fbpx

– Slik sikres Oljefondet mot klimarisiko

– Oljefondet må satse på fornybar energi og selge seg ut av olje for å sikres mot klimarisiko, viser ny rapport utarbeidet for ZERO. – Vi forventer at den nye regjeringsplattformen slår fast at Oljefondet skal få investere 5% av fondet direkte i fornybar energi, med åpning for å investere i vekstøkonomier, sier Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig finans i ZERO.

Les oppslag om saken i E24 her.

Les kronikk om saken i Dagbladet her.

Regjeringen mottok 12. desember rapporten fra Klimarisikoutvalget. Retningslinjer for Oljefondet var eksplisitt utelatt fra mandatet, men utvalget slo fast at fondet «er eksponert ovenfor systematisk klimarisiko». Samtidig har det i høst vært debatt rundt NBIMs forslag om å selge fondets oljeaksjer, og Thøgersen-utvalgets rapport som har vurdert dette. En ny rapport utarbeidet av Re-Define for ZERO slår nå fast at oljeaksjene bør selges, men at et viktigere grep er å investere mer i fornybar energi.

– Å selge oljeaksjene vil redusere klimarisikoen for Oljefondet, men Thøgersen-utvalget hadde rett i at det i seg selv ikke utgjør en tilstrekkelig forskjell, sier Sony Kapoor, leder i Re-Define og forfatteren bak rapporten.

– Rapporten viser til at fornybar energi systematisk får positive utslag i stresstester for klimaendringer og politikk for å unngå dem, og at avkastningen fra slike investeringer er sterkt negativt korrelert med olje i slike tester, sier Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig finans i ZERO.

De største mulighetene for investeringer i fornybar energi, er i kategorien «unotert infrastruktur», og NBIM slo tidligere i år fast at å ikke åpne for unotert infrastruktur «begrenser handlingsrommet» for tilpasninger til klimarisiko. Før sommeren ba Stortinget om at Oljefondet må få mandat til slike investeringer, men at disse legges det under «miljømandatet», som i dag bare utgjør 1% av fondet.

– Mange sammenlignbare fond har allerede mellom 5 % og 15 % av sine investeringer i unotert infrastruktur. Oljefondet bør få tillatelse til å investere minst 5 % her dersom det skal utgjøre en meningsfylt forskjell for fondet, sier Kapoor.

NBIM har gått inn for en svært forsiktig tilnærming til valg av markeder for denne typen investeringer og anbefalt å holde seg til OECD-land.Ekspertgruppen nedsatt av Finansdepartementet for å vurdere infrastrukturinvesteringer anbefalte imidlertid å åpne for slike nettopp i vekstøkonomier. Det støttes av rapporten, som viser til at risikoen i slike land er annerledes, men ikke nødvendigvis større.

– De store mulighetene ligger i vekstøkonomiene, som vil oppleve den største veksten i denne typen investeringer og som kan levere bedre avkastning, sier Sbertoli.

Tilstrekkelig investeringer i fornybar energi i denne gruppen land er også avgjørende for å unngå de alvorlige klimaendringene som vil følge om landene baserer sin vekst på fossil energi.

– Klimarisikoutvalget slo fast at den mest alvorlige klimarisikoen for Norge er at vi ikke lykkes med å stanse klimaendringene. I et slikt scenario når heller ikke Oljefondet sine avkastningsmål, sier Sbertoli.

– KrF og Venstre har over tid vært klare på at Oljefondet må få investere i unotert energi, og Høyre vedtok også dette på sitt landsmøte i vår. Nå forventer vi at en ny regjeringserklæring slår fast at mandatet blir på minst 5% og at det skal åpnes for vektsøkonomier, sier Sbertoli.

Rapporten viser at NBIM kan bruke erfaringene fra oppsettet for investeringer i fast eiendom.

– Ved å bruke disse erfaringene og gå sammen med andre investorer i en startfase, kan man holde risikoen på et akseptabelt nivå, samtidig som administrasjonskostnadene holdes lave, sier Kapoor.

– Investeringer i unotert fornybar energi i vekstøkonomier bidrar til å oppnå fire ting på én gang. For det første, reduserer de den enorme eksponeringen mot fossil energi. For det andre, diversifiserer de bort noe av fondets risiko knyttet til saktevoksende utviklede økonomier, der fondet i dag har plassert 85% av sine investeringer. For det tredje, gir de en solid kilde til langsiktig, trygg og stabil avkastning som fondet mangler, og for det fjerde, øker de fondet og Norges bidrag til å bekjempe klimaendringer eksponentielt, sier Kapoor.

 

Les hele rapporten her

 

For mer informasjon:

Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig finans. per.sbertoli@zero.no – 930 89 103.

Å kutte utslipp fra bygging av en vei

Utbygging av vei fører til store utslipp av klimagasser. ZERO og Nye Veier inviterer til workshop for å diskutere løsninger for å kutte disse utslippene.

Både anleggsvirksomheten og materialene som brukes ved bygging av infrastruktur står for store utslipp av klimagasser. Stikkprøver fra Statens vegvesen viser at hver million investert i vei i snitt fører til utslipp på 30-40 tonn CO2. Hvis alt som foreslås i gjeldende NTP skal bygges ut antas det at dette vil koste 1064 milliarder. Det vil si at uten tiltak for å kutte utslipp vil infrastrukturutbygging i Norge de neste 12 årene føre til utslipp på over 37 millioner tonn CO2.

Det er helt klart at her må det gjøres tiltak, og flere er i gang. For samtidig som bygging av infrastruktur står for store utslipp, representerer det også store muligheter. Nasjonal transportplan har som mål å kutte utslippene fra bygging av infrastruktur med 40 prosent innen 2030, dette er også målet til transportetatene. Derfor vil de som kan levere materialer med mindre utslipp, utslippsfrie maskiner og andre løsninger som får utslippene ned, ha et helt klart markedspotensiale.

De materialgruppene som står for de klart største utslippene fra bygging og vedlikehold av vei og bane, er asfalt, betong og stål. Alle disse materialene blir også produsert i Norge, og produksjon av biodiesel er på vei. Å stille krav til utslipp fra maskiner og materialer ved bygging av vei og bane, kan derfor både bidra til å få ned utslippene fra veibygging og til å få ned utslippene og bidra til en grønn omstilling av norsk industri. Nye løsninger og alternative materialer blir også viktig for å nå målene og strekke oss enda lenger.

Så når bilene som kjører på veiene skal bli utslippsfrie, hvordan kan vi også sikre at vi kutter utslippene fra bygging av veien? Hvordan skal vi bygge veier i tråd med utslippsmålene i NTP og Parisavtalens 1,5 graders mål som krever enda mer av oss?

Nye Veier og ZERO har et mål om å realisere verdens mest klimaeffektive vei og ønsker dialog og samarbeid om hvordan løse denne utfordringen. Vi inviterer derfor til seminar og workshop den 23. januar om hvordan kutte utslipp fra veibygging.

Hvilke teknologier og materialer er tilgjengelig i dag? Hvordan ser mulighetene ut framover? Hva kan bedriften din bidra med? Workshopen vil fokusere på å finne frem til konkrete løsninger for å få ned utslippene fra veibygging i dag og på lengre sikt.

Målgruppe: Leverandører, teknologimiljøer, entreprenører, rådgivende ingeniører, akademia og materialprodusenter.

Hvis du har løsninger, ideer eller er interessert i å være med å diskutere hva vi kan få til og hva som må til for å få ned utslipp fra veibygging, er dette workshopen for deg!

Tid: 23. januar kl 09.15 – 15.15

Sted: Oslo

Lokaler: Stratos, Youngstorget, inngang fra Folketeaterpassasjen.

Lenke til påmedling

De viktigste utspillene fra Zerokonferansen 2018

Zerokonferansen er et politisk verksted!

I år tok vi flere grep for å fornye Zerokonferansen – vi flyttet til Skur13, gjorde om på programformatet vårt og flyttet utstillingene inn i konferanselokalene.

Men noen ting endrer seg ikke: Zerokonferansen skal fortsatt være den viktigste arenaen for lanseringer av nye nullutslippsløsninger, et sted der politikerne kommer med tydelige budskap og en plattform for nye satsinger fra næringslivet. Konferansen er og skal være et verksted for konkrete løsninger!

Her har vi samlet noen av de viktigste utspillene fra scenen på årets konferanse. 

Politiske utspill:

Utslippsfrie soner i Oslo

IKEA kom med klar tale fra scenen om hva de mener skal til for å få ned utslippene fra varetransporten i Oslo: -Utslippsfrie soner vil få fart på elektrifiseringen av varetransporten. Det vil være bra for Oslo, sa bærekraftsansvarlig i IKEA, Anders Lennartsson, og ga stafettpinnen videre til Lan Marie Berg (MDG).

Ingen nye gasskraftverk på Svalbard

På sesjonen om Svalbard som fornybart utstillingsvindu var budskapet fra Venstre og Arbeiderpartiet tydelig: Vi vil ikke ha nye gasskraftverk på Svalbard!

Atle Hamar (V) hamret fast regjeringens posisjon på utslippsfrie verdensarvfjorder

På sesjonen “Utslippsfrie fjorder” var Hamar helt utvetydig i å slå fast regjeringens posisjon på vedtaket om at all trafikk i Norges verdensarvfjorder skal være utslippsfri senest innen 2026, og tidligere der teknologien tillater det.

Nikolai Astrup vil vurdere investeringsgarantier for fornybar energi i Sør

Utviklingsminister Nikolai Astrup annonserte at han ville vurdere hvordan bruk av garantier kan ta ned risikoen og utløse større private investeringer i fornybar energi i utviklingsland, noe som ble fulgt opp i budsjettforliket for 2019 kort tid etter.

Utspill fra næringslivet:

Nye Veier vil bygge verdens mest klimaeffektive vei
Administrerende direktør Ingrid Dahl Hovland i Nye Veier annonserte at de vil, i samarbeid med ZERO, bygge verdens mest klimaeffektive veistrekning. Hvilken strekning blir avgjort i løpet av 2019. Ambisjonen innebærer blant annet å redusere materialbruk og bruke utslippsfrie materialer der dette er tilgjengelig (inkludert asfalt og betong), og bruke utslippsfrie anleggsmaskiner så langt det lar seg gjøre.

De unge utfordrer beslutningstakerne

Danat Tekie fra YSI utfordret beslutningstakerne på om de tar med seg de unges perspektiver i avgjørelsene de tar, og om de lar unge ta del i prosesser som vil ha betydning for kommende generasjoner. Blant utfordringene var: -Hvordan jobber du med å overføre stafettpinnen til neste generasjon? Inkluderer du unge i din kjernevirksomhet og beslutningsprosesser?

Norsk teknologi kan gi rimelig, fornybar energi til Afrika

Jon Bøhmer fra Kyoto Group viste hvordan konsentrert sol kan gi rimelig energi hele døgnet i Afrika med hjelp av norsk teknologi.

Nettmonopolet må fjernes

Solenergi FUSen slo fast hvordan de mener privat produksjon av solenergi kan skyte fart: Hvis man kan ha solceller på naboens tak kan også de med tak i skyggen få ta del i egenproduksjon av fornybar energi: -Nettmonopolet må fjernes, konkluderer Thor Christian Tuv, daglig leder i FUSen.

Vi gleder oss til å se dere igjen 6.-7. november 2019!

PM: ZERO kåret til årets beste arbeidsplass i ideell sektor for 3. år på rad

Miljøstiftelsen ZERO er kåret til Norges Beste Arbeidsplass for organisasjoner med under 50 ansatte i frivillig/ideell sektor for tredje år på rad av Great Place To Work. I sin årlige benchmarking måler de tilfredshet på arbeidsplassen over tid.

– Vi er veldig stolte over å skille oss ut som den beste arbeidsplassen i frivillig-ideell sektor hos Great Place To Work, sier nestleder i ZERO Dagfrid Forberg.

– Vårt formål er å bidra til en moderne verden uten skadelige klimagassutslipp. Vi er et bredt
sammensatt team med høyt kunnskapsnivå, fra ingeniører til samfunnsvitere og folk med lang
erfaring fra medier, politikk og næringsliv. Vi jobber for å skape endring, og for å lykkes har vi satset
mye på å bygge en god organisasjon, kultur og godt arbeidsmiljø.

ZERO er en uavhengig, ideell stiftelse med oppgave å sikre en praktisk og raskest mulig overgang fra
klimaskadelig aktivitet til utslippsfrie løsninger – det grønne skiftet. ZERO har i dag ca 25 ansatte, og
har kontorer på Youngstorget i Oslo.

– Under et tydelig felles mål om null utslipp, er det stort rom for å bidra på sin måte, med hele sin
kompetanse, til løsningene. Vår arbeidsmetodikk krever at ekspertise fra ulike fagfelt innenfor energi
og klima, teknologi, politikk og media omforenes til gode klimaløsninger. Vi har en
prosjektorganisering som gir stort delegert ansvar og myndighet til de som har størst fagkunnskap på
hvert område. Det gjør at vi blir effektive, slagkraftige og at hver enkelt får stor frihet og mulighet for
å påvirke sin arbeidshverdag. Vi er også opptatt av å legge til rette for balanse mellom arbeid og
familieliv, og tror på at det lønner seg for å oppnå gode resultater over tid.

Kontakt oss for mer informasjon:
Kommunikasjonssjef Jon Evang 93401382
Nestleder Dagfrid Forberg 99637338

Hvert år måler Great Place to Work® over 6000 virksomheter og samler tilbakemeldinger fra over 12
millioner medarbeidere verden over. Dette danner grunnlaget for de årlige rangeringer av de beste
arbeidsplassene i hvert av de nesten 50 landene vi har kontor. Great En fremragende arbeidsplass er
en arbeidsplass hvor du har tillit til de mennesker du arbeider med, er stolt av det arbeidet du utfører,
og føler fellesskap med dine kolleger.

ZEROFROKOST 8. januar 2019: Mer strøm fra gammel vannkraft?

Tid: 07:45 – 09:45
Sted: Forum i Folkets Hus/Oslo Kongressenter

Hvor stort er potensialet for å ruste opp eksisterende vannkraftverk? Hva er potensialet for å få mer kraft ut av gamle anlegg, uten nye naturinngrep? Og hva vil det koste?

Vi undersøker både potensialet og virkemidler som kan utløse dette ved å invitere eksperter til å holde innlegg før vi utfordrer politikerne i en samtale. Du vil høre fra HydroCen som er en av de nasjonale forskningssentrene for miljøvennlig energi og forsker på vannkraftteknologi; videre får vi høre fra PA Consulting som er et konsulentselskap med fokus på innovasjon og endring; NVE som har ansvar for å forvalte landets vannressurser, og står for elsertifikatordningen som har bidratt til opprustning av vannkraft; EnergiNorge er interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen som representerer 275 fornybar-selskaper; vi vil høre fra Statkraft som er Norges største kraftprodusent og til slutt Olje- og energidepartementet som har øverste ansvar på feltet.

Program
07.45 Frokost serveres
08.15 Introduksjon ved Einar Wilhelmsen, ZERO
08.25 Leif Lia, HydroCen – Hva er potensialet for å ruste opp norsk vannkraft?
08.35 Magne Fauli, EnergiNorge – Hvilke rammevilkår må være på plass for at opprustning skal skje?
08.45 Fredrik Arnesen, NVE – Hvor mye opprustning har elsertifikatene utløst og hvilke utfordringer er knyttet til O/U-prosjekter?
08.55 Lars Erik Maurud, PA consulting – Hvordan ser forretningssiden for opprustning ut?
09.05 Jon Ulrik Haaheim, Statkraft – Hvor mye opprustningspotensiale er det i deres portefølje og hva koster det?
09.15 Statssekretær Toril Charlotte Ulleberg Reynolds, Olje- og energidepartementet – Hvilket arbeid gjør OED og regjeringen rundt opprusting av vannkraftverk?
09.25 Samtale med politikere: Marie Sneve Martinussen (Rødt), Else-May Botten (Ap), Ole André Myhrvold (Sp) og Toril Charlotte Ulleberg Reynolds (Frp, OED). Ordstyrer: Marius Holm
09.45 Slutt
Husk å melde deg på her.
Vi gleder oss!

PM: Viktig støtte til nye nullutslippsprosjekter fra Pilot-E

PILOT-E ordningen har idag tildelt støtte til seks ambisiøse og innovative prosjekter for å utvikle og ta i bruk løsninger for utslippsfri maritim transport og fremtidens klimanøytrale industri. PILOT-E er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova for å øke tempoet i det grønne skiftet gjennom å sikre en raskere utvikling fra idé til marked.

– ZERO er veldig fornøyde med at Pilot-E ordningen nå gir støtte til nye viktige prosjekter for å utvikle og realisere utslippsfri maritim transport og fremtidens klimanøytrale industri. Pilot-E ordningen er en viktig ordning med et godt samarbeid fra virkemiddelapparatet for å få nye prosjekter raskere fram igjennom utviklingsfasen fram til realisering. Vi trenger langt mer av dette for å løse klimautfordringen, så Pilot-E ordningen bør få mer midler og bli en permanent ordning med flere utlysninger i året, sier Marius Gjerset, Teknologiansvarlig i ZERO.

To gode industriprosjekter har fått støtte, med Elkem som skal erstatte fossilt kull med fornybart biokarbon som reduksjonsmiddel i produksjon av silisium og ferrosillisium-legeringer, og Yara og NEL med bruk av fornybar hydrogen for fossilfri og utslippsfri gjødselproduksjon.

Dette er to prosjekter med et stort klimapotensial. Produksjon av mineralgjødsel og metaller (foruten aluminium) står for 4 millioner tonn CO2-utslipp årlig i Norge (8 % av de norske utslippene).
– Å skifte til fornybare alternativer som hydrogen og biomasse som erstatning til dagens bruk av fossil kull og gass er helt avgjørende for å få til store og nødvendige utslippskutt og utvikling av nullutslippsløsninger i industrien, sier Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri i ZERO.

I maritim sektor er det fire prosjekter som har fått støtte til nullutslippsløsninger for ulike typer fartøy.

– Det er veldig gledelig med støtte til utvikling av nye utslippsfri løsninger som vil ta det grønne skiftet til fornybar skipsfart et stort steg videre med utslippsfri hurtigbåt, Kystruta, og containerskip. Med hydrogenløsningene i prosjektene vil det være et stort og avgjørende steg for å realisere utslippsfri løsninger for langdistanse skipsfart, sier Marius Gjerset i ZERO.
– Norge er verdensledende på nullutslippsløsninger i maritim sektor og i en unik posisjon til å lede an. Vi bidrar til teknologiskift med ringvirkninger for klimareduksjoner langt ut over Norge. ZERO er stolte av å være med å bidra til gjennomføringen av dette med deltagelse i konsortiumet som skal utvikle og realisere utslippsfri container-transport på sjø med hydrogen og brenselceller for langdistanse transport, sier Gjerset.

Mer informasjon:  
Marius Gjerset, Teknologianvarlig ZERO
Anne Marit Post-Melbye Fagansvarlig industr, mob: 959 05 732

PM: Biogass viktig klimaløsning

I dag åpnet Norges første fyllestasjon for flytende biogass som drivstoff til tungtransport på Furuset i Oslo.

– Dette er en milepæl. Biogass er en viktig klimaløsning for å kutte utslipp fra transport, med stort potensial for bruk i lastebiler. Logistikk er avgjørende for å bygge et marked for biogass, og tilbud om flytende biogass er et gjennombrudd, sier fagsjef Kåre Gunnar Fløystad i miljøstiftelsen ZERO.

– Åpningen av Norges første fyllestasjon for flytende biogass til tungtransport er et viktig første skritt for økt bruk av biogass. Nå trenger vi å få på plass flere stasjoner og flere kjøretøy for å utnytte potensialet, sier Fløystad.

– Det må være lønnsomt å ta i bruk og produsere biogass. Her kan det offentlige bidra gjennom å etablere en klimaklasse i bomringene med rabatt for alternative lastebiler til diesellastebiler, gjøre fossil diesel og gass dyrere og stille krav om reduserte utslipp fra transport, sier Fløystad.
– Vi tror flytende biogass fra bærekraftige kilder vil være helt avgjørende for at Norge skal kunne oppfylle sine klimaforpliktelser. I tillegg kan vi skape ny grønn industri, sier Fløystad.
For mer informasjon kontakt:
Kåre Gunnar Fløystad, fagsjef, tlf. 95180221
Jon Evang, kommunikasjonssjef, tlf. 93401382

Norge et hestehode foran på fornybar i utviklingsland

 

Foto: Scatec Solar

 

Norge har den mest utviklede klyngen av bedrifter som satser på fornybar energi i utviklingsland av de skandinaviske landene. Vi kan likevel lære av dansk og svensk politikk for å fremme slike investeringer, viser ny rapport Multiconsult har utarbeidet for ZERO, Solenergiklyngen og Norfund.

I rapporten “Scandinavian Investments in Renewable Energy in Developing Countries” har Multiconsult kartlagt investeringene i fornybar energi i utviklingsland fra de skandinaviske landene og verktøyene disse bruker for å fremme slike investeringer.

Hovedfunnet er at Norge i dag har langt flere bedrifter enn våre naboland med betydelig ekspertise og erfaring innen utvikling og investering i fornybar energi i utviklingsland, og at vi ser en framvoksende klynge med betydelig potensiale, bestående av alt fra store selskaper som Statkraft, SN Power og Scatec Solar, til mindre kjente selskaper som Empower New Energy, Bright Products og Kube Energy.

 

Klyngen et viktig virkemiddel for klima og utvikling

– I kampen mot klimaendringer står ett av de viktigste slagene om hvorvidt utviklingsland vil basere sin vekst ut av fattigdom på fossile eller fornybare energikilder. Rapporten viser at Norge er i ferd med å utvikle en næringsklynge som, med de rette insentivene, kan gi viktige bidrag til å vinne dette slaget, sier Marius Holm, leder i Miljøstiftelsen ZERO.

En av driverne for utviklingen av klyngen er en sterkere politisk prioritering av investeringer i fornybar energi gjennom Norfund enn våre naboland har gitt til sine tilsvarende investeringsfond.

– Tilgang på energi er avgjørende for at fattige land skal kunne få nødvendig vekst. Norfund setter stor pris på at flere norske fornybar energi-aktører viser interesse for utviklingsland og har fått erfare at det er mulig å få god avkastning på slike investeringer, sier Tellef Thorleifsson, adm.dir. i Norfund.

Behov for bedre garantiordninger

Rapportens gjennomgang av virkemiddelbruk i de tre landene viser imidlertid også at vi har noe å lære av danskene og svenskene, ikke minst deres bruk av garantier for å håndtere og redusere risiko for investorene.

– Det er svært interessant at Danmark har lykkes i å mobilisere flere pensjonsfond inn i investeringer i fornybar energi, gjennom et felles fond støttet av garantier. Svenskenes bruk av delvis bistandsfinansierte garantier, er også noe Norge bør kunne lære av, sier Trine K. Berentsen, leder i Solenergiklyngen.

I statsbudsjettforliket ble regjeringspartiene og KrF enige om at regjeringen skal utrede ulike modeller for en egen garantiordning for fornybar energi i utviklingsland, fram mot revidert statsbudsjett.

– Denne rapporten gir et godt grunnlag til en slik utredning, som vi håper og tror vil føre til opprettelsen av en ny garantiordning, som kan mobilisere større investeringer, sier Holm.

 

Gode muligheter for videre vekst

– Norfund er klar for videre vekst innen dette markedet, og vi er stadig på utkikk etter flere kompetente nordiske og internasjonale samarbeidspartnere, sier Thorleifsson.

– Norge er i ferd med å etablere et grønt konkurransefortrinn innen fornybar energi i utviklingsland. Dette er en styrke vi må bygge videre på. Vi utfordrer norske myndigheter til å utnytte denne muligheten til det ultimate kinderegget: bekjempe klimaendringer, bekjempe fattigdom og skape nye bærekraftige, grønne arbeidsplasser, sier Berentsen.

 

 

Om bestillerne
ZERO er en uavhengig, ideell miljøstiftelse som mener at klima er den viktigste miljøsaken, og arbeider med å drive frem nullutslippsløsninger og forhindre investeringer i løsninger som gir utslipp. Vår oppgave er å sikre en praktisk og raskest mulig overgang fra klimaskadelig aktivitet til utslippsfrie løsninger.

 

Solenergiklyngen er en nasjonal næringsklynge for solenerginæringen i Norge, som jobber mot det norske og det internasjonale markedet. Klyngen består av mer enn 80 næringslivspartnere, større R&D institusjoner, samt regionale og nasjonale offentlige samarbeidspartnere. Klyngen jobber for å styrke de norske partnernes innovasjonsevne og konkurransekraft, og for å tilby både det norske og det internasjonale markedet ren, fornybar og bærekraftig solenergi.

 

Norfund – Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland –bidrar til økonomisk utvikling og bærekraftige arbeidsplasser i fattige land gjennom investeringer i og utvikling av lønnsomme bedrifter. Halvparten av porteføljen er investert i ren energi. Videre investerer Norfund i sektorene finans og landbruk. Afrika sør for Sahara er prioritert geografisk region, men Norfund investerer også i sentral Amerika og i utvalgte land i sørøst Asia.

 

Om forfatteren
Multiconsult er et av de ledende miljøene innen prosjektering og rådgivning i Norge og Skandinavia. Med nær 2900 dyktige medarbeidere tilbyr selskapet multifaglig rådgiving, design, prosjektering, arkitektur, prosjektoppfølging, ledelse, verifikasjon og kontroll. Om lag 300 medarbeidere er dedikert til fornybar energi og tilbyr konsulent- og designtjenester i Norge og internasjonalt.

 

Kontakt
ZERO
Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig finans, 930 89 103
Marius Holm, leder, 957 21 632

 

Solenergiklyngen
Daglig leder Trine Kopstad Berentsen, telefon: +47 930 14 801/ E-post: trine@solenergiklyngen.no

 

Norfund
Inger B-A Nygaard, kommunikasjonsansvarlig, Tlf: 47701248