fbpx

«Den store bilavgiftsdebatten»

Norsk elbilpolitikk har vært vellykket så lang. Innretningen av bilavgifter har vært avgjørende for å komme dit vi er nå. Skal vi komme helt i mål med å fase ut fossile biler, er det behov for en ny strategi som både klarer å unngå unødvendig konflikt med andre samfunnsmål og sikre staten nødvendige inntekter, og som oppleves som rettferdig av folk flest.

Det var utgangspunktet for «Den store bilavgiftsdebatten» som ZERO og Elbilforeningen arrangerte på Kulturhuset i Oslo 26. april. På programmet hadde vi både både det store bildet av betydningen av norsk elbilpolitikk, forskernes analyser av handlingsrommet for å nå målet nullutslippsmålet, en politisk analyse av hva som er politisk realistisk, bilselgernes visjoner, ZEROs konkrete avgiftsforslag for 2019 – og politikernes svar på hva de tenker å gjøre.

Over kan du se videopptak av debatten. Presentasjonene ligger under her.

Christina.Bu.elbilforeningen.26.4.18

Lasse Fridstrøm.tøi.elbilfrokost.26.4.18

Sveinung Kvalø.COWI.elbilfrokost.26.4.18

Toyota_elbilfrokost.26.4.18

Kari.Asheim.ZERO.elbilfrokost.26.4.18

Batterier del av løsningen, ikke problemet

Av Einar Wilhelmsen, fagansvarlig fornybar energi
Dette innlegget utdyper våre synspunkter på artikkelen Heftig kamp om din strømregning

NVE varsler nå at de er “i tenkeboksen” etter at deres forslag til nye nett-tariffer møtte stor kritikk.  Miljøstiftelsen ZERO støtter Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) som vil ha køprising i nettet, sånn at vi kan unngå dyre nettutbygginger. Diskusjonen handler ikke om man er for eller mot slike effekttariffer, men hvordan den nye strømregninga skal skrus sammen. Siden næringsbygg og bedrifter har allerede effekttariffer handler denne diskusjonen om hvordan husholdningene skal betale for transport av strøm.

Vi mener NVEs forslag ikke er bra nok. Det gjør energieffektivisering mindre attraktivt, og strømregningen blir vanskeligere å forstå. Vi tror ikke NVEs forslag vil føre til at folk endrer adferd, og forslaget treffer ikke godt med tanke på å løse morgendagens virkelig store utfordring, nemlig elektrisk transport.

I mars var over halvparten av bilene som ble solgt i Oslo og Hordaland elbiler. I Oslo gjør Ruter seg klar til å fase inn store mengder elbusser, alt neste år. Oljefyring er snart forbudt. Hurtigruten og utenlandsfergene får landstrøm. 50 ladbare el-bilferger enten i drift, under bygging eller i planlegges. Byggeplassene får elektriske gravemaskiner og oppdrettsnæringa blir elektrisk.

Dette gir store klimakutt og ren luft. Men det gir også en ekstra belastning på strømnettet. Nettet kan bli fullt, og strømmen bør helst ikke gå en kald vinterdag i januar.  Da må vi bygge ut mer nett og større transformatorer. Det er dyrt. Vi bruker minst strøm om natta og mest på ettermiddagen, og aller mest en kald vinterdag. Strømnettet er bygget sånn at det tåler litt mer enn de høyeste forbrukstoppene. Dette skjer veldig sjelden, så stort sett er det masse ledig kapasitet. Så et alternativ til å bygge mer nett er å styre når og hvordan vi bruker strømmen.

Det er ingen grunn til at varmekablene på do må stå på akkurat mens du bruker komfyren. Problemet er at det fort vil koste deg mer enn det smaker å få en elektriker som kan installere automatikken som skrur av kablene. ZERO mener det viktigste nå er å sørge for at ikke alle elbilene settes til lading klokken fem om ettermiddagen. Vi foreslår derfor at det skal koste mer å lade elbilen på slike tidspunkter og mindre om natta, når det er godt med plass i nettet.

Om få år vil vi ha mange hundre tusen elbiler, og tusenvis av elektriske busser, anleggsmaskiner og el-ferger. Og en stor andel av dem vil være koblet til nettet, gjennom hundretusenvis av ladepunkter.  Snart vil kjøretøyene ha så mye batteri at vi i teorien kunne skrudd av alle kraftverkene i landet i en time og kjørt hele Norge på elbil-batteristrøm. NVE designer nå fremtidens kraftsystem, men ser på batteriene som et problem. ZERO savner strategier og tiltak som sikrer at batteriet og elbilen din også kan bidra som en løsning. I stedet for at du skrur av varmekablene når du koker poteter kunne din og naboens elbil ikke bare tatt en ladepause, den kunne levert strøm tilbake til nettet i noen minutter.

Men det skjer ikke av seg selv, det krever styring.

Rapport: Nordisk ledertrøye med mer ambisiøs klimapolitikk

– Norden bør ta den globale ledertrøya i omstillingen til lavutslippssamfunnet! Dette er budskapet fra ledere i en rekke selskaper i rapporten Nordic companies on climate transition, competitiveness and growth, som ble lansert under Nordisk Ministerråd sist uke. Mer offensiv virkemiddelbruk vil ikke bare kunne fremme global klimainnsats, men styrke nordisk konkurranseevne og eksport av klimaløsninger til resten av verden. Det kommer frem i studien, som er basert på intervjuer med 38 konsernsjefer og andre ledere som til sammen representerer over en halv million ansatte rundt om i verden, og inntekter som tilsvarer 17 prosent av Nordenes BNP. Å gjøre alle offentlige innkjøp fossilfri og innføre flere felles nordiske standarder kan være virkemidler som bidrar til dette.

Tre av fire sier virksomheten deres kan bli helt utslippsfri

Intervjustudien viser at klimaendringer og overgangen til en grønnere økonomi ligger langt fremme i bevisstheten hos konsernsjefer, ledere og toppledelse i nordiske selskaper. Det er en sterk forpliktelse fra ledende Nordiske eksportselskaper for å redusere både egne utslipp og å være en del av den globale klimaløsningen, og rapporten viser en rekke eksempler på det. Hele tre av fire intervjuede bedrifter sier de kan nå null netto utslipp av klimagasser, og halvparten av de som sier dette, sier det kan skje før 2050. Mange nordiske selskaper i undersøkelsen ser også klimainvesteringer som en nødvendighet for å styrke sin posisjon i det globale markedet og sikre langsiktig overlevelse.

En mer ambisiøs klimapolitikk vil gi mer ambisiøse mål for næringslivet

De Nordiske landene har de siste årene samlet sett lykkes med både å redusere klimagassutslipp og skape økt vekst, og har hver for seg allerede mange gode løsninger, slik det blant annet pekes på i den nylig lanserte rapporten Nordic Action on Climate Change. Når lederne ble intervjuet om nøkkelen til suksess var resultatet entydig. Langsiktige, forutsigbare regelverk og markedsbaserte politiske instrumenter har gjort det mulig for bedrifter å redusere sine utslipp. At Norden har god tilgang til fornybar energi og et høyt innovasjonsnivå, har også spilt en viktig rolle. Alle selskaper ser en sammenheng mellom utslippsreduksjoner på den ene siden og lønnsomhet og effektivitet på den andre, og mange ser det som en konkurransefordel. Derfor er det ikke overraskende at selskapene ønsker en mer ambisiøs klimapolitikk utformet i tettere dialog med næringsliv og sivilsamfunnet for å øke tempoet i det grønne skiftet fremover. Hele 50 prosent av de intervjuede selskapene sier de kan sette mer ambisiøse mål enn i dag hvis politikken går i riktig retning.

– Gjør alle offentlige anskaffelser i Norden fossilfri!

Dette er ett av forslagene fra de fem nordiske næringslivsnettverkene som stod bak rapporten; Svenske HagainitiativetFossilfri Sverige, Finske Climate Leadership CoalitionNorge 203040, og Iceland New EnergyMålet med rapporten er å gi politikere et innblikk i hvordan det nordiske næringslivet kan bidra til en raskere overgang til et lavutslippssamfunn med styrket nordisk konkurranseevne. På bakgrunn av ideer som kom frem i intervjuene har de identifisert fire strategier som vil fremme en raskere omstilling for regionen, som de lanserte i forbindelse med Ministerrådsmøtet:

  • Gjøre alle offentlige innkjøp fossilfri eller klimanøytrale for å skape marked for klimaløsninger og styrke selskaper som leder an i det grønne skiftet, etter modell blant annet fra den Norske elferjerevolusjonen.
  • Skape felles nordiske standarder for å bidra til et enklere marked for innovasjon og utvikling, og bidra til strengere krav til standarder for bærekraftige løsninger globalt.
  • Sett mål for innbyggernes karbonavtrykk for å økte bevisstheten blant forbrukerne til mer klimavennlige valg, og skape etterspørsel for mer ansvarlige bedrifter, etter modell fra Finland.
  • Bidra til statlig risikodeling gjennom en offentlig investeringsbank med økonomi til å støtte lovende klimaløsninger og ta nye ideer til markedet raskere.

Norden kan spille en viktig rolle for å bidra til å nå målene i Paris-avtalen. Mange bedriftsledere tror at Norden kan spille en viktigere rolle internasjonalt, og styrke den globale klimainnsatsen. Flere peker på at ved å snakke med en stemme er Norden i stand til å utfordre EU til å komme opp med mer ambisiøs klimapolitikk, presse på for høyere ambisjoner og sette den rette prisen på utslipp. Dette er ikke bare bra for klimaet, men også for bedrifter og nordisk konkurranseevne.

Avsendere av forslagene fra næringslivsnettverkene er Nina Ekelund, administrerende direktør, Hagainitiativet, Svante Axelsson, Nasjonal koordinator, Fossilfri Sverige, Jouni Keronen, administrerende direktør, Climate Leadership Coalition, Jens Ulltveit-Moe, leder, styrekomité for Norge 203040, Anna Margrét Kornelíusdóttir, prosjektleder, islandsk ny energi.

Last ned og les hele rapporten her.

Posten/Bring ved Hege Sagplass var blant de norske bedriftene som viste frem eksempler på offensiv miljøsatsing under lanseringen i Stockholm.

Sekretær i Hagainitiativet Nina Eklund, Dagfrid Forberg i ZERO, Cecilie Sørhus i Xynteo, Frank Jaegtnes i EFO, Hege Schøyen Dilner i Veidekke, Hege Sagplass i Posten, Kari Erlandsen i Telenor og Grete Torrissen fra Klima- og Miljødepartementet var blant deltakerne.

Nyheter på fornybar og utslippsfri skipsfart

Ønsker du å følge med på siste nytt innen fornybar og utslippsfri maritim sektor? Her har ZERO har samlet noen av de viktigste nyhetene vi har fått med oss.
Har du tips til andre gode nyheter på området?  Send oss gjerne tips til: marius.gjerset@zero.no

Verden første helt utslippsfrie fergesamband satt i drift

Verdens første helt utslippsfrie fergesamband mellom Anda og Lote er nå satt i drift med de to batterifergene MF Gloppefjord og MF Eidsfjord som ble døpt 13.mars. Fergesambandet er del av E39 og binder sammen kommunene Eid og Gloppen i Sogn og Fjordane. Sambandet var det første fergeanbudet i verden som stilte krav til at det skulle være nullutslippsløsning for minst én av de to fergene og fornybart drivstoff på den andre. Fjord 1 vant anbudskonkurransen med en løsning med to helektriske batteriferger. Les mer her

Folk kommer fra hele verden for å se på Ampere

Etter tre år på fjorden er verdens første helelektriske bilferge for lengst blitt et populært skue for fergerederier, politikere og media verden over.  MF Ampere, elfergen som i dag går sine daglige turer over Sognefjorden mellom Oppedal og Lavik, var en verdensnyhet da den ble satt i trafikk i februar i 2015. Ampere har snart trafikkert en distanse som tilsvarer fem ganger rundt ekvator. – Det er veldig stor interesse for fergen internasjonalt, både fra media, rederier og politikere. Både indiske aviser og koreansk TV har omtalt MF Ampere. Senest denne uken hadde jeg henvendelse fra BBC. Man kan godt si at MF Ampere er blitt større internasjonalt enn i Norge, sier Lars Jacob Engelsen i Norled. Les mer her

Seminar om utslippsfrie fjorder og maritim sektor 10.april

ZERO og Maritime CleanTech arrangerte nylig et godt besøkt seminar om “Utslippsfrie fjorder og maritim sektor”. På seminaret var det en tydelig beskjed om at dersom politikerne gir tydeligere og strengere krav, så kan næringen levere langsiktige og gode utslippsfrie løsninger, slik vi har sett i fergebransjen.

– Bransjen ga på seminaret et tydelig signal til politikerne om at norsk maritim næring er klar for levere utslippsfrie løsninger i alle ledd. Men vi må få ambisiøse klimakrav for å utløse den konkurransen og teknologiutviklingen vi trenger. Da kan vi bygge opp en norsk maritim næring som både er lønnsom og leverer verdensledende utslippsfrie løsninger, sier Hege Økland, daglig leder i Maritime CleanTech.  Her finner du alle presentasjonene som ble holdt og se streamen fra seminaret.

Trøndelag signerte kontrakt med fem konsortier for utvikling av nullutslipp hurtigbåter

Trøndelag fylkeskommune startet et utviklingsprosjektet om utvikling av nullutslipp hurtigbåter (over 30 knop) i 2017.  Fylkeskommunen mottok 7 gode tilbud, som nå ble valgt ut, og det ble signert kontrakt med fem konsortier som består i snitt av 5 partnere med sentrale aktører fra norsk maritim næring. Blant disse er store selskaper fra verft, rederi, design- og teknologimiljø representert. Sommeren 2019 skal konsortiene kunne demonstrere sine konsepter for utslippsfrie hurtigbåter. Målet er at verdens første utslippsfrie hurtigbåt skal kunne lanseres tidlig på 2020-tallet. Med dagens tildeling er sannsynligheten stor for at den vil være utviklet med norsk kompetanse og teknologi, sier prosjektleder Lars Fabricius.  Det er nå 10 fylkeskommuner som deltar i prosjektet som ledes av Trøndelag. Les mer her.

StenaLine med planer om ombygging til utslippsfri ferge Gøteborg – Fredrikshavn

StenaLine har lansert et batteriinitiativ med et ambisiøst mål for batterifremdrift for å kjøre store ferger utslippsfritt – som fergen mellom Gøteborg og Frederikshavn, med 50 MWh batteri for opp mot 50 nautiske mil drift. Batteriinitiativet er i 3 faser med første fase nå med batterikapasitet 1 MWh. Les mer her

Havila vant kontrakt på Kystruten med skip som kan kjøre utslippsfritt inn/ut av havner og i turistfjorder

Samferdselsdepartementet besluttet rett før påske å tildele kystruteanbudet til både Havila og Hurtigruten. Havila skal bygge 4 nye skip som skal få batteripakker på 6MWh. – Nå må vi få på plass landstrøm og ladekapasitet i de største byene der vi ligger inne minst en time slik at vi kan få størst mulig utbytte av batteriene, sier Per Sævik i Havila. Han håper de kan få nok strøm til å kunne seile utslippsfritt inn Geirangerfjorden.

Les mer her  Og presentasjonen om dette på utslippsfri fjorder og maritimt seminar nylig her.

 

 

 

 

Fortsettelse følger…

Oppdateres snart med flere nyheter på fornybar og utslippsfri maritime løsninger.

 

Nyheter om utslippsfri og fossilfri buss og kollektivtrafikk

Er du nysgjerrig på siste nytt innen utslippsfrie og fossilfrie busser og kollektivtrafikk? Her har ZERO samlet noen av de viktigste nyhetene vi har registrert på dette området.
Har du tips til andre gode nyheter innenfor dette temaet?  Send oss gjerne tips til: marius.gjerset@zero.no

70 nye batterielektriske busser til Oslo innen neste sommer

70 batterielektriske busser fases inn i drift i Oslo innen neste sommer (2019). De tre operatørene Unibuss, Nobina og Norgesbuss skal sette de nye elektriske bussene i drift på totalt 13 ulike bussruter i Oslo.  Med de seks elbussene som allerede er i drift, vil Oslo i 2019 ha totalt 76 elbusser, hvorav 52 er leddbusser. Oslo får da den største flåten med utslippsfrie busser i drift i Norden. Ruter tar i bruk endringsordrer på eksisterende kontrakter og får på denne måten til en raskere utskifting av dieselbusser til elbusser enn ved å vente på neste anbud. Les mer om dette her.

Plan om helt utslippsfri kollektivtrafikk i Oslo & Akershus innen ti år

Ruter har som ambisjon at kollektivtrafikken i Oslo og Akershus skal være utslippsfri i løpet av de neste ti årene. Det innebærer at alle busser, båter, minibusser og drosjer som kjører for Ruter skal ha utslippsfri drift i løpet av 2028.  Ruter la nylig fram en rapport om forsert innfasing av utslippsfrie løsninger som bestilt fra politikerne. I denne rapporten viser Ruter hvordan kollektivtransporten skal bli helt utslippsfri i løpet av de neste ti årene med innfasing av utslippsfrie løsninger fortløpende etter hvert som Ruters 23 kontrakter skal fornyes, i tillegg til en forsert innfasing i eksisterende busskontrakter for å få et større antall utslippsfrie busser igang.  Ruter antar at spesialtransporten kan være utslippsfri i 2022, båtene i 2024 og alle busser i 2028. De første helt utslippsfrie busskontraktene forventes å komme i drift mellom 2020 og 2022 fram til alle de 1200 bussene i Oslo og Akershus være utslippsfrie innen 2028.  Les mer her.

Hele rapporten kan du lese her.

Roskilde først ut med kun elektriske busser på alle ruter

Fra april 2019 blir det helt slutt på dieselbusser på bussrutene i Roskilde Kommune i Danmark. Som Danmarks første kommune, har de besluttet at alle de kommunale busslinjer skal betjenes av kun elbusser. Totalt 20 elbusser skal leveres fra Yutong – verdens største produsent av batteribusser.  Kostnadene for dette vil være omtrent som dagens kostnader med dieselbusser i Roskilde idag. Les mer her.

Flixbus lanserer første langdistanse elbussrute i Frankrike

Flixbus har som første bussoperatør i Europa tatt i bruk to elektriske busser som vil kjøre langdistanse på en ca. 150 kilometer lang rute mellom Paris og Amiens. Batteribussen er en tilpasset modell fra den kinesiske produsenten Yutong. Bussen har batterikapasitet på 250 KWh med kjørelengde på ca 200 km, med topphastighet på 100 km/t og plass til 49 reisende i den 12 m lange bussen. Les mer her.

De første 520 elbussene til India

10 byer i India skal nå få sine første elbusser, som skal produseres av et joint venture mellom BYD og Goldstone og Tata Motors som skal etablere ny fabrikk med startkapasitet på rundt 1000 elektriske busser per år i India som følge av denne kontrakten. Ytterligere 700 elbusser er besluttet igangsatt i Delhi, men budprosessen for det har ikke begynt ennå. Les mer her.

Kinesiske millionby fullført full utskifting til elbusser

Den kinesiske byen Shenzhen, med 12 millioner innbyggere, har nå gjennomført et fullstendig bytte til elektriske busser innen utgangen av 2017.  I løpet av tre år er alle dieselbussene skiftet ut med elektriske batteribusser. Byen har nå over 16.000 elektriske busser. Neste steg i byens planer for storstilt elektrifisering av transporten er at alle de 12 518 drosjene i byen skal bli helt elektriske innen 2020. Les mer her.

Toyota lanserer produksjonsmodell av hydrogenbuss

Toyota har utviklet den første brenselcellebussen med kjøretøytypesertifisering i Japan og har kunngjort salgstart for den nye modellen «Sora» med Toyota’s egenutviklede brenselceller med 2 x 113 kW for denne bussen. Toyota forventer å introdusere over 100 brenselcellebusser, hovedsakelig i Tokyo-hovedstadsområdet, før OL i Tokyo 2020. Les mer her.

 

Se tidligere nyheter på dette her

Nyheter om utslippsfrie og fossilfrie nyttekjøretøy 16. april 2018

Skrevet av: Torfinn Belbo, rådgiver kjøretøy og nyttetransport

Under følger noen utvalgte nyheter om utviklingen innen utslippsfrie og fossilfrie nyttekjøretøy siden nyttår. Har vi gått glipp av noe? Skriv til oss!

Mercedes ute med spesifikasjonene for elektriske Sprinter

13. april 2018 – Mercedes har offentliggjort tekniske spesifikasjoner for deres nye elektriske Sprinter, som vil komme på markedet i 2019.  Bilen vil komme i to ulike varianter, en med 41 kWh batteri og 1 040 kg nyttelast, og en annen med 55 kWh batteri og 900 kg nyttelast. Bilen vil leveres med en 84 kW motor, og ha 10,5 M3 lastevolum. Les mer her og her.

Volvo Lastvagnar lanserer tekniske spesifikasjoner for FL elektrisk lastebil

12. april 2018 – Volvo Lastvagnar har nå gått ut med tekniske spesifikasjoner for deres første helelektriske lastebil. Volvo FL Electric er designet for urban distribusjon og andre tjenesteområder som avfallsinnhenting. Lastebilen får en tillatt totalvekt på 16 tonn, og kan utstyres med 2-6 batterier med 100 – 300 kWh kapasitet, og vil få en rekkevidde opp til 250 km. Les mer her og her.

Stena Recycling tester elektrisk trekkvogn

10. april 2018 – Stena Recycling har bestillt to elektriske lastebiler med 50 tonns tillatt totalvekt fra nederlandske Emoss, som skal gå på strekningen mellom Oslo og Moss. Bilene vil etter planen leveres i mai. Les mer her.

Forslag om reduserte satser for biolastebiler i bomringen

31. mars 2018 – Oslo Høyre foreslår kvart sats i bomringen for lastebiler som går på bioetanol og biogass for å gjøre klimavennlig tungtransport mer konkurransedyktig. Les mer her.

Nå tas de første stegene på flytende biogass i tungtransport

26. mars 2018 – De første fyllestasjonene for flytende biogass er på vei. Skagerak Naturgass setter opp en kombinert fyllestasjon for flytende- og komprimert biogass i Vestfold, og Aga setter opp en fyllestasjon for flytende biogass på Alnabru. To transportører tar også første steg på lastebiler for flytende gass. Litra og Tine kjøper inn henholdsvis 10 og 4 biogasslastebiler. Fyllestasjoner og kjøretøy støttes av Enova/Transnova. Les mer her.

MAN starter serieproduksjon av elektrisk stor varebil i sommer

22. mars 2018 – MAN har annonsert at de vil starte serieproduksjon av MAN eTGE i sommer. Det Volkswagen-eide selskapet vil lansere bilen med et 36 kWh batteri, som gir en rekkevidde på opp til 160 km, med tillatt nyttelast på 950 kg til 1 700 kg (avhengig av om man velger tillatt totalvekt på 3 500 kg eller 4 250 kg). Oslo er blant de første byene der den vil settes i drift. Bilen vil koste rundt €69 500. Les mer her og her.

Renault ute med priser for Master Z.E. i Frankrike

21. februar 2018 – Renaults tidligere annonserte store elektriske varebil, Master Z.E., vil koste fra €48 200 til €50 900 (avhengig av chassisvalg) i Frankrike, eks. avgifter og batterileasing. Batterileasingen vil koste €74/måned for inntil 7 500 km/år, med et tillegg på €0,04/km utover dette. Bilen kommer med et 33 kWh batteri og en estimert NEDC-rekkevidde på 200 km. Les mer her.

Daimler har lansert elektrisk lastebil, Mercedes-Benz eActros

21. februar 2018 – Daimler lanserte i februar Mercedes-Benz sin satsing på elektriske lastebiler, eActros. Lastebilen har en rekkevidde på inntil 200 km, og skal nå til testing hos utvalgte kunder. Den kommer i toakslet og treakslet utgave, med henholdsvis 18 og 26 tonn tillatt totalvekt. Mercedes-Benz sier de sikter på serieproduksjon av elektriske lastebiler fra 2021. Les mer her og her.

Renault vil starte å selge elektrisk lastebiler fra 2019

31. januar 2018 – Renault er klare til å lansere et spekter av elektriske lastebiler i 2019. Disse elektriske lastebilene vil være designet for bruk i urbane- og bynære strøk og vil produseres på Renault Trucks fabrikk i Blainville-sur-Orne i Normandy, Frankrike. Les mer her.

Scania og Northvolt skal utvikle og kommersialisere batteriteknologi for tunge applikasjoner

25. januar 2018 – Scania og Northvolt har inngått et samarbeid om å utvikle og kommersialisere battericelleteknologi for tunge kjøretøy. Scania investerer €10 millioner i partnerskapet for å støtte videre utvikling, og etablering av Northvolts demonstrasjonslinje og forskningsanlegg på Northvolt Labs, i Västerås, Sverige. Partene har også inngått en avtale om kjøp av batterier. Les mer her.

Pon equipment med elektrisk 25 tonns gravemaskin

23. januar 2018 – Pon Equipment har lansert en helelektrisk 25 tonns gravemaskin, Cat 323F Z-line, som er utviklet i samarbeid med Caterpillar. Maskinen er designet for å kunne operere med en driftstid på 5-7 timer. Pon vil starte levering av maskinen til kunder i tredje kvartal 2018. Les mer her.

Amerikanske Workhorse har åpnet bestilling globalt av sin W-15 plug-in-elektriske pickup

11. januar 2018 – Amerikanske Workhorse lanserte i 2017 sin plug-in elektriske W-15 Pickup med batteri og med en forbrenningsmotor på bensin som rekkeviddeforlenger. Selskapet hevder å ha mottatt over 5 300 ordre på bilen, og nå har de åpnet globalt for å reservere bilen. Les mer her og reserer her.

Om Næringslivets klimapris 2018

Elkem Solar mottar næringslivets klimapris 2017.

Næringslivets klimapris deles i år ut for femte gang. I 2017 vant Elkem Solar for sin energieffektive solcelleproduksjon, tidligere vinnere er Borregaard, Scatec Solar, og elfergen «Ampere».

Vi håper på nominasjoner fra alle som ønsker å vise frem hva de gjør for å få frem ny klimateknologi og nye løsninger!

Fristen for nominasjoner er 1.oktober 2018 – FRISTEN ER GÅTT UT!

 

Om prisen
Næringslivet er sentrale i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Formålet med denne prisen er å oppmuntre til klimavennlig innovasjon og nyskaping i norske bedrifter, samt gi oppmerksomhet til bedrifter som har skapt gode resultater og går foran på området. Skal Norge lykkes med grønn vekst, må vi få en grønn og lønnsom kobling mellom klimapolitikk og næringsliv. Klimavennlig omstilling og konkurransekraft er i økende grad to sider av samme sak. I fjor fikk vi mange nominasjoner fra høyst ulike bransjer, noe som viser at det drives et betydelig innovasjonsarbeid i norsk næringsliv for å bidra til et grønt skifte.

Hvem kan få prisen?
Vi ønsker å motta nominasjoner fra bedrifter over hele landet, fra ulike bransjer. Andre kan også nominere bedrifter som er aktuelle for en slik pris. Kandidatene må ha lansert eller iverksatt reelle innovasjoner eller nyskapinger innenfor sitt felt. Det kan være enten teknologiske nyvinninger eller forretningsmodeller som er drivere for klimavennlige løsninger eller annen klimavennlig omstilling. Resultatet må være betydelige utslippskutt eller bidrag til innfasing av lavutslippsteknologi. Kriteriene kan du lese nederst i denne bloggen. Et tiltak må ikke «score» på alle kriteriene for å nomineres.

Juryen består av:
Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i NHO
Marius Holm, leder i ZERO
Olav Bolland, dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved NTNU

Kriterier for nominasjoner til Næringslivets klimapris:
1) Nominerte skal være norske bedrifter/virksomheter i Norge*
2) Nominerte skal ha lansert/iverksatt reelle innovasjoner eller nyskapinger innenfor sitt felt
3) Nominasjonen kan være enten teknologiske nyvinninger eller forretningsmodeller som er drivere for klimavennlige løsninger eller klimavennlig omstilling
4) Nominasjonen skal kunne bidra til å kutte hele eller en stor andel av utslippet/utslippene permanent og/eller fase inn null/lavutslippsløsninger på nye områder med stort potensial
5) Nominasjonen skal ha kommersielt potensial, og kunne oppnå lønnsomhet innen rimelig tid

*kan være utenlandsk eid

Fyll ut skjemaet nedenfor for å nominere.

FRISTEN ER GÅTT UT!

Maritim næring ønsker strengere krav fra politikerne 

Maritim næring ønsker strengere krav fra politikerne

Oppsummering og presentasjoner fra frokostseminaret «Utslippsfrie fjorder og maritim sektor»
(oppdatert kl 14.05 den 12/4)

Kåre Gunnar Fløystad og Erik Ianssen ønsket velkommen på vegne av arrangørene ZERO og Maritime CleanTech

På seminaret «Utslippsfrie fjorder og maritim sektor» denne uken etterlyste flere sentrale aktører fra bransjen strengere krav fra politikerne, slik at det blir konkurranse om å levere langsiktige, utslippsfrie løsninger i maritim sektor.

Lengst gikk Dagfinn Neteland i Fjord1, som mente at tiden for dieselferger snart er forbi. Rundt 60 batteridrevne bilferger  er i bestilling som følge av strengere miljøkrav, og da er det ikke langt igjen til Norges ca 200 bilferger er faset ut.

Dagfinn Neteland, adm.dir. i Fjord1, ønsker seg strengere klimakrav til næringen

Flere aktører påpekte at infrastrukturen må på plass i havnene langs kysten. Både krav om utslippsfri innseiling og støtte til infrastruktur må til. I den forbindelse kom det en god nyhet, nemlig at Pilot E kommer med en tredje utlysning til Utslippsfri Maritim transport 2.0, som blant annet skal støtte infrastruktur, skip som går i høyere fart og over lengre strekninger utslippsfritt, og utslippsfrie løsninger for seiling i fjorder og når skipet ligger havn.

En annen god nyhet var at Trøndelag Fylkeskommune har valgt fem konsortier som skal konkurrere om å levere utslippsfrie hurtigbåter som skal gå i trafikk i Trondheimsfjorden.

 

Politikerpanelet var gjennomgående positive til strengere krav.

I paneldebatten kom det frem at politikerne var gjennomgående positive til å stille klimakrav. Flere tok signalet fra bransjen, og Lars Haltbrekken (SV) mente politikerne har et ansvar for å følge opp når bransjen mener kravene er for slappe.

Arrangørene ZERO og Maritime CleanTech var godt fornøyd med det som kom frem på seminaret.

– Bransjen ga på dette seminaret et tydelig signal til politikerne om at norsk maritim næring er klar for levere utslippsfrie løsninger i alle ledd. Men vi må få ambisiøse klimakrav for å utløse den konkurransen og teknologiutviklingen vi trenger. Da kan vi bygge opp en norsk maritim næring som både er lønnsom og leverer verdensledende utslippsfrie løsninger, sier Hege Økland, daglig leder i Maritime CleanTech.

Marius Gjerset, teknologiansvarlig i miljøstiftelsen ZERO, understreker betydningen av at vi får positive vedtak i Stortinget når dok 8 forslaget til SV behandles 26.april.

– Med vedtak om å seile utslippsfritt i fjordene våre, kan vi få frem det beste norsk maritim næring har av utslippsfri teknologi. Et slikt vedtak kan få store positive ringvirkninger. Hvis vi gjør det til et konkurransefortrinn å seile utslippsfritt i våre fjorder, vil aktører som har eller legger til rette for utslippsfri fremdrift tjene på dette.

Nedenfor finner du alle presentasjonene som ble holdt. I tillegg kan du høre og se streamen fra seminaret på vår Facebookside

The Fjords

Maritime CleanTech

Havila

Fjord1

Bergen Havn

Greenstat

Statoil

BKK

PILOT-E

Wärtsila

Sjøfartsdirektoratet

Yara

Statens Vegvesen

Stena Line

Color-Line

Trøndelag fylkeskommune

Hvordan kan varebilmarkedet elektrifiseres?

Norge er verdensledende i elektrifisering av personbilparken. Så langt ligger imidlertid elvarebilsalget langt bak. ZERO lanserer derfor nye tiltak for å elektrifisere varebilmarkedet.

Vi har den høyeste elbilandelen i bilparken, vi er først i verden til å elektrifisere fergesektoren, og det er mye spennende på gang innenfor elektrifiseringen anleggsmaskiner og fly. Denne utviklingen er selvsagt viktig for å kutte utslipp av CO2 fra transportsektoren og nå Norges klimamål. Men betydningen av tiltakene vi har gjort for å sette fart i elektrifiseringen er enda større fordi vi bidrar til å akselerere teknologi- og markedsutviklingen for disse klimaløsningene globalt.

Skal vi nå klimamålene, må fossil energi fases ut av alle deler av transportsektoren. Innen varetransport har utviklingen gått for sakte. Kun 2% av varebilsalget var elektrisk i 2017, mot 21% av personbilene. ZERO mener dette bør løftes høyere på den politiske agendaen.

Notatet under har som mål å vise hvordan Norge kan få fart på salget av elvarebiler, og dermed både kutte norske utslipp og skape et tidligmarked for disse løsningene som vil gjøre en forskjell globalt.

Notatet ble lansert på et Frokostseminar på Kulturhuset 11. april 2018.

Opptak, program og slides fra frokostseminaret finnes under:

Program:
Programleder: Jenny Skagestad, Rådgiver transport og storby i ZERO
– ZERO: Hvor står vi i dag, og hva må til for å få fart i elvarebil? Torfinn Belbo, rådgiver kjøretøy og nyttetransport i ZERO. Slides: Torfinn Belbo ZERO Zerofrokost elvarebil 11-04-2018

Hvilken rolle kan etterspørselssiden spille og hvilke behov har varebilbrukerne?
– Flåteeiere vil over på elektrisk. Hva får vi til, og hva trengs for en 100% elektrisk flåte av lette kjøretøy? Stein Håvard Bjøru, Prosjektsjef i Veidekke Entreprenør AS holder innlegg på vegne av Norge203040-koalisjonen sin pilot GreenFleet. Slides: Veidekke Stein Bjøru Norge203040 Zerofrokost elvarebil 11-04-2018
Bane NOR jobber med hvordan de kan fase inn utslippsfrie kjøretøy i sin flåte på drøyt 1000 biler. Hva trenger de for å lykkes? Sven Myrvollen, Bilansvarlig Bane NOR Slides: Bane NOR Sven Myrvollen Anette Ruud Zerofrokost elvarebil 11-04-2018
– Slik får vi til helt utslippsfri budtjeneste og varelevering i Oslo. Tore Alm, forretningsutvikler Dønn Grønn, Transport-Formidlingen SA. Slides: Dønn Grønn Tore Alm Zerofrokost elvarebil 11-04-2018
– Hva skal til for å mobilisere varebilbrukere til å velge elektrisk varebil, og i hvilke segmenter av varebilbrukere ligger de størst potensialene for elektrifisering? Per H. Netland, Flåtesalgssjef kommersielle kjøretøy, Bertel O. Steen

Hva kan byene gjøre for å akselerere overgangen til utslippsfrie varebiler og nyttetransport?
– Hvordan Oslo kommune jobber med tilrettelegging av ladeinfrastruktur for elvarebiler og utslippsfri nyttetransport. Marianne Mølmen, prosjektleder, Bymiljøetaten, Oslo kommune. Slides: Bymiljøetaten Marianne Mølmen Zerofrokost elvarebil 11-04-2018

Hva kan leverandørene levere i dag, hva er på vei, og hvilke utfordringer står de ovenfor for å kunne levere utslippsfrie løsninger?
– Electrifying large vans: One solution, and some challenges. Lou Jedeloo, Brand Ambassador SAIC-Maxus EV Europe, Saic Motor. Slides: SAIC Maxus Lou Jedeloo Zerofrokost elvarebil 11-04-2018
Hva kan Nissan levere på varebilfronten, og hva er deres videre planer for elektrifisering?  Knut Arne Marcussen, Komunikasjonssjef for Nissan i Norge. Slides: Nissan Knut Arne Marcussen Zerofrokost elvarebil 11-04-2018
eCrafter og elektrifisering av varebiler, Håkon Wirak, Direktør Volkswagen Nyttekjøretøy, og Pål Pettersen, Produktsjef Volkswagen Nyttekjøretøy, Harald A. Møller. Slides: Møller Håkon Wirak Pål Pettersen Zerofrokost elvarebil 11-04-2018

Hva må til på virkemiddelsiden?
– Politisk samtale: Hvordan sikre gode lokale rammevilkår og forsterke virkemidlene for å nå målene for elektrifisering av varebilparken?. Samtalen ledes av Kari Asheim, fagansvarlig transport, ZERO.
I panelet:

  1. Ivar Odnes, Stortingsrepresentant for SP fra Oppland. Medlem Transport- og kommunikasjonskomiteen
  2. Solveig Schytz, Fylkestingsrepresentant i Akershus for Venstre og leder i hovedutvalg for samferdsel i Akershus Fylkeskommune.
  3. Andreas Halse, Bystyrerepreseentant i Oslo for Arbeiderpartiet, medlem i Samferdsels- og miljøkomiteen i Oslo Bystyre
  4. Eirik Lae Solberg, Bystyrerepreseentant i Oslo for Høyre og leder for Samferdsel- og miljøkomiteen i Oslo Bystyre

 – Samtale med Enova: Hva kan Enova gjøre for å forbedre sine støtteprogram for nyttekjøretøy? Samtalen ledes av Kari Asheim, fagansvarlig transport i ZERO. Øvrige deltakere:

  1. Arnt-Gunnar Lium, Seniorrådgiver i Enova
  2. Hege Sagplass, Seniorrådgiver – Miljø og Samfunnsansvar i Posten Norge
  3. Eirik Håkonsen, Key Account Manager i Securitas