oktober 2019

Dette er de topp tre nominerte til Næringslivets klimapris 2019

Posted on 31. oktober 20195. november 2019 by Caroline Wendelborg

Nå har juryen kåret de topp tre nominerte til Næringslivets klimapris 2019! Vinneren kåres på Zerokonferansen 6. november. De tre er:

Plug

Plug er nominert for sitt nybrottsarbeid og etablering av forretningsmodell for utbygging av landstrøminfrastruktur for elektrifisering av sjøtransporten. Plug er et samarbeid mellom BKK og Bergen Havn for å utvikle, bygge og drifte anlegg som skal forsyne skip med ren energi, herunder en fullelektrifisering av Bergen havn. Der er det allerede bygget landstrømanlegg på de fleste av byens kaier. I tillegg bygger de nå Europas største landstrømanlegg for cruise som skal settes i drift i 2020, med en investering på 120 millioner kroner. De er også pådriver for etablering av landstrøminfrastruktur i flere havner, og skal bygge landstrømanlegg for cruise sammen med Ålesund Havn. Til nå har det manglet aktører som vil utvikle og utnytte kompetanse om landstrøm på tvers av havnene. Det er nødvendig for å holde kostnadene nede og tempoet oppe i elektrifiseringen av sjøtransporten, som står foran store investeringer. Her tar Plug og eierne BKK og Bergen Havn en ledende rolle.

ROCKWOOL

ROCKWOOL er nominert til å elektrifisere sin steinullfabrikk i Moss. Fra å bruke koks i produksjonen vil ROCKWOOL nå installere en ny elektrisk ovn. Et stort CO2-utslipp i Norge vil da bli redusert med 80 prosent. Det nye anlegget vil også redusere avfallet til deponi med 95 prosent og legger til rette for å ta i bruk resirkulert steinull i ny produksjon. ROCKWOOL-teknologi som blir prøvd i Norge vil inspirere til videre utvikling i selskapets globale produksjonsvirksomhet. Prosjektet er et viktig skritt for ROCKWOOL i det kontinuerlige arbeidet med å redusere karbonintensiteten i sine produksjonsprosesser.

Veidekke

Veidekke har som Norges største entreprenør over lang tid jobbet med å få ned klimafotavtrykket i sine prosjekter. Ved byggingen av veistrekningen Arnkværn – Moelv har Veidekke kommet med løsninger som har redusert CO2 utslippene med 40 prosent fra bygging og planlagt for 75 prosent CO2 reduksjon ved drift av veien. Veidekke har også gått foran i produksjon av mer klimaeffektiv asfalt hvor man har byttet ut petroleumsgass (LPG) med trepellets til oppvarming i produksjonen. Dette har kuttet utslippene med 90 prosent. Veidekke har også gått foran i arbeidet med fossilfri anleggsplass.

Prisen er et samarbeid mellom NHO, NTNU, og ZERO, og deles i år ut for 6. gang. Les mer om prisen her.

PM: Jon Evang ny fagansvarlig for energi i ZERO

Posted on 30. oktober 20193. januar 2020 by Caroline Wendelborg

Jon Evang blir ny fagansvarlig for energi i ZERO, etter at tidligere fagansvarlig Einar Wilhelmsen 23. oktober ble utnevnt som finansbyråd i Oslo kommune.

– Jon kommer rett fra stillingen som kommunikasjonssjef i ZERO. Vi er glade for å få en så erfaren leder for vårt arbeid med energi, sier Marius Holm, daglig leder i ZERO.

Jon har vært kommunikasjonssjef i ZERO i seks år, og har i denne perioden også bidratt mye i arbeidet med å fremme fornybar energi og kraftsystemer. Nå er vi glade for å gi ham muligheten til å fordype seg faglig i et felt han har stort hjerte for og bred innsikt i.

– Etter å ha jobbet i ti år med kommunikasjon i dette feltet, gleder jeg meg veldig til å bli fagansvarlig for energi i ZERO, sier Evang.

– Vi har både en klimakrise og en naturkrise. Klarer vi å erstatte dagens fossile energibruk fra kull, gass og olje med fornybar energi fra sol, vind, vann og bio, kan vi løse begge deler. Vi i ZERO skal fortsette med full tyngde å jobbe for at Norge bygger nok fornybar energi til at vi kan fase ut all vår fossile energibruk så raskt som mulig, legger han til.

Som kommunikasjonssjef har Jon løftet ZEROs synlighet eksternt, og vært med på å skape handlingsrom for ny klimapolitikk og spydspisser i næringslivet. Han har blant annet vært med på å etablere begrepet det grønne skiftet. Jon har tidligere jobbet som kommunikasjonsrådgiver i Olje- og energidepartementet, med særlig ansvar for fornybar energi. Han har også jobbet som politisk rådgiver for Arbeiderpartiets bystyregruppe i Oslo. Jon har hovedfag i filosofi fra Universitetet i Oslo. Han har også fagbrev som svakstrømsmontør, og har blant annet jobbet som elektroinstallatør i Nordsjøen.

Jon Evang står i stillingen som kommunikasjonssjef i ZERO inntil ny kommunikasjonssjef er på plass.

Som følge av denne overgangen har lyser vi nå ut stillingen som kommunikasjonssjef i ZERO.

PM: Oslo skal bli verdens første utslippsfrie storby

Posted on 23. oktober 201923. oktober 2019 by Caroline Wendelborg

Den nye byrådserklæringen er fremforhandlet mellom Ap, MDG og SV og gjelder for perioden 2019-2023. Blant annet går det frem i erklæringen at Oslo skal halvere sine klimagassutslipp innen 2020, og bli en fossilfri by innen 2030.

– I den nye byrådserklæringen setter Oslo et ambisiøst og veldig viktig mål om å bli verdens første utslippsfrie storby innen 2030. Byene er viktige pådrivere for klimaløsninger, og Oslo tar med denne byrådserklæringen et nytt viktig steg videre som spydspiss i Norge for klimaløsninger, sier Jenny Skagestad, rådgiver storby og transport i ZERO.

Videre påpeker Skagestad at den nylige framlagte klimastrategien for 2030 viser at det er igangsatt mye godt arbeid, men at det trengs flere tiltak for å nå målene. Byrådserklæringen forsterker klimainnsatsen gjennom flere konkrete mål og tiltak.

Her finner du den nye byrådserklæringen

– De største klimagassutslippene i Oslo er fra transporten. Det er gjort alt for lite for å få til skifte til fornybar og utslippsfri varetransporten og tunge kjøretøy. Det er derfor veldig bra at denne byrådserklæringen har et klart mål om å gjøre Oslo til en pilotby for utslippsfritungtransport, påpeker Marius Gjerset, teknologiansvarlig i ZERO.

– Med virkemidler som miljøsone innenfor Bilfritt byliv-området for utslippsfrie kjøretøy, forbeholde parkeringsplasser i sentrum til utslippsfrie kjøretøy, stille krav til utslippsfri transport i anbudene, og pilotprosjekt for utslippsfrie lastebiler for frakt inn og ut av havna.

Andre viktige klimapunkter i byrådserklæringen er mål om at det alltid skal lønne seg å velge utslippsfri bil, nedtrapping med mål om stans av salg av fossilbiler, utslippsfri kollektivtrafikken og havn, og fossilfrie og utslippsfrie bygge- og anleggsprosjekter.

Skal Oslo nå målet om å bli verdens første utslippsfrie storby innen 2030, krever det en solid gjennomføringsevne i alle deler av kommunen, påpeker Gjerset.

– Et avgjørende grep for å få til det, er å anvende klimabudsjettet aktivt som styringsverktøy, og at byrådserklæringen er tydelig på å styre byen gjennom konkrete og forpliktende, avslutter Gjerset.

Vel gjennomført forum for fossilfri plast

Posted on 17. oktober 201929. oktober 2019 by Caroline Wendelborg

Tirsdag 15. oktober arrangerte vi et nytt møte i forum for fossilfri plast på Kulturhuset i Oslo. Over 70 deltakere fra næringsliv, organisasjoner, myndighet og forskningsinstitusjoner var til stede.

Guro Hauge, fagansvarlig for bygg og materialer i ZERO.

– Dette forumet skal være en katalysator for å bringe bedrifter sammen, dele kunnskap og erfaringer og danne samarbeidsrelasjoner som kan gi nye produkter og løsninger i markedet, sier Guro Hauge, fagansvarlig for bygg og materialer i ZERO.

– Det er inspirerende å høre hva fremoverlente aktører i næringslivet gjør for å løse plastproblemet, legger hun til.

I fem år har ZERO arrangert møteplassen Forum for fossilfri plast – en møteplass for hele verdikjeden for å øke kunnskap om fornybar og resirkulert plast. Samspillet mellom aktørene skaper kunnskapsheving, tverrfaglig samarbeid og innovasjon.

– Forumet gir mange nyttige bekjentskaper, så her må jeg prioritere å stille fremover. Takk for at dere legger til rette for en bra møteplass, sier Svein Erik S. Rødvik, leder gjenvinningsavdelingen i Grønt Punkt.

Neste forum vil bli i starten/midten av desember. Følg med for mer informasjon!

Takk til Handelens Miljøfond og våre samarbeidspartnere som gjør dette mulig.

Se programmet for dette forumet her (pdf)
Bilder fra forumet kan lastes ned her (Flickr)

Her er presentasjonene fra forumet 15. oktober:

Hva er syntetisk plast (e-plast), og er det fremtidens plast?
Hvordan vil vi lage plast i nullutslippssamfunnet? Vil vi fange CO2 og bruke den til ny plastproduksjon? Er dette sirkulær plast 2.0?
Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri i Miljøstiftelsen ZERO.

Stengte grenser, opphopning av innsamlet plast. Hva skjer?
Svein Erik Rødvik, leder for gjenvinningsavdelingen i Grønt Punkt.

Må vi materialgjenvinne? Kan vi ikke gjenbruke emballasje? Looping- nytt konsept for gjenbruksemballasje.
Jens Brustad, CEO i Looping.

Kan noen hjelpe Vinmonopolet med å få fornybar og
resirkulert plast i vinflasker?
Rolf Erling Eriksen, miljøsjef i Vinmonopolet.

Ta kontakt med marius.mollum@zero.no om du har spørsmål eller ønsker å delta!

PM: Fem nominerte til «Årets lokale klimatiltak»

Posted on 15. oktober 201915. oktober 2019 by admin

De fem toppnominerte til prisen «Årets lokale klimatiltak» i 2019 er Bærum, Longyearbyen, Oslo, Sandnes og Strand.

Juryen for «Årets lokal klimatiltak» består av (fra venstre): Marius Holm, Kristin Halvorsen, Gunn Marit Helgesen, Kristine Falkgård og Odd Einar Dørum. Foto: ZERO/Caroline Dokken Wendelborg.

I alt kom det inn 14 søknader til konkurransen, som arrangeres av Miljøstiftelsen ZERO, KS og KBN (Kommunalbanken) i fellesskap.

Et fellestrekk ved flere av årets nominerte prosjekter er at de dreier seg om sirkulær økonomi i en eller annen form og/eller viser tiltak hvor kommunesektoren leder an i omstillingen til utslippsfrie løsninger. Disse prosjektene kjennetegnes også at de har stor overføringsverdi til andre kommuner, fastslår juryen, som er godt fornøyde med årets søknadsbunke.

De fem nominerte prosjektene er:

Bærum kommune – Ressursbank for foredling og gjenbruk av overskuddsmasser
Longyearbyen lokalstyre – Overgang til utslippsfritt energisystem
Oslo kommune – Utslippsfrie anleggsplasser
Sandnes kommune – Produksjon og bruk av biokull
Strand kommune på vegne av det interkommunale selskapet IVAR IKS – Produksjon av plastgranulat fra avfall

Juryen består av direktør Kristin Halvorsen i Cicero, styreleder Gunn Marit Helgesen i KS, administrerende direktør Kristine Falkgård i KBN, tidligere statsråd Odd Einar Dørum, og daglig leder Marius Holm i ZERO.

Blant de fem nominerte vil tre vinnere bli offentliggjort og hedret under festmiddagen på Zerokonferansen i Oslo 6. november.

Les mer om prisen og tidligere vinnere her.

For mer informasjon, kontakt:
Jenny Skagestad, ZERO: 92 61 09 95, jenny.skagestad@zero.no
Jørn Inge Dørum, KS: 917 58 302, jorn.inge.dorum@ks.no
Torunn Brånå, KBN: 911 58 528, tob@kommunalbanken.no

Ta Miljøhovedstadens utfordring om utslippsfri varetransport!

Posted on 8. oktober 20199. oktober 2019 by admin

ZERO og Oslo Business Region vil utfordre bedrifter som vil bidra til det grønne skiftet til å ta Miljøhovedstadens utfordring om å aktivt etterspørre og jobbe for utslippsfri transport av varer og tjenester.

På Zerokonferansen 6. november utforsker vi veien videre for Miljøhovedstadens miljøutfordringer.

Hvorfor?

Tilbudet av klimavennlige transporttjenester vokser, og Oslo kommune skal nå stille krav om utslippsfri varelevering til alle sine virksomheter. Men utslippene fra varetransport fortsetter dessverre å øke – vi trenger sterkere etterspørsel for å bygge opp det viktige markedet for utslippsfri varetransport. Vi vil derfor oppfordre hele Oslos næringsliv til å ta utfordringen. Vi vil vise fram bedriftene som tar utfordringen på Zerokonferansen 6.-7. november, både på hovedscenen og i et verksted.

Hvordan?

Flere bedrifter tilbyr nå utslippsfri levering med varesykler og små og store elvarebiler i Oslo: Les mer her om blant annet DB Schenkers Oslo City Hub og Posten Bring, KLP og Ragn-Sells sin samlastsentral kalt Elskede By. Nå ligger alt til rette for at bedrifter og det offentlige kan etterspørre frakt av varer uten utslipp.

Tips: Skal bedriften din kjøpe ny elvarebil eller installere lading? Sjekk ut støtteordningene fra Oslo kommune og fra Enovas nye nullutslippfond!

Oslo trenger grønne bedrifter for å bli utslippsfri i 2030

Oslo er som kjent Europeisk Miljøhovedstad i 2019 og vil bruke året til å få fart på samarbeidet med byens næringsliv om klimatiltak som kutter utslipp og skaper grønn konkurransekraft. Næringslivets innsats er helt avgjørende i den store klimaomstillingen for at Oslo skal nå sitt mål om å bli en utslippsfri by i 2030.

Miljøhovedstadsåret markerer kun starten på den større reisen mot å bli en utslippsfri by i 2030, og bedrifter som tar en utfordring vil også inviteres til å ta del i samarbeidet om å ta utfordringene videre inn i det nye tiåret.

Oslo Business Region har ansvaret for Næringslivsprogrammet til Miljøhovedstaden. Varetransportutfordringen er én av fire klimautfordringer til bedrifter på områdene transport, anlegg, finans og plast.

Hva betyr det å ta utfordringen om utslippsfri varetransport?

Hvis din bedrift signerer på denne utfordringen signaliserer det en vilje til å sette i gang å etterspørre (eller tilby) utslippsfri varetransport. ASKO, IKEA og Hayk er noen av selskapene som allerede har tatt utfordringen om utslippsfri transport. Vi vet at flere bedrifter allerede har arbeid underveis som gjør det lett å skrive under på denne utfordringen og vise seg fram som klimavennlig bedrift!

Kontakt oss gjerne ved spørsmål:
Ola Wolff Elvevold: ola.elvevold@zero.no

– Bryter løfter om satsning på å fase ut kull

Posted on 7. oktober 20197. oktober 2019 by Caroline Wendelborg

– Det er sjokkerende at KrF som lovet en satsning på å fase ut kull i utviklingsland, i stedet kutter energibistanden og overføringene til Norfund, sier Marius Holm, leder i ZERO.

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad omtalte i NRKs partilederutspørring i valgkampen løftet om å bidra til utfasing av kull som «et av de viktigste gjennomslagene KrF har fått i regjeringsplattformen».

– Da er det oppsiktsvekkende at utviklingsminister Dag-Inge Ulstein velger å kutte en fjerdedel av energibistanden som er rettet nettopp mot dette, sier Holm.

Ulstein kutter også overføringene til Norfund som er Norges viktigste verktøy for å investere i fornybar energi i utviklingsland – stikk i strid med løfter han ga i Dagbladet i april.

– Å stanse veksten i kullkraft i utviklingsland er noe av det som haster aller mest i klimaarbeidet akkurat nå, og ved å bruke offentlig midler smart for å tippe vektskåla i retning fornybar, kan Norge bidra til å kutte milliarder av tonn med CO2, sier Holm.

Før KrF gikk inn i regjering, doblet daværende utviklingsminister Nikolai Astrup bistanden til fornybar energi – fra 570 millioner i 2018 til 1,1 milliard i 2019. Fortsatt var det imidlertid langt unna nivåene fra Stoltenberg-regjeringen.

– Det er et lyspunkt at utviklingsministeren ser ut til å følge opp løftet fra regjeringserklæringen om å innføre en garantiordning for fornybar energi som avlaster noe av risikoen ved slike investeringer i utviklingsland. Dette er nettopp et eksempel på hvordan offentlige midler kan brukes smart for å utløse langt større private investeringer i sol-, vind- og vannkraft for å utkonkurrere kull, sier Holm.

– Det gir imidlertid ingen mening at man samtidig kutter budsjettposten som skal finansiere denne satsningen, sier Holm.

Mer fakta:

Kullkraft står for en tredjedel av verdens klimautslipp, og med økende energibehov bygges det fortsatt kullkraftverk i en rekke utviklingsland.
Fornybar energi er i ferd med å bli konkurransedyktig med ny kullkraft i stadig flere land, men kullkraftverkene som nå bygges, vil låse inn enorme utslipp i tiår framover.
Bruken av kullkraft må kuttes med minst 60% innen 2030 for å nå 1,5-gradersmålet, men økte fortsatt i 2018.
FNs generalsekretær har bedt om full stans i ny kullkraft fra neste år.

PM: Statsbudsjettet 2020: Mangler nye grønne ideer og løsninger

Posted on 7. oktober 20199. oktober 2019 by Caroline Wendelborg

– Statsbudsjettet mangler nye grønne ideer og løsninger. Regjeringen har ikke tatt inn over seg de økte kravene og forventningene klimapolitikken står overfor i 2020, sier Marius Holm, daglig leder i Miljøstiftelsen ZERO.

Det er særlig tre områder hvor det mangler nytenking i statsbudsjettet:

Investeringer i ren energi i utviklingsland: Regjeringen burde lansert nye initiativer for å stanse kullkraft, men kutter i stedet energibistanden.
Virkemidler for elektrifisering av tungtransport: Ingen nye gulrøtter, avgifter eller reguleringer.
Grønt skatteskift: CO2-avgiften øker med kun 5%, til 544 kr/tonn. Regjeringen burde valgt en raskere opptrapping, og nye løsninger for å sikre god fordelingseffekt. I tillegg burde engangsavgiften økes på forurensende biler.

– Erna Solberg erkjente etter kommunevalget at Høyre hadde levert for dårlig på klima, men den erkjennelsen har ikke nådd statsbudsjettet, sier Marius Holm.

– Hun trenger ikke å gå langt for å finne nye ideer og løsninger i klimapolitikken, faktisk ligger det gode ideer i Regjeringens egen plattform, Granavoldenklæringen. Listen over klimatiltak Venstre fikk gjennomslag for i Regjeringsforhandlinger, men ikke i budsjettforhandlinger, begynner å bli lang, sier Holm.

– Posisjonen for et styringsparti som effektivt kobler næringspolitikk og klimapolitikk er ledig, men Erna Solberg og Høyre griper den ikke. Skal de klare det innen Stortingsvalget i 2021, må jobben starte nå, sier Marius Holm.

På noen områder går utviklingen i riktig retning:

midler til utslippsfrie hurtigbåter
elbil-andelen vokser
fjerner refusjon av CO2-avgift for fiskebåter

Skuffende kutt i klimasatsmidler

Tilskuddet til Klimasats i Statsbudsjettet går ned fra 200 mill kr i 2019 til 181,8 mill kr i 2020.

– Vi foreslo en fast årlig Klimasatsmilliard og er skuffet over at regjeringen i stedet kutter i Klimasats og dermed ikke bruker muligheten til å bidra til å utløse den store mengden gode klimatiltak som nå ligger klare i kommuner og fylker, sier Jenny Skagestad, rådgiver for transport og storby i Miljøstiftelsen ZERO.

– Søknadsmengden til den populære støtteordningen Klimasats økte med 60 prosent fra 2018 til 2019, noe som viser at kommune-Norge er klar for å komme i gang med det store grønne skiftet.

Les mer i ZERO-kronikken «Klimamilliard vil gi svenske tilstander»

Klimasaker ZERO kan kommentere i Statsbudsjettet:

klimasaker og utviklingen generelt
karbonfangst og -lagring
garantiordning for fornybar energi i sør
bilavgifter/elbiler/utslippsfri transport
biodrivstoff (palmeolje)
klimasatsmidler til kommunene
materialer/plast/bygg

For mer informasjon kontakt:
Daglig leder Marius Holm, telefon 957 21 632
Kommunikasjonssjef Jon Evang, telefon 934 01 382

Klimamilliard vil skape svenske tilstander

Posted on 4. oktober 20199. oktober 2019 by admin

Statsminister Erna Solberg sier at hun vil ha opp tempoet i det grønne skiftet. Da må regjeringen vise langt større beslutsomhet når siste hånd legges på statsbudsjettet for 2020.

Du kan høre mer om dette temaet i sesjonen «Offentlige innkjøp som driver for klimaløsninger» på Zerokonferansen 6. november. Kjøp billett her.

Av: Jenny Skagestad, rådgiver storby i ZERO.

Under årets kommunevalgkamp ga Erna Solberg alle Høyrestyrte kommuner marsjordre om å få på plass en klimaplan. Statsministeren presenterte en pakke på åtte valgløfter, blant dem at det skal innføres egne klimaplaner i kommuner der Høyre har styringen, med konkrete mål, prioriterte tiltak og tidsrammer for kutting av utslipp.

Det har siden 2009 vært et nasjonalt krav om at alle landets kommuner skal ha en klimaplan. Det ville derfor vært naturlig av landets øverste leder å minne alle om dette, og samtidig sørge for at kravet ble fulgt opp lokalt av samtlige kommuner, ikke kun kommuner som representerer hennes parti. Statlige myndigheter kan ta en mer aktiv rolle i å bistå kommunene med tilrettelegging, rådgiving og oppfølging av kravet. På denne måten vil vi raskere nå norske myndigheters målsetting om å nå målene i Parisavtalen om å halvere våre klimagassutslipp innen 2030. Med andre ord: Vi har dårlig tid.

Sverige har satset stort på kommunale klimatiltak med en statlig støtteordning i 20 år. Dette har ført til at svenske kommuner har bidratt betydelig til at Sverige har kuttet 26 prosent av utslippene sine siden 1990. Til sammenligning har Norges utslipp økt med tre prosent. Suksesskriteriene for våre gode naboer har blant annet vært en offensiv satsing på grønn skatteveksling, med høye avgifter på CO2 fra fossil oppvarming og drivstoff. Kombinert med satsing på fjernvarme, fossilfri oppvarming, biogass og biodrivstoff, har svenskene oppnådd beundringsverdige resultater i sitt klimaarbeid. I Norge har ordningen om klimasatsmidler eksistert i tre år. Midlene er rettet mot kommunale klima- og energitiltak som skal bidra til klimagassreduksjon og omstilling til lavutslippsamfunn.

Dessverre viser også en ny oversikt fra Miljødirektoratet at mange norske kommuner sliter med å imøtegå ovennevnte krav. Utdaterte klimaplaner, manglende kunnskap om gjennomføring av klimatiltak, og trange budsjetter er blant mange utfordringer kommuner står ovenfor i dag. Samtidig har ZERO tillit til at de fleste lokale politikere og byråkrater ønsker å ta klimaansvar og vise handlekraft. Det de mangler er et tydelig klimamandat, med påfølgende ressurser i form av klimakompetanse, tid og penger. Det betyr at staten må spille bedre på lag med kommuner og fylker – med tydelige forventninger om utslippskutt, kraftfulle økonomiske virkemidler, støtteordninger og reguleringer.

ZERO jobbet i flere år for at det skulle opprettes en støtteordning for kommuner og fylker for å utløse flere konkrete klimatiltak som kutter utslipp, lik den som eksisterer i Sverige. Klimasats ble opprettet i 2016 og skal i utgangspunktet vare ut 2020. Ordningen har vært en stor suksess, og i år søkte rekordmange kommuner om penger til lokale klimatiltak. ZERO mener derfor at regjeringen må øke potten fra 200 millioner til 1 milliard kroner årlig i statsbudsjettet. I tillegg mener vi at Klimasats må bli en fast ordning, som da vil sørge for forutsigbarhet og kontinuitet for lokale aktører.

Våre nyvalgte kommunestyrer og fylkesting kjenner på et stort ansvar for å bidra til den store grønne omstillingen til gode lokalsamfunn der det er lett å bo, leve og jobbe uten klimagassutslipp. Da må også statsminister Erna Solberg bidra, uavhengig av hvilket parti som bærer ordførerkjedet. La oss få på plass en fast årlig klimasatsmilliard, og endelig ha en god grunn til å feire svenske tilstander.

PM: Ny fagsjef på plass

Posted on 3. oktober 20199. oktober 2019 by Caroline Wendelborg

1. oktober startet Stig Schjølset (49) som ny fagsjef i ZERO. Stig har i mange år arbeidet med klimapolitikk og karbonmarkeder. Nå har han funnet veien til ZERO, og ser frem til å samarbeide med næringsaktørene som driver fram det grønne skiftet.

– Jeg synes det er spennende at ZERO er opptatt av å løfte fram spydspissene i de ulike deler av næringslivet og arbeider for å gjøre rammebetingelsene for grønn næringsutvikling bedre, sier Stig, før han legger til:

– I tillegg gleder jeg meg selvsagt til å samarbeide med alle de flinke folkene i ZERO og bidra til å utvikle gode og realistiske forslag i klimapolitikken.

– Jeg er veldig fornøyd med å få Stig på laget. Hans faglige bakgrunn og erfaring fra arbeid i skjæringspunktet mellom politikk og næringsliv gjør ham til en perfekt match for ZERO, sier daglig leder Marius Holm.

Stig kommer fra en stilling som fagdirektør for grønn konkurransekraft i Klima- og miljødepartementet. Her ledet han også arbeidet med regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart. Han har tidligere vært leder for analyse av karbonmarked og klima i Thomson Reuters Point Carbon. Stig har hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo.

Her finner du kontaktinformasjonen til Stig.