januar 2019

Mer bærekraftig biodrivstoff, mindre palmeolje

Posted on 31. januar 201930. september 2019 by Caroline Wendelborg

Ferske tall viser at bruken av bærekraftig avansert biodrivstoff øker, og at det brukes mindre palmeolje. Dette er gode nyheter!

I 2018 ble det omsatt nesten 200 millioner liter avansert biodrivstoff, og dette dekker nært hele omsetningskravet på 10 prosent for fjoråret. Dette er bærekraftig biodrivstoff med høy klimanytte, og ZERO mener vi trenger mer av dette for at Norge skal kunne øke tempoet i utfasingen av fossilt brennstoff. Framover må vi få opp norsk produksjon av biodrivstoff, og ytterligere bidra til økt salg av avanserte biodrivstoff.

Salget av palmeolje er redusert fra toppåret i 2017.
– Regjeringen har nå alle muligheter til å fase ut palmeolje ved å følge opp vedtaket fra budsjettenigheten i høst, om å utelukke biodrivstoff med høy avskogingsrisiko, både innenfor og utenfor omsetningskravet, forteller fagansvarlig transport i ZERO, Christine Holtan Bøgh.

– For ZERO er det viktig at utfasingen av palmeolje og andre råstoffer med høy avskogingsrisiko forseres så raskt som mulig, legger hun til.

Fakta:

Det ble omsatt rundt 500 millioner liter biodrivstoff i 2018. Dette utgjør 17 prosent med dobbeltelling (12 vol-prosent). Avanserte biodrivstoff utgjorde rundt 200 millioner liter (og teller dobbelt).
Dette utgjør mer enn ni prosent. Omsetningskravet var på 10 prosent, så avanserte biodrivstoff oppfylte altså nesten kravet alene.
Av de 300 millioner liter enkelttellende biodrivstoff var 240 millioner liter biodiesel (og dermed risiko for palmeolje). Så palmeolje er på vei ned i biodrivstoff, men det er fortsatt risiko for at palmeolje utgjør en stor andel. Endelige tall fordelt på type råstoff kommer om noen måneder.

For mer informasjon:
fagansvarlig transport Christine Holtan Bøgh
fagansvarlig industri Anne Marit Post-Melbye

Miljødirektoratet: Økning i salget av avansert biodrivstoff i fjor
TU: Salget av palmeolje-drivstoff stuper

Sammen om klimakutt i veibygging

Posted on 24. januar 201925. november 2019 by admin

Anleggsbransjen i Norge tar innover seg at utslippene fra bygging av vei og infrastruktur er betydelige. Onsdag var rundt 100 fagfolk fra bransjen samlet for å komme med sine innspill til hvordan man i fremtiden skal drive klimaeffektiv veiutbygging.

I Nasjonal Transportplan er det mål om å kutte 40 prosent av klimagassutslipp i innen 2030, disse hovedsakelig fra maskiner og innsatsvarer i bygging, drift og vedlikehold av infrastruktur. Nye Veier og ZERO skal arbeide sammen for klimaeffektive løsninger. Onsdag samlet de fagfolk fra hele anleggsnæringen til workshop for å komme med sine forslag til tiltak for å kutte utslipp.

Sterkt engasjement
I workshopen presenterte konsulentselskapet NIRAS et faglig underlag som viste hvor store utslipp det er mulig å kutte ved å bruke dagens løsninger og tilgjengelig teknologi, («idealveien»). NIRAS la også frem alternative løsninger som kan benyttes i fremtiden, selv om disse per i dag for eksempel ikke er tillatt i håndbøkene eller tilstrekkelig testet («fremtidsveien»). Etter presentasjonene ble de rundt 100 deltakerne delt opp i grupper, hvor målet var å komme med ytterligere og supplerende ideer til fremtidige tiltak.

– Vi er takknemlige for at så mange fagfolk fra anleggsektoren engasjerer seg så sterkt og ønsker å bidra til gode klimaløsninger. ZERO og Nye Veier ønsker å bruke alle innspill herfra i vårt videre arbeid med å realisere målene om store klimakutt, sier Sigrid Hansen-Tangen, direktør HMSK og samfunnsansvar i Nye Veier.

Fossilfrie innen 2025
I regjeringserklæringen fra Granavolden ønsker myndighetene, i samarbeid med bransjen, å legge til rette for at bygge- og anleggsplasser skal være fossilfrie innen 2025. Det pekes på at det offentlige haret spesielt ansvar for at byggeplasser i offentlig regi går foran.

– Det er avgjørende at anleggssektoren klarer å realisere store klimakutt hvis vi skal unngå alvorlige klimaendringer. Regjeringen skal ha ros for at de ønsker å bruke offentlige etater og foretak for å stimulere til utvikling av klimavennlige løsninger, også i anleggssektoren, sier Guro Hauge, fagansvarlig for bygg og materialer i ZERO.

Regjeringen ønsker også å bruke offentlige anskaffelser og regelverk for å stimulere etterspørsel etter produkter som er produsert med lavutslippsteknologi, for eksempel sement og asfalt.

Workshop om utslippskutt i veibygging

Posted on 21. januar 201920. juni 2019 by admin

Sted: Stratos, Oslo

Tid: 09:15 – 15:15

Nye Veier og klimastiftelsen ZERO arrangerer seminar og workshop om utslippskutt fra veibygging. Skal vi lykkes, må vi ha med leverandører, entreprenører, teknologimiljøer, rådgivere osv. Hvordan skal vi bygge veier som er i tråd med klimamålene i Nasjonal Transportplan og Parisavtalen?

Nye Veier og ZERO ønsker dialog og samarbeid om hvordan løse denne utfordringen og inviterer derfor til seminar og workshop den 23. januar om hvordan kutte utslipp fra veibygging. Hvilke teknologier og materialer er tilgjengelig i dag? Hvordan ser mulighetene ut framover? Hva kan bedriften din bidra med? Workshopen vil fokusere på å finne frem til konkrete løsninger for å få ned utslippene fra veibygging i dag og på lengre sikt.

Målgruppe: Leverandører, teknologimiljøer, entreprenører, rådgivende ingeniører, akademia og materialprodusenter.

Hvis du har løsninger, ideer eller er interessert i å være med å diskutere hva vi kan få til og hva som må til for å få ned utslipp fra veibygging er dette workshopen for deg.

Påmelding

PM: Lite drahjelp til klimastatsråder

Posted on 18. januar 201921. juni 2019 by admin

Lite drahjelp til klimastatsråder

– Klimaminister Ola Elvestuen og klimaengasjerte statsråder fra de fire partiene har i ny regjeringserklæring få konkrete forpliktelser de kan slå i bordet med når regjeringens prioriteringer gjøres opp internt, sier leder i miljøstiftelsen ZERO, Marius Holm.

– Jeg vil advare regjeringens klimaengasjerte: Nå har dere flertall. Heretter får dere liten drahjelp fra Stortinget. Det er opp til dere nå. Vi i ZERO skal gi dere ideer og forslag, men nå må dere selv vinne sakene i regjering, sier Holm.

– Regjeringens klimasuksess hviler nå på om de klarer å omsette gode klimaplaner til konkrete tiltak. Her hviler det et stort ansvar på statsminister Erna Solberg for å sikre konkrete teknologiskift og klimapolitikk som gjør en reell forskjell , sier Holm.

– At ambisjonen øker fra 40% til 45 % kutt i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030 er bra, men ingen garanti for flere effektive klimatiltak, sier Holm.

Full fart for grønt skifte til sjøs
– Et klart lyspunkt er målet om å halvere utslipp i innenriks sjøfart innen 2030, som gir Elvestuen solid ryggdekning for ny strategi for grønn skipsfart som er underveis. Norsk maritim bransje kan gjøre en stor forskjell globalt, og samtidig styrke seg som grønn og lønnsom næring for Norge, sier Holm.

Bevegelse for oljefondets mulighet til investeringer i fornybar energi
– Det er positivt at det skal legges frem mandat for investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi under miljømandatet, selv om det gjenstår se hvor stort Regjeringen vil gjøre dette, sier Marius Holm.

Utslipp skal koste, men ikke fra biler
– En økning i CO2-avgiften på 5% sender et tydelige signal om at det skal bli dyrere å forurense, og vil bidra til å understøtte viktige teknologiskift. Men at vegtrafikk i praksis er unntatt ved at vegbruksavgiften senkes tilsvarende, svekker incentivet til omstilling av tungtransport, sier Marius Holm.

For mer info kontakt:
Daglig leder Marius Holm, tlf. 95721632
Kommunikasjonssjef Jon Evang, tlf 93401382

PM: Dennis og Caroline nye kommunikasjonsrådgivere i ZERO

Posted on 14. januar 20196. juli 2021 by admin

Dennis Fjellset og Caroline Dokken Wendelborg er ansatt som kommunikasjonsrådgivere i ZERO, og er allerede godt i gang! Dennis skal jobbe med kommunikasjon opp mot politikk og næringsliv, og Caroline med digitale flater og sosiale medier.

– Jeg er svært glad for å få Dennis og Caroline på laget. De har spisskompetanse på hver sine felt, hvor vi trenger å styrke oss for å sikre viktige klimapolitiske gjennomslag, sier kommunikasjonssjef Jon Evang.

Bakgrunn Caroline:

Caroline kommer fra Monday Sport/ Eurosports digitalavdeling, hvor hun jobbet som Social Media Manager og med innholdsproduksjon av foto, video, grafikk og tekst. Hun har også bakgrunn som informasjonsrådgiver fra Norges Idrettsforbund og innholdsprodusent for Strømsgodset Toppfotball. Caroline hadde blant annet ansvaret for dekningen av Norges deltakelse i Paralympics 2016 i sosiale medier, og som Norges eneste fotograf som var til stede under lekene, servet hun alle norske medier med bilder. Hun har en bachelor i PR, kommunikasjon og media fra Høgskulen i Volda.

Bakgrunn Dennis:

Dennis kommer fra Codeloop, hvor han har drevet med myndighetskontakt/kommunikasjon for industrien og avfallsbransjen, samt tilpasning av digitale flater og mediestrategi. Han har bakgrunn som kommunikasjonsrådgiver fra Høyres stortingsgruppe, hvor han blant annet dekket Energi- og miljø fraksjonen. Han har også jobbet med kommunikasjon i Norsk Industri og VESAR, samt vært journalist i TV2, NRK og Avisa Nordland. Dennis har en Master of Management fra BI i PR-ledelse og strategisk kommunikasjon, og bachelorgrad i journalistikk.

Forum for fossilfri plast, oppsummering og presentasjoner fra 10.01.19

Posted on 14. januar 2019 by admin

Marius Gjerset, teknologiansvarlig i ZERO. Foto: Per Øyvind Nordberg, Emballasjeforeningen

Hovedtema for møtet i forum for fossilfri plast 10. januar var klimanytten til ulike bioråstoff – hvilke bærekraftskriterier finnes og hvordan kan sertifisering sikre at bedrifter benytter bærekraftig bioråstoff i sine plastprodukter?

Marius Gjerset fra ZERO satt plast i et klimaperspektiv og viste at det er avgjørende at vi tar i bruk plast basert på bioressurser. Det er ikke nok for å redusere klimagassutslippene fra plast ved å redusere mengden plast og benytte resirkulert materiale. Det er avgjørende at vi også tar i bruk fornybart materiale til erstatning for fossilt råstoff.

Kaya Grojtheim og Thea Johnsen fra Miljødirektoratet fortalte om EUs bærekraftskriterier for biodrivstoff. Mye av råstoffet er det samme om man lager plast eller drivstoff, og alt arbeidet som er lagt ned i dette gir også et godt grunnlag for å sikre bærekraftig plastproduksjon.

Peter Hawighorth fra ISCC (iscc-system.org/) presentert deres sertifiseringssystem for å sikre at hele verdikjeden er bærekraftig. Gjennom ISCC-sertifisering kan bedrifter sikre seg at råstoffet som benyttes er bærekraftig, i deres system er det blant flere kriterier 0-toleranse for avskogning.

Elopak benytter ISCC sertifisering og Marianne Groven fortalte hvordan dette har fungert for dem.

Tilslutt på møtet møtte Fortum ved Lisa Sollid Moen og fortalte om planene selskapet har om å etablere et plastgjenvinningsanlegg i Oslo-området. De har et mål om at anlegget skal stå klart i løpet av to år, og at anlegget skal være dimensjonert for å ta imot 30 000 tonn plast.

Presentasjoner:

Verdens første hydrogenferge skal bygges

Posted on 9. januar 201920. juni 2019 by Caroline Wendelborg

Norled og Statens Vegvesen har signert kontrakten for utvikling og bygging av verdens første hydrogen-elektriske ferge. Fergen skal gå i trafikk på riksveg 13 i Rogaland mellom Hjelmeland-Nesvik-Skipavik fra 2021.

– Med denne signeringen kommer arbeidet med verdens første hydrogenferge i gang. Jeg vil gratulere Statens Vegvesen og Norled, og ønske lykke til med gjennomføringen av dette banebrytende klimaprosjektet, sier leder i miljøstiftelsen ZERO, Marius Holm, før han legger til:

– Statens Vegvesen har flere fergeanskaffelser på gang og vi ser frem til å få i gang hydrogen i lange fergesamband som i Vestfjorden, ved Lofoten.

Et av våre aller viktigste klimavirkemidler

– Offentlige anskaffelser høres kanskje kjedelig ut, men sannheten er at det et av våre aller viktigste klimavirkemidler. Ved å stille krav til nullutslippsløsninger kan vi både få frem ny teknologi som f.eks. denne hydrogenfergen, og vi kan få volum på løsningene slik veksten i elferger er et annet eksempel på.

Norsk maritim bransje er allerede verdensledende på bygging og utvikling av utslippsfrie skip i ulike fartøyskategorier.

– De pågående regjeringsforhandlingene må reflektere at maritim sektor er at av områdene Norge kan gjøre størst forskjell for klima. Norsk maritim bransje bidrar allerede betydelig til verdiskaping og arbeidsplasser langs hele kysten. Ved å øke etterspørselen etter utslippsfrie skip kan vi styrke den grønne konkurransekraften til bransjen ytterligere, avslutter Holm.

Oslo Havn åpner landstrømanlegg

Posted on 9. januar 201920. juni 2019 by admin

– Landstrømanlegg er grunnleggende infrastruktur for lavutslippssamfunnet, og fremover må det bygges ut langs hele kysten, sier teknologiansvarlig Marius Gjerset i Zero.

Landstrømanlegget på Vippetangen i Oslo har stått klar siden desember, og ble tirsdag tatt i bruk for første gang av Stena Saga. Anlegget innebærer at danskefergene i fremtiden kan slå av hjelpemotorene og koble seg til ren vannkraft via landstrøm.

– Må bygges langs hele kysten

– Jeg vil gratulere Oslo Havn og Stena Line med denne milepælen på veien mot nullutslipp. Landstrømanlegg er grunnleggende infrastruktur for lavutslippssamfunnet, og fremover må det bygges ut langs hele kysten – fra Oslo til Hammerfest, sier Marius Gjerset, teknologiansvarlig i miljøstiftelsen ZERO.

Om tre uker vil DFDS-fergen Pearl Seaways stå klar, og fra februar 2020 vil også Crown Seaways være koblet til landstrøm på Vippetangen.

Nullutslippshavn

Oslo kommune har klare ambisjoner og politisk vedtak at Oslo Havn skal bli nullutslippshavn så raskt som mulig. Anlegget for strøm til utenlandsfergene er en god start som vil redusere bruken av fossil diesel med om lag 1400 tonn årlig. Neste steg vil være å få batterier i båtene som kan lades med strøm fra dette anlegget, slik at de kan seile utslippsfritt ut av fjorden. I tillegg trengs landstrømanlegg til øvrig store skip i havna.

– De pågående regjeringsforhandlingene må reflektere at maritim sektor er at av områdene Norge kan gjøre størst forskjell for klima. For å legge til rette for fortsatt vekst i nullutslippsfartøy må det stilles krav til nullutslipp for skip i alle havner innen 2022, og krav nullutslipp for inn- og utseiling for innen 2024, sier Gjerset.

ZERO-frokost: Mer strøm fra gammel vannkraft

Posted on 8. januar 201919. juni 2019 by admin

Vi lurte på hvor stort potensialet for å ruste opp eksisterende vannkraftverk var og om det var mulig å få mer kraft ut av gamle anlegg, uten nye naturinngrep.

For ZERO er det viktig å få ut så mange fornybare, regulerbare og konfliktfrie TWh som mulig, derfor er det nødvendig å se nærmere på muligheten for å ruste opp eksisterende vannkraftanlegg. Med disse spørsmålene utfordret vi eksperter på feltet under dagens ZERO-frokostseminar på Folkets Hus.

– Vi ba om konkrete tall og virkemidler fra HydroCen, EnergiNorge, NVE, PA Consulting, Statkraft og fra Olje- og energidepartementet, forteller fagansvarlig for energisystemer, Einar Wilhelmsen.

Potensialet i opprusting alene er liten, derfor trakk Fredrik Arnesen fra NVE frem at det er i utvidelsesprosjektene det store potensialet ligger, for eksempel i å øke fallhøyden eller ta inn nye bekker. Magne Fauli fra EnergiNorge mente miljø og lønnsomhet er de viktigste parameterne for at opprusting kan skje. Dette vil skape trygghet for langsiktig bruk av ressursen. Med dagens rammevilkår, som for eksempel skattesystemet, lønner det seg ikke å investere.

– Alle innledere på vårt seminar «Mer strøm i gammel vannkraft» peker på grunnrenteskatten som barriere for opprusting som kan gi mange TWh ny vannkraft, legger Wilhelmsen til.

Seminaret ble avsluttet med politisk samtale mellom Marie Sneve Martinussen (Rødt), Else-May Botten (Ap), Ole André Myhrvold (Sp) og Toril Charlotte Ulleberg Reynolds (FrP, OED). Politikerne fikk et tydelig signal fra bransjen og fagekspertene om hva som må til for å ruste opp vannkraften.

– Konsensus etter frokostseminaret er at potensialet for ren opprusting av gammel vannkraft er lite 1-3 (maks 5) TWh, men at noe vil utløses uansett når gamle kraftverk må oppgraderes, men en del er veldig dyrt. Utvidelse byr på et mye større potensiale, 15-20 TWh, men da må man altså ta inn mer vann og det kan bety alt fra små til store miljøkonsekvenser, avslutter Wilhelmsen.

Se hele frokostseminaret her.

1 Einar Wilhelmsen – ZERO

2 Leif Lia – HydroCen

3 Magne Fauli – EnergiNorge

4 Fredrik Arnesen – NVE

5 Lars-Erik Maurud – PA Consulting

6 Statssekretær Toril Charlotte Ulleberg Reynolds – Olje- og energidepartementet (FrP)