Måned: februar 2018

Pon Equipment har i samarbeid med Caterpillar lansert Cat323F Z-line, en 25 tonns batterielektrisk gravemaskin – trolig den første i sitt slag internasjonalt. 

Pon equipment lanserte 22. januar en batterielektrisk 25 tonns gravemaskin i samarbeid med Caterpillar. Det kan bli et internasjonalt gjennombrudd for utslippsfrie anleggsmaskiner.

Til nå har elektrifisering av anleggsmaskiner stort sett dreid seg om små gravere og hjullastere (og noen større maskiner med ledning til tunneldrift o.l). Pon Equipment er forhandler av Caterpillar anleggsmaskiner i Norge, og Caterpillar er verdens største produsent av anleggs- og gruvemaskiner. Graveren som Pon nå har elektrifisert er en stor arbeidshest som brukes i alt fra graving rundt eneboliger til store anleggsprosjekter, og har et stort marked så fort den blir konkurransedyktig på pris. Her snakker vi ikke en anleggsmaskinens “buddy”, hvor man man har inngått kompromiss på driftsytelse for å gjøre maskinen elektrisk, men mer i retning anleggsmaskinens “Tesla”, med ytelse blant de beste i klassen, og i tillegg elektrisk og helt utslippsfri drift.

Her ser vi norsk innovasjon og utvikling som tar fram en ny løsning i verdenssammenheng. Dette er ikke en pilot eller forskningsprosjekt med uvisse markedsmuligheter, men produktutvikling fra en markedsaktør som ser en kommersiell mulighet i å være tidlig ute. Utviklingen som skjer her vil på sikt kunne påvirke det internasjonale markedet.

Ikke tilfeldig at utviklingen skjer i Norge
Jeg vil peke på to ting som har vært avgjørende for denne utviklingen. For det første har nye anbudskrav skapt et marked for fossilfrie og utslippsfrie løsninger. Oslo kommune, gjennom Kultur- og idrettsbygg og Omsorgsbygg, har vært pionerer i å stille krav om fossilfrie byggeplasser. De viste at det gikk an, og nå har det spredt seg til andre kommuner rundt om i landet. Det andre avgjørende elementet er det norske kompetansemiljøet som har vokst fram rundt batteriløsninger i maritim sektor. Utviklingen innenfor elektriske ferger i Norge har gjort at vi nå har et ledende kompetansemiljø og leverandører av batteriløsninger for tunge applikasjoner.

Vil snart bli lønnsomt
De første batterielektriske gravemaskinene kommer til å ha en temmelig stor merkostnad i forhold til en vanlig dieselgraver. Det koster å utvikle slike nye løsninger, og foreløpig er batterikostnaden høy. Men beregninger som vi har gjort tilsier at det er fullt realistisk å få fram løsninger som er lønnsomme om ikke lenge. Pon oppgir at de har betalt 600 Eur/kWh batteri, noe som ligger om lag 3 x høyere enn batterikostnaden for elbiler i 2016, og 6x høyere enn hva f.eks VW tror batteriprisen for deres elbiler vil ligge på om få år. Batterikostnadne for denne maskinen er etter våre beregninger sammenlignbare med drivstoffkostnadene til en tilsvarende dieselgraver over livsløpet. Denne typen elektriske maskin vil bli konkurransedyktig så fort batteriprisene presses ned, og man får en effektiv produksjonsprosess.

De første enhetene av denne maskinen vil leveres rett over sommeren. Pon equipment sier de er klare til å levere et titalls elektriske gravere i løpet av 2018 dersom markedet etterspør dette. Videre har de sagt at de er klare til å elekrifisere flere modeller, og at de på sikt kan levere maskinparken som trengs for å få til en helt utslippsfri byggeplass.

Ballen ligger nå hos kjøperene og bestillerne
Nå ligger ballen hos de som kjøper maskiner og de som stiller anbudskrav. Veidekke er de første som har vist interesse, og vil være den heldige eier av det som trolig er verdens første batterielektriske 25 tonns gravemaskin. Vi utfordrer andre entreprenører, som AF gruppen og NCC til å også være offensive og etterspørre utslippsfrie anleggsmaskiner. Samtidig vil vi utfordre offentlige aktører som Statens Vegvesen, Nye Veier, Bane NOR og kommunale, fylkeskommunale og andre offentlige byggherrer til å stille krav i sine byggeanbud som fremmer utslippsfrie løsninger framfor fossile. ENOVA har på sin side støtteprogram på plass som kan lempe på ekstrakostnader og risiko i starten, inntil de utslippsfrie løsningene er konkurransedyktige.

Ble inspirert på Zerokonferansen
Administrerende direktør Erik Sollerud har flere ganger løftet fram at det var etter han hadde deltatt på Zerokonferansen at han hadde blitt inspirert de til å starte denne utviklingen. Det er gøy for oss å se at løsningene vi har vist frem på Zerokonferansen og ZEROexpo har vært med på å inspirere næringslivet til å igangsette prosjekter for å ta fram nye løsninger. Vi ser frem til flere slike eksempler fremover.

Dette er bare begynnelsen. Slik Norge har vist seg som en internasjonal spydspiss innen elbil og elferger, kan vi nå også bane vei for elektriske anleggsmaskiner.

Les mer om Pons nye gravemaskin her og her.

Et samarbeid mellom Norge, Danmark og Sverige som tar utgangspunkt i hvert lands suksesshistorie, kan vise vei mot en global, grønn omstilling av transportsektoren.

Innlegget stod på trykk i NRK Ytring 2.februar

De skandinaviske utslippene utgjør mindre enn en halv prosent av de globale klimagassutslippene. Det betyr likevel ikke at et skandinavisk samarbeid på klima vil være uten betydning i verdenssammenheng. Men det må være både fremtidsrettet og offensivt nok til at andre land verden over ser til oss for inspirasjon og løsninger. Både politikere og næringsliv ser at det å etablere et hjemmemarked både kan være lønnsomt og bidra til å utvikle løsninger som kan kutte utslipp globalt.

Vi anser det som hensiktsmessig å dele kunnskap og erfaring på områder der vi i Skandinavia er, eller kan bli, verdensledende. Det nordiske spydspissprosjektet SHIFT (Sustainable Horizons in Future Transport) samarbeider med forskere på tvers av de nordiske landene for  å finne løsningen på hvordan den nordiske energi-og transportsektoren kan bli klimanøytral. Resultatet tilsier at de skandinaviske landene har en rekke viktige konkurransefortrinn og resultater å vise til knyttet til global bærekraftig transport.

Norge passerte i 2017 en milepæl da elektriske biler utgjorde 50 prosent av det totale nybilsalget. Det er nesten ti ganger høyere enn noe annet land i verden. Suksessen skyldes i hovedsak at Norge har lagt til rette for og gjort det lønnsomt å velge elektriske biler ved å redusere bilavgifter, bompenger og fergekostnader, slik at det er blitt mindre attraktivt å velge bensin- eller dieselbiler. Tilgang til gratis lading har også vært avgjørende, ikke minst på arbeidsplasser. Elbilens bidrag til bedre luftkvalitet i byene er også en viktig grunn til støtte blant befolkningen. Når andre land nå har begynt å følge etter, vil omstillingen gå enda raskere på grunn av økt tilgang på elektrisk biler med lenger rekkevidde og til en lavere pris.

Det norske eksemplet har vært viktig for Sverige, som fra 1.juli styrker insentivene ved kjøp av elbiler, og for Danmark, hvor overgangen til elektriske kjøretøy nærmest stoppet helt opp da de økonomiske insentivene ble faset ut. Vi bør være i stand til å arbeide sammen for elektrifisering av tungtransport, inkludert innenriks sjøfart og ferger.

I København i Danmark velger 62 prosent av innbyggerne sykkel som fremkomstmiddel til jobb og skole. Sykkelen står i dag for mer enn 50 prosent av all transporten i sentrum av hovedstaden. Dette er tall som ingen annen storby kan måle seg med, men som kan bidra til at flere byer legger til rette for at sykkelen blir det enkleste og mest foretrukne fremkomstmiddelet i det daglige. Hva klima angår, er mulighetene for utslippskutt enorme. ‘Nordic Green to Scale’-prosjektet viser at hvis den danske sykkelkulturen spres til andre byer med lignende forhold, kan de globale utslippene reduseres med minst 37 millioner tonn CO2 innen 2030. Det er nesten like mye som Danmarks totale utslipp. Helsegevinsten er også stor. I følge Verdens Helseorganisasjon (WHO) kunne ti tusen tilfeller av tidlig død vært unngått dersom et fåtall byer kom opp på samme nivå som København. Det viser igjen hvordan land på størrelse med de nordiske landene kan være viktige som inspirerende eksempler.

For at Norge skal kunne nå målet om nullutslipp i transportsektoren, vil det være av betydning å øke sykkelandelen. Det samme gjelder i Sverige, der andelen syklister har minket med årene. Sammen kan vi også legge bedre til rette for den elektriske sykkelboomen som vi står ovenfor ved å stille nye krav til infrastruktur.

Sverige har satt verdens mest ambisiøse klimamål for sin transportsektor. Innen 2030 skal klimagassutslippene være redusert med 70 prosent sammenlignet med utslippene i 2010. Avansert biodrivstoff spiller en sentral rolle i denne omstillingen Målet om utslippskutt i transportsektoren legger til grunn en langsiktig omstrukturering, der investeringer i økt produksjon av fornybar energi vil skape flere arbeidsplasser i Sverige og flere eksportmuligheter til verden. Det forsterkes av en såkalt bonus-malus ordning, hvor grønne biler får en bonuspremie ved innkjøp, som blir finansiert av en progressivt høyere høyere årsavgift (malus) for mer forurensende biler.

Dette er verdifull kunnskap for Norge, som nå går i gang med en større investering i biodrivstoff tiltenkt de transportmidlene som ikke enkelt lar seg elektrifisere, og for Danmark som har stort og dårlig utnyttet potensiale av biodrivstoff fra landbruk. Sammen kan vi legge grunnlaget for lave kostander på biodrivstoff til fly, som vil være en forutsetning for Avinors og Swedavias mål om fossilfrie innenriksflygninger.

En bred politisk enighet er en grunnleggende og sentral forklaring på hvorfor de tre landene har lykkes på hver sin måte. Den danske sykkelkulturen har lenge bidratt til nasjonal og lokal stolthet, og har utviklet seg uavhengig av politisk flertall. I Norge er det bred politisk enighet om å videreføre elbilordningen for å nå målet om at 100 prosent av nybilsalget i 2025 skal være utslippsfrie biler. I Sverige står syv av Riksdagens åtte partier bak den nylig vedtatte klimaloven.

Nå ønsker vi å bygge videre på dette og skape et samhold mellom de skandinaviske landene om et felles inspirerende lederskap på grønn transport, som andre land kan lære av. Det vil være lønnsomt for næringslivet og for klima, og det gir det skandinaviske samarbeidet et solid utgangspunkt.

Av
Mattias Goldmann, Direktør Fores, Sverige
Marius Holm, Daglig leder i ZERO, Norge
Christian Ibsen, Direktør CONCITO, Danmark
Julia Hansson,  IVL Svenska Miljöinstitutet

ZERO og COOP har inngått et treårig samarbeid med målsetning om å kutte utslipp i COOPs betydelige transportflåte.

COOP er en stor innkjøper av transporttjenester, og har 225 000 årlige vareleveranser til sine 1200 butikker. ZERO skal bidra til at COOPs nye transportanbud inneholder klimakrav som utløser betydelige kutt av klimagassutslipp, noe som kan gjøre COOP til en pådriver i markedet for fornybare varetransportløsninger.

Tormod Rønningen, transportsjef i COOP: – Coop skal drive sin virksomhet med et minst mulig miljø- og klimafotavtrykk. Transport av varer fra lager til butikk utgjør en vesentlig del av Coops CO2-utslipp. Vi er derfor veldig tilfreds med å inngå et tett faglig samarbeid med Norges mest kompetente organisasjon når det gjelder framtidsrettet transport, Zero. Vi føler oss trygge på at Zero vil bidra til at vi utvikler effektive, miljøvennlige transportløsninger til det beste for Coops kunder og medeiere, butikker og logistikkorganisasjon.

– Det er svært gledelig at COOP Norge setter miljø høyt på agendaen og vil jobbe for nye klimaløsninger i sin transport. Vi trenger næringslivsaktører som går foran og viser vei, og ZERO ser fram til å samarbeide og utfordre COOP på dette området, sier Marius Holm, leder i Miljøstiftelsen ZERO.