Her kan du lese mer om sesjonen der vi tar opp dette temaet på Zerokonferansen, 6. november.
Havvind kan bli en avgjørende klimaløsning i Asia. Et nytt samarbeid med kinesisk selskap kan gi Equinor muligheter til å spille en viktig rolle. På Zerokonferansen får du høre mer om hvordan myndigheter og selskaper kan bidra til at havvind tar av i vekstøkonomier.
Havvind har allerede blitt en viktig del av arbeidet med å erstatt kull med fornybar energi i Europa, ikke minst Storbritannia. Den store veksten i energiforbruk kommer i dag i Asia, og havvind kan komme til å spille en avgjørende rolle i å stanse veksten i kullforbruk og bidra til utfasingen som er nødvendig for å stanse klimakrisen.
– Equinor opplyste nylig om en intensjonsavtale med CPIH (China Power International Holding) om å samarbeide om havvind i Kina og Europa.Kina satser for fullt på å bli verdens største marked for havvind innen 2030. Som en stor aktør innen havvind ser Equinor frem til å samarbeide med CPIH om å utvikle havvind, sa konserndirektør for Nye energiløsninger, Pål Eitrheim, i pressemeldingen.
ZERO er svært fornøyde med at Equinor posisjonerer seg til denne typen samarbeid. Verdens bruk av kullkraft må kuttes med minst 60% innen 2030 og fases nesten helt ut innen 2050, men fortsatt bygges det nye kullkraftverk i Kina og en rekke land i regionen.
– Avtalen med et kinesisk selskap om havvindsamarbeid kan gi Equinor muligheten til å gi vesentlige bidrag til å løse en av de mest presserende utfordringene i arbeidet med å stanse klimakrisen, sier Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig for finans i ZERO.
På Zerokonferansen 6. & 7. november løfter vi spørsmålet om hva som skal til for at havvind skal ta av i vekstøkonomiene, og hvordan kan Norge og norske aktører bidra til en raskere utvikling av disse markedene. Her kan du lese mer om denne sesjonen på Zerokonferansen.
Erna Solberg og Jonas Gahr Støre skal
på Zerokonferansen 6. november diskutere et område av klimapolitikken der Norge
virkelig kan gjøre en global forskjell.
De skal nemlig diskutere hva Norge kan
gjøre for å bidra til å utkonkurrere kullkraft.
Selv om vi i Norge har basert oss på
vannkraft, er verdens velstandsvekst siden den industrielle revolusjon for
øvrig i stor grad basert på å brenne kull. Kullkraft er derfor den største
kilden til utslipp av klimagasser – ansvarlig for en tredjedel av klimaendringene til nå.
Om vi skal nå klimamålene, må
kullkraften fases ut raskt. Allerede om ti år må minst 60% av den være borte,
og FNs generalsekretær krever at det må bli helt slutt på å bygge
nye kullkraftverk fra neste år.
Samtidig trenger store deler av verden
enorme mengder med ny energi for å vokse ut av fattigdom. Fornybare
alternativer som sol, vind og vannkraft er heldigvis i ferd med å bli
konkurransedyktige. Men i utviklingsland planlegges det fortsatt hundrevis av nye
kullkraftverk – og de som bygges i dag, kan bli stående i flere tiår før det
blir lønnsomt å stenge dem.
Norge har kapital og kompetanse innen
fornybar energi. Om vi bruker den smart, kan det være tungen på vektskålen som
gjør at vekstøkonomier og utviklingsland velger en fornybar framtid – og unngår
å låse utviklingen sin til enorme utslipp.
På Zerokonferansen 6. november får du
høre Hong Hoang fortelle om utfordringene med å
erstatte Vietnams 50 planlagte nye kullkraftverk med fornybar energi. Mark Lewis fra BNP Paribas vil fortelle om
finanssektorens rolle i å utkonkurrere kull. Vi vil ha en egen sesjon om
hvordan havvind kan ta av og erstatte kullkraft også i vekstøkonomier.
Og så vil vi altså utfordre
statsminister Erna Solberg og Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre på hvordan
Norge kan ta en nøkkelposisjon i å løse klimautfordringen som haster aller mest
akkurat nå.
Her kommer en sjekkliste nye kommunestyrer kan ta i bruk når de skal ta fatt på klimaarbeidet.
På Zerokonferansen tar vi for oss dette temaet i programpunktet «Offentlige innkjøp som driver for klimaløsninger» som finner sted på dag én av konferansen,
6. november. Les mer her.
Av: Jenny Skagestad, rådgiver for storby og transport i Miljøstiftelsen ZERO. Innlegget stod først på trykk i Kommunal rapport 12. september 2019
Alvoret i klimakrisen griper om seg. Engasjementet gir seg utslag i klimastreik og klimabrøl. Men fortsatt spør mange: Hva kan jeg egentlig gjøre? Hva kan mitt lokalsamfunn gjøre? Svaret er enklere enn du tror.
I Norge rammes mange av stadig mer skremmende og kostbare stormer, flommer, jordras, tørke og branner. Men det viktigste som har skjedd siden forrige valg er at vi har fått flere klimaløsninger som innbyggere, nabolag, næringsliv og kommuner har begynt å ta i bruk! Teknologiutviklingen har gitt oss blant annet flere elbilmodeller, billigere solceller, plusshus – og elektriske busser, ferjer, renovasjonsbiler, varebiler og gravemaskiner som kan kutte store mengder fossilt drivstoff og utslipp.
Kommunen er den nærmeste offentlige instans i dagliglivet til innbyggere, næringsliv og sivilsamfunn – og dermed den som vet mest om hva lokalsamfunnet trenger og hvordan det kan gjøre størst forskjell i klimakampen.
Når nye kommunestyrer skal ta fatt på klimaarbeidet etter valget, kan de bruke denne sjekklisten for klimatiltak.
Her er noen eksempler:
Kan du ta utslippsfri buss, bane og ferje der du bor? Fylkene må følge det nasjonale målet om at all kollektivtrafikk skal være tilnærmet utslippsfri innen 2025.
Har du lademulighet for elbil hjemme, på jobb, på ferieturen? Noen kommuner støtter lading i borettslag, og regjeringen har lovt en nasjonal støtteordning. Det kan bygges flere hurtigladere i distriktene for både lokal kjøring, gjennomgangstrafikk og turisme.
Trengs det flere ladestasjoner for at arbeidsplassen din skal kunne bruke elvarebil og bestille utslippsfri levering av varer og tjenester? Kommunen kan samarbeide med bedrifter om lading og prioritere parkeringsplasser for utslippsfri varelevering.
Kan du bestille utslippsfri taxi? Fylkene kan stille miljøkrav til alle taxiløyver, og kommunen kan bruke skiltmyndigheten til å prioritere eltaxi på holdeplasser.
Er det trygt å sykle der du bor? Kommunen kan bygge trygge sykkelveier og sykkelparkering på kollektivknutepunkter, skoler osv.
Kan du sette opp solceller på taket og kanskje bli plusskunde i energiselskapet? Kommunen kan gi informasjon og tilrettelegge.
Kan du sortere alt avfallet hjemme og på jobb? Det kommunale avfallsselskapet kan tilrettelegge for økt ombruk, kildesortering og materialgjenvinning, og utrede karbonfangst og -lagring på avfallsforbrenningen.
Stiller kommunen klimakrav til alle sine innkjøp slik at de grønneste bedriftene vinner anbudene og kan skape flere arbeidsplasser?
Om alle enkeltpersoner og kommuner etterspør utslippsfrie varer og tjenester styrker vi bedriftene som lager klimaløsningene, bidrar til å omstille fra fossile drivstoff til fornybare teknologier, og vi kutter CO₂-utslipp globalt og eksos i nærmiljøet vårt.
Norge har gjennom etterspørsel etter elferjer bygget et tidligmarked for dette, som i sin tur styrker vårt maritime næringsliv, som igjen kan selge teknologien globalt. Kan vi få til det samme for elgravemaskiner? Elsøppelbiler? Smarte ladeløsninger? For det er så enkelt som at lokal innsats og etterspørsel kan gi globale ringvirkninger.
Kommunen kan med andre ord avgjøre hvor lett eller vanskelig det er for deg å bidra til klimaomstilling i ditt lokalsamfunn.
Miljøstiftelsen ZERO har sammen med Kommunesektorens organisasjon KS, og Kommunalbanken kåret Årets lokale klimatiltak i åtte år – og juryen har latt seg imponere over stadig mer ambisiøse klimatiltak i kommuner og fylker.
Flora kommune samarbeider med lokalt næringsliv om å utvikle verdens første hurtigbåt på hydrogen og Båtsfjord har etablert vindkraftbasert landstrøm til fiskeflåten. Hordaland har kjøpt inn elferjer, Trøndelag elbusser og Sarpsborg elektrisk renovasjonsbil. Os og Hvaler har satset på solenergi på kommunale bygg og for innbyggerne. Eid har flyttet pensjonspengene sine ut av fossile investeringer. Oslo har bygget kretsløpsbasert avfallssystem, faset ut oljefyring, innført fossilfrie byggeplasser og utviklet klimabudsjett. Østfold, Vestfold, Telemark, Akershus og Mjøskommunene har satset på biogass fra lokalt avfall til transport.
Disse prisvinnerne viser klimalederne i kommune-Norge. Men en ny oversikt fra Miljødirektoratet viser at mange kommuner har utdaterte klimaplaner og mangelfull gjennomføring av vedtatte klimatiltak. Vi hører at mange lokale politikere og byråkrater opplever at de mangler et tydelig klimamandat og ikke har tilstrekkelig med ressurser i form av klimakompetanse, tid og penger. Vi har tillit til at de fleste lokalpolitikere ønsker å ta klimaansvar og bruke handlekraften sin. Men da må Staten spille på lag med kommuner og fylker – med tydelige forventninger om utslippskutt, kraftfulle økonomiske virkemidler, støtteordninger og reguleringer.
Rekordmange kommuner søkte om penger til lokale klimatiltak fra støtteordningen Klimasats i år. ZERO har foreslått at potten økes fra 200 millioner til en fast ordning med 1 milliard kroner årlig på Statsbudsjettet. Sverige har satset stort på kommunale klimatiltak med statlig støtteordning i 20 år. Svenske kommuner har bidratt betydelig til at Sverige har kuttet 26 prosent av utslippene siden 1990, mens Norges utslipp har økt med tre prosent i samme periode.
Ola kommer fra Elbilforeningen der han var politisk rådgiver, han har tidligere vært politisk rådgiver i Kirkens Nødhjelp og i Oslo SVs bystyregruppe. Han har bred og lang organisasjonserfaring som blant annet leder i Natur og Ungdom, verv i Naturvernforbundet, Norges delegasjon til FNs klimakonvensjon og han har flere sentrale verv i SV. Ola er statsviter fra UiO med fordypning i temaer som politisk kommunikasjon og sosiale aspekter ved klimaendringer.
– Vi er veldig glade for å få Ola med på transport-laget her i ZERO! Skal klimamålene nås så må omstillingen til nullutslipp i transportsektoren gå mye raskere, både i persontransporten og ikke minst i godstransporten. Ola vil med sin kompetanse bidra til at vi sammen med våre partnere fortsetter å fremme spydspissene i klimaarbeidet og utvikler politiske virkemidler som gir faktiske resultater, sier Christine Holtan Bøgh, fagansvarlig for transport i ZERO.
Equinor har på vegne av partnerne i Northern Lights-prosjektet inngått intensjonsavtaler med syv europeiske selskaper for å utvikle verdikjeder innen karbonfangst og -lagring.
Northern Lights er del av Statens demonstrasjonsprosjekt«Fullskala CO2-håndteringskjede i Norge». Northern Lights omfatter transport, mottak og permanent lagring av CO2 i et geologisk reservoar i nordlige del av Nordsjøen. Der er det nok plass til å lagre CO2 utslipp fra europeisk industri så lenge det er behov for det.
Avtalen innebærer at flere europeiske land og industrivirksomheter uttrykker at de har til hensikt å ta i bruk det norske CO2-anlegget. Dette er viktig både for økonomien i prosjektet og for den totale klimanytten av investeringene.
Fullskala CO2 -håndteringskjede i Norge
På Zerokonferansen tar vi for oss dette temaet i programpunktene «Sirkulære verdikjeder for gjenbruk av karbon» og «De neste karbonfangst og -lagringsprosjektene», som finner sted på dag én og dag to av konferansen, 6. & 7. november. Les mer her.
Intensjonsavtalene er inngått med internasjonale Air Liquide, irske Ervia, franske Arcelor Mittal, tyske HeidelbergCement AG, svenske Preem, finske Fortum Oyj og Stockholm Exergi. Dette er eksempler på svært ulike typer industri, med ulike erfaringer og utfordringer. Det vil være svært nyttig for det norske prosjektet, og vil bidra til å sikre nytten og klimaeffekten av det norske CO2-anlegget. Vi får også verdifull kunnskap om hvordan kutte CO2-utslipp fra ulike utslippskilder, som produksjon av nitrogen, hydrogen, stål og sement, fra raffineri og fra avfallshåndtering.
Norge først med fullstendig CO2-anlegg
Det norske fullskalaprosjektet blir den første fullstendige verdikjeden for å fange, transportere og lagre CO2 fra industriproduksjon. De planlagte norske prosjektene er unike i verdenssammenheng, og vil gi svært verdifull erfaring både teknisk, operasjonelt, kommersielt og regulatorisk. Dette vil bygge tillit til karbonfangst og -lagring og redusere risiko for kommende prosjekter.
Produkter med null utslipp!
En viktig suksessfaktor for utbyggingen av fullskala karbonfangst og -lagring, er i hvor stor grad det bidrar til å fremme og muliggjøre andre fangstprosjekter i Norge og Europa. For å bygge opp langsiktig lønnsomhet og maksimal klimanytte av CO-anlegget bør norske og europeiske myndigheter stille strengere utslippskrav til materialer og andre industriprodukter. I alle anskaffelser kan det for eksempels stilles krav om lave eller null utslipp fra produktet.
Ved at det tilknyttes flere fangstprosjekter til CO2- infrastrukturen vil enhetskostnadene per lagret tonn CO2 reduseres. En investeringsbeslutning for de to første anleggene vil bidra til å redusere risikoen og muliggjøre å starte detaljplanlegging for kommende anlegg, når de med sikkerhet vet de har en tilgjengelig lagringsløsning.
På Zerokonferansen står flere av disse selskapene på scenen og du får høre hvordan og hvorfor de tenker å knytte seg til den norske infrastrukturen for lagring av CO2. Kjøp billett til Zerokonferansen her.
Vindkraft og solkraft vil til sammen dekke to tredjedeler av verdens strømforbruk i 2050. Samtidig vil strømforbruket dobles, fordi strøm for eksempel erstatter olje i biler og oppvarming.
Av: Marius Holm, daglig leder i Miljøstiftelsen ZERO. Innlegget stod først på trykk i Dagbladet 7. september 2019
På Zerokonferansen tar vi for oss dette temaet i programpunktene «Hvordan skal vi få fart på Norges nye offshore-eventyr?» og «Vindkraft – not in our backyard?» som finner sted på dag én og to av konferansen, 6. & 7. november. Les mer her!
For å unngå klimakrise, må utslippene halveres innen 2030 og være netto null innen 2050. Det er realistiske mål, fordi klimapolitikken allerede har gjort de viktigste løsningene, vindkraft, solkraft og batterier billige ved å skape marked og mulighet for storskala industriell produksjon.
De fleste analyser anslår at vindkraft og solkraft til sammen dekke to tredjedeler av verdens strømforbruk i 2050. Samtidig vil strømforbruket dobles, fordi strøm for eksempel erstatter olje i biler og oppvarming.
Dette gir grunnlag for klimaoptimisme! Likevel kan fossil energi fortsatt vinne, og klimakrisen fortsatt skje, dersom mange land sier nei takk til vindkraft fordi de ikke finner lokalmiljøer som aksepterer den. Sier vi nei til vindkraft over alt, så vinner kullkraft.
I Norge utgjør elektrisitet omtrent halvparten av energiforbruket, og elektrisiteten er fornybar. Men den andre halvparten av energiforbruket er i hovedsak fossil. Statnett har beregnet at vi trenger om lag 40 Twh strøm for å erstatte 95 Twh fossil energibruk i Norge, og halvere våre utslipp på kort sikt.
ZERO arbeider for at Norge skal høste potensialet i solenergi og effektivisering av bygninger, i opprusting av gamle vannkraftverk, og ikke minst i havvind! Til sammen kan dette gi oss bortimot en tredjedel av energien vi trenger for å halvere våre utslipp. Men vi trenger også ny produksjon. Vindkraft kan levere all energien vi trenger fram til 2030, på et areal mindre enn 2,5 promille av Norge. Nå gjelder det å finne det arealet som er best egnet!
Onsdag 4. september ble den aller første elektriske Nesoddfergen gjort klar for drift i Oslofjorden. Dette markerer et viktig bidrag til målet om utslippsfri Oslo Havn.
En elektrifisering av de tre båtene som går mellom Aker brygge og Nesoddtangen vi bidra til at utslipp av CO2, NOx og partikler fra de tre båtene forsvinner. Det vil gi en CO2-reduksjon på cirka 70 prosent av Ruters totale båttransport, når de tre båtene er elektriske. De årlige NOx-utslippene reduseres med 20 tonn, som utgjør 45 prosent av utslippene fra båt.
Det tok tre måneder med en intens ombygging av Nesoddfergen MS «Kongen», som nå er lastet med en batteripakke på 26 tonn. Dermed har landets største bilfrie passasjersamband nå tatt et stort steg mot å bli utslippsfri.
– Endelig har vi fått kastet ut det fossile drivstoffet og fått den første utslippsfrie Nesoddfergen, sier Marius Gjerset, teknologiansvarlig i ZERO.
På Zerokonferansen tar vi for oss dette temaet i programpunktene «Fossilfri Oslofjord», «Oslo Havn skal bli utslippsfri» og «De neste spydspissene for utslippsfri sjøfart», som alle finner sted på dag to av konferansen, 7. november. Les mer her!
– Det ligger mange års arbeid for å få dette til, så det er ekstra gøy å se at enda en viktig klimaløsning blir realisert. Dette er en viktig milepæl for å få all båttrafikk utslippsfri, legger han til.
Nesoddbåtene fraktet i 2018 2,8 millioner passasjerer. Målet til Oslo og Akershus er utslippsfri kollektivtransport i 2028, og for båt kan ambisjonen være oppnåelig i 2024.
I samarbeid med Kollektivtrafikkforeningen, Ruter og Nordisk energiforskning arrangerte ZERO Nordisk konferanse om utslippsfrie busser 28. – 29. august, i mobilitetsuka i Oslo.
Nye elektriske busser står på rekke og rad på Alnabru bussdepot i Oslo.
Oslo og Akershus har landets største elbussflåte med 115 batterielektriske busser på plass. Elbussene utgjør ti prosent av bussflåten og reduserer CO2-utslipp med hele 5500 tonn i året, som tilsvarer årlige utslipp fra 3500 dieselbiler. Les mer her.
– Konferansen ble fullbooket med over 200 deltakere og er den største som noensinne er arrangert i Norge på temaet. Det ble en svært god møteplass med kunnskapsdeling om status, teknologiløsninger, erfaringene som er gjort til nå og hva som må gjøres videre for å få fullt skifte til utslippsfrie busser, sier Marius Gjerset, teknologiansvarlig i ZERO.
På Zerokonferansen tar vi for oss dette temaet i programpunktet «Gjennombrudd for elektriske busser» som finner sted på dag én av konferansen, 6. november. Les mer her!
Målet med konferansen var å samle kollektivbransjen i Norge og Norden for å lære av erfaringene til nå med planlegging og gjennomføring av anbud, oppstart og drift.
Etter flere år med stor interesse og mye arbeid med pilotprosjekter og anbud på elbusser, vil det i løpet av 2019 være mer enn 170 utslippsfrie busser i drift i Drammen, Kristiansand, Stavanger, Lillehammer, Trondheim, Akershus og Oslo. Tilsvarende utrulling av utslippsfrie busser skjer nå i hele Norden. NRK kaller det en stille revolusjon.
– Det store gjennombruddet for utslippsfrie busser i Norge og Norden skjer nå. Utviklingen har gått fort fra de første pilotprosjektene til å bli en del av den ordinære kollektivtrafikken. Fremover må alle bussanbud i hele landet stille krav til fornybart drivstoff og utslippsfrie løsninger i byene for å gjennomføre de vedtatte målene om fossilfri kollektivtrafikk og nullutslippsløsninger. Og regjeringen må følge opp sine lovnader om bedre finansiering til dette for fylkene i statsbudsjettet, legger Gjerset til.
