fbpx

Kan vi lovfeste 100% utslippsfritt nybilsalg innenfor EØS?

ViewImage.aspx

Et enstemmig Storting har stilt seg bak målet om at innen 2025 skal 100% av nybilsalget være utslippsfritt. Et tilbakevendende spørsmål har vært hvorvidt EØS-avtalen tillater at Norge lovfester at det kun tillates salg av utslippsfrie biler.

Professorene Tarjei Bekkedal og Finn Arnesen ved Senter for Europarett har utredet problemstillingen for ZERO. Utredningen viser at en slik lovfesting vil kunne være i tråd med hoveddelen av EØS-avtalen, selv om en forordning som i dag regulerer utslipp fra biler solgt i EU/EØS, gjør at et slikt lovvedtak er betinget av samtykke fra EØS-komiteen.

Et vedtak om at man vil lovfeste dette i Norge vil uansett kunne være viktig for å sette fart i lignende prosesser i andre europeiske land. Det tyske Bundesrat har allerede bedt Kommisjonen om å utarbeide direktiver som kun tillater utslippsfrie biler fra 2030.

Les hele utredningen her: Utredning – lovfesting av utslippsfritt nybilsalg

PM: – Avsporer klimadebatten

Regjeringen avsporer og tåkelegger klimadebatten gjennom å gjenåpne spørsmålet om kuttandel hjemme og ute. – Debatten må nå handle om hvilke virkemidler politikerne vil levere for å fase ut all fossil energi, sier Kåre Gunnar Fløystad, fagsjef i Miljøstiftelsen ZERO.

Klimaministeren sier at han legger vi opp til å ta “to tredeler av kutten i ikkekvotepliktig sektor hjemme”. Samtidig foreslår han ikke nye tiltak for å nå klimamålet.

– Regjeringen bidrar med dette til at debatten igjen skal handle om hvor mye av kuttene som skal tas hjemme – og kompliserte regnestykker som kan fremmedgjøre selv den mest politisk interesserte, sier Fløystad.

– Klimapolitikk behøver ikke være så vanskelig å forstå: Poenget er at vi må fase ut all fossil energi, og den politiske debatten burde handle om hvilke tiltak som må til for å lykkes med det, sier Fløystad.

– Verden er nødt til å fase ut all fossilbruk, og det er gjennom å gå foran og vise verden at det er mulig og utvikle de nye løsningene som trengs, at Norge kan gjøre den største forskjellen, sier Fløystad.

– En slik plan vil også styrke Norges grønne konkurransekraft og gi nye muligheter for norsk næringsliv og industri, sier Fløystad.

– Det positive i meldingen er at man legger opp til et forpliktende system som politikerne ikke kan vedta seg bort fra. Det er også bra at man får et budsjett som fokuserer på veien mot målet, men det er krevende at det fortsatt er uklart hva målet er og hva det innebærer, sier Fløystad.

For mer info:
Kåre Gunnar Fløystad, fagsjef, 951 80 221

Per Kristian Sbertoli, fung. kommunikasjonssjef, 93089103

PM: -Oljelandet først ut med å forby oljefyring

Marius Holm

Regjeringen la i dag endelig fram forskriften om forbud mot all fyring med fossil olje i bolig og yrkesbygg som trer i kraft 1.1.2020. – Et svært viktig klimatiltak som kutter store utslipp og sender et kraftig signal om at vi er på vei bort fra fossil til fornybar energi, sier Marius Holm, leder i ZERO.

– Norske bygg blir nå den første oljefrie sektor i verden. Utfasingen vil ha stor ringvirkning i Norge og internasjonalt og viser at Norge kan være en klimaspydspiss når vi vil, sier Marius Holm, leder i Miljøstiftelsen ZERO.

Så langt ZERO kjenner til, er dette første gang et land forbyr oljefyring til oppvarming i eksisterende bygg. Flere land har allerede lagt ned forbud mot å innstallere nye oljefyrer, slik Norge gjorde i de nyeste byggtekniske forskriftene (i nye bygg og ved større rehabiliteringer).

Forbudet ble vedtatt i Stortinget så tidlig som i Klimaforliket 2 i 2012, og etter lang ventetid og flere regjeringer ble Klima- og miljøminister Vidar Helgesen fra Høyre altså den ministeren som klarte å bli kvitt dette klimaproblemet en gang for alle.

– Salget av fyringsolje har gått stadig nedover de siste tiårene, men nå er det mange tusen huseiere og byggeiere som må bytte til fornybar energi på to og et halvt år, sier Holm.

Samtidig varsler regjeringen at de setter i gang utredning av utfasing av fossil gass til oppvarming, slik Stortinget har bedt om i behandlingen av Energimeldingen i fjor.

– Dette viktige signalet vil hindre at byggeiere bytter ut fossil olje med fossil gass, som kun har marginalt lavere klimagassutslipp og derfor ikke bidrar til overgangen til det utslippsfrie samfunnet, sier Holm.

Her ligger forskriften:
Innfører forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger fra 2020

Mer informasjon:
Marius Holm, leder i ZERO, 957 21 632
Kristin Brenna, kommunikasjonsrådgiver, 938 82 272

Gi oss en elbilpolitikk for landbruket

Av Kåre Gunnar Fløystad, fagsjef i ZERO.
Dette innlegget var på trykk i Nationen 9. juni

Folk som har jord, skog og hav som en sentral del av sitt daglige liv er de første til å merke at klimaet er i endring. Vi møter stadig norske bønder som merker det, som ønsker å gjøre en forskjell, og som vil være en del av løsningen. Med en «elbilpolitikk» for landbruket kan den norske bonden endre måten landbruket drives på over hele verden. Tar Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV sjansen på å utfordre landbruket på utslippskutt? Eller vil KrF og Venstre klare å få regjeringen med på at utslippskutt i landbruket kan være andre ting enn ku-rap?

Mange norske bønder er svært klimabevisste og ønsker å gjøre en innsats, men klimadiskusjonen knyttet til landbruket inspirer ikke til handling. Diskusjonene går fra grøft til grøft – landbruket er enten en større klimasynder enn norsk oljeindustri, eller så klimavennlig at ingen kan være bedre. Midt oppi dette knyttes det inn «teoretiske og sjablongmessige utslippsberegninger», «indirekte arealbruksendringer», «LULUCF», «kortlivede og langlivede utslipp» m.m. Det er komplisert, og veldig lett å bli passiv. Vi ønsker et skifte til hva bonden kan gjøre, og hvordan norsk landbruk kan gjøre en større forskjell enn i det norske utslippsregnskapet.

Det er mange tiltak bonden kan gjøre allerede i dag som vil redusere utslipp. Flere av dem er tatt i bruk. Det er bra, men potensialet er fortsatt stort. Effektiv ressursbruk er en åpenbar løsning, og til en viss grad også lønnsomt, slik som mer effektiv energibruk, kjøring, gjødsel. Her er kompetanse og ressurskostnader klare barrierer. Andre tiltak krever en investering, men kan være lønnsomme på lengre sikt. Biovarme er mer lønnsomt enn fossil oppvarming. Solceller på driftsbygningene er svært nær å være lønnsomt, og utviklingen kan skyte fart med investeringsstøtte. Det bør dermed ikke være noe i veien for et forbud mot fossil oppvarming med olje og gass, slik som for andre sektorer. Men kapitaltilgang kan være krevende, særlig når andre kapitalbehov oppfattes som mer presserende. Med dagens kostnads- og avgiftsbilde er en del klimaløsninger også dyrere enn de fossile alternativene, som omlegging til fornybart drivstoff og plast. Smartere avgiftsfordeler eller andre enkle virkemidler kunne bidratt til et skifte til slike tilgjengelige løsninger.

Til slutt kommer løsningene som vi ikke har, men som kan komme. På veien til nye og bedre teknologier bør man ikke glemme løsningene som allerede finnes. Samtidig må vi også sikte høyere, løfte blikket og stille spørsmålet er om norsk landbruk kan framskynde nye og bedre løsninger.

Det er ofte fokusert på alle ulempene ved å drive landbruk i Norge, men når det kommer til å utvikle nye løsninger er det viktigere å se på fordelene. Norge er et land med høy kompetanse, relativt god tilgang på kapital, godt samspill mellom privat og offentlig, og høye klimaambisjoner. Norsk landbruk er høyteknologisk, har innovative og kompetente bønder og et stort mangfold.

Skal Norge utvikle klimaløsninger for et globalt landbruk vil det ikke være løsninger for verdens største gårdsbruk, men å utvikle løsninger som de mange bønder på sikt kan ta i bruk. Hva kan skape virkning langt utover norske landegrenser, og kan den norske bonden påvirke utviklingen av klimaløsninger? Som et lite land i verden er det lett å tenke at vi er for små til å påvirke. Men for nye løsninger kan nettopp små markeder være rett sted å starte.

Det har vi sett tydelig i transportsektoren. Det norske bilmarkedet utgjør en så liten andel av det globale markedet, at det har vært ubetydelig for utviklingen av vanlige biler hos store bilprodusenter. Men Norge har likevel spilt en nøkkelrolle for utviklingen av elbil gjennom etableringen av et tidligmarked med økende etterspørsel. Norge er blitt et viktig marked, et av de første stedene nye elbiler lanseres, og det kommer aktører fra hele verden for å lære av den norske elbilsuksessen. Vi sitter igjen med løsningene som kan ta oss mot nullutslipp og en tro på at det er mulig.

Kan denne suksessen overføres til landbruket? Det er mange spennende klimateknologier under utvikling for landbruket, slik som småskala biogassanlegg, «lokalprodusert» kunstgjødsel og innen maskinparken. Det er lett å tenke at det norske traktormarkedet er for lite til å gjøre en forskjell, men for de første nullutslippstraktorene er det ikke behov for et massemarked. John Deere har utviklet en prototyp med elektrisk framdrift og batterier. Ås-miljøet arbeider med utviklingen av mindre selvgående nullutslippstraktorer. Blant anleggsmaskiner og tyngre kjøretøy er det også en rekke initiativer på gang.

La oss derfor gripe anledningen til å lære av elbilsuksessen, og skape til en tilsvarende utvikling i landbruket. Lavere kostnader, bedre arbeidsmiljø, renere produksjon og utfasing av fossilt kan bli gevinsten. Det er på tide å lage en «elbilpolitikk» for den norske bonden.

PM: Ikke en budsjettavtale for klima

Marius Gjerset

Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har i dag lagt fram budsjettavtale om revidert nasjonalbudsjett for 2017. – For klimaet er budsjettavtalen dårlig nytt, mener Miljøstiftelsen ZERO, tross noen lysglimt.

Det siste budsjettvedtaket i denne Stortingsperioden var en siste mulighet for de blå-grønne til å ta viktige steg videre for det grønne skiftet før valget.

– Det er skuffende at viktige vedtak på klima fra Statsbudsjettet for 2017 som skulle følges opp i revidert blir ikke gjennomført. I kroner kuttes det mer på klimatiltak enn det legges på fra Regjeringens forslag til revidert budsjett, sier Marius Gjerset, teknologiansvarlig i ZERO.

En viktig sak som partiene nå svikter på er at det ikke blir innført en materialavgift for mer sirkulær og fornybar ressursbruk. Stortinget vedtok i Statsbudsjettet for 2017 å be regjeringen om å utrede en materialavgift differensiert på fossil og resirkulert. Tiltaket er viktig for å få mer resirkulert og fornybar plast. Fossil plast står globalt for omtrent like store klimagassutslipp som all flytrafikk.

-Vi er skuffet over at stortingsflertallet ikke innfører en materialavgift, men lar Finansdepartementet vinne fram i sin motstand mot en viktig miljøavgift for økt bærekraftig fornybar plast og materialbruk, sier Gjerset.

For å gjøre fornybar og resirkulert plast konkurransedyktig og få til et grønt skifte i plastbransjen trengs det incentiv gjennom avgiftssystemet, slik som det er for fossil energibruk i andre sektorer.

– Bransjen er positive til en slik endring og har systemer på plass for håndtering av dette, sier Gjerset.

Av andre viktige klimasaker som skulle vært gjennomført i dette reviderte statsbudsjettet som det ikke kommer noe på er

  1. Redusert avgiftsfordel for ladbare hybrider, hvor Stortinget vedtok i statsbudsjettet 2017 at det skal innføres en differensiert avgiftsfordel for ladbare hybrider, slik at det gis større fordel til ladbare hybrider med lang elektrisk rekkevidde enn kort elektrisk rekkevidde.
  2. Veibruksavgift på naturgass. Mangel av avgift på naturgass gjør at biogass i dag ikke er konkurransedyktig og er et hinder for økt bruk av biogass, innføring av støtte til kjøretøy på biogass og nye investeringer i økt produksjon. Stortinget har vedtatt at det skal innføres veibruksavgift på naturgass, med en overgangsordning som sikrer at det i en oppbyggingsfase kan brukes naturgass som backup. Avgift på fossil gass må innføres nå.

Noen lyspunkt i verbalvedtak i avtalen, men med usikker verdi

I verbalpunktene i budsjettavtalen er det noen gode punkter. Men mer erfaringen i hvor mange av verbalvedtakene som ikke gjennomføres av Regjeringen og at disse nå kommer på slutten av Stortingsperiodene, gjør at verdien av dem er høyst usikker.

CO2-fond
Stortinget vedtok i NB2017 å igangsette prosess med berørte næringsorganisasjoner om etablering av en miljøavtale med tilhørende CO2- fond. Prosessen fra da har gått tregt, og i RNB snevrer Regjeringen inn dette til en statstøtte-regulert ordning. I budsjettavtalen slås det fast at det skal innledes forhandlinger om dette nå også med mulighet for en privatbasert avtale ala NOX-fondet. Det er viktig for å få til et nytt CO2-fond som med størst mulig handlingsrom for store klimagassreduksjoner i næringslivet.

Biodrivstoff
Avtalen ber Regjeringen utrede muligheten for differensiert avgift på biodrivstoff utenfor omsetningskravet med sikte på å fremme bærekraftig biodrivstoff.

Anleggsplasser
Avtalen ber Regjeringen utrede hvordan fossilfrie anleggsprosjekter eventuelt kan gjennomføres og hva konsekvensen av dette vil være. Stortinget har imidlertid allerede vedtatt i NB2017 at Regjeringen skal utarbeide en handlingsplan for fossilfrie byggeplasser/anleggsplasser innen transportsektoren, og komme tilbake til Stortinget med et konkret mål for overgang til fossilfri anleggsdrift.

 

Kontaktpersoner:
Marius Gjerset, teknologiansvarlig/fagansvarlig fossilfri plast, marius.gjerset@zero.no, 926 56 010

Kåre Gunnar Fløystad, fagsjef, kare.gunnar.floystad@zero.no, 951 80 221

Budsjettavtalen revidert budsjett 2017

Hvilke stortingskandidater vil gjøre Norge 100 prosent fornybart?

Vil du vite mer om hvilke stortingskandidater og partier som har den mest ambisiøse klimapolitikken? Da bør du sjekke ut vår nye velgerguide.

ZERO og Framtiden i våre hender lanserer onsdag 7. juni kampanjen #100prosent fornybar. På nettsiden kan du sjekke hva kandidatene svarer, og hvem du bør stemme på for å få den mest klimavennlige politikken de neste fire årene. Du kan også gå inn og gi «din» førstekandidat ris eller ros, oppfordre ham eller henne til å svare, eller løfte ambisjonsnivået for klimapolitikken som må til for å få din stemme.

Sjekk hva kandidatene har svart så langt: 100prosentfornybar.no

Fra ord til handling

Norske politikere er flinke til å sette ambisiøse klimamål og legge langsiktige planer for å få klimagassutslippene ned. Å faktisk vedta politikk som kutter utslippene og gjør at vi når målene, er de ikke like flinke til.

For å begrense klimaendringene og holde temperaturendringene godt under 2 grader, må verden fase ut all bruk av fossil energi. Da trenger vi politikere som tør å gjennomføre tiltak som faktisk virker. Vi har derfor utformet ti krav (se faktaboks nederst på siden) som vi mener må på plass allerede i neste stortingsperiode for å gjøre Norge #100prosent fornybart innen 2040.

Med støtte fra alle ungdomspartiene med unntak av FPU, og fra organisasjonene Changemaker, SPIRE og Natur & Ungdom har vi utfordret førstekandidatene i de ni største partiene i alle 19 fylker til å forplikte seg til å jobbe for disse vedtakene hvis de får plass på Stortinget i den kommende stortingsperioden.

Ti krav for et fornybart samfunn

De ti kravene er alle vesentlige for å få til en full utfasing av fossil energi og produksjon i Norge, og er konkret rettet inn mot kommende stortingsperiode.

Halvparten av kravene handler om transportsektoren, hvor potensiale for kutt i CO2-utslipp er stort. Kravene handler om å gjøre henholdsvis kollektivtrafikken (buss og tog), maritim transport med båter og skip, tungtransport, personbiler og flytrafikk fossilfrie så snart som mulig.

Mye av denne utviklingen er allerede i gang, for eksempel er elektriske busser i ferd med å bli et vanlig syn i flere europeiske byer. Men det er viktig å få på plass krav til utslipp i anbudene. Dersom alle norske busser går over til strøm eller biogass, kan det kutte hele 640.000 tonn CO2 i året.

Et annet eksempel er sjøfarten, som står for 2,8 millioner tonn av våre årlige CO2-utslipp. Her går Norge foran globalt, og i år startet verdens første elektriske ferge i rutetrafikk på Sognefjorden.

Finn ut mer om ZEROs prosjekter her[/vc_column_text][vc_column_text]

Bioplast og mindre oljeleting

Innenfor de andre kravene finnes det også fornybare løsninger allerede, men for at disse skal tas i bruk raskt nok trenger vi nye og flere virkemidler. For eksempel kan utslippene fra byggeplasser reduseres med nær 500.000 tonn CO2 i året, blant annet ved å sette krav til dette i offentlige anbud.

Industrien står for nær en femtedel av de nasjonale utslippene, og her trengs raskere utvikling av teknologien til blant annet karbonfangst og -lagring.

Det finnes allerede fornybare løsninger som kan erstatte de fleste typer fossil plastemballasje, men da må avgiftene endres slik at det ikke lønner seg å bruke plast laget av olje fremfor andre råstoff.

Da oljefondet i 2015 trakk seg ut av kull, var det et viktig signal til resten av verden. Å flytte en større del av investeringene til fornybar energi vil ha stor effekt siden karbonavtrykket til olje- og gassaksjene oljefondet eier i dag er på hele 41,6 millioner tonn CO2. Det er dessuten store muligheter for stabil og god avkastning gjennom investeringer i fornybar energi, der det er et stort behov for mer kapital.

Vi mener også at de mest fornybare stortingskandidatene må stemme mot ny leting etter olje og gass på norsk sokkel, ettersom store deler av olje- og gassreservene må bli i bakken om vi skal greie å nå togradersmålet.

Dette kan vi oppnå

Innenfor alle sektorer finnes både store og små muligheter til å kutte utslipp nå. Men politikerne kan ikke fortsette å sette ambisiøse mål og legge langsiktige planer uten å gjennomføre konkrete tiltak.

Høstens valg blir det første stortingsvalget etter at Norge sluttet seg til Parisavtalen i november 2016. Nå kan velgerne avgjøre om vi skal følge opp forpliktelsene, ved å stemme på de politikerne som vil jobbe for de viktigste konkrete tiltakene for et #100prosent fornybart Norge.

Dette er kravene:

 #100prosent fornybar kollektivtrafikk

Jeg vil i kommende stortingsperiode stemme for tiltak som øker kollektivandelen og sikrer at all kollektivtransport er fossilfri innen 2025.

 #100prosent fornybare skip

Jeg vil i kommende stortingsperiode stemme for tiltak som gjør at alle ferger og hurtigbåter elektrifiseres, og at det utvikles utslippsfrie skip i alle kategorier innen 2030.

#100prosent fornybar tungtransport

Jeg vil i kommende stortingsperiode stemme for støtteordninger, avgifter og krav som gjør batteri, hydrogen, biogass og bærekraftig biodrivstoff attraktivt nok til at all tungtransport er fornybar i 2030.

#100prosent fornybare fly

Jeg vil i kommende stortingsperiode stemme for virkemidler som bidrar til innfasing av fornybare løsninger i luftfarten og redusert flytrafikk.

 #100prosent fornybare anleggsplasser

Jeg vil i kommende stortingsperiode stemme for krav om at alle anleggsplasser skal være fossilfri innen  2025, og være utslippsfrie der det er mulig.

 #100prosent fornybare biler

Jeg vil i kommende stortingsperiode stemme for avgiftsendringer som hvert år gjør utslippsfrie biler mer konkurransedyktige, og lovfeste at alle nye personbiler må være utslippsfrie fra 2025.

#100prosent fornybar industri

Jeg vil i kommende stortingsperiode stemme for tiltak som sørger for at det gjennomføres prosjekter med lav- og nullutslippsløsninger innen alle industrigrener, i løpet av stortingsperioden.

#100prosent fornybar plast

Jeg vil i kommende stortingsperiode stemme for avgift på fossil plast som gjør at plast laget av bærekraftig bioråstoff og resirkulert plast blir lønnsomt, og tiltak for å doble gjenvinningsgraden av plast innen 2025.

#100prosent fornybart oljefond

Jeg vil i kommende stortingsperiode stemme for at alle oljefondets energiinvesteringer skal være i selskaper med betydelig overvekt av fornybar energi innen 2025.

 #100prosent fornybar energieksport

Jeg vil i kommende stortingsperiode stemme mot utdeling av nye letelisenser for olje og gass på norsk sokkel.

Les mer på http://www.100prosentfornybar.no/