fbpx

Snart kan endelig Oljefondet investere direkte i fornybar energi!

– ZERO er svært glade for at Stortinget endelig vil la Oljefondet få investere direkte i fornybar energi, selv om vi helst hadde sett et mandat som i større grad la opp til en videre vekst i slike investeringer, sier Marius Holm, leder i ZERO.

Norges Bank har i over 12 år selv bedt om å få lov til å investere i såkalt unotert infrastruktur, blant annet kraftverk basert på fornybar energi. En samlet finanskomité ber nå regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til et konkret mandat for hvordan dette kan gjøres i neste års melding om pensjonsfondet.

Sikrer stabil avkastning

– Denne typen investeringer direkte i fornybar energi vil sikre langsiktig og stabil avkastning på våre pensjonspenger, samtidig som fondet kan bidra til at verden når klimamålene, som er avhengig av store investeringer i fornybar energi, sier Holm.

– Dessverre legger flertallet opp til å begrense investeringene til å være innenfor de såkalte miljømandatene, som i dag utgjør under én prosent av fondet. ZERO mener, i likhet med ledende finanseksperter, at såkalt unotert fornybar infrastruktur burde hatt et eget mandat, på linje med eiendom, sier Holm.

– Selv om det er mulig å øke størrelsen på miljømandatene, ville et eget mandat gi langt mer stabile rammebetingelser og gjøre det mulig å legge et løp for å bygge nødvendig kompetanse i Norges Bank, sier Holm.

– Regjeringen har fortsatt muligheten til å gi et bredere mandat til Norges bank, som gjør det mulig å gradvis bygge opp investeringer i unotert fornybar i en fornuftig størrelse, som også vil bidra i større grad til å sikre Oljefondet og Norge mot finansiell klimarisiko, sier Holm.

For mer informasjon:

Marius Holm, leder i ZERO, 957 21 632‬
Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig finans, 930 89 103

PM: Alvorlig med utsettelse av karbonfangst og -lagring

Alvorlig med utsettelse av karbonfangst og -lagring

I Revidert Nasjonalbudsjett for 2018 foreslår Regjeringen å utsette investeringsbeslutningen for Norges satsning på karbonfangst og -lagring med opptil to år. Videre prosjektering av karbonfangst og -lagring ved Yaras gjødselfabrikk i Porsgrunn kuttes. Prosjektet ved Norcem sementfabrikk videreføres, mens forbrenningsanlegget på Klemetsrud settes på vent.

– En utsettelse svekker forutsigbarheten for alle industriaktørene. Et globalt viktig klimaprosjekt nedskaleres, og skyves ut i tid. Stortinget må nå sørge for at Klemetsrud blir med for fullt videre, og at opprinnelig tidsplan overholdes, sier Marius Holm, daglig leder i Miljøstiftelsen ZERO.

– Vi håper KrF vil bidra inn i budsjettforhandlingene slik at vi hindrer en alvorlig nedskalering av ambisjonsnivået i dette viktige klimaprosjektet. Det bør ikke være veldig vanskelig for Regjeringen å imøtekomme et krav om at forbrenningsanlegget på Klemetsrud skal være med for fullt videre. Karbonfangst og -lagring er jo et klimatiltak som Venstre og Frp er enige om og egentlig vil gjennomføre. Dette forprosjektet vil være viktig for Bergen og de mange byene som har avfallsforbrenningsanlegg, sier Holm.

– Når Regjeringen kutter forprosjekteringen fra tre til i praksis ett prosjekt, vanner de ut sitt eget beslutningsgrunnlag. Det er for tidlig å kutte på antall aktører som nå var klare for å gå videre med forprosjektering. Et best mulig beslutningsgrunnlag for Norges fremtidige satsning på karbonfangst og -lagring sikres dersom flere prosjekter videreføres frem mot en investeringsbeslutning.  Alle prosjektene har vakt stor internasjonal interesse, og kan gi globale ringvirkninger, sier Holm.

– Industrien står for om lag en fjerdedel av CO2-utslippene globalt. Vi har få eller ingen andre måter å håndtere CO2-utslipp fra industrien på i dag enn å fange og lagre dem. Derfor er det bra at regjeringen ser viktigheten av Norcem. Regjeringen må parallelt med forprosjekteringen jobbe med virkemidler for finansiering av karbonfangst og lagring, og med løsninger som kan bidra til lønnsomheten, for eksempel ved å stille klimakrav til materialer i offentlige anskaffelser, sier Holm.

– Karbonfangst og -lagring (CCS) er en helt avgjørende klimaløsning, og av regjeringen utpekt som et av Norges viktigste klimainnsatsområder. Fangst, transport og lagring av CO2 er grunnleggende samfunnsinfrastruktur på linje med vei, jernbane og strøm. Vi må søke å maksimere effekten av denne infrastrukturinvesteringen, både for å kutte mest mulig klimagassutslipp og for å sikre best mulig lønnsomhet. Jo flere fangstprosjekter som knyttes til en etablert CO2-infrastruktur, desto lavere blir kostnadene per lagret tonn CO2, og desto større blir klimaeffekten, sier Marius Holm.

For mer informasjon kontakt:
daglig leder Marius Holm tlf. 957 21 632
fagsjef Kåre Gunnar Fløystad tlf. 951 80 221
kommunikasjonssjef Jon Evang tlf. 934 01 382

In english:

Unfortunate delay of Norwegian carbon capture and storage project I

In the Revised National Budget for 2018, the Government proposes to postpone the investment decision for Norway’s commitment to carbon capture and storage for up to two years. Further engineering of carbon capture and storage at Yara’s feed plant in Porsgrunn is cut. The project at Norcem cement factory is continued, while the Klemetsrud combustion plant is put on hold.

– A delay weakens the predictability for all industrial actors. A globally important climate project is being scaled down and pushed out in time. The Parliament must now ensure that Klemetsrud waste facility can participate fully, and that the original time schedule, is respected, says Marius Holm, general manager of the environment foundation ZERO.

– When the government cuts the FEED phase from three to in practice one project, they water down their own decision base. It is too early to cut the number of players who were ready for continuation with the FEED. The best possible basis for decision making for Norway’s future investment in carbon capture and storage will be ensured if several projects are continued towards an investment decision. All projects have awoken major international interest, and can give global effects, «says Holm.

-Industry accounts for about a quarter of CO2 emissions globally. We have few or no other ways to handle CO2 emissions from industry than to capture and store the emissions. Therefore, it is good that the government to see the importance of Norcem and suggests funding for further devolopment of CCS at their factory in Brevik.

-The government must now, in parallel with the work with the FEED phase, set aside funding for development of financial mechanisms for carbon capture and storage, and solutions that can contribute to profitability, for example by setting climate requirements for materials in public procurement, says Holm.

– Carbon capture and storage (CCS) is an absolutely crucial climate solution, and by the government designated as one of Norway’s most important climate measures. Capture, transport and storage of CO2 are a fundamental societal infrastructure in line with road, rail and power-grids. We must seek to maximize the impact of this infrastructure investment, both to cut as much greenhouse gas emissions as possible and to ensure optimal profitability. The more capture projects participating in  an established CO2 infrastructure, the lower the cost per stored tonne CO2, and the greater the climate effect, «says Marius Holm.

På tide å la Oljefondet få investere direkte i fornybar energi

Photo by Jason Blackeye on Unsplash

ZERO mener det er på tide at Oljefondet får muligheten til å investere direkte i fornybar energiprosjekter som ikke er på børs (såkalt unotert fornybar infrastruktur). Under følger ZEROs innspill til Finanskomiteens høring i forbindelse med behandling av stortingsmelding om fondet 4. mai 2018.

Innspill til Finanskomiteens behandling av Meld. St. 13 (2017-2018) Statens pensjonsfond

ZERO mener Statens pensjonsfond utland bør få utvidet sitt mandat til å innbefatte investeringer i unotert fornybar infrastruktur. Det vil sikre langsiktig og stabil avkastning på våre pensjonspenger, samtidig som fondet kan bidra til at verden når klimamålene.

 

Behov for et klart vedtak nå

ZERO mener det er bra at finansdepartementet nå har en mer positiv vurdering av mulighetene for å åpne for investeringer i unotert fornybar infrastruktur, slik også NBIM har bedt om i lang tid. Vi vil imidlertid advare mot nok en runde med vurderinger som ikke fører fram. Stortinget bør fatte et klart vedtak der departementet bes komme tilbake med forslag til mandat som åpner for slike investeringer senest våren 2019.

Det vil ta tid å gjennomføre investeringer i infrastruktur. Investeringer i det unoterte markedet skjer vanligvis gradvis og over flere år. Det viser erfaringene fra eiendomsinvesteringene. Dette viser at Norges Bank bygger opp investeringer og kompetanse i det unoterte markedet gradvis og på en forsvarlig måte, med mulighet til å høste erfaringer underveis. Vi mener det er rimelig å forvente en liknende tilnærming til investeringer i unotert infrastruktur.

Unotert infrastruktur bør ikke legges under miljømandatene

NBIM og en rekke uavhengige eksperter mener det er gode finansielle grunner til å åpne for investeringer i unotert infrastruktur, fordi det gir stabilt god avkastning med liten samvariasjon med øvrige investeringer og fordi fondets størrelse og langsiktighet gjør det særlig attraktivt å høste fordelene ved slike investeringer. Miljømandatene utgjør kun vel én prosent av fondet, og selv om størrelsen skal vurderes, vil det trolig være krevende å utvide det tilstrekkelig til at det monner. Norges Bank selv  har tidligere bedt om et mandat for unotert infrastruktur på opp mot 5 %.

Dersom unotert infrastruktur likevel legges innenfor miljømandatene, bør størrelsen på mandatene utvides betydelig, også for å sikre at infrastrukturinvesteringer ikke går på bekostning av dagens miljømandatinvesteringer i aksjer og grønne obligasjoner. Størrelsen på et slikt mandat bør være en prosentandel av fondet, ikke et absolutt tall slik som nå.

Eget mandat for unotert fornybar infrastruktur

Debatten har til nå handlet om all unotert infrastruktur. Det kan være gode grunner til å begrense mandatet til fornybar, slik departementet nå legger opp til og Høyre nylig vedtok.

1)   Bygge kompetanse: Det gjør det mulig å bygge opp tilstrekkelig kompetanse i NBIM på et mer begrenset område, og det reduserer dermed forvaltningskostnadene.

2)   Marked i vekst: Fornybar energi utgjør flertallet av transaksjoner innen infrastruktur, kategorien vokser svært raskt og vil vokse enda raskere når verden skal nå klimamålene, og gir dermed særlige muligheter til vekst og avkastning. Storparten av investeringsmulighetene innen fornybar energi vil være i det unoterte markedet, i følge NBIM.

3)   Håndtere klimarisiko: Det bidrar til å sikre Norge mot eksponeringen vi har mot olje, i en tid der verden skal fase ut bruken av fossil energi. NBIM slo nylig fast at å ikke åpne for investeringer i unotert fornybar infrastruktur «begrenser handlingsrommet vi som forvalter har til å tilpasse oss finansielle konsekvenser av klimaendringer».

Forslag til vedtak

Vi foreslår at Finanskomiteen samler seg om følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til mandat som gir Statens pensjonsfond utland anledning til å investere i unotert fornybar infrastruktur med samme krav til lønnsomhet som for andre investeringer i SPU, utenfor miljømandatene senest våren 2019 .»

 

For mer informasjon:

Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig fornybar energi, 930 89 103, per.sbertoli@zero.no

Ingrid Aaasaaren, prosjektleder, 482 05 210‬, ingrid.aasaaren@zero.no

Palmeoljetallene var en varslet klimabombe

Tall fra Miljødirektoratet som ble lagt frem i dag viser at nær halvparten av biodrivstoffet som ble solgt i Norge i fjor var palmeoljediesel.  «En varslet klimabombe», mener ZERO, som vil ha palmeoljeavgift og offentlig boikott av palmeoljedieselen for å få palmeoljen ut av norske tanker.

–          Dette er dessverre ikke overraskende tall. Denne utviklingen så vi da forrige års tall ble presentert i fjor, og det er en skandale at man enda ikke har klart å komme med et eneste tiltak for å løse problemet.

–          Palmeoljediesel er en klimabombe – det gir høyere utslipp fordi vi får regnskogødeleggelser med på kjøpet, og den ødelegger også fullstendig for hele biodrivstoffsatsingen, sier Kari Asheim, fagansvarlig på transport i ZERO.

ZERO mener regjeringen må komme med konkrete tiltak for å løse problemet.

–          Stortinget vedtok for snart et år siden at vi skulle forby det i offentlige anskaffelser, og utrede andre virkemidler for å bli kvitt det, men ingenting har skjedd, sier Asheim.

–          Det er en rekke ting som kan gjøres, men som man ikke tar tak i. Det bør utredes muligheten for å innføre en avgift på palmeolje og forbys i offentlige anskaffelser slik stortinget har vedtatt.

Bransjen må ta ansvar

Asheim mener også at bransjen må ta sin del av skylden.

– Dette er noe bransjen gjør for å få ned pumpeprisen på diesel og har ingenting med klima å gjøre.

–          Dersom bransjen vil beholde de avgiftsfordelene de har fått på biodrivstoff bør de skjerpe seg og droppe palmeoljen sier Asheim.

Noen fortjener likevel ros, og Asheim trekker fram UnoX og Cirkle K, som begge sier de ikke selger palmeoljediesel, dette til tross for at palmeoljedisesel med avgiftslettelser har vært billigere enn fossil diesel.

–          Vi vil selvsagt oppfordre både privatpersoner og offentlige aktører til å kjøpe drivstoff hos aktører som er sitt samfunnsansvar bevisst, og avstår fra palmeoljediesel, sier Asheim.

Historisk vedtak om utslippsfrie fjorder

I dag vedtok Stortinget at cruiseskip og -ferger skal seile utslippsfritt i norske verdensarvfjorder så snart det er teknisk mulig, og senest innen 2026. Vedtaket vil gi positive ringvirkninger for lokalbefolkning, turist- og reiseliv, miljø- og klima, og for maritim bransje.

– For første gang i verden kommer det krav om utslippsfri innseiling i fjordene og havnene der. Norge har lenge ledet an i verden med utslippsfrie ferger drevet fram av gode politiske vedtak om nullutslippskrav. Nå tar vi et nytt steg innenfor det grønne skiftet til sjøs, som gir global gjenklang. Nasjonalt vil dette gi verdifull utvikling av utslippsfrie løsninger på mange turistskip, vi kutter store klimagassutslipp, og vi hindrer skadelig lokal luftforurensing, sier leder i miljøstiftelsen ZERO, Marius Holm.

God mulighet for maritim næring

Den maritime industrien jubler også for vedtaket. Daglig leder i næringsklyngen NCE Maritime CleanTech, Hege Økland, sier vedtaket får stor betydning for bransjen.

– Bruk av den offentlige innkjøpsmakten i ferjeanbudene, der det blir stilt strenge krav til energieffektivitet og utslipp har gjort at Norge har en verdensledende maritim leverandørindustri på lav- og nullutslippsløsninger. Dette vedtaket kan sikre industrien vår sin posisjon innenfor dette området, slik at norsk næringsliv blir styrket, arbeidsplasser skapes og at vi kan bidra til gode løsninger globalt, sier daglig leder Hege Økland.

Kystruteaktør på offensiven
Havila Holding AS, den ene av aktørene som skal seile Kystruten mellom Bergen og Kirkenes fra 2021, mener det er fullt mulig å seile utslippsfritt i de norske fjordene innen få år.

– Havila hilser vedtaket velkommen, for ikke å si velkommen etter. Vi skal være klare til å seile utslippsfritt i fjordene allerede fra 2021, sier administrerende direktør Per Sævik i Havila.

Vedtaket Stortinget fattet i dag lyder som følger: «Stortinget ber regjeringen implementere krav og reguleringer til utslipp fra cruiseskip og annen skipstrafikk i turistfjorder samt andre egnede virkemidler for å sørge for innfasing av lav- og nullutslippsløsninger i skipsfarten fram mot 2030, herunder innføre krav om nullutslipp fra turistskip- og ferger i verdensarvfjordene så snart det er gjennomførbart, og senest innen 2026.»

Jubel i Geiranger
De norske fjordene er en stor og ettertraktet turistattraksjon, og en av de mest besøkte fjordene er Geirangerfjorden i Møre og Romsdal.

I fjor hadde Geiranger over 300 000 cruisepassasjerer i året, og den store trafikken har ført til at høy luftforurensing er blitt et stort problem både for turister og fastboende. Målinger viser at luftforurensningen i bygden i perioder er så høy at det kan være helseskadelig.

– Turistene kommer for å se ren natur, ikke fjorder fylt av eksos. Norge har også et internasjonalt ansvar for å forvalte våre verdensarvområder. Vi har lenge etterlyst konkrete tiltak, og er derfor veldig glade for dette vedtaket om utslippsfrie fjorder, sier direktør i stiftelsen Geirangerfjorden Verdsarv, Katrin Blomvik.

Fornybar fremtid
Vedtaket innebærer i praksis at alle turistskip som går i trafikk langs Norges kyst allerede fra i dag må planlegge for utslippsfri innseiling. Eksisterende skip må tilrettelegges for elektrisk fremdrift med batteripakker og/eller hydrogen. Flere nye skip har, eller planlegger slike løsninger. I tillegg må det tilrettelegges med landstrøm i havnene slik at skipene kan lade når de ligger til kai.

Utslippsfrie turistskip er allerede en realitet, noe den nylig ferdigbygde helelektriske turistbåten Future of The Fjords er et eksempel på. Den er bygd i Hyen av Brødrene AA for The Fjords, og skal brukes i turistvirksomhet på strekningen Gudvangen-Flåm i Nærøyfjorden, som også er en verdensarvfjord.


For mer informasjon og kommentarer kontakt:

Kommunikasjonssjef i ZERO, Jon Evang
tlf. 93401382
jon.evang@zero.no

Hege Økland, Daglig leder, NCE Maritime CleanTech
Tlf.: 957 53 695
hege@maritimecleantech.no