fbpx

PM: Klima-iver fra kommunene må møtes med økt støtte

Miljødirektoratet offentliggjorde i dag hvilke lokale klimatiltak som får støtte i den aller første tildelingen av midler fra Klimasats-ordningen. – Pågangen og kvaliteten på søknadene bør føre til at Stortinget øker bevilgningene til ordningen, sier Marius Holm, leder i Miljøstiftelsen ZERO.

Zeroscenario_5

89 kommuner fått innvilget støtte til totalt 142 prosjekter, og 98 millioner kroner er tildelt. Planen var å ha to utlysningsrunder i år, men pågangen visste seg å bli enorm, med hele 332 søknader, og dermed brukes hele potten opp nå.

– Både små og store kommuner viser tydelige at de er klare for å kutte stort i sine klimagassutslipp. Stortinget bør gi kommunene muligheten til å sette i gang med enda flere lokale klimatiltak gjennom å øke potten til 300 millioner kroner i statsbudsjettet for neste år, sier Marius Holm, leder i ZERO.

Støtteordningen kom på plass i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene KrF og Venstre i fjor.

– Lista over gode prosjekter som nå får støtte, viser behovet for ordningen. Det er et hav av gode klimatiltak i kommunene som nå venter på å bli gjennomført. Det er ingen tvil om at økt støtte vil føre til betydelige kutt i klimautslipp, sier Holm.

Prosjektene som nå har fått innvilget støtte går blant annet til fossilfrie anleggsplasser, elektriske busser og klimavennlig materialbruk i bygg.

Se lista over alle tiltakene som får støtte

Se omtale av flere av prosjektene som har fått innvilget støtte her

Se Miljødirektoratets pressemelding her

For mer informasjon:
Kristin Brenna, informasjonsrådgiver, tlf 938 82 272

Zerokonferansen 2016: Vorspiel 22.november

Vorspiel med ZERO og CICEP Senter for Internasjonal klima- og energipolitikk

Veien hjem fra klimaforhandlingene i Marrakesh

  1. november kl 19-21 i ZEROexpoteltet, Youngstorget

Velkommen til vorspiel for Zerokonferansen 2016! På vorspielet får vi faglig påfyll om veien hjem fra klimaforhandlingene i Marrakech. Møt opp til en viktig prat mellom Patricia Espinosa, Peggy Liu og Steffen Kallbekken. Hvordan ble Paris-avtalen fulgt opp i Marrakech? Hva kan vi forvente oss av forhandlingene frem til global stock-taking i 2018 hvor landene skal revidere sine forpliktelser? Presidentvalget i USA er over, hvor går klimaveien videre? Marius Holm fra ZERO leder diskusjonen.

folk
Det blir lett servering, og både før og etter programmet blir det det god tid til mingling. Dette blir en god arena for å møte andre deltakere, få seg litt snacks og slappe av før programmet starter for alvor dagen etter. Før vi avslutter for kvelden vil det også bli underholdning ved Øystein Greni, kjent fra bandet BigBang.

22313533060_4d788289b7_z22488120492_ffaf019697_z (1)Greni

Vorspielet starter klokken 19. Arrangementet er for deltakere på Zerokonferansen, påmelding finner du på www.zerokonferansen.no. Det er anledning å møte opp 15 minutter før for tidlig innsjekk til hele konferansen.

ZEROexpo ligger på Youngstorget, rett ved Folketeateret og Folkets hus, hvor Zerokonferansen arrangeres.

Om samtalepartnerne:

Peggy Liu er leder av Joint US China Collaboration on Clean Energy og er en internasjonalt anerkjent ekspert innen fornybar energi og finans. Steffen Kallbekken er forskningsleder på CICERO og leder av CICEP Senter for Internasjonal klima- og energipolitikk og har fulgt klimaforhandlingene i en årrekke. Patricia Espinoza er FNs nye klimasjef og tidligere utenriksminister i Mexico. Marius Holm er leder i ZERO og er kjent som en tydelig og kunnskapsrik klimaforkjemper.

logoer

Belønner jukse-miljøbiler

Mobilitetspunkt_beskjærtPRESSEMELDING:

Belønner jukse-miljøbiler

Regjeringen skulle levere et historisk grønt skatteskift. I stedet legger de om avgiftene til fordel for forurensende bensin- og dieselbiler, og premierer jukse-miljøbiler. – Regjeringens forslag svekker konkurransekraften til miljøbilene, sier Kari Asheim, fagansvarlig transport i ZERO.

Regjeringen satser på de spreke bilene med høye utslipp, i stedet for å straffe utslipp og belønne biler med skikkelig lave utslipp.

– Den store budsjettvinneren av bilene i regjeringens budsjett er store, spreke SUV’er med ladeport. Regjeringen fjerner effektavgiften og strammer litt inn på CO2-avgiften for biler. Samlet er grepet ikke i nærheten av å vri bilparken over på miljøvennlige biler, sier fagansvarlig transport i ZERO Kari Asheim.

– Regjeringen fremmer i stedet biler som seiler under falskt flagg og gir seg ut for å være miljøvennlige, men som egentlig har svært høye utslipp, sier Asheim

Budsjettvinnerne i statsbudsjettet er ladbare hybridbiler med lite batteri, som stort sett kjører på fossilt drivstoff i daglig bruk. Bilene har vist seg å ha tre til fire ganger så høye utslipp som oppgitt i typegodkjenningen. 

– Disse bilene har ingenting i miljøkategorien å gjøre. Likevel får de over 100 000 kr i reduserte avgifter. Snakk om skivebom!, sier Kari Asheim

Også ikke-ladbare biler blir billigere med regjeringens avgiftsforslag:

– Du skal ha skikkelig høye utslipp og svak motor for å komme dårlig ut med dette budsjettforslaget, sier Asheim.

Biler med utslipp langt over gjennomsnittet blir billigere. De gode miljøbilene får ikke noen endringer i avgifter direkte, men får i praksis redusert konkurransekraft i markedet, siden forurensende alternativer får store avgiftslettelser.

– Regjeringen skyver foran seg å gjøre skikkelige grep på bilavgiftene og oppfordrer forbrukerne til å velge miljøfiendtlige biler. Dette er et av forbrukernes aller viktigste og største kjøp, og de bilene regjeringen nå oppfordrer folk til å kjøpe skal rulle på veiene våre i 20 år framover. Om ikke lenge kommer vi til å riste på hodet av dette, sier Asheim.

Liten elbilseier

Et lyspunkt i budsjettet er at regjeringen etablerer en nasjonal regel om at nullutslippsbiler aldri skal betale mer enn halv pris for parkering, ferger og bompenger, og at de beholder momsfritaket til 2020.

– Dette har ZERO arbeidet lenge for å få til. Når regjeringen nå sikrer varige elbilfordeler gir de alle dagens og kommende elbilister den tryggheten de trenger for å gjøre miljøvennlige bilvalg. Bare synd de samtidig gjør det billig å kjøre store bensin- og dieselsluk, sier Asheim.

 

For mer info:
Kari Asheim, fagansvarlig transport, 908 41 606
Kåre Gunnar Fløystad, fagsjef, 951 80 221
Per Kristian Sbertoli, kommunikasjonsrådgiver, 930 89 103

* Oppdatert. Tidligere versjon av pressemeldingen hadde med priseksempler som viste seg å ikke være riktige.

PM: Sannhetens øyeblikk for et grønnere Ap

Etter Arbeiderpartiets første reaksjoner til statsbudsjettet må man forvente at Norges største parti leverer et offensivt alternativt på budsjett på klima. – Dette er øyeblikket der Arbeiderpartiet har sjansen til å vise en grønnere profil enn regjeringen, sier Kåre Gunnar Fløystad, fagsjef i ZERO.

I debatten etter framleggelsen av budsjettet, sa finanspolitisk talsperson Marianne Marthinsen fra Ap at “de som ventet på “tidenes grønneste budsjett” har en dårlig dag”. – Vi håper det betyr at Ap vil levere sitt grønneste budsjett noen sinne, og med det legge press på regjeringen, sier Fløystad.

ZERO mener Arbeiderpartiet nå har sjansen til å levere et grønt skatteskiftet som fører til “betydelige reduksjoner i klimautslippene”, slik regjeringen egentlig skulle.

– Da vil det bli vanskelig for Venstre å la regjeringen slippe unna med noe mindre ambisiøst, sier Fløystad.

– Et ambisiøst alternative statsbudsjett fra Ap bør blant annet inneholde reelle økninger i CO2-avgiftene, endringer i bilavgiftene og langt større bevilgninger til Enova, sier Fløystad.
ZERO viser til at Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2016 var en skuffelse på klimaområdet. 

– Nå har de sjansen til å vise at de har forstått alvoret og forpliktelsene fra Paris-avtalen, sier Fløystad.

For mer info:
Kåre Gunnar Fløystad, fagsjef, 951 80 221
Per Kristian Sbertoli, kommunikasjonsrådgiver, 930 89 103
Kristin Brenna, kommunikasjonsrådgiver, 938 82 272

Kortsiktig satsing på karbonfangst og -lagring

03-2013three
ZERO mener det er bra at regjeringen foreslår 360 millioner kroner til konseptstudier av fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-håndtering. Og at alle tre potensielle fangstprosjekter, Norcem, Yara og Klemetsrud avfallsanlegg, samt transport og- lagringsinfrastrukturen, dermed utvikles videre neste år.

– Nå trengs det imidlertid å få på plass varige ordninger som gir insentiver for å satse på karbonfangst og lagring, for eksempel en panteordning, sier Fløystad.
-Og der innfrir ikke regjeringen i forslaget, til tross for Stortingvedtak om dette gjort i Energimeldingen. Det snakkes om å utvikle kostnadseffektiv teknologi, og overføringsverdien som ligger i dette for andre CCS-prosjekter fremover. Erfaring gjennom teknologisk utvikling er viktig, men ikke nok. Ingen midler er satt av eksplisitt til å utvikle finansieringsmodell(er), utenom å etablere egne kortsiktige skreddersydde avtaler for det enkelte industriprosjektet.

Det vi trenger nå er overordnede større og langsiktige finansieringsmekanismer. ZERO venter å se en satsing på et arbeide for å sikre at karbonfangst og- lagring vil lønne seg for industrien på lang sikt. Det viktigste virkemiddelet for å få realisert fullskala fangstprosjekt er å etablere ordninger som gjør det bedriftsøkonomisk forsvarlig for den enkelte industrieier å velge CO2-fangst som løsning.

-Man holder også fast på en prosess som er dratt ut i tid i forhold til opprinnelige planer og klimaforlik. Industrien trenger ikke  nye perioder med tidstap i påvente av nye politiske budsjettvedtak. Skal denne regjeringen lykkes med å nå de klimamålene som et nesten samlet Storting har satt, kan ikke denne prosessen hales ut over tiår slik som tidligere CO2-renseprosjekt har gjort i Norge. Dersom investeringsbeslutning planlegges først i 2018 eller senere vil den også bli overlatt til en nytt Storting og kanskje en ny regjering. Det gir usikkerhet for industrien og gjør langsiktig planlegging vanskeligere.

PM: Avskjedssøknad fra regjeringen

 

profile_f53b6a0b52208228309bc15d52f6ea54

PRESSEMELDING:

Avskjedssøknad fra regjeringen

– Budsjettforslaget inneholder få spor av det grønne skatteskiftet som skulle levere ”betydelige reduksjoner i klimautslippene”. Om dette er så langt regjeringen vil gå, må det anses som en avskjedssøknad, uttaler Kåre Gunnar Fløystad, fagsjef i ZERO.

Dagen etter nyheten om at klimaavtalen i Paris vil tre i kraft, mener ZERO det er oppsiktsvekkende at den legger fram et statsbudsjett som bryter både Paris-avtalen, klimaforliket og budsjettavtalen med Venstre og KrF, og etter deres egne beregninger vil føre til at utslippene ikke vil være i nærheten av å nå vedtatte klimamål. – Ingen ansvarlige partier kan i 2016 være fornøyd med et budsjett uten betydelige utslippskutt, sier Fløystad.

– Vi er nødt til å sette opp tempoet i å fase ut fossilt drivstoff fra transportsektoren. Da trenger vi økte avgifter på kjøp av fossile biler, økte avgifter på fossil diesel, og en større økning i omsetningspåbudet for biodrivstoff – ikke store nettolettelser for fossile bilister, sier Fløystad.

Viktig elbilseier

– Et lyspunkt i budsjettet er at regjeringen etablerer en nasjonal regel om at at nullutslippsbiler aldri skal betale mer enn halv pris for parkering, ferger og bompenger, og at de beholder momsfritaket. – Dette har ZERO arbeidet lenge for å få til. Når regjeringen nå sikrer varige elbilfordeler gir de alle dagens og kommende elbilister den tryggheten de trenger for å gjøre miljøvennlige bilvalg.

Utilstrekkelige CO2-avgifter og vagt om CO2-fond

Regjeringen øker drivstoffavgiftene med 35 øre på diesel og 15 øre på bensin. – En økning i avgiften på fossil diesel bør brukes til å gi næringslivet en gulrot for å redusere utslipp gjennom et klimafond, sier Fløystad. – Det holder ikke å stille seg positiv til et slikt fond. Fondet må etableres og midler må inn på fondet. CO2-avgiftene på drivstoff må også økes med minst 1 krone, skal det monne i et grønt skifte. Regjeringen skyver det grønne skatteskiftet foran seg, sier Fløystad.

Tapte muligheter for nye arbeidsplasser

– Uten økt pris på fossil diesel risikerer vi å miste muligheten til å skape en rekke nye varige grønne arbeidsplasser innen norsk bioøkonomi, sier Fløystad.

Regjeringen trapper opp bevilgningene til Enova og endrer tilskuddsmodellen, men økningen er ikke i nærheten av å dekke behovene.

– Enova har fått en rekke nye oppgaver i å støtte grønn omstilling i industri, transport og bygg, som krever mye større ressurser, sier Fløystad.

ZERO mener det er bra at regjeringen foreslår 360 millioner kroner til konseptstudier av fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-håndtering. Og at alle tre potensielle fangstprosjekter, Norcem, Yara og Klemetsrud avfallsanlegg, dermed uvikles videre.

– Nå trenger vi imidlertid å få på plass varige ordninger som gir insentiver for å satse på karbonfangst og lagring, for eksempel en panteordning, sier Fløystad.

ZERO mener det foreslåtte mandatet for Fornybar AS er lovende og peker i retning av at dette kan bli et nyttig verktøy om det tilføres tilstrekkelig ressurser.

 

For mer info:

Kåre Gunnar Fløystad, fagsjef, 951 80 221
Per Kristian Sbertoli, kommunikasjonsrådgiver, 930 89 103
Kristin Brenna, kommunikasjonsrådgiver, 938 82 272
Lene Westgaard-Halle, seniorrådgiver, 974 37 044

ZEROs innspill til statsbudsjettet for 2017

 

Grønn verden

Statsbudsjettet for 2017 må være et budsjett som gjør grønne intensjoner om til grønn handling, og tar i bruk konkrete verktøy for å kutte utslipp. Stortinget må ruste Norge for fremtiden, utvikle nye klimaspydspisser og sørge for at Norge går fra fossil særstilling til grønn særstilling.

Nå er det få dager til statsbudsjettet for 2017 slippes, og det går mot en spennende høst på Stortinget. Det er skapt store forventninger til at dette budsjettet skal blir tidenes grønneste, kutte klimagassutslippene i Norge, og legge til rette for grønn verdiskaping.  Vår ambisjon som nasjon må være å utvikle en politikk som kombinerer verdiskaping og konkurransekraft med store utslippsreduksjoner.

Det er nødvendig. Klimakrisen er vår tids største samfunnsutfordring. Gjennom Paris-avtalen er vi kommet til enighet om å begrense global oppvarming til to grader, med ambisjon om å holde den under 1,5 grader. Fra 2020 skal rike land finansiere opp 100 milliarder dollar årlig til klimateknologi i utviklingsland. I dette ligger det også store forretningsmuligheter for et land som Norge.

Målene for norsk klimapolitikk, kan ikke nås uten en full transformasjon av energiproduksjon, energidistribusjon og energibruk i bygg, industri og transport. Klimapolitikkens suksess avhenger av at den bidrar til at denne transformasjonen skjer raskest mulig, og billigst mulig.

ZERO ønsker å bidra til at det legges frem ambisiøse, men gjennomførbare forslag og tiltak i forbindelse med statsbudsjettets behandling i høst.

 

Forslagene kan lastes ned her: ZEROs innspill til statsbudsjettet for 2017 – endelig

God budsjetthøst!