fbpx

Dette er næringslivets klimabrøl

Ni år etter at ZERO utfordret byggebransjen på Zerokonferansen til å bygge et plusshus i Norge, er Powerhouse Brattørkaia offisielt åpnet! Med 3000 kvadratmeter solcellepanel og sitt karakteristiske hull i taket, er dette et av verdens mest miljøvennlige bygg. Det forsyner både seg selv, naboene og byens elbusser med strøm.

Zerokonferansen tar vi for oss dette temaet i programpunktet «Kan klimakrav til byggematerialer styrke konkurransekraften til norsk byggenæring?» som finner sted på dag én av konferansen, 6. november. Les mer her!

Bygg står for 40 prosent av energibruk, 40 prosent av klimagassutslippene og 40 prosent av verdens avfallsproduksjon. Powerhouse Brattørkaia er et resultat av samarbeid mellom aktørene Entra, Snøhetta, Skanska, Asplan Viak og Miljøstiftelsen ZERO. Målet for samarbeidet har vært å skape verdens mest miljøvennlige bygg gjennom innovasjon og samarbeid.

– Dette er et bygg som vil produsere mer energi enn det bruker gjennom hele livsløpet. Solcellene på Powerhouse Brattørkaia vil produsere så mye energi at det kan forsyne både byggene rundt seg, elbussene i Trondheim og elbåter med strøm, sier Marius Holm, daglig leder i ZERO.

Eget mikronett

Powerhouse Brattørkaia er det første plusshuset i Norge med eget mikronett. Det er etablert på Brattørkaia i et prosjekt kalt «storskalademonstrasjon av fremtidens energisystemer». Bygget produserer rundt 500 000 kWh fornybar energi hvert år. Dette er mer enn dobbelt så mye som bygningen selv bruker
til oppvarming, kjøling, ventilasjon og belysning.

– Det her er ikke bare en praktisk løsning på et praktisk problem. Det handler også om lederskap i klimaarbeidet. Skal vi få til omfattende samfunnsendring, så kan ikke Stortinget vedta det i et vakuum. Vi trenger lederskap på alle arenaer! Powerhouse Brattørkaia er næringslivets klimabrøl, legger Holm til.

Fredag 30. august ble Powerhouse Brattørkaia offisielt åpnet av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen og Sonja Horn, administrerende direktør i Entra. Foto: Caroline Dokken Wendelborg/ZERO

Verdens nordligste plusshus

Powerhouse Brattørkaia er verdens nordligste plusshus, i tillegg til å være det aller første og største nybygde Powerhouse.

– Det er helt klart at dette plusshus-prosjektet, som i tillegg ligger så langt nord, har åpnet mange øyne, forteller Holm.

Det ENOVA-støttede prosjektet har en åpning i taket for å kunne ta imot så mye naturlig lys som mulig. Bygget utnytter også sjøvann fra Trondheimsfjorden til kjøling og oppvarming.

Kampen mot kull trenger «Grønn finans 2.0»

Finansbransjen må ta nye steg for å bidra til å fase ut kull og bør få drahjelp av myndighetene.

Av: Marius Holm, daglig leder i ZERO, og Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig for finans i ZERO
Innlegget stod på trykk i Finansavisen 29. august 2019

Energisektoren er den største kilden til menneskeskapte klimaendringer, og kullkraft er den verste synderen. Den gode nyheten er at stadig billigere sol- og vindkraft er i ferd med å utkonkurrere kull. Den dårlige er at det går altfor sakte.

Kullkraftverk stenges nå ned i hele Vesten. Storbritannia setter stadig nye rekorder for kullfrie perioder, og 50 kullkraftverk er lagt ned i USA etter at Trump ble valgt. Men i vekstøkonomier bygges det samtidig så mange nye at det i fjor fortsatt var en netto vekst i kullkraft.

Finansbransjen spiller en avgjørende rolle

Prisen på kapital er utslagsgivende for når kullkraften utkonkurreres. Fornybar energi krever nemlig store investeringer, men har nesten ikke driftskostnader. Jo dyrere kapital, jo mer konkurransedyktig blir dermed kull, som krever mindre investeringer, men er dyrere i drift.  Derfor har finansbransjen en avgjørende rolle i denne kampen.

Punktet der ny fornybar energi blir billigere enn ny kullkraft nås i stadig flere markeder, men når et moderne kullkraftverk allerede er bygget, vil det i vekstøkonomier trolig være lønnsomt i flere tiår.

For å nå 1,5-gradersmålet må kullkraft kuttes med minst 60 % de neste ti årene – og fases nesten helt ut i 2050. Ingenting haster derfor mer i klimakampen enn å stoppe byggingen av nye kullkraftverk. FNs generalsekretær krever full stans fra 2020.

Grønn finans 1.0: Ut av verstingene

Grønn finans 1.0 har handlet om å trekke seg ut av verstingene. Og det har begynt å virke. Kullutviklere i Asia melder nå om utfordringer med å finne investorer og långivere. Vestlige banker vil ikke lenger finansiere kullprosjekter. Det gjenstår nå i hovedsak kinesiske, koreanske og japanske banker, som det nå må legges press på, sistnevnte ikke minst fram mot OL i 2020.

Norske selskaper som KLP og Storebrand har vært blant de som har ledet vei, sammen med Oljefondet. Det er imidlertid fortsatt en jobb å gjøre ovenfor selskaper som bygger nye kullkraftverk.

Grønn finans 2.0: Invester i fornybar energi

Men i 2019 holder det ikke å unngå verstingene. Grønn finans 2.0 må handle om å investere i fornybar energi, og presser prisen ned på kapitalen for slike løsninger, spesielt i vekstøkonomier.

De store summene innen fornybar energi i vekstøkonomier går gjennom direkte eierskap i kraftverk i aksjer som ikke er på børs. Her er KLP den eneste norske private aktøren som har gjort investeringer av betydning. De har til gjengjeld hatt svært gode erfaringer med sitt samarbeid med Norfund.

I vår ble det klart at Oljefondet endelig får gå inn i slike investeringer. Flere norske private finansaktører bør slå følge. Ikke minst bør det være mulig for flere å gå inn i kraftverk som allerede er i gang. Da frigjør man kapital til nye investeringer for mer risikovillige investorer – som Fortum som bygger solkraftverk i India på egen balanse, for så å selge seg ned.

Det bør også være mulig å invitere folk med på klimainvesteringer. Hundretusener av nordmenn gir 300 kroner i måneden til Plan og Unicef. Hva med å tilby dem muligheten til å legge det samme inn i investeringer som bidrar til kampen mot klimaendringer – og i tillegg gir pengene igjen med avkastning?

Offentlige ordninger kan utløse mer privat kapital

Myndighetene kan bidra mer til å få finansbransjen på banen. UD utreder nå en ny garantiordning for fornybar energi. Ved å bruke noe offentlige penger på å håndtere risikoen ved slike investeringer, kan man mobilisere det mangedobbelte i privat finansiering.

Mens Norge er ledende i Norden innen selskaper som bygger fornybar energi i vekstøkonomier, er Danmark foran i å mobilisere pensjonspenger. Der og i Nederland har man satt opp klimafond som investerer i fornybar energi i vekstøkonomier, der myndighetene tar noe av risikoen. Norge bør se på om vi kan gjøre det samme rundt Norfund.

I Sverige tilbyr Sida garantier som tar deler av risikoen ved lån tilbudt gjennom crowdfunding til solenergi i utviklingsland gjennom selskapet TRINE. Lignende ordninger kunne brukes til å få småsparere inn i slike investeringer i Norge.

Norsk kapital kan utgjøre en forskjell!

Å sørge for at vekstøkonomier velger fornybar energi i stedet for kull er en stor og kompleks oppgave. Men norsk kapital kan gjøre en stor forskjell. Vi utfordrer derfor politikere og finansaktører til å ta nye skritt for å mobilisere finansbransjen sterkere for å vinne kampen mot kull.

Enova med støtteordning for elvarebiler

Alt ligger nå til rette for utslippskutt fra varetransporten, påpeker Jenny Skagestad, rådgiver storby og transport i ZERO.

Ordningen innebærer at Enova gir støtte ved kjøp av elvarebiler og tilhørende lader. Du må søke Enova om støtte før du bestiller, mens laderen kan man først søke om etter bilen er anskaffet.

Det er den virksomheten som skal stå oppført som eier av kjøretøyet i kjøretøyregisteret som må søke, men bilforhandlere kan søke på vegne av sine kunder.

– Endelig ligger alt til rette for å kutte utslipp fra varetransporten. Nå finnes det både små og store elektriske varebiler på markedet, og med dette nye nullutslippsfondet vil næringslivet få støtte til å kjøpe inn elvarebilene. Nå må staten, kommunene og fylkeskommunene følge opp med å stille krav til utslippsfri levering av varer og tjenester i alle anbud, legger Skagestad til.

Her finner du de fulle kriteriene for støtteprogrammet

Klima og miljøminister Ola Elvestuen var med på markeringen av det nye støttetilbudet for elvarebiler. Foto: Caroline Dokken Wendelborg/ZERO

Må stille klimakrav

I Granavolden-erklæringen sier regjeringen at de vil «stille krav om nullutslippstransport i leveranser til det offentlige der det ligger til rette for det». Dette skjer på samme tid som at flere store aktører kommer på banen med utslippsfrie nyttekjøretøy.

– Regjeringen må sikre at alle statlige virksomheter stiller klimakrav til transporten av varer og tjenester. ZERO mener at det er ingenting som står i veien for at regjeringen nå følger opp målsettingen gjennom konkret politikk. Leverandører leverer teknologi, og næringslivet har allerede banet vei og tar i bruk nullutslippsløsninger, sier Skagestad.

Storstilt satsing i næringslivet

Ragn-Sells, Bring og KLP lanserte tidlig i april Elskede By i Oslo, der elektrisk transport kombineres med samarbeid om distribusjon av gods og innsamling av avfall som reduserer både transport og utslipp.

I mai lanserte RagnSells at de i samarbeid med Bring nå tilbyr utslippsfri hjemlevering, og at de i løpet av de nærmeste årene kun skal benytte elektriske varebiler til hjemlevering i Oslo, Asker og Bærum. Innen 2025 skal IKEA bruke kun nullutslippskjøretøy til hjemleveranser, leiebiler og interne transporter, samtidig som at DB Schenker i mai lanserte Oslo City Hub, hvor varetransporten foregår utslippsfri og fossilfri. Kjøretøyet må være en hel-elektrisk varebil klasse 2, med tillatt totalvekt under 4250 kg. Støttetilbudet gjelder kun ved førstegangsregistrering av bilen.

Klimastrategi for utslippsfri konferanse

Siden sommeren 2019 har ZERO jobbet med en klimastrategi for en utslippsfri konferanse. For å oppnå det beste resultatet har vi satt sammen et Klimautvalg.

Turi Pettersen, Senior Consultant, Strategy & Operations, Deloitte (t.v), Karoline Petersen, Miljørådgiver, OBOS Eiendom AS og Ida Pernille Hatlebrekke,  CEO og co-founder, FOLK Oslo.

Klimautvalget består av diverse partnere og leverandører til Zerokonferansen, som vil følge prosessen og komme med viktig innspill. Det første møtet ble gjennomført torsdag 22. august og hvor vi gikk gjennom det første utkastet av klimastrategien.

– ZERO jobber hver dag med å finne de aller beste klimaløsningene, løfte dem frem og sette dem ut i live. Det betyr derimot ikke at vi er eksperter på å lage utslippsfrie arrangementer! Derfor har vi opprettet et klimautvalg, sammen med noen av våre nære partnere og leverandører til Zerokonferansen, for å lage en klimastrategi som vi skal jobbe med fram mot Zerokonferansen og videre etter konferansen, sier Marte Strand, prosjektleder for Zerokonferansen.

Det store målet er en utslippsfri konferanse, men reisen for å oppnå dette er like viktig som selve målet. Det vil derfor være fokus på å lære av prosessen og de som er ledende innen dette området, dele og kommunisere kunnskapen ZERO får under denne prosessen, samt forbedre og jobbe systematisk i alle ledd.

Etterspørre nullutslippstjenester

– Vi ønsker å være banebrytende innenfor klima, og har som mål å arrangere en utslippsfri konferanse. Parallelt ønsker vi å jobbe organisert innenfor de områdene Zero konkret arbeider med. Vi skal være en krevende kunde i markedet som etterspør nullutslippstjenester, sier Jenny Skagestad, rådgiver for storby og transport i ZERO.

Klimastrategien skal ikke bare skal bli bruk av ZERO, men også av ZEROs nettverk og andre som ønsker en klimastrategi for sitt arrangement.

Første møte

Det var stort engasjement og mange gode diskusjoner under det første møtet for Klimautvalget.

– Dette er fantastisk! Jeg tror mye handler om å stille de riktige spørsmålene, sier Erik Låbakk, eier av King Coffee AS, som leverer samfunnsansvar og bærekraft til kontorkaffen.

– Løsningsorientert og handlingskraftig. Vi holder store og små arrangement hver uke, så dette er veldig relevant for oss, sier Ida Pernille Hatlebrekke, med-gründer og daglig leder i FOLK Oslo, som er et bærekraftnettverk som mobiliserer mennesker og selskaper til å gå sammen for å skape en bedre fremtid.

ZERO sitter nå igjen med en liste med gode kommentarer og forslag som vil lede arbeidet videre.