fbpx

Kommuner sliter med egne klimamål – her er ZEROs sjekkliste for klimaledelse

– Ved å bruke vår sjekkliste, kan kommunene ta i bruk hele sitt klimahandlingsrom, sier Jenny Skagestad, rådgiver for storby og transport i ZERO

Ny gjennomgang gjort av NRK viser at flere kommuner er langt bakpå med arbeidet med å redusere klimagassutslipp.

I 2008 ble Stortinget enige om et klimaforlik som innebærer en nasjonal utslippsreduksjon på 30 prosent innen 2020. Kommunene fikk da i oppdrag å utarbeide lokale klima- og energihandlingsplaner.

Ordfører etterspør statlig støtte

Drøye ti år senere viser en gjennomgang av NRK at flere kommuner henger bakpå i dette arbeidet.

Hør Her og Nå-sendingen på NRK P1: «Klimajåleri hos politikere: Jenny Skagestad fra ZERO» 

Blant annet i Ringsaker opplever de en økning i klimagassutslippene de siste ti årene.

– Vi har en økning innen transport og landbruk, samtidig ser vi også en betydelig velferdsøkning. Det hjelper ikke med politiske vedtak hvis ikke innbyggerne er med på målene, sier ordfører Anita Ihle Steen til NRK.

Hun mener staten må bidra i større grad i å motivere kommunene til klimakutt, blant annet med verktøy for å gjennomføre klimaplaner.

ZERO sjekkliste for klimaledelse

Jenny Skagestad, rådgiver for storby og transport i miljøstiftelsen ZERO, påpeker at mange kommuner allerede er godt i gang med en rekke gode klimatiltak, men at langt flere har til gode å sette klimaarbeidet i system.

– Vi opplever at kommunene har langt bedre forutsetninger for å lykkes i dag enn da de laget den første klimaplanen i 2009. ZERO har laget en sjekkliste for klimaledelse som kan hjelpe kommunene med å ta i bruk hele sitt handlingsrom for grønn omstilling. Vi har også utarbeidet en sjekkliste for konkrete, lokale klimatiltak, sier Skagestad.

Her finner du ZEROs sjekklister på klimaledelse og lokale klimatiltak.

Rekordsøkning fra kommuner til statlig støtte til klimatiltak

Det er ikke alltid lett å prioritere penger på kommunebudsjettet til klimatiltak. ZERO fikk i 2015 gjennomslag for en støtteordning fra staten til kommunene. Denne heter Klimasats, og skal for 2019 dele ut 200 millioner kroner til lokale klimatiltak. Kommunene har anledning til å søke om midler gjennom denne ordningen, og da fristen gikk ut 15. februar i år, fikk Miljødirektoratet inn rekordmange søknader.

– 574 prosjekter søkte om i overkant av en halv milliarder kroner i støtte. Dette viser at viljen og entusiasmen for å gjøre klimatiltak i kommune-Norge er stor. ZERO mener derfor at bevilgningen til Klimasats bør økes betydelig i Statsbudsjettet for 2020, avslutter Skagestad.

ZEROs sjekkliste for klimaledelse i kommunene

Mange kommuner er i gang med en rekke gode klimatiltak. Men bare noen få har begynt å sette klimaarbeidet i et større system. – Ved å bruke vår sjekkliste, kan kommunene ta i bruk hele sitt klimahandlingsrom, sier Jenny Skagestad, rådgiver i ZERO.

– Lokalpolitikere og lokal forvaltning er sentrale aktører i den grønne omstillingen verden trenger for å unngå farlig global oppvarming over 1,5 grader. ZERO vil løfte fram behovet for klimaledelse og lanserer derfor en sjekkliste for klimaledelse i kommunene.

Sjekklisten inneholder en rekke punkter for klimaledelse, og en egen liste med konkrete enkelttiltak.

– Tiltakene bør være svært aktuelle fram mot neste års kommunevalg, og vi vil utfordre partiene til å se på hvilke av dem de bør ha inn i sine lokale programmer, sier Skagestad.

Til lokalpressen: Hva med å utfordre lokale politikere på hvilke tiltak de vil gjennomføre?

Her ligger ZEROs sjekkliste for klimaledelse i kommunene i pdf-format

Kontakt:
– Jenny Skagestad, ZERO: 92610995, jenny.skagestad@zero.no
– Jon Evang, ZERO: 934 01 382, jon.evang@zero.no

Enighet i EU om krav til CO2-utslipp fra tunge kjøretøy

MAN elektrisk lastebil. Foto: VW Truck and Bus

EU-rådet og EU-parlamentet kom denne uken til enighet om nye regler for CO2-utslipp fra tunge kjøretøy.  – Et skritt i riktig retning for transportsektoren, men altfor lite i forhold til behovet, sier Christine Holtan Bøgh i ZERO.

De nye reglene skal sikre at alle nye lastebiler fra 2025 til 2029 i gjennomsnitt skal ha et CO2-utslipp som ligger 15 prosent lavere enn 2019-gjennomsnittet, samt at to prosent av solgte lastebiler skal være lav- eller nullutslipp. Fra 2030 strammes kravene ytterligere inn, da skal snittet reduseres med 30 prosent i forhold til 2019-utslippene. Lastebilprodusenter som ikke klarer å nå disse målene, vil bli straffet med økonomiske sanksjoner.

– Det er en forutsetning for å nå klimamålene at det gjøres noe med tungtransportens økende CO2-utslipp. Derfor er det positivt at det nå tegner seg enighet i EU om å stramme inn på kravene til tunge kjøretøy. Samtidig er dette langt unna det som trengs for å minst halvere klimagassutslippene innen 2030, og på den måten holde oss under 1,5 graders global oppvarming, som EU er forpliktet til, sier Christine Holtan Bøgh, fagansvarlig transport i miljøstiftelsen ZERO.

Nullutslipps-mål forankret i regjeringserklæring
– Det er nullutslipp som er målet, også innen nyttetransporten. Regjeringen presiserer i Granavolden-erklæringen målet om at alle tyngre varebiler, 75 prosent av nye langdistansebusser og 50 prosent av alle nye lastebiler skal være nullutslipp innen 2030.  Det kreves kraftfulle virkemidler for å få dette til, og selv om EU nå gradvis strammer inn på kravene overfor produsentene må det sørges for at nye drivlinjer kan bli konkurransedyktige i markedet raskt, sier Bøgh og fortsetter:

– Norge er et foregangsland på nye løsninger for personbiler og nå trenger vi en real storsatsing som sikrer et høyre tempo i utskiftingen av kjøretøy også i tungtransporten. Teknologien for det er tilgjengelig idag og det vi trenger er at de etablerte produsentene satser tungt på nullutslippsteknologier. Vi kunne hatt flere nullutslippskjøretøy i nyttetransporten på veiene allerede dersom det hadde vært på plass en bedre kombinasjon av strengere krav og gode insitamenter.

Satsing på infrastruktur og fornybare drivstoff
ZERO har over lengre tid samarbeidet med store aktører i næringslivet for å få på plass virkemidler som funker for næringstransporten. Etablering av et fond for næringslivet som sikrer raskere introduksjon av ny teknologi må på plass raskt. I tillegg trengs storstilt satsing på infrastruktur for fornybare drivstoff og langsiktige fordeler for utslippsfrie kjøretøy i bomringer og ved bruk av infrastrukturen.

– Den første Volvo el-lastebilen er nylig levert til kunde i Sverige. I løpet av de neste to årene så vil det skje en stor endring på dette markedet med mange leverandører som kommer med utslippsfrie modeller. ZERO tror vi kan se den sammen utviklingen som for elbil i Norge hvor endringene skjer langt raskere enn mange hadde trodd. Det vil både medføre at disse nye EU-målene kommer til å bli utdatert raskt men det medfører også at det i forkant må være infrastruktur på plass for nye drivstoff og energityper til kjøretøyene.

– De nye kravene fra EU kan forhåpentligvis være med på å dytte på utviklingen nå slik alle produsentene kommer igang med å produsere utslippsfrie lastebiler. Men dersom klimamålene faktisk skal nås i tide må det sterkere lut til.

2019 – det store gjennombruddet for utslippsfrie busser i Norge!

Etter flere år med stor interesse og mye arbeid med pilotprosjekter og anbud på elbusser, er endelig året kommet hvor utslippsfrie busser får sitt store gjennombrudd i kollektivtrafikken i Norge!

Elbuss seminar og framvisning Oslo april 2016

I løpet av 2019 kommer mer enn 170 utslippsfrie busser i drift i Drammen, Kristiansand, Stavanger, Lillehammer, Trondheim, Romerike og Oslo. I nye bussanbud er nå krav og insentiv til utslippsfrie og fornybare løsninger blitt helt vanlig.

Regjeringen skal legge fram en handlingsplan for fossilfri kollektivtrafikk 2025 nå før påske, med forhåpentligvis konkrete virkemidler for å gjennomføre Stortingsvedtakene om «kollektivtrafikken i 2025 som hovedregel benytter null- eller lavutslippsteknologi eller klimanøytralt drivstoff».  Og «krav om eller iverksette tiltak som gjør at alle nye offentlige kjøretøy…. benytter lav- eller nullutslippsteknologi når teknologien tilsier dette».

Seminar og studietur – utslippfrie busser i Oslo 28./29.august

I 2017 arrangerte vi studietur til Eindhoven for å lære om utrulling av elbusser. Siden det nå kommer over 100 elektriske busser i drift i Oslo-regionen innen august trenger vi heldigvis snart ikke å reise til utlandet for å lære av en større flåte med utslippsfrie busser. Vi tar nå initiativ til å samle kollektivbransjen igjen til seminar og studietur for å lære av erfaringer med gjennomføring av anbud, oppstart og drift i hele landet. Fokuset vil være kunnskap som trengs til gjennomføringen av skiftet til utslippsfri og fornybar kollektivtrafikk over hele landet.

Tentativt dato; 28./29. august i mobilitetsuka i Oslo. Hold av tidspunktet. Mer informasjon kommer.

Elbusser satt i drift i Drammen

De seks første elektriske bussene er nå satt i drift i Drammen. Bussene er levert fra Volvo og pantografladingen fra Siemens. Brakar har nå søkt og fått støtte fra Enova til å gjøre sju nye busslinjer helelektriske, slik at det blir i alt rundt 30 elbusser i flåten til Brakar. Les mer her

Nordiske og internasjonale nyheter, se mer under

Pågående anbud med fornybare og utslippsfrie busser

Pågående anbud

  • Kollektivtjenester i Hamarregionen 2020: Anbud for hele Hamarregionen med 100-120 busser med oppstart 1. juli 2020. 50 prosent av produksjonen som gjennomføres med klasse I bybuss skal være nullutslipp eller biogass fra 01.07.2022. Fra 01.07.2025 skal 100 prosent av klasse I bybuss være nullutslipp eller biogass. Samt 30 prosent miljøvekting.  Anbudsfrist 22. februar.
  • Nord Rogaland/Haugalandet: Kolumbus har utlyst anbudet med kvalifiseringsfrist 12. mars. I anbudet ber Kolumbus om opsjon på batterielektriske busser på deler av anbudet, samt biodrivstoff på resten. Det vil bli tatt en politisk avgjørelse på valg av opsjon(ene). Oppstart 01. juli 2020.
  • Bodø: Nordland fylkeskommune har ute Bussanbud Salten med oppstart 01. januar 2020. For bybusslinjene i Bodø skal det som en del av konkurransen tilbys elbusser. Anbudsfrist 28. februar 2019

Kommende anbud

  • Ålesund, Giske og Sula: FRAM/Møre og Romsdal fylkeskommune har hatt ute utkast til konkurransegrunnlag med frist for innspill 14. desember.  Tidsplanen er signalisert med anbudsfrist 01. juni 2019
  • Oversikt over kommende anbud – se oversikt fra kollektivtrafikkforeningen – Markedsoversikt for bussdrift

Anbudsevaluering

  • Vestregionen til Ruter med ca 230 busser hadde tilbudsfrist 28.januar og forventet kontraktsignering uke 15. Alle bybusser i anbudet hadde krav til nullutslipp, samt opsjon på 10 hydrogenbusser. For øvrige regionbusser i anbudet var er det stilt krav til fossilfrie løsninger og med en klar miljøvektig for nullutslipp, så vi venter i spenning på å se om det er noen leverandører som har kommet med utslippsfri 15m. regionalbusser til dette anbudet. Oppstart 28. juni 2020.
  • Vestfold Nord, (hovedsak Sande og Holmestrand): Hadde krav til min. 70 prosent biogass, og fornybart drivstoff på resten. Anbudsfristen var 17. desember.
  • Ryfylke Sør: Anbudet hadde anbudsfrist 29. januar. I anbudet ba Kolumbus om opsjon på elbuss og på biodrivstoff for hele anbudet. Det vil bli tatt en politisk avgjørelse på valg av opsjon(ene).
  • Bergen sentrum: Anbudet for bussdriften i Bergen sentrum hadde anbudsfrist 30. januar. Det var vedtatt krav til utslippsfrie busser for 10 av linjene.

Nyheter fra Norden

Landskrona største kommune i Sverige med utelukkende elektriske busser

I januar ble alle bussene i Landskrona elektriske. Nobina byttet da til 14 batteribusser fra BYD, som sammen med fem trolleybusser gjør at 100 prosent av bytrafikken i Landskrona nå er elektrifisert. Les mer her.

Snart klart for det største elbuss-anbudet i Sverige i Stockholm

I disse dager blir betingelsene for neste stor anbud på ca 900 busser i Stockholm avgjort. Det tilsvarer ca 40 prosent av SL:s bussflåte. Det ligger an til at det blir krav i anbudet til ca 200 elbusser. Les mer her.

100% fossilfri kollektivtrafikk i Skåne

Fra desember er hele kollektivtrafikken i Skåne fossilfri. Samtlige 1032 busser og 179 tog bruker kun fornybart drivstoff, strøm, biogass eller biodiesel. Les mer her

14 elektriske busser igang på Island

Litt før jul ble det 14 nye elektriske busser fra Yutong levert til Island. Kollektivselskapet på Island Strætó bs. har totalt under 100 city busser, så Reykjavik har med dette en av de høyeste andelen elbusser i Europa. Les mer her.

Internasjonalt

California regulators pass major electric bus mandate

A new regulation, The Innovative Clean Transit rule, is approved by the California Air Resources Board (CARB), that mandates the state’s transit agencies for an increasing amount of zero-emissions buses. By 2023, a minimum of a quarter of purchased transit buses need to be zero emission, increasing to 100% by 2029.  California currently has 132 zero-emissions buses in operation and the new rule will boost that to 14,000 by 2040 at the latest. CARB says that the rule will reduce greenhouse gas emissions by 19 million metric tons of carbon dioxide equivalents between 2020 and 2050.  Les mer her.

World’s Largest Electric Double-Decker Bus Fleet to Xi’an

In total, 200 double-decker buses will cover six lines in Xi’an, which already has 3,000 standard BYD buses (1,100 since late 2016 and then 1,900 more since 2018). The fleet is the biggest in northwest China. Les mer her

Boat Full Of Electric Buses Arrives In Chile

BYD just delivered 100 all-electric buses to the port of San Antonio, Chile. Together with another 100 Yutong E12 electric buses Chile will soon have 200 electric buses in Santiago. Les mer her

Los Angeles order 25 Proterra e-buses. Proterra has sold nearly 500 e-buses in US.

The vehicles are to be delivered in 2019 as part of a broader commitment to have an all-electric bus fleet by 2030. LADOT estimates that the 35-foot Proterra Catalyst will save some $11.2 million over 12 years, which is nearly $500,000 per bus. Les mer her

India to get 1,000 new electric buses in 2019.

According to reports, some 1,000 low-floor electric buses are expected are to be ordered. EVs will enter service in phases, beginning from June or July 2019. Les mer her.

First 40 electric buses from Tata Motors

Tata Motors will be supplying 40 units of the Ultra 9m Electric buses to the Lucknow City within the next four months. The first Electric bus was flagged off in Lucknow. The company has tenders to supply 255 electric buses to six public transport undertakings. Les mer her

263 new electric buses in 8 cities in UK

263 new ultra-low emission buses will double numbers in the UK fleet. Les mer her

First Mercedes-Benz eCitaro delivered to Hamburg

In November Mercedes-Benz delivered its first all-electric bus, the eCitaro, to Hamburger Hochbahn, which earlier this year placed an order for 20 units. Hamburger Hochbahn intends to purchase only zero-emission buses from 2020, which means that there are 1,000 diesel buses to replace in the city alone. Les mer her

VDL reached a milestone of 500 delivered or ordered EV buses.

Dutch company VDL Bus & Coach recently received an order from Arriva Danmark for 21 Citea SLFA-180 Electric buses – the first 18-meter-long articulated buses for Denmark. For VDL Bus & Coach, the latest order enabled it to reach a milestone of 500 fully electric buses sold in Western Europe. That’s one of the highest results in Europe currently, as all others players engaged in the EV buses combined have sole somewhere in the three-digit territory. With already more than 40 E-Mobility projects in Western Europe, VDL Bus & Coach is a proven transition partner for efficient zero-emission public transport systems. Les mer her

France: Orleans to set up fully electric public transport

The French city of Orleans, with 300.000 inhabitants, is planning to set up a fully electric public transportation network by 2024. This is based on a contract set up by the 22 communities in the Orleans area with public transport operator Keolis. Next to the already operating electric trams, the entire bus fleet of the city will be electrified by 2024. Les mer her

BYD produced 50,000 electric buses. Produces first electric buses in France

BYD celebrate the production of 50.000 electric buses since first e-bus in 2010. BYD’s buses are used in more than 300 cities around the world, but of course most of them in China. Les mer her 

BYD has delivered or received orders for more than 600 electric buses in Europe. More than 100 units to Scandinavia was recently achieved with a new order for 26 buses for Nobina to Lidkoping in Sweden. Les mer her

BYD France division produced its first two electric buses in it new plant in Beauvais. The French facility is the second for BYD in Europe, after the plant in Hungary. Les mer her

ADL makes fuel cell double deckers

British bus manufacturer Alexander Dennis Ltd. (ADL) is expanding its range of double-decker buses to include a model with fuel cell drive. The electric drive axle of the hydrogen bus comes from Germany’s ZF. Les mer her

Wrightbus debuts world’s first fuel-cell double-deck bus

Wrightbus has debuted the world’s first fuel-cell-powered double-deck bus, showed at Euro Bus Expo 2018. The StreetDeck FCEV uses a Ballard FCVelocity fuel cell, a Siemens drivetrain with battery pack. The system delivers a 200-mile (322km) operating range, and a 265-mile (426km) extended storage option is also available. Les mer her 

 

Er du nysgjerrig på siste nytt innen utslippsfrie og fossilfrie busser og kollektivtrafikk? Her har ZERO samlet noen gode nyheter vi har sett på dette i det siste. Har du tips til andre gode nyheter innen dette emnet?  Send en e-post til: marius.gjerset@zero.no

 

SE TIDLIGERE NYHETER HER

Asko går foran: vil kutte utslipp fra tungtransport

Styreleder i Asko, Torbjørn Johannson, er klokkeklar på at det trengs sterkere virkemidler hvis vi skal få til betydelige kutt i klimagassutslippene fra tungtransporten. – Tungtransporten vil fortsette å spy ut CO2 hvis dagens politikk videreføres, forteller han til Dagsavisen 23. januar.

I dag er kostnaden til utslippsfrie kjøretøy i tungtransporten betydelig høyere enn bensin- og dieselalternativer, og det er få tilgjengelige modeller. Politiske virkemidler er derfor nødvendige for å bygge tidligmarked for utslippsfrie kjøretøy.

– Omstillingen av tungtransporten går for langsomt. Vi trenger derfor effektive virkemidler for å få flere utslippsfrie lastebiler på veiene, og det haster med å komme i gang, sier Christine Holtan Bøgh, fagsjef for transport i ZERO.

Hun understreker betydningen av at aktører som Asko går foran.

– For å få fart på omstillingen til utslippsfrie lastebiler er vi avhengige av at store transportører som Asko går foran og viser vilje. Nå må våre politikerne bidra med  virkemidler som bygger videre på dette slik at vi får utslippskutt og teknologiomstilling som monner, sier Holtan Bøgh.

Derfor trenger vi både fornybar og gjenvunnet plast

Workshop i Forum for fornybar plast, høsten 2018

ZERO er enige om at vi kommer til å trenge plast i fremtiden, og at plast på avveie er et stort problem. Samtidig er klimagassutslippene ved produksjon og forbrenning av plast det andre problemet. Vi trenger å ha begge problemstillingene i mente når vi skal legge til rette for bruk av plast uten negative miljøeffekter. Fossilfri plast er et begrep som omfatter både resirkulert og fornybar plast. Det altså plast der du ikke tar opp ny fossil olje for å produsere plasten.

I dag står plast for 5% av de fossile CO2-utslippene. Det tilsvarer 800 millioner biler. Dersom vi ikke gjør noe med råstoffet til plastproduksjon og resirkulerer mer i fremtiden, vil omfanget øke til iallfall 15% av de totale klimagassutslippene fram mot 2050. Fornybar plast løser ikke forsøpling-problemet, men vil redusere klimagassutslippene ved plast.

Forbruket av plast generelt øker på verdensbasis, og det er derfor naivt å tro at vi kan dekke behovet kun gjennom økt bruk av resirkulert plast. Det er også grenser for hvor lenge plasten kan materialgjenvinnes før kvaliteten på råvaren blir for dårlig. I dag har vi heller ikke gode løsninger for å bruke resirkulert plast i viktige produkter, eksempelvis matvareemballasje, hvor matvaresikkerheten må ivaretas. Derfor er det avgjørende at vi også utvikler fornybare plast-løsninger:

Fremtidens plast er plast som er laget med fornybare ressurser, på en bærekraftig måte, og som gjenvinnes flere ganger. Til slutt kan plasten energigjenvinnes og CO2-utslippet deponeres. Det vil da gi negative utslipp siden plasten er laget av et fornybart råstoff.

Vi har blitt utfordret på om vi ønsker fornybar plast laget av palmeolje. Miljødirektoratet har nylig fått utarbeidet en rapport som viser at palmeolje ikke benyttes i fornybar plast i dag. De viktigste komponentene er sukkerrør, rester fra sukkerrør-produksjon, stivelse og mais. Samtidig er skogbasert råstoff fra Finland kommersielt tilgjengelig for produksjon av plast.

Regjeringen skal ha ros for at de ønsker å få på plass en bransjeavtale om fossilfri plast. Det er viktig at denne avtalen skaper et marked for fornybar og resirkulert plast, som i sin tur vil skape kommersiell interesse for å forbedre resirkuleringsanleggene, samle inn mer plast, og designe plast for gjenvinning. I fremtidens løsning på plast-problematikken, vil vi altså trenge både resirkulert og fornybar plast. Da er ikke konstruktivt å skape et motsetningsforhold mellom disse.

Enova med viktig klimasatsing for industrien

Enova lanserte på Enovakonferansen 30. januar en ny satsing på energi og klima i industrien.

Satsingen skal bidra til å realisere prosessindustriens veikart og mål om nullutslipp innen 2050. For å få til dette vil Enova prioritere utvalgte, tematiske satsingsområder. Lanseringen er et viktig klimapolitisk grep, og i tråd med ZEROs forslag til virkemidler.
De første satsingsområdene er innen spillvarmeutnyttelse, utfasing av fossile energibærere og landstrøm til oppdrettsanlegg. Enova inviterer markedet og industrien til å spille inn nødvendige områder framover. ZERO foreslår at andre satsinger framover kan være fornybare reduksjonsmidler i metallindustrien, hydrogen og biomasse i petrokjemisk industri, og ny teknologi i aluminiumsproduksjon.

I tillegg vil vi oppfordre Ola Elvestuen til å gå i dialog med de internasjonale sjefene innen prosessindustrien. Vi trenger et engasjement på toppnivå for å drive frem nye klimaløsninger, hos globale industriaktører som for eksempel Eramet, Elkem, Heidelberg og Alcoa. Globalt står industrien for drøyt 20% av de globale klimagassutslippene, og FN mfl har påpekt at vi ligger bakpå med gode løsninger.

ZERO har lenge pekt på behovet for slike tematiske teknologisatsninger, og mener dette er et viktig skritt for å realisere de nødvendige teknologiutviklingsløpene i industrien. Prosjektene kan bane vei for nye teknologier og løsninger som kan bidra til store utslippskutt globalt.

I vår rapport Seks grep for teknologiskift i industrien fra 2017, peker vi blant annet på at en strategisk satsing på ambisiøse og langsiktige teknologiutviklingsløp er en forutsetning for å realisere utslippsreduksjonene i prosessindustriens veikart. Enova er det viktigste virkemiddelet for omstilling i industrien, og er godt rustet for å bidra til de nødvendige løftene i norsk industri framover.