlyBio – Hva skjer? v/Olav Mosvold Larsen fra Avinor

Hva finnes av ulike kjøretøy som kan gå på biodrivstoff? v/ Jon Lauvstad fra Scania

Biodrivstoff i bruk på ferger v/ Pål Ruud fra Oslo fergene

Hvordan få til bruk av biodrivstoff i maritim sektor? v/Benjamin Myklebust i ZERO

Virkemidler for lønnsomt bærekraftig biodrivstoff

Politisk kommentar v/Leder i Energi- og Miljøkommentaren, Ola Elvestuen fra Venstre

12:00-12:45: Lunsj

Program del 2: Hva skal vi putte på tanken? Status for norsk produksjon av flytende biodrivstoff 12:45- 16:00

Norsk Biodrivstoff industri- vil politikerne det? v/Leder i Energi- og Miljøkommentaren, Ola Elvestuen

Biomassepotensialet i Norge v/Torjus Bolkesjø fra NMBU

Avansert biodrivstoff fra syntesegass og integrert H2BioOil prosess v/De Chen fra NTNU

ReShip – Fornybart trebasert biodrivstoff til shipping v/Kai Toven fra PFI

Initiativ for norsk biodrivstoffproduksjon

SynSel v/Lars F. Askheim

Silva Green Fuel v/Rune Gjessing

Biokraft  v/Marianne Langvik

EME v/Nicolay Flatner

Quantafuel v/Kjetil Bøhn

Elkem v/Alf Tore Haug

Raffinering av fornybart drivstoff v/Mattias Backmark fra Preem

Spørsmål til og svar fra scenen med innlederne

Ja, vi er klare for elbuss!

Til et fullsatt kulturhus presenterte leverandører, operatører, kollektivselskaper og politikere status for elbussen under onsdagens ZERO-seminar  om elbuss. Beskjeden fra både leverandører, politikere og operatører var klar og tydelig: De er klare til å få elbusser ut i norske bygater.

Det kan også virke som om det blir konkurranse om å være best på elbuss framover. Byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Lan Marie Nguyen Berg (Mgd) uttalte at Oslo skal bli best i Norge på elbuss. Samtidig kan Oslo få tøff konkurranse fra både Stavanger, som for øyeblikket er eneste elbussby i Norge, og Trondheim, som har ambisjoner om å ha utslippsfri kollektivtransport i 2019, altså ett år før Oslo.

Likevel kan elbussrevolusjonen måtte vente enda noen år; kollektivselskapene vil ta seg god til til testing og innkjøring, og samferdselsdepartementet har tilsynelatende ikke noen hast med å formidle til fylkene at kollektivtransporten skal bli utslippsfri, tross stortingsvedtaket fra 2015.

Leverandørene står klare

Erfaringsrapporten fra Göteborg, og de korte presentasjonene fra de seks inviterte bussleverandørene levnet liten tvil om at elbussene etterspurte og klare til å settes i drift.  I Göteborg, hvor de har tre helelektriske og sju ladbare hybrid-busser omtales bussene også som rockebuss, wifibuss og buss hvor man kan lade mobilen. Disse bussene er produsert av Volvo, som demonstrerer sine elbusser på Youngstorget denne uka.

Solaris har levert elbusser siden 2011, og kan levere leddbusser opp til 18 meter.  1300 elbusser og hybrider fra Solaris kjører allerede på europeiske veier. Hybricon produserer elbusser opp til 24 meter. Merzedes-Benz kommer med elbuss i 2018. Selskapet Ebusco lager utelukkede elbuss, og har hatt produksjon siden 2013. VDL Bus and Coach har jobbet med hybrid og elbuss i 10 år, og er også klare til å levere.

Operatørene er klare

Også operatørene er positive til elbuss. Øystein Svendsen, administrerende direktør i UNIBUSS sa at han mener elbuss er et naturlig neste steg. De kjører allerede fem hydrogenbusser samt en rekke busser på biodrivstoff. Tide er også positive, og trakk fram behovet for en kombinasjon av elbuss på batteri og trolleybus.

Kun to elbusser i Norge

Enn så lenge har elbussen glimtet med sitt fravær i de fleste norske byer, tross uttalte ambisjoner om å bli europaledende på elbuss (Oslo under zerokonferansen 2014).  Kun Stavanger, med kollektivselskapet Kolombus har to elbusser i drift. Oslo (Ruter) har ambisjoner om fossilfri kollektivtrafikk innen 2020, men ifølge Pernille Aga, Prosjektleder i Ruter for Fossilfri2020 vil de benytte årene fram til 2020 til testing, før elbusser vil rulles ut i stor skala. Hvor omfattende, og hvor mange busser en slik testing vil innebære er for tidlig å si.

I Buskerud jobber man også for at alle nye busser skal være elbuss fra 2020, fortalte Terje Sundfjord, administrerende direktør i Brakar. Han etterlyste løsninger for langsiktig finansiering.

Helene Heggheim fra kollektivselskapet AtB (Trondheim) og Liv Cecilie Evenstad, rådgiver fornybar energi i Troms fylkeskommune trakk begge fram behovet for å løse utfordringene rundt langsiktige investeringer i infrastruktur, og bekymringer for at kulde og topografi kan være for krevende for elbussene i både Trondheim og Tromsø.

Finansiering er utfordringen

Ettersom investeringskostnaden ved elbuss er høyere enn for fossilbusser, samtidig som ladeinfrastruktur må etableres, er det også en utfordring å finne en løsning for hvem som skal dekke denne kostnaden, og hvem som skal eie og drifte infrastruturen. I Oslo har Sporveien tatt til orde for at de kunne tenke seg å ta på seg dette ansvaret, ettersom de har lang erfaring med infrastrukur for trikk og t-bane. Inversteringskostnaden er ikke et problem så lenge man har driftsintekter, sa Steinar Skjerdingstad, eiendomsdirektør i Sporveien. I andre byer hvor man ikke har tilsvarende selskaper vil man måtte finne andre løsninger. Fortum Charge & Drive, som driver ladestasjoner for elbiler var også positive til mulighetene til å finne andre interessenter til å drifte infrastrukturen, og trakk også fram at forholdene ligger godt til rette for dette Nå som man har etablert en felles standard.

Enova kan også gi støtte til etablering av infrastruktur, og tar gjerne samtaler med alle typer kollektivaktører.

PM: Elbuss kan kutte utslipp tilsvarende 100 000 biler

image (12)


Beregninger Miljøstiftelsen ZERO har gjort viser at dersom vi bytter ut halparten av de 16 000 fossilbussene vi har i Norge med busser som er helt eller delvis elektriske kan vi kutte utslippene med 300 000 tonn. Det tilsvarer utslippene fra mer 100 000 vanlige biler.

– Vi har teknologien, vi vet at politikerne ønsker å få til en elektrifisering av kollektivsektoren, så nå trenger vi å få på plass virkemidler som får elbussene inn i bygatene, sier Marius Holm, leder av Miljøstiftelsen ZERO.

 

Kun to elbusser i Norge

Stadig flere leverandører er klare til å levere utslippsfrie bussløsninger med både helelektriske batteribusser og ladbare hybrider, og elektriske busser er i drift i mange byer, som Göteborg, Hamburg, Stockholm. I Kina er allerede over 100 000 elbusser i drift. I Norge er det nå kun 2 elbusser i drift i Stavanger hvor Kolumbus og Boreal har hatt elbuss i drift i ett års tid. Det utvides nå med 3 busser til.

 

En studie fra Siemens- Volvo om elbusser i Oslo viser at bare på rutene i sentrum kan elektriske busser reduserer CO2-utslipp med 30 000 tonn i året. Elektriske busser er billigere i drift siden de bruker under 1/3 av energien som en buss på fossilt drivstoff. Studien viste at bare for disse bussrutene i Oslo kan det spares inntil 750 millioner kroner de neste ti årene ved å bytte fra fossilt drivstoff til elbuss.

 

 

– Bli elbuss-ledende

ZERO mener Norge bør kunne ta ledelsen også på elbuss.  

– Vi er verdens største elbilmarked, med en markedsandel på mer enn 20 prosent elbiler. Det er ingen grunn til at vi skal være dårligere på buss, sier Holm.  

Etter det ZERO kjenner til er det minst 7 bussleverandører som nå kan levere slike løsninger. Det ble også nylig lansert en felles ladestandard fra mange selskaper for hurtigladeløsninger. Flere kollektivselskaper har mål om i være fossilfri innen 2020, og flere jobber nå med å komme i gang på elektriske busser.

 

For spørsmål kontakt:

Marius Holm, mobil 957 21 632

Kristin Antonsen Brenna, mobil 938 82 272 / epost: kristin.brenna@zero.no

 

PM: – Finansdepartementet går baklengs inn i fremtiden

Regjeringen la i dag frem Stortingsmelding om forvaltningen av Statens Pensjonsfond Utland (SPU). Det åpnes ikke for investeringer i såkalt unotert infrastruktur, noe som utelukker investeringer i blant annet fornybar energi.

– Her sier Finansdepartementet nei til å ta posisjon i et av verdens sterkest voksende markeder. Det er håpløst umoderne. Nitti prosent av investeringene i energisektoren i 2015 kom innen fornybar energi. Likevel sier Finansdepartementet nei, mot anbefalingene fra Finansdepartementets egen ekspertgruppe og Norges Bank. Norge skal altså fortsette å sette penger på fortiden, ikke fremtiden, sier leder i ZERO Marius Holm.

– Stortinget må nå igjen gjøre jobben. De må åpne for at SPU kan investere i unotert infrastruktur. Det kan de trygt gjøre med støtte fra forvalterne av SPU og andre eksperter, samtidig som avkastningskravet fortsatt ligger til grunn, sier Holm.

 

Kontaktinformasjon:
– leder i ZERO Marius Holm tlf. 95721632
– fagansvarlig Lene Westgaard-Halle tlf. 97437044
– kommunikasjonsrådgiver Ingrid Aasaaren tlf 48205210