fbpx

PM: – Ingen ny klimasatsing i statsbudsjett

Marius Holm

PM ZERO om budsjettenigheten: – Ingen ny klimasatsing i statsbudsjett

Marius Holm i Miljøstiften ZERO sier statsbudsjettet 2018 er et budsjett uten ambisjoner, og uten nye satsinger på klima.

– Istedenfor ambisjoner om null utslipp, har Regjeringen ambisjoner om null fremgang, sier Marius Holm.

 Denne budsjettenigheten viser det vi fryktet da budsjettforslaget ble lagt fram, dette var ren taktikk fra regjeringens side. Forhandlingene i år har handlet om å reversere dårlige forslag fremfor å vedta ny og helt nødvendig satsing på klima, sier Holm.

– Det er selvsagt bra jobbet av Krf og Venstre at det ikke innføres engangsavgift på elbil, men det skulle bare mangle. Det er også bra at de kom til enighet om å bevare deler av firmabilfordelene, sier Holm.

– Det er skuffende at det ikke kommer midler til karbonfangst og -lagring i denne avtalen.

– Dette budsjettet forsterker ikke klimainnsatsen. Det burde lagt til rette for en ytterligere vridning av bilparken mot nullutslipp, økt satsing på maritim sektor og gitt midler til CCS.

– I kommende statsbudsjett må ambisjonsnivået heves og gjennomføringstakten økes. Kommende statsbudsjett kan ikke legges fram med kutt i klimatiltak, sier Holm.

PM: ZEROs kommentarer til Arbeiderpartiets alternative budsjett

Marius Holm

– Det er bra at Arbeiderpartiets alternative budsjett retter opp regjeringens foreslåtte kutt i CCS (Karbonfangst og -lagring). Arbeiderpartiet viser også gode takter gjennom økt satsing på Enova og miljøteknologiordningen som muliggjør nullutslippsløsninger i skipsfart og industri, sier Marius Holm, leder i Miljøstiftelsen ZERO.

– Det er også bra at de fjerner engangsavgift på elbiler, at de gjør de dårligste hybridbilene dyrere sier Holm.

– Likevel er det svært uheldig at Arbeiderpartiet foreslår å innføre en firmabilskatt på elbiler. Dette vil ramme alle typer elbiler, og firmabiler utgjør en stadig større andel av nybilsalget. Dette forslaget vil gjøre det vanskelig å nå målet om en utslippsfri nybilpark, sier Holm.

 

For mer informasjon:
Kristin Antonsen Brenna
Kommunikasjonsrådgiver
Tel: 93 88 22 72

– Riktig å ta Oljefondet ut av olje

Norges Bank foreslår i brev til Finansdepartementet i dag at olje- og gassaksjer tas ut av referanseindeksen for fondet. Norges Bank mener dette vil redusere sårbarheten i statens formue for et varig fall i oljeprisene.

Miljøstiftelsen ZERO sier dette er i tråd med anbefalingene de har delt over flere år.
– Verden er i rask endring, og det er svært risikabelt å legge for mange egg i samme kurv. Når verden beveger seg bort fra olje, bør Norge gjøre det vi kan for å redusere vår eksponering mot oljeprisen, sier Marius Holm, leder i ZERO.
I rapporten «Nest Eggs in a Fragile Basket – Why Norway’s Oil Fund Should Divest from Fossil Fuels», viste ZERO alt i 2013 til at å investere et oljeproduserende lands sparepenger i olje-og gassaksjer bryter med kardinalregelen i fornuftige investeringer – nemlig at man bør redusere risiko gjennom å diversifisere inn i ikke-korrelerte aktivaklasser.
– Det er svært bra at Norges bank nå tar til orde for det samme, og vi forutsetter at Finansdepartementet lar Banken få følge dette opp, sier Holm.
For mer informasjon:
Marius Holm, leder ZERO, 957 21 632
Per Kristian Sbertoli, kommunikasjonsrådgiver 93089103

Seks grep for teknologiskift i industrien

seks grep for utslippskutt i industrien

 

Klimagassutslippene fra industrien utgjør rundt en femtedel av de nasjonale og globale utslippene, og implementering av ny teknologi i industrien er helt avgjørende for å nå klimamålene i Parisavtalen. I industrien utgjør prosessutslippene to tredeler av klimagassutslippene, og ny produksjonsteknologi og karbonfangst er nødvendig for å kutte disse utslippene.

I denne rapporten peker ZERO på seks virkemidler som kan gi teknologiskift og utslippskutt i industrien.

Industrien har vist hvordan det er mulig å få dette til gjennom Prosessindustriens veikart (2016). Utvikling av lavutslippsteknologi i industrien og karbonfangst og -lagring (CCS) er utpekt av regjeringen som to prioriterte innsatsområder i klimapolitikken (Meld. St. 13 2014-2015). Norge har også en internasjonalt ledende rolle innen teknologiutvikling i prosessindustrien, og dette gir oss helt spesielle forutsetninger for å bidra til løsningene som verden trenger. EUs kvotesystem er utilstrekkelig som eneste virkemiddel for å realisere viktig lavutslippsteknologi i industrien. Hovedforklaringen på dette er at kvoteprisen er for lav og forventes heller ikke å bli tilstrekkelig høy til å kunne realisere de nødvendige teknologiutviklingsløpene i industrien. ZERO mener derfor at dagens virkemidler for industrien ikke er tilstrekkelig for å få til teknologiutvikling og utslippskutt i den skala det er behov for, og at det er nødvendig med nye og tilpassede virkemidler.

Basert på analysen i denne rapporten foreslår ZERO seks prioriterte virkemidler for industrien:

  1. Enova støtter dedikerte teknologiutviklingsløp i industrien. ZERO mener det aller viktigste fokuset framover er en strategisk oppfølging av de nødvendige teknologiutviklingsløpene, og at Enova bør gis i oppgave å støtte dedikerte teknologiutviklingsløp i industrien.
  2. Fond for finansiering av karbonfangst- og lagring. Karbonfangst og lagring (CCS) er det største enkelttiltaket for klimagassreduksjoner i industrien. ZERO mener at et fond for CCS vil være et effektivt virkemiddel. Fondet foreslås finansiert ved en øremerket avgift på opptak av fossilt karbon, som tilbakebetales ved sluttlagring av karbon. Dette vil bidra til at det etableres en lønnsom forretningsmodell for CCS.
  3. Nytt investeringsselskap for reduserte klimagassutslipp, Fornybar AS. Fornybar AS kan dekke et hull i det norske virkemiddelapparatet, i overgangen fra pilot- og demonstrasjonsprosjekter som støttes av Enova, til kommersiell drift. ZERO mener Fornybar AS bør innrettes mot de fem prioriterte innsatsområdene i norsk klimapolitikk, herunder lavutslippsteknologi i industrien. Fondets innretning og mandat er avgjørende for virkemiddelets effektivitet.
  4. Klimakrav og miljøvekting i offentlige anskaffelser av grønne industriprodukter. Det bør være et mål at lønnsomhet i industribedriftene er basert på fungerende markeder, framfor subsidier og støtte. Tydelig miljøvekting og aktiv bruk av klimakrav i offentlige anskaffelser vurderes som det mest effektive virkemiddelet for å skape en etterspørsel etter industriprodukter med lavere utslipp.
  5. Teknologi- og BAT-krav. Bruk av reguleringer kan være effektivt for å kutte utslipp fra industrien, og er en sentral del av virkemiddelapparatet for industrien. Industrien i EU er pålagt å begrense utslipp gjennom bruk av beste tilgjengelig teknologi (BAT), og handlingsrommet og oppfølgingen av slike krav bør prioriteres.
  6. Klima blir styrende i eksisterende ordninger og programmer. Det er på plass en lang rekke virkemidler for industrien i dag, og det bør være et strategisk mål å gjøre klima til et styrende kriterium i det eksisterende virkemiddelapparatet.

Les vår rapport «Seks grep for teknologiskift i industrien»

Bidrar endringer i bilavgiftene til å kutte utslipp?

38053304442_b55f9fb77d_o

Hvordan har engangsavgiften blitt endret sammenlignet med øvrige avgiftsendringer? På hvilken måte har det økende salget av elbiler påvirker statens inntekter?

Dette har Sveinung Kvalø i COWI utredet for ZERO. Hensikten med notatet er å belyse endringer i engangsavgiften sammenlignet med øvrige avgiftsendringer, og på hvilken måte det økende salget av elbiler påvirker statens inntekter. Hovedvekten i analysen er lagt på engangsavgiften, og miljømessige konsekvenser av endringer i denne.

Rapporten gir svært relevante fakta til å opplyse debatten om bilavgifter i forslaget til statsbudsjett for 2018.

Den ble presentert på Zerokonferansen 1. november 2017.

Her kan du lese notatet