fbpx

PM: Må stille krav til fornybare løsninger

Regjeringen la mandag fram plan for fossilfri kollektivtrafikk, som oppfølging av stortingsvedtak om nullutslipp- og fossilfri kollektivtrafikk fra 2015 og gjeldende regjeringserklæring.

– Det grønne skiftet i kollektivtrafikken er godt i gang og er den delen av transportsektoren som nå først kan få til et fullt skifte til utslippsfri og fossilfri transportsektor. Men for å få til det, trengs det forbedrede virkemidler, kombinert med finansiering og krav. Vi hadde forventet mer konkrete, nye virkemidler for å få dette til i handlingsplanen, sier Marius Gjerset, teknologiansvarlig i ZERO.

Fossilfri kollektivtrafikk i Oslo og Akershus

– Søndag startet Norges største bussanbud opp på Romerike, hvor hele 463 busser ble skiftet til fossilfritt med 39 elbusser og resten på bærekraftig biodrivstoff med totalt 86 % klimagassreduksjon. Hele kollektivtrafikken i Oslo og Akershus blir fossilfri innen 2020. Flere andre byer og fylker gjør det sammen. Dette viser vei, og regjeringen må nå sørge for en tilsvarende utvikling i hele landet gjennom sin virkemiddelbruk, sier Gjerset.

Kollektivanbudene har normal kontraktslengde på 8-10 år. For å oppnå fossilfri kollektivtrafikk innen 2025, må det stilles krav til fornybare og utslippsfri løsninger i alle anbud som nå utlyses.

Ikke tilstrekkelige virkemidler

– Det lyses fortsatt ut nye bussanbud i flere fylker med utstrakt bruk av fossil diesel med varighet helt fram til 2030. Dette viser at dagens virkemidler ikke er tilstrekkelige. Finansieringen fra staten til fylkene til kollektivtrafikken er samme beløp samme om fylkene kjører med gammelt materiell og fossil diesel eller nye nullutslippsløsninger. Flere fylker ønsker å gjennomføre dette, men mangler finansiering. Dette må regjeringen nå endre på, slik de tidligere har signalisert at de vil gjøre, sier Gjerset.

Handlingensplanen har med ett nytt virkemiddelet om at regjeringen «vil vurdere krav til fossilfri kollektivtrafikk».

– Det er bra. Her forventer vi at regjeringen nå vil raskt vil sette i gang prosessen med å forskriftsfeste et slikt krav, avslutter Gjerset.

Kontakt:
Marius Gjerset
, teknologiansvarlig i ZERO, tlf: 926 56 010

PM: Handlingsplan mangler handlekraft

Mandag morgen la regjeringen fram Handlingsplan for infrastruktur for alternative drivstoff i transport. Planen inneholder blant annet 13 punkter som skal bidra til etablering av enda bedre infrastruktur for alternative energikilder for transportsektoren i hele Norge.

– Det er veldig bra at regjeringen har fokus på den helt nødvendige omstillingen til fornybar og utslippsfri transportsektor. Handlingsplanen burde ha gjenspeilet alvoret i situasjonen hvor lite tid vi egentlig har til rådighet for å nå våre klimamål, og hvor raskt tempoet må økes i utbygging av infrastruktur for fornybare drivstoff over hele landet, sier fagansvarlig for transport, Christine Holtan Bøgh.

Ambisiøse mål, lite konkret oppfølging

Transportsektoren står for rundt 30 prosent av de samlede klimagassutslippene i Norge, noe som tilsvarer ca. 16,5 millioner tonn CO2-utslipp 2018. Regjeringen og Stortinget har vedtatt ambisiøse mål for nullutslipp i transportsektoren fram mot 2030. Disse innebærer blant annet at;

  • Klimagassutslippene fra transportsektoren skal halveres innen 2030
  • Alle nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy innen 2025
  • Alle nye tyngre varebiler, 75 prosent av nye langdistansebusser og 50 prosent av nye lastebiler skal være nullutslipp innen 2030
  • Varedistribusjon i de største byene skal være tilnærmet utslippsfrie innen 2030

Etterspør konkret oppfølging

– Planen bærer preg av hva regjeringen skal følge med på, ikke hva regjeringen faktisk skal gjøre. Det vises til Granavolden-erklæringen, men dersom regjeringen skal levere på de mål som er satt der, så må denne planen snarest gi konkret oppfølging av de 13 punktene avslutningsvis i dokumentet, sier Holtan Bøgh.

I handlingsplanen peker regjeringen på Enova som statens virkemiddel for å støtte utviklingen av infrastruktur for alternative drivstoff i den tidlige fasen hvor det er behov for offentlig støtte.

En viktig forutsetning er da å sørge for at ENOVAs støtteordninger innrettes på en hensiktsmessig måte, og fungerer like godt for næringslivet i godstransporten som et CO2-fond etter NOx-fondsmodellen ville gjort.

– Det viktigste for næringslivet nå er at regjeringen leverer en konkret og langsiktig politikk for hvordan utbyggingen av kapasitetssterke lade- og fyllepunkter for både lette og tunge kjøretøy skal se ut og hvordan det skal finansiereres med statlig bistand, avslutter Holtan Bøgh.

Kontakt:
Christine Holtan Bøgh, fagansvarlig for transport, tlf: 915 82 971