– Å halvere utslippene fra maritim sektor innen 2030 er et av regjeringen Solbergs mest konkrete klimamål. Da burde denne handlingsplanen vært tydeligere. Ofte tar det lang tid å få frem nye utslippsfrie fartøy innen ulike kategorier, så vi har dårlig tid, sier Marius Holm, daglig leder i miljøstiftelsen ZERO.
– Jeg tar for gitt at fylkeskommunene nå trygt kan inngå langsiktige kontrakter for lav- og nullutslippsløsninger i hurtigbåter og ferger, når regjeringen sier de vil komme med en støtteordning. Å fullføre det grønne skiftet for ferger og hurtigbåter må til, når ambisjonen er å halvere utslippene fra maritim sektor, sier Marius Holm.
– Krav om lav- og nullutslippsløsninger til fartøy i petroleums- og oppdrettsnæringen må komme raskt på plass. Dette er fartøy som samlet står for store utslipp, til sammen 1,4 millioner tonn CO2 av Norges årlige utslipp på 53 millioner tonn CO2. Nullutslippsløsninger her er et naturlig neste skritt etter at bilfergene og hurtigbåtene er elektrifisert, så her må Regjeringen handle raskt, sier Marius Holm.
Mer informasjon og kommentarer: Daglig leder i ZERO, Marius Holm, tlf 957 21 632 Teknologiansvarlig, Marius Gjerset, tlf 926 56 010 Kommunikasjonssjef, Jon Evang, tlf 93401382
Det ble blant annet diskutert hvordan skatter og avgifter både kan være grønne og rettferdige, hvordan vi skal sørge for at klimavennlige jobber også er trygge, samtidig hvordan skape trygghet for at grønnere økonomi ikke betyr færre jobber, og hvordan vi kan lage smartere transportløsninger som fungerer både i byen og på landet. Se opptaket fra frokostseminaret her.
Arrangementet ble innledet med en samtale mellom ZEROs leder, Marius Holm, og Agendas leder, Trygve Svensson. Holm pekte blant annet på at klimapolitikken må oppleves som rettferdig for at den skal være effektiv.
– Det må være enkelt og lønnsomt for folk å gjøre klimagrep, og vi bør vurdere en karbonavgift til fordeling (KAF). Da betaler man mer jo mer man slipper ut, men pengene betales ut igjen til folk. Vi kan kalle det en klima-belønning eller klima-sjekk, forklarte han.
– Hvis vi for eksempel øker CO2-avgiften med et par kroner, vil det koste en gjennomsnittshusholdning noen tusen i året. Hvis alle husholdninger fikk utbetalt det som en engangsutbetaling etter jul når alle er blakke, og det kalles «klimasjekken», så vil man se at man får tilbake de pengene man har betalt inn. For et flertall av befolkningen vil den sjekken være større enn det du har betalt i CO2-avgift. Mens de som har mange biler, flyr mye, har høy kjøpekraft og høye utslipp, vil gå i minus.
– Vi trenger bred oppslutning om klimaløsningene. Da må de oppleves som rettferdige. ZERO har alltid jobbet for at løsningene må treffe flest mulig, det være seg ENØK i hjemmet, elbiler eller andre tiltak. Politikerne må ha økt fokus på dette, sier Marius Holm.
I ZERO vil Marius spille en viktig rolle for å sikre langsiktige inntektskilder gjennom å inngå partnerskap med næringslivet, som støtter opp under ZEROs arbeid med størst mulig effekt for klimaet.
Alder: 42 år Utdanning: Sivilmarkedsfører Arbeidserfaring: Markedsansvarlig Safe Bil AS, Corporate Partnership manager Plan International Norge Interesse: Sykkel og Aksjer Fun fact: Har drukket av samme kaffekopp som Tom Cruise
Skrevet av: Marius Holm, leder i ZERO og Christine Holtan Bøgh, fagansvarlig for transport i ZERO
Målet om at hele nybilsalget skal være nullutslippsbiler innen 2025 er forankret i Stortinget, og bekreftet i Granavolden-plattformen. Norge leder an i elbil-utrullingen internasjonalt, men fortsatt er salget av fossilbiler høyt. Veien mot 100% elektrisk eller hydrogen i nybilsalg krever fortsatt stødig styring og sterk virkemiddelbruk. Dagens virkemidler er effektive, og ser ut til å gi elbilene en markedsandel på rundt 50% i 2019. Men økende elbilandel gir store inntektstap for staten, som vil øke ytterligere om ikke virkemidlene justeres.
Regjeringen er dedikert til elbilmålet, men er også motvillige til å øke bilrelaterte avgifter. Dette skaper hodepine for finanspolitikerne. Fra 2008 til 2018 har provenyet fra engangsavgiften på nye biler sunket med om lag 6 milliarder kroner. Mye av dette skyldes elbil, men reduserte avgifter på fossilbiler har bidratt mest.
Dersom engangsavgiften på nye bensin- og dieselbiler hadde vært den samme i 2018 som i 2008, ville det gitt om lag 5 mrd mer i skatteinntekter. De reduserte avgiftene på fossilbil reduserer handlingsrommet for å “normalisere” rammevilkårene for elbil og samtidig nå målet om å stanse salget av fossilbiler.
Granavolden slår prisverdig fast at elbilfordelene, inklusive momsfritaket skal videreføres ut stortingsperioden. Dersom en gradvis innføring av moms på elbil etter 2021 skal være forenlig med å øke markedsandelen raskest mulig, må avgiftene på nye forurensende biler trappes gradvis opp, i hvert eneste statsbudsjett. Denne opptrappingen burde ha startet for lenge siden, men bør i hvert fall komme i neste statsbudsjett. Stadig lavere avgift på bilene vi er enige om å bli kvitt, gjør det vanskeligere og dyrere enn nødvendig å bli kvitt dem.
ZEROs oppskrift for en økonomisk sunn og effektiv omstilling til elektriske og hydrogendrevne biler, er ikke veldig vanskelig;
Øk avgiften på nye forurensende biler, litt hvert år.
La elbil gradvis betale mer bompenger, men la grensen på halv sats vare mange år.
Innfør moms gradvis etter 2021. Elbilers konkurransekraft opprettholdes av tilsvarende avgiftsøkning på fossilbiler.
Utred veiprising, som et langsiktig alternativ til veibruksavgift på drivstoff og bompenger. Veiprising kan utformes mer rettferdig enn dagens avgiftssystem, og åpne for fornuftig differensiering mellom feks by og land.
Vi kan nå elbil-målet uten å blakke staten, og uten at elbilpolitikken havner i konflikt med andre samferdselspolitiske mål.
Vinnerne fra 2018: Yara og Kongsberggruppen for Yara Birkeland
Vi håper på nominasjoner fra alle som ønsker å vise frem hva de gjør for å få frem ny klimateknologi og nye løsninger! Fristen for nominasjoner er 15. oktober 2019!
Om prisen Næringslivet er sentrale i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Formålet med denne prisen er å oppmuntre til klimavennlig innovasjon og nyskaping i norske bedrifter, samt gi oppmerksomhet til bedrifter som har skapt gode resultater og går foran på området. Skal Norge lykkes med grønn vekst, må vi få en grønn og lønnsom kobling mellom klimapolitikk og næringsliv. Klimavennlig omstilling og konkurransekraft er i økende grad to sider av samme sak. I fjor fikk vi mange nominasjoner fra høyst ulike bransjer, noe som viser at det drives et betydelig innovasjonsarbeid i norsk næringsliv for å bidra til et grønt skifte.
Hvem kan få prisen? Vi ønsker å motta nominasjoner fra bedrifter over hele landet, fra ulike bransjer. Andre kan også nominere bedrifter som er aktuelle for en slik pris. Kandidatene må ha lansert eller iverksatt reelle innovasjoner eller nyskapinger innenfor sitt felt. Det kan være enten teknologiske nyvinninger eller forretningsmodeller som er drivere for klimavennlige løsninger eller annen klimavennlig omstilling. Resultatet må være betydelige utslippskutt eller bidrag til innfasing av lavutslippsteknologi. Kriteriene kan du lese nederst i denne saken. Et tiltak må ikke «score» på alle kriteriene for å nomineres.
Juryen består av: Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO Marius Holm, leder i ZERO Olav Bolland, dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved NTNU
Kriterier for nominasjoner til Næringslivets klimapris: 1) Nominerte skal være norske bedrifter/virksomheter i Norge* 2) Nominerte skal ha lansert/iverksatt reelle innovasjoner eller nyskapinger innenfor sitt felt 3) Nominasjonen kan være enten teknologiske nyvinninger eller forretningsmodeller som er drivere for klimavennlige løsninger eller klimavennlig omstilling 4) Nominasjonen skal kunne bidra til å kutte hele eller en stor andel av utslippet/utslippene permanent og/eller fase inn null/lavutslippsløsninger på nye områder med stort potensial 5) Nominasjonen skal ha kommersielt potensial, og kunne oppnå lønnsomhet innen rimelig tid
