fbpx

PM: Skuffet over Kystrutevedtak

23194665211_d0f269060e_o

ZERO er skuffet over at det ikke var flertall på Stortinget for å be Regjeringen stille strengere krav til utslippskutt i Kystruteanbudet, under dagens stortingsbehandling.

– Kravet om reduksjon av CO2-utslipp på kun 25% fram til 2030, er langt dårligere enn det norsk industri kan levere – og det som trengs for å nå klimamålene, sier Marius Gjerset, teknologiansvarlig i ZERO.

– Det er imidlertid positivt at det ble flertall for forslaget om at det skal forhandles fram en miljøbonus der rederi kan bli kompensert for hvert tonn CO2 som blir redusert utover kravene i anbudet. Samt at det ble flertall for at det kommende CO2-fondet også skal omfatte Kystruten, sier Gjerset.

En slik klimabonusmodell ble brukt for fergeanbudet i Sør-Trøndelag i 2016.

– Vi forventer nå at departementet nå raskt følger opp dette stortingsvedtaket, på en offensiv måte som gir reelle insentiver for ytterligere utslippskutt, sier Gjerset.

ZERO er også positive til at det ble flertall for at det kommende CO2-fondet skal omfatte Kystruten.

For mer informasjon:
Marius Gjerset, teknologiansvarlig ZERO, 926 56 010
Per Kristian Sbertoli, kommunikasjonsrådgiver ZERO, 930 89 103

Forum for fornybar plast 12.12.17

Tirsdag 12. desember ble det avholdt en ny samling i Forum for fossilfri plast med mange gode innlegg og godt engasjement. Blant annet presenterte Oslo kommune sine miljøkrav  i anbudsprosesser hvor de blant annet skal etterspørre bioplast.  Flere nye produkter med fornybar plast ble vist frem, som Ikeas Istad-poser og en ny bærekraftsserie fra Orkla Home and Personal Care. Nye muligheter for gjenvinning av hardplast ble også presentert på møtet og flere andre spennende innlegg.

Innledninger

  • Oslo Kommunge – ny anskaffelsesstrategi v/ Geir Rossebø, Utviklings- og kompetanseetaten.
  • Politiske ambisjoner for fossilfriplast v/ Per Espen Stoknes , Miljøpartiet de Grønne
  • Handelens Miljøfond – muligheter for fossilfriplast  v/Camilla Gramstad, Virke
  • Muligheter for bruk av re-granulat fra norsk postconsumer hardplast (PP) til ny plastproduksjon i Norge, og bruk av resirkulert plast i kontormøbler v/ Stein Dietrichson, Re-turn/Re-organic og Kristian Nilsen Ødegaard Flokk.
  • Bytte til en ny produsent av fornybar PE og massebalanseprinsippet v/  Marianne Groven, Elopak.
  • Orkla med sitt første produkt med fornybar og resirkulert plast i Norge.  v/ Bård Bringsrud Svensen, Orkla Home & Personal Care.
  • IKEA med nytt steg på vei mot fossilfri plast til 2020. Skifter nå til fornybar plast for matemballasjepose som alene sparer 75.000 fat olje på verdensbasis.

Les om møtet i Packnews

Om Forum for fossilfriplast

ZERO tok initiativ til Forum for fossilfri plast i 2014 og har arrangert kvartalsvise forum møter med kunnskapspredning og nettverksarena for omlegging til fossilfri plast løsninger.

Fossilt råstoff til plastproduksjon fører til klimagassutslipp tilsvarende de samlede klimagassutslippene fra verdens flytrafikk. Omlegging til fornybar råstoff for plast er derfor et viktig klimatiltak som kan gi store utslippsreduksjoner. For å lykkes med det trengs både kompetanseheving, flere produkter på markedet og politiske virkemidler som gjør de fornybare løsningene mer konkurransedyktige.[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=»1/2″][vc_column_text]

Last ned presentasjoner

Oslo Kommune

Virke

Re-turn/Re-organic

Flokk

Orkla

Elopak

Ikea

PM: – Investeringsbeslutning viser at norsk biodrivstoffpolitikk fungerer

I dag kom nyheten at Statkraft og Södra investerer 500 millioner kroner i et norsk demonstrasjonsanlegg for produksjon av avansert biodrivstoff basert på skogsråstoff. Byggingen starter i februar 2018 og demonstrasjonsanlegget vil stå ferdig i løpet av 2019.

– Dette viser at norsk biodrivstoffpolitikk fungerer, sier Marius Holm, leder av Miljøstiftelsen ZERO.

– Dette er viktig teknologiutvikling og et godt eksempel på hvordan Norge bør bruke sin store kompetanse innen prosessindustri og utvikle viktige global teknologier, sier Holm.

-Biodrivstoff fra skog er en viktig klimaløsning for å redusere bruken av fossilt drivstoff i spesielt luftfart, skip og tungtransport. Det er gledelig at Statkraft og Södra går foran i det grønne skiftet i drivstoffproduksjon, sier Holm.  – Sammen med elektrisitet og hydrogen muliggjør biodrivstoff en fossilfri transportsektor.

Fakta:

I forhandlingene om statsbudsjettet 2017 gikk flertallet inn for å øke andelen biodrivstoff i veitrafikken til 20 prosent innen 2020. Åtte prosent av totalen skal være avansert biodrivstoff.

20 prosent omsetning av biodrivstoff kan bety en etterspørsel etter biodrivstoff på i størrelsesorden 600 millioner liter i 2020 (med en andel på åtte prosent dobbelttellende drivstoff).

Skogen kan levere råstoff til produkter og energi uten å tilføre mer karbon til atmosfæren enn det som bindes opp gjennom fotosyntesen. Utslipp av fossilt karbon øker permanent konsentrasjonen i atmosfæren og den globale oppvarmingen.

Hvis skogproduktene brukes istedenfor produkter som er produsert av eller med olje, gass og kull vil det redusere klimagassutslipp. Forutsetningen er at skogbruket drives bærekraftig, at det blant annet ikke hogges skog på arealer hvor avvirkning vil gi varig forringelse av skogens produksjonsevne, og at det plantes ny skog etter hogst.

Dersom hele eller deler av biodrivstoffbehovet skal dekkes med norskprodusert biodrivstoff, vil det kreve at teknologien utvikles slik at produksjonen blir tilstrekkelig effektiv og også mer konkurransedyktig på pris.

Kilde: Miljødirektoratet

Video og presentasjoner fra taxiseminaret 12. desember

I år har Stortinget endelig åpnet for miljøkrav til taxiløyver. Dermed kan store drosjeflåter bli utslippsfrie. 
– Hvordan kan fylkene stille miljøkrav i løyvene, og hvilket handlingsrom har kommunene til å få fart på det grønne skiftet i drosjeflåtene? ZERO og Difi arrangerte seminar og workshop 12. desember 2017 for påfyll av kunnskap, deling av erfaring og diskusjon om løsninger.

Tid: Tirsdag 12. desember, kl.10-13 inkl. lunsj, med påfølgende workshop kl.13-14:30.
Sted: Hos Miljødirektoratet på Helsfyr, Grensesvingen 7, 0661 Oslo. Miljødirektoratet er vertskap.
Seminaret ble strømmet på nett, her ligger video-opptak av seminaret, delt opp per innleder.

Foredragene fra seminaret:
Jenny Skagestad, ZERO innleder om betydningen av utslippskutt i drosjeflåtene, viser eksempler fra utlandet og bretter ut handlingsrommet for fylker og kommuner for å ta grep for raskere grønt skifte i drosjenæringen. Les ZEROs oppskrift på grønt taxiskifte her.
Odd Olaf Schei, Difi viser hvordan fylkene kan gå fram for å stille miljøkrav til løyvene, og forteller hvordan både fylker og  kommuner kan bruke innkjøpsmakten sin for å fremme innfasing av utslippsfrie kjøretøy.
Ingeborg Rasmussen i Vista Analyse legger fram en ny rapport som de har skrevet på oppdrag for Miljødirektoratet om miljøstatus for taxiparken, muligheter og evt barrierer som må overkommes framover.
Ida Bjørkum Miljødirektoratet forteller om støttemuligheter fra Klimasats til lokale prosjekter for klimavennlige taxiflåter.

Erfaringer og perspektiver fra drosjenæringen: 
Torstein Clausen Jystad i NHO Transport: Drosje: en naturlig pådriver for klimavennlig mobilitet.
Roar Refseth i Norges Taxiforbund: Hva er barrierene og løsningene for klimavennlige drosjer?
Ole Sanne i Taxus forteller om deres erfaringer med å kjøre 10 elektriske minibusser for Ruter på Romerike.
Jan Valeur i Bergen Taxi: Hva trengs for at det skal bli mulig med utrulling av eltaxi og hydrogentaxi framover?

Erfaringer fra norske fylker og kommuner fra ulike prosjekter for utslippsfrie drosjer, ladeinfrastrukturutbygging etc:
Oslo:
Nils Tore Eldegard, Julia Obravac (WSP) og Sture Portvik Bymiljøetaten i Oslo kommune forteller om hvordan Oslo har stilt miljøkrav til løyve i ny forskrift og om utredningen de har laget som forarbeid, og om utbygging av ladeinfrastruktur for taxi og samarbeid med taxinæringen.
– Torkil Vederhus, byrådssekretær for finans (MDG), om Oslos nye grønne anskaffelsesstrategi og innkjøp av uslippsfrie taxitjenester, skoleskyss og TT-transport (ingen presentasjon).

Akershus:
– Solveig Schytz, Akershus fylkesting (V) forteller om Akershus fylkesommunes satsing på hydrogentaxi, om planer for miljøkrav i løyvene, og om utbygging av infrastruktur  (ingen presentasjon).

Hordaland:
– Sølve Sondbø i Hordaland fylkeskommune forteller om fylkets planer for tilrettelegging for nullutslippsdrosjer, Klimasatsstøttet prosjekt for eltaxilading i Bergen og på Flesland og fylkeskommunen sine virkemidler.

Erfaringer og perspektiver fra infrastrukturaktører:
– Ladestasjoner: Snorre Sletvold i Fortum Charge and Drive
– Hydrogenstasjoner: Ole Johann Tønnesen i UnoX

ZEROs oppskrift på det grønne taxiskiftet

Taxinæringen står for omtrent én prosent av klimagassutslippene fra transport nasjonalt og opp til 4,4 prosent i de største fylkene.

Mens elbilutrullingen er i full gang i Norge, henger drosjenæringen etter i skiftet til fornybar og utslippsfri transport. Derfor har ZERO laget en oppskrift for med tiltak og virkemidler for å få fart på det grønne skiftet til en fornybar og utslippsfri taxinæring.

1) Still krav

  • Vedta lokale forskrifter i alle fylker med krav til fornybare og utslippsfrie drosjer i løyver.
  • Innfør utslippsfri sone i byene hvor bare utslippsfrie drosjer/kjøretøy har lov å kjøre.

2) Tilrettelegg og gjør det mest attraktivt

  • Tilrettelegg på viktige drosjepunkt som flyplasser og togstasjoner med krav, VIP-kø og eget felt for miljøtaxi ved holdeplass i en tidlig fase.
  • Reservér enkelte sentrale og attraktive taxiholdeplasser til utslippsfrie drosjer, som i bysentrum.
  • Prioriter utslippsfri taxi fram i køen på sentrale taxiholdeplasser.
  • Tilrettelegg med lading på viktige drosjepunkt.
  • Gi fordeler til utslippsfrie drosjer, som å åpne for at de kan kjøre på tvers av soner/fylker

3) Bygg ut infrastruktur

  • Bygg ut tilstrekkelig ladeinfrastruktur og fyllestasjoner for en raskt økende mengde utslippsfrie taxier i samarbeid med taxinæringen. Vurdér behovet for dedikert infrastruktur for å kunne lade fort og unngå nedetid.

4) Gjør fornybare og utslippsfrie løsninger mer lønnsomt enn fossilt

  • Tilskudd fra Klimasats til forprosjekt for miljøkrav i løyver.
  • Tilskudd til kjøp av hydrogentaxi og utslippsfri maxitaxi, fra Enova, Klimasats og byer/fylker.
  • Tilskudd til utbygging av infrastruktur fra Enova, Klimasats, byer/fylker.
  • Innfør og øk miljødifferensierte bompenger og/eller lavutslippsoner for alle kjøretøy.
  • Fase ut rabatten for engangsavgift på drosjer på fossilt drivstoff.
  • Øke avgift på fossilt drivstoff.
  • Fase ut dagens fordelaktige AutoPASS-avtale for fossiltaxier og reserver slike fordeler utslippsfrie taxier.

5) Etterspør nullutslippsdrosje fra det offentlige og selskaper

  • Premiér og still krav til utslippsfrie løsninger for alle offentlige transportanbud for taxitjenester som elevtransport, TT-kjøring, pasientreiser m.m.
  • Store private og offentlige taxikunder etterspør og inngår avtaler om utslippsfritt taxikjøp.

6) Drosjenæringen må gjøre det enkelt å velge og promotere utslippsfri taxi

  • Drosjesentralene må gjøre det enkelt å bestille nullutslippstaxi i alle kanaler, og aktivt promotere det ovenfor sine kunder.
  • Begrepet “miljøtaxi” reserveres helt utslippsfrie taxier. Alle biler med utslipp fjernes fra kategorien “miljøtaxi” i bestillingssystemer.
  • Vurdér flåtestyring i en startfase hvor utslippsfrie taxier ikke sendes ut på «for lange» oppdrag før infrastrukturen er omfattende nok.

Seminar om utslippsfrie drosjer

Hvem: Jenny Kosberg Skagestad

Stilling: Rådgiver storby og transport. Jobber med å få på plass klimaløsninger i byene og kommunene.

Aktuell med: seminar om nullutslippsdrosjer

Hva er det som opptar deg om dagen?

Vi holder på å lage seminar om utslippsfrie taxier sammen med Difi hos Miljødirektoratet.  Har du tenkt på at mens det blir stadig flere elbiler i gatene, er det nesten ingen utslippsfrie drosjer?

Hvorfor er det sånn? 

Fram til nå har det ikke vært mulig for lokale politikere å kreve at drosjene skal være utslippsfrie, så det har vært opp til hver enkelt drosjeeier. Men i år bestemte Stortinget at det er noe politikerne kan få bestemme selv lokalt i fylker og kommuner.

Hvorfor er dette viktig?

Drosjene er store bilflåter som kjører mye. Taxinæringen står for én prosent av klimagassutslippene nasjonalt og mellom én og 4,4 prosent i de største fylkene.  I tillegg til at dette er bra for klimaet er det også bra for å redusere lokal luftforurensning, og når man først har tatt investeringen så vil det også lønne seg for drosjeeierne fordi de sparer drivstoff og bompengekostnader ved å kjøre utslippsfritt.

Hvordan skal vi  da få drosjene til å bli utslippsfrie? 

Nå som Stortinget  endelig har bestemt at det er lov til å bestemme dette lokalt, så må hvert fylke må lage en lokal forskrift der de stiller miljøkrav til taxiløyvene. Så blir det en overgangsperiode på fire år før den lokale forskriften trer fullstendig i kraft. Det betyr for eksempel at i Oslo så blir det en helt utslippsfri drosjeflåte fra 2022.

Går det ikke an å få det til å gå fortere? 

Joda! Kommuner, fylker og staten kan få opp farten ytterligere gjennom å stille miljøkrav i sine innkjøp av taxitjenester, TT-transport, skoleskyss og  pasientreiser. Vi i ZERO har laget en oppskrift for det grønne taxiskiftet som retter seg mot fylker og kommuner som viser hvordan de kan få til en rask overgang til en klimavennlig taxiflåte som vil lanseres på drosjeseminaret.

Har vi noen eksempler på at det vil fungere med utslippsfrie drosjer? 

I London er de ikoniske sorte drosjene i ferd med å bli ladbare hybrider, som følge av lavutslippssonen i sentrum. Der har de mål om 9000 miljøtaxier innen 2020. Den kinesiske byen Shenzhen har krav om at alle nye taxier skal være elektriske fra og med i år. I 2020 må alle drosjer være helt elektriske. Der er det allerede 5500 el-taxier i trafikk.