Ringnes, Coca-Cola og plastprodusenten Vartdal presenterte planer for å øke gjenbruksgraden av plast, og nederlandske Ioniqa viste frem teknologi som muliggjør resirkulering av plastmaterialer som til nå har vært vanskelig å bruke på nytt.
Stein Rømmerud, Coca-Cola Enterprises
– Dagens forumtreff viste at to av de største norske bryggeriaktørene har gode og konkrete planer for å øke bruken av resirkulert og fornybar plast i produktene sine. Det er positivt, og vi ser frem til at de leverer på dette – for det haster å kutte i klimagassutslippene fra plastproduksjon. Løsningen Ioniqa viste frem kan også bli en viktig brikke i å øke gjenbruksgraden av plast. Det forteller teknologiansvarlig i ZERO, Marius Gjerset.
I fem år har ZERO arrangert møteplassen Forum for fossilfri plast – en møteplass for hele verdikjeden for å øke kunnskap om fornybar og resirkulert plast. Samspillet mellom aktørene skaper kunnskapsheving, tverrfaglig samarbeid og innovasjon.
– Forumet gir mange nyttige bekjentskaper, så her må jeg prioritere å stille fremover. Takk for at dere legger til rette for en bra møteplass, sier Svein Erik S. Rødvik, leder gjenvinningsavdelingen i Grønt Punkt.
– Dette forumet skal være en katalysator for å bringe bedrifter sammen, dele kunnskap og erfaringer og danne samarbeidsrelasjoner som kan gi nye produkter og løsninger i markedet, sier Guro Hauge, fagansvarlig for bygg og materialer i ZERO.
PILOT-E ordningen tildelte 16. desember støtte til to ambisiøse og innovative prosjekter for å bygge opp en komplett forsyningskjede for flytende hydrogen til den maritime industrien.
Illustrasjon: LMG Marin
PILOT-E er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova for å øke tempoet i det grønne skiftet gjennom å sikre en raskere utvikling fra idé til marked.
– ZERO er veldig fornøyde med at Pilot-E ordningen nå gir støtte til to gode og ambisiøse prosjekter med mye spennende teknologiutvikling som kan bidra til en verdikjede med hydrogen, og dermed fremskynde utslippsfri kystfart. Mange hydrogenprosjekter er på trappene, så det er viktig å få opp en felles infrastruktur som muliggjør å sette prosjektene på vannet. Realisering av infrastruktur for flytende hydrogen vil kunne forsyne hydrogenferger og hurtigbåter som er på trappene, slik som Hjelmelandferga som settes i drift i 2021, sier Liv-Elisif Kalland, rådgiver for hydrogen i ZERO.
Pilot-E viser til at grønn og bærekraftig skipsfart er en forutsetning for å oppnå nasjonale og internasjonale utslippsmål. Internasjonal skipsfartsbransje peker i dag på flytende hydrogen som et av de optimale nullutslipps-drivstoffene for skip med stort energibehov. BKK, sammen med Equinor og Air Liquide, er i spissen for det ene prosjektet hvor de skal utvikle og realisere en komplett forsyningskjede for flytende hydrogen på Vestlandet. Konsortiets mål er å bidra til vekst i markedet ved å tilby flytende hydrogen produsert fra elektrolyse.
Det andre ledes Flakkgruppen som skal gi en komplett leveransekjede for grønt hydrogen i Geirangerfjorden, et viktig skritt for utslippsfrie fartøy i verdensarvfjorden. Hydrogen vil spille en viktig rolle for å få til nullutslippsløsninger også på større skip som cruiseskip, og flytende hydrogen er blant annet valgt til Norges første hydrogenferje, som skal i drift for Norled på Hjelmeland-sambandet fra 2021.
– Det er veldig gledelig med støtte til utvikling av ny infrastruktur som vil ta det grønne skiftet til fornybar skipsfart et stort steg videre. Med hydrogenløsningene i prosjektene som ble annonsert i fjorårets pilot-E-runde, vil infrastrukturen som nå planlegges være et stort og avgjørende steg for å realisere utslippsfrie løsninger for langdistanse skipsfart såvell som i nærskipssfarten, sier Liv-Elisif Kalland i ZERO.
Videre skriver Pilot-E at Willhelmsen sammen med NorSea Group skal utvikle et nytt og fleksibelt distribusjons-konsept for flytende hydrogen, som også omfatter nullutslippsskip og terminaler, på NorSea sine baser for lagring og bunkring. Norled, Wilhelmsen og Viking Ocean Cruises deltar i prosjektet som brukere av hydrogenet i sine fartøy. Hydrogenterminalene vil også muliggjøre forsyning til andre typer sluttbrukere, som busser og tungtransport.
– Pilot-E ordningen er en viktig ordning med et godt samarbeid fra virkemiddelapparatet for å få nye prosjekter raskere fram igjennom utviklingsfasen fram til realisering. Vi trenger langt mer av dette for å løse klimautfordringen, så Pilot-E ordningen bør få mer midler og bli en permanent ordning med flere utlysninger i året, sier Liv-Elisif Kalland i ZERO.
– Norge er verdensledende på nullutslippsløsninger i maritim sektor og i en unik posisjon til å lede an. Vi bidrar til teknologiskift med ringvirkninger for klimareduksjoner langt ut over Norge, sier Kalland.
Vi har samlet høydepunktene fra vårt samarbeid med Oslo i Miljøhovedstadsåret 2019.
Foto: Oslo Miljøhovedstad
Januar
Landstrøm for danskebåtene på Vippetangen ble åpnet: – Jeg vil gratulere Oslo Havn og Stena Line med denne milepælen på veien mot nullutslipp. Landstrømanlegg er grunnleggende infrastruktur for lavutslippssamfunnet, og fremover må det bygges ut langs hele kysten – fra Oslo til Hammerfest, sa Marius Gjerset, teknologiansvarlig i ZERO, etter åpningen. Les mer
Mars
Foto: Alexandra Bråten\Oslo Rådhus
Solceller på taket på Rådhuset: På taket mellom de to tårnene til Oslo Rådhus skal det installeres solcellepaneler som skal produsere omlag 100.000 kWh strøm i året. Alle nye kommunale bygg oppføres som hovedregel som plusshus – bygninger som produserer mer energi enn de bruker.
ZERO har vært en ivrig pådriver for at Oslo kommune skal sette plusshus som hovedstandard for alle nye byggeprosjekter, og øke produksjonen av fornybar lokalprodusert solstrøm i Oslo. Les mer
April
Frokostseminar om grønn bytransport: ZERO arrangerte frokostseminar på Kulturhuset i forbindelse med besøk fra utenlandske samarbeidspartnere – om hvordan Oslo kan bli en utslippsfri by i 2030 og elektrifisere all bytransport – varebiler, lastebiler, busser, ferger og anleggsmaskiner. Se foredrag og bilder her
Electric Tour for utenlandske gjester: I starten av april var ZERO vertsskap for et partnermøte i EU-prosjektet Baltic Sea Region Electric. 40 deltakere fra Tyskland, Polen, Estland, Latvia, Danmark, Finland og Sverige kom for å oppleve elektriske Oslo. Sammen med Miljøhovedstaden tok ZERO gjestene med på en Electric Tour of Oslo. Les mer, og se video og bilder
Mai
Fagansvarlig for transport i ZERO, Christine Holtan Bøgh
Logistikkselskapet DB Schenker åpnet «Oslo City Hub» på Filipstad: Målet er at all varedistribusjon fra terminalen skal være utslippsfri innen utgangen av 2020.
Bygget ved logistikkterminalen på Fillipstadkaia er på rundt 460 kvadratmeter, består av containere og er tilrettelagt for effektiv varehåndtering. Allerede fra oppstarten skal den levere 80 prosent utslippsfri distribusjon innenfor Ring 3 i hovedstaden. Les mer og se video her
Utslippsfrie øybåter: Anbudet på øybåtene i indre Oslo ble (endelig!) utlyst med krav til nullutslipp for ordinær drift (95 %) fra oppstart av ny kontrakt fra november 2021.
Første elektriske regionsbusser i Europa: Det første anbudet til Ruter med krav om elektriske busser ble inngått i mai for Oslo Vest, Asker og Bærum. Alle bussene i Oslo Vest blir elektriske, og de aller første elektriske regionsbussene i Europa kommer i Asker med oppstart i 2020.
August
Nordens største flåte av utslippsfri bussersatt i drift: Oslo og Akershus satte i drift Nordens største elbussflåte med 115 batterielektriske busser i løpet av sommeren og tidlig høst i år. De elektriske bussene utgjør nå ca ti prosent av bussflåten og reduserer CO2-utslippene med 5500 tonn i året.
Det store teknologiskiftet til utslippsfrie busser som skjer nå er en veldig viktig milepæl for klimapolitikken, som ZERO har jobbet mye med å få til. Det viser vei for utslippsfrie løsninger for alle tunge kjøretøy, med elektriske lastebiler som neste. Les mer
Nordisk konferanse om utslippsfrie busser i Mobilitetsuka: I samarbeid med Kollektivtrafikkforeningen, Ruter og Nordisk Energiforskning arrangerte ZERO den største nordiske konferansen hittil om utslippsfrie busser, 28. – 29. august, under mobilitetsuka i Oslo. Se foredrag og bilder her
September
4. september ble den aller første elektriske Nesoddfergen, Kongen, bygd om til utslippsfri drift i Oslofjorden: – Endelig har vi fått kastet ut det fossile drivstoffet og fått den første utslippsfrie Nesoddfergen, sa Marius Gjerset, teknologiansvarlig i ZERO.
Ladeinfrastruktur for alle Nesoddbåtene og Øyfergene er blitt bygd på Rådhuskaia. Dette markerer et viktig bidrag til målet om en utslippsfri Oslo Havn.
Oktober
Jenny Skagestad, rådgiver for storby og transport i ZERO
ZERO var med Oslos finansbyråd Robert Steen til verdens første utslippsfrie anleggsplass, Olav Vs gate, for å lansere byrådens nye standard for klimakrav for alle bygge- og anleggsplasser i kommunal regi i Oslo. Se video fra anleggsplassen
Marius Gjerset i ZERO under GreenPort-konferansen
GreenPort-konferansen 16. – 18. oktobersamlet 150 sentrale aktører fra havnevesen, transportører og shipping for å diskutere og lære om hvordan man kan kutte utslipp fra godstransport til havs. Marius Gjerset fra ZERO ledet konferanseprogrammet og debatten om utslippsfrie havnebyer og logistikkløsninger.
Oslo Havn og ZERO inngikk i 2019 et samarbeid for å jobbe for at havnen, og godstransporten som går gjennom, blir utslippsfri.
November
Zerokonferansen 2019: Byrådsleder Raymond Johansen, miljøbyråd Lan Marie Berg og Simon Hansen, regiondirektør i C40, åpnet Zerokonferansen ved å vise hvordan Oslo har brukt sin status som Europas Miljøhovedstad til å fremme klimaløsninger i Oslo, Europa og verden. Se intervju her
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) på scenen under Zerokonferansen
50 bedrifter tok Miljøhovedstadens utfordringer: ZERO samarbeidet med Oslo Business Region om å utfordre næringslivet til kutte sine utslipp gjennom å ta Miljøhovedstadens fire utfordringer. Mange bedrifter skal nå blant annet etterspørre og jobbe for utslippsfrie transporttjenester.
Første elektriske lastebiler bestilt på Zerokonferansen: Under konferansen ble det signert kontrakt på levering av de første elektriske lastebilene fra Volvo til DB Schenker. Les mer her
Desember
Krav til utslippsfri varelevering i Oslo kommune: Ett eksempel i 2019 på at krav i anskaffelsene fra Oslo kommune gir omlegging til utslippsfri varetransporten er Maske, som vant kontrakten for levering av renholds-, papir-, og engangsprodukter til Oslo kommune.
Ni av Maskes ti varebiler, som skal kjøre varene rundt til blant annet kontorer, skoler og barnehager, er elektriske. Den tiende er en lastebil som går på biodiesel. Slik bruker Oslo kommune sin innkjøpsmakt til å lokke fram et grønt skifte i bransjen. Les mer her
Harbour Air har ambisjoner om å bli første flyselskap til å sette et elfly inn i ordinær flytrafikk og planer om å bytte ut hele flyflåten sin med elfly.
Foto: Harbour Air
Sammen med teknologiselskapet magniX har de utviklet elmotoren, som er plassert på et 62 år gammelt sjøfly av typen DHC-2 de Havilland Beaver. Tirsdag gjennomførte de en vellykket prøveflygning i den kanadiske byen Vancouver. Selskapet har som mål om å sette flyet inn i ordinær flytrafikk.
– For å få til en grønn omstilling i luftfarten, trengs det teknologiutvikling, målrettet politikk og aktører som er villige til å satse. Harbour Air i Canada har tatt et viktig skritt med dette og viser vei for hva som er mulig å gjøre i luftfarten, sier Christine Holtan Bøgh, fagansvarlig for transport i ZERO.
Virkemidler som støtter løsningene
– Norge med sin geografi er avhengig av flyforbindelser flere steder. Skal regjeringen levere på sine ambisjoner om teknologiutvikling og en utslippsfri transportsektor, trenger vi en samlet virkemiddelpakke som aktivt støtter utviklingen og sørger for at de første elflyene kommer på plass i Norge, senest i 2025. fortsetter Holtan Bøgh.
Videre påpeker hun at riktig infrastruktur, gode incentiver og tilrettelegging for testing av elfly vil være nødvendig i startfasen.
Litt grønnere mens vi venter på elektrifisering
I tillegg må myndighetene raskt legge fram en forutsigbar opptrappingsplan for bærekraftig biodrivstoff mot 30 prosent i 2030. På den måten sikres kvaliteter og volumer også til luftfarten, med Norge som utgangspunkt.
– Skal vi snu flyskam til bærekraftige løsninger som bidrar til teknologiomstilling og en utslippsfri luftfart, så trengs handlekraft. Og det trengs nå, avslutter Holtan Bøgh.
Flytrafikk står for to prosent av verdens klimagassutslipp, og andelen vokser. Men det å fly gjør det mulig å komme seg lett til familie og venner andre steder i verden, bli kjent med nye kulturer, dra på møter eller konferanser, eller bare reise hjem til jul i Nord-Norge. Så hva gjør vi da?
Hvordan skal vi forholde oss til flysektoren i den fornybare og utslippsfrie verden vi er på vei mot? Skal vi alle gjøre som Greta Thunberg, aldri mer fly, eller skal vi alle fortsette som før og finne gode argumenter for oss selv for å fortsette å fly?
Det er ikke lett, men heldigvis har vi flere handlingsalternativer. Fra 01.01. 2020 vil 0,5 prosent av alt flydrivstoff i Norge være bærekraftig biodrivstoff uten palmeolje. Det er en begynnelse. Men hva med de resterende 99,5 prosentene?
SAS, som første flyselskap i Norden, gjør det nå mulig for deg som forbruker å kjøpe biodrivstoff som dekker din reise, hvis du går med på et pristillegg. Da kan du fly fornybart de gangene du må, og være med å skape et marked for mer fornybart drivstoff i flysektoren.
Bare i de to månedene dette har vært mulig har norske flyreisende kjøpt 60 tonn biodrivstoff. Her bør også de andre flyselskapene følge etter.
Luftfartens plass i vår utslippsfrie og fornybare fremtid avhenger av at vi klarer å kutte utslippene fra denne sektoren gjennom å elektrifisere flyene, skifte ut fossilt med fornybart drivstoff og stoppe veksten i flytrafikken globalt. KLM har også gått til det skrittet å bytte ut en av sine daglige avganger med tog mellom Brussel og Amsterdam. I Sverige har innenriksflyvninger gått ned med fem prosent, noe som er positivt.
I Norge bør vi se de første helelektriske flyene med færre seter på kortere strekninger i kommersiell drift i Norge senest 2025, og innen 2040 skal all innenriks luftfart elektrifiseres. Men for å kutte alle utslipp er vi helt avhengige av både bærekraftig biodrivstoff og å kutte unødvendige flyreiser. Mens vi venter på at innblandingskravet skal gå opp, kan vi selv og firmaene vi jobber i gå inn for å kjøpe biodrivstoff til de flyturene vi må ta. SAS har gitt oss en påvirkningsmulighet vi og arbeidsplassene våre bør omfavne og benytte oss av.
Slik kan vi få ned utslippene fra arbeidsplassen vår, våre egen reiser og luftfarten.
Over 1000 mennesker, 150 foredrag og en bråte med klimaløsninger. Her har vi samlet de viktigste utspillene fra årets Zerokonferanse.
Vi er “on track” for investeringsbeslutning på CCS-infrastruktur
Rikard Gaarder Knutsen (Frp), Statssekretær i Olje- og energidepartementet, kunne fortelle at invensteringsbeslutningen for karbonlangringsinfrastruktur i Norge er “on track” for å bli tatt neste år. For at staten skal beslutte å gå inn med investeringer må det være klart at lagringsprosjektet blir det første av flere CCS-prosjekter i Europa.
Arbeiderpartiet åpnet for mer aktiv politisk bruk av Oljefondet for å stanse ny kullkraft
I debatten med Erna Solberg åpnet Jonas Gahr Støre for å bruke Oljefondet mer aktivt for å investere i fornybar energi, noe som kan ha global betydning for å erstatte kullkraft med fornybar energi. Se innslag om debatten på Nytt på nytt
Regjeringen annonserte satsing på garantier for utbygging av fornybar energi i utviklingsland
Dag Inge Ulstein lanserte en satsning på 300 millioner på garantier for fornybar energi i utviklingsland, noe som kan utløse store nye investeringer i fornybar energi i land som i dag bruker dieselaggregat eller kullkraft.
Se innlegget til Ulstein her, og les mer om saken på E24 her.
IPCC presenterte hvordan biomasse kan gi oss avgjørende, fossilfritt karbon
En viktig kilde til fossilfritt karbon er bruk av biomasse. På Zerokonferansen ble høydepunkter fra IPCCs spesialrapport om klima og landarealer presentert av hovedforfatter Francesco Cherubini, som fortalte hvordan vi kan og må bruke biomasse og land for å fase ut bruk av fossile råstoff – med begrenset risiko for negative effekter.
Byggenæringen etterspurte strengere klimakrav for materialer
Utslippene fra norsk bygg- og anleggsbransje er nesten like store som utslippene fra olje- og gassektoren. Ca halvparten av disse utslippene er knyttet til produksjon av materialer. Flere sentrale aktører fra bygg- og anleggsbransjen gikk ut på Zerokonferansen og etterspurte strengere krav til klimagassutslipp fra materialer til bygg og anleggsarbeid, og sa de er klare til å levere.
Rockwool vant Næringslivets klimapris for sitt arbeid med å kutte CO2-utslipp fra steinullproduksjon.
Arbeiderpartiet vil opprette CO2-fond for transportnæringen
I panelsamtalen med Helge Orten fra Høyre og Alexandra Bech Gjørv fra SINTEF kunne Åsmund Aukrust fortelle at AP i arbeidet med sitt alternative budsjett foreslår å opprette et CO2-fond for næringstransport.
ZERO har sammen med NHO tidligere tatt til orde for å opprette et CO2-fond etter modell fra NOx-fondet, der næringsaktører i stedet for å betale CO2-avgift betaler inn i et fond der midlene tilbakeføres til investeringer i utslippsfrie løsninger.
Rapport om grønn omstilling viser stort eksportpotensial for grønne næringer
På oppdrag fra ZERO og Eksportkreditt har Menon utarbeidet en rapport om status for klimaomstillingen i norsk næringsliv, og potensialet for grønn eksport.
Rapporten, som ble offentliggjort under Zerokonferansen, viser at det er de grønne næringene som står for størsteparten av verdiskapningen i Norge i dag, samtidig som at det er de utslippsintensive næringene som står for mesteparten av eksportverdiene.
Næringene som har størst vekstpotensial for grønn eksport er fornybar, sjømat, maritim og prosessindustrien. Her kan du lese rapporten
Åpner for å stille krav om elektrifisering med havvind
I en panelsamtale om havvind på norsk sokkel, åpnet både Høyres Lene Westgaard Halle og Aps Espen Barth Eide for å stille krav om elektrifisering av eksisterende petroleumsinstallasjoner som et virkemiddel.
Trenger mer fornybar energi
I paneldebatten etter sesjonen om hvordan bygge mer vindkraft på land, ble det klart at samtlige i panelet er enige om at Norge trenger mer fornybar energi til elektrifisering av samfunnet.
Panelet bestod av Lars Haltbrekken (SV), Ole Andre Myhrvold (Sp), Lene Westgaard Halle (H) og statssekretær Rikard Gaarder Knutsen (Frp). SVs Lars Haltbrekken gjorde det også klart at SV ikke støtter kommunalt veto i vindkraftsaker.
Snart kommer Oslo med nye, sterkere krav i anskaffelser av transporttjenester og varetransport, og flere byer og statlige virksomheter vil kommer etter. I ZEROs nettverk for nyttetransport har vi i flere år jobbet med å tilrettelegge for elektriske varebiler, så dette temaet var et naturlig agendapunkt på nettverkstreffet 21. november.
Ola Elvevold, transportrådgiver i ZERO, informerte om status for virkemidler for el-varebiler, og deltakerne delte erfaringer knyttet til i utrulling av el-varebiler. Liv-Elisif Kalland informerte rundt de elektriske lastebilene som nå er på vei inn i det norske markedet, etterfulgt av presentasjon fra Volvo Trucks.
Det er en betydelig utrulling utslippsfrie varebiler på gang i byene nå, men det var likevel enighet om at det fortsatt er en jobb som må gjøres for å sørge for raskere utrulling av elektrisk varebil spesielt knyttet til nødvendig ladeinfrastruktur. Erfaringsutveksling og kompetanseheving rundt bruk av elektriske varebiler er fortsatt et særlig relevant tema. Samtidig var det flere som var positive til å også se på større kjøretøy i nettverket fremover.
Er dere interessert i å bli medlem i nettverket, kan man ta kontakt med Marius Mollum for mer informasjon om hva det innebærer å delta i nettverket.
Her kan du lese om status for utrulling av utslippsfrie busser i 2019 – og hva som venter oss i det kommende året.
Nyheter fra Norge
2019 – det store gjennombruddet for utslippsfrie busser i Norge og i Norden
I løpet av 2019 er det satt i drift mer enn 170 utslippsfrie busser i Norge. Etter flere år med stor interesse og arbeid med pilotprosjekter og anbud på elektriske busser, har utslippsfrie busser endelig fått sitt store gjennombrudd også her i Norge.
Slide fra Movias presentasjon på Nordisk konferanse om utslippsfrie busser, 28. – 29. august 2019.
For flere detaljer om utrullingen av elbusser i norden, se Movias presentasjon her.
Oversikt over utslippsfrie busser i Norge
Elbusser er nå godt synlig i drift flere av Norges byer, og flere store nye anbud og kontrakter er inngått for utrulling til neste år. Last ned denne PDF’en for en oversikt over det vi kjenner til. Gi oss gjerne tilbakemelding hvis du har kjennskap til elbusser som ikke er oppført her!
Stor interesse for Nordisk konferanse om utslippsfrie busser 28. – 29. august
28. – 29. august arrangerte ZERO i samarbeid med Ruter, Kollektivtrafikkforeningen og Nordisk Energiforskning en nordisk konferanse om utslippsfrie busser. Det var stor interesse for konferansen med over 200 deltagere, et solid faglig program og en god befaring på elbussene og ladeanlegget i Oslo. Konferansen ble åpnet med lansering av de 115 nye elektriske bussene i Oslo og Akershus.
Oslo og Akershus satte i drift Nordens største elbussflåte med 115 batterielektriske busser i løpet av sommeren og tidlig høst i år. De elektriske bussene utgjør nå ca ti prosent av bussflåten og reduserer CO2-utslippene med 5500 tonn i året. 74 av disse er leddbusser.
Fra lansering av Nordens største flåte av elektriske busser på Alnabru.
Handlingsplan for fossilfri kollektivtrafikk lagt fram
«kollektivtrafikken i 2025 som hovedregel benytter null- eller lavutslippsteknologi eller klimanøytralt drivstoff». Og «krav om eller iverksette tiltak som gjør at alle nye offentlige kjøretøy…. benytter lav- eller nullutslippsteknologi når teknologien tilsier dette».
Samt flere vedtak på krav til null- og lavutslipp ferje- og hurtigbåt ved alle nye anbud.
55 elbusser fra BYD til Vy Buss
Vy Buss har bestilt flere ulike typer elbusser fra BYD og blir den aller første kunden i verden for den nye elektriske 13-meters klasse 2-bussene. Det var den største enkeltordreren på elektriske busser i Europa som BYD hadde ingått.
Totalt 28 av de 55 bussene skal være klasse 2-busser, samt 20 standard 12-meters busser og syv 18-meters leddbusser. Alle kjøretøyene skal leveres i løpet av andre kvartal 202, og skal settes i trafikk på ruter i Oslo, Hamar og Haugesund.
Første elbusser fra Yutong til Bergen
Keolis Norge har signert en ordre på 88 elektriske busser av typen E12, fra kinesiske Yutong. Bussene skal settes i drift i Bergen i 2020. Les mer om ordren på yrkesbil.no.
ABB skal levere ladeinfrastruktur, og BYD elbusser til Unibuss i Bærum og Oslo Vest.
Unibuss kjøper inn 23 batterielektriske 12 meter busser med batterikapasitet på 348 kWh. De kan lades med pantograflader fra ABB på 300 kW og depotladere på 150 kW på Furubakken bussanlegg på Bekkestua. De elektriske bussene som skal settes i drift i slutten av juni 2020.
10 elektriske trolleybusser til Bergen i 2020
Norges eneste trolleybusslinje vil få 10 elektriske busser i rutedrift fra oktober\november i 2020. Bussene, av typen Trollino nT18, er levert av Solaris, og er polskproduserte. Bussene har en batterikapasitet på 55 kwh. Bussene er bestilt av Keolis Norge.
Bærekraftige verdikjeder for bussmateriell – et felles ansvar
I september arrangerte Ruter et frokostseminar om Bærekraftige verdikjeder for bussmateriell.
Ruter har klare mål om å krav til bærekraft og anstendige arbeidsforhold i hele verdikjeden, og har gjennomført en kartlegging av verdikjedene til dagens busspark for å identifisere potensielle utfordringer og risikoer. Det ble også holdt presentasjoner fra Amnesty, Volvo og Ruter og panelsamtale om hva som kan gjøre for å sikre anstendige arbeidsforhold og bærekraftige løsninger gjennom hele verdikjeden. Stream fra konferansen kan sees her.
Ruter holdt også en presentasjon om temaet på Nordisk konferanse om utslippsfrie busser, se link til arrangementet lengre opp i saken.
Pågående anbud med fornybare og utslippsfrie busser
Bussanbud Salten/Bodø. Nordland fylkeskommune har ute bussanbud for Salten med oppstart 1. juli 2021. For bybusslinjene i Bodø skal det tilbys elbusser. Anbudsfristen var 19. november.
Kommende anbud
Busstjenester i Halden og Indre Østfold. Konkurransegrunnlag ha vært på høring med forslag til krav til bærekraftig fornybart drivstoff og 40% miljøvekting. Les mer om anbudet på Doffin.
Oslo Sør med oppstart oktober 2021. Dialogkonferanse med utkast til konkurransegrunnlag vil finne sted 13. desember. Forventet anbud ca feb 2020. Se Kollektivtrafikkforeningens markedsoversikt for detaljer om flere anbud.
Nordiske og internasjonale nyheter
Starten har gått for Sveriges største elbussatsning i Göteborg
30 nye helelektriske busser er satt i drift i Gøteborg. De nye elbussene trafikkerer tre linjer i byen. I 2020 kommer det ytterligere 160 elbusser i Göteborg, som skal være helt elektrifisert i 2023. – Det här är en milstolpe för Göteborg, men också för Volvo Bussar, uttalte Volvo Bussars Håkan Agnevall. Les mer om saken her
Elektrisk dominans på Busworld 2019
På den store bussutstillingen på Busworld stod elektrisk busser for første gang i hovedfokus. Nyhetene stod i kø, og det var langt mellom dieselmotorutstillingene, ihvertfall når det gjelder bybusser. Yrkesbil samlet endel av høydepunktene i en bildesamling som finnes her.
Vinnerne av Busworld Awards 2019 kan du lese om her.
Elektriske lange busser for BRT
Både Solaris og Hess viste fram elektriske busser med 24,7 meters lengde på Bussworld. Les mer i bussmagasinet.se sin sak.
10 prosent av bussene for offentlig transport i Nederland er elektriske
I september passerte Nederland en viktig milepæl med 500 utslippsfrie busser i drift – 10 prosent av bussflåten i Nederland, på tilsammen omtrent 5000 busser. I løpet av 2020 er det nå tildelt kontrakter som vil doble dette antallet til å passere 1000 elbusser, 20 prosent av bussene. Det er politisk vedtatt alle bussene skal være utslippsfrie i Nederland innen 2030. Les mer om saken
Transdev med storordre til Ebusco og Volvo
Transdev har bestilt 156 elbusser fra Ebusco til Connexxion i Amsterdamregionen i området rundt flyplassen Schiphol. Bussene skal settes i trafikk i november 2020.
Videre har Transdev i Sverige har bestilt 157 elektriske leddbusser fra Volvo for trafikk i Göteborg fra desember 2020, samt 19 ladestasjoner for hurtiglading som skal leveres fra ABB. Bussene er den nylige lanserte modellen 7900 Volvo Electric Articulated som Volvo viste fram på Busworld, med batterikapasitet på 400 kWh.
Nullutslippkrav for alle nye busser i Hamburg fra 2020
Hamburger Hochbahn har inngått rammeavtale for 530 elektriske busser som skal settes i drift i perioden mellom 2021 og 2025. Det er er krav til at alle nye busser skal være nullutslipp fra 2020. Les mer om saken her
Rammeavtale på 250 elbusser til Milano
Lokaltrafikkselskapet i Milano, ATM, har inngått rammeavtale med Solaris om leveranse av opp til 250 batteribusser til den norditalienske storbyen. De første 40 bussene skal leveres i juni 2020. Solaris har tidligere levert 25 elbusser til Milano. Les mer om saken her
Akasol har inngått milliardkontrakt på batterileveranse til svensk produsent av busser og lastebiler
Det tyske selskapet Akasol har inngått kontrakt på flere milliarder kroner for batterier til busser og lastebiler for en svensk produsent av nyttekjøretøy.
AKASOL gjør store investeringer for økt kapasitet til en årlig produksjonskapasitet på 800 MWh for 2020, og ytterligere 2 GWh produksjonskapasitet ved det nye hovedkvarteret i Darmstadt fra andre halvdel av 2021. Les mer om saken her
Elektriske busser for lengre ruter på vei i USA
FlixBus og bussprodudsenten MCI har startet et pilotprosjekt for langdistanse elbussruter i USA. Målet er å starte produksjon av langdistansebusser sent 2020/tidlig 2021 med rekkevidde på opp til 250 km for ruter på Vestkysten av USA. Les mer om saken her
Elektrisk turbuss for det amerikanske markedet fra Van Hool
Den første elektriske tur-/langdistansebussen fra Van Hool ble vist fram på Busworld. Denne modellen er lagd for det amerikanske markedet for lengre ruter rundt de nordamerikanske storbyene, men også for turisttrafikk på kortere avstander.
Bussen er laget i samarbeid med den nordamerikanske elbussprodusenten Proterra, med batterikapasitet på 648 kWh. Les mer om saken her
Tata Motors vinner Indias største nullutslippsanbud for busser
Tata Motors vant nylig en kontrakt for 300 kjøretøy fra Ahmedabad Janmarg Limited (AJL). Les mer om saken her
Jiashan-distriktet i Kina bestiller 100 hydrogenbusser
Den kinesiske bussprodusenten Golden Dragon har mottat ordre på 100 hydrogenbusser. Bussene vil bli levert i løpet av det neste året til kunden i Jianshan, Zhejiang lokaladministrasjon. De 100 bussene vil være i stand til å dekke en rekkevidde på mer enn 500 km og kan fylles på 10 til 15 minutter. Les mer om saken her Les vår tidligere oppsamlingssak om fornybare og utslippsfrie busser her
Keolis med rekordbestilling av 259 elbusser
Keolis Nederland har inngått kontrakt med BYD om leveranse av rekordmange elektriske busser i Europa med en bestilling på 259 elbusser. Når bussene settes i trafikk i desember 2020 vil Keolis Nederland ha Europas største elbuss flåte. Les mer om saken her
164 elektriske busser satt i drift i Groningen i Nederland
29. November ble 164 nye elektriske busser satt i drift i Groningen i Nederland. Bussoperatøren Qbuzz tok da i bruk 45 elbusser fra VDL, 59 fra Heuliez og 60 fra Ebusco. Dette er den største enkeltintroduksjonen av elektriske busser til nå. Ladeløsningene er fra Nederlandske Heliox med 15 nye pantografladere (23 totalt). CO2-utslippene fra kollektivtrafikken i dette området er med dette redusert med 90 prosent.
Groningen skal også introdusere 20 hydrogenbusser i kollektivtrafikken. Les mer om saken her
Første kontrakt i anbud av MAN Lion’s City E
Den store tyske bussprodusenten MAN har nå vunnet sin første kontrakt på elbusser gjennom en anbudsprosess. Verkehrsbetriebe Hamburg-Holstein (VHH) har bestilt 17 MAN Lion’s City E, som skal settes i drift i Hamburg i andre halvdel av 2020. Bussene skal ha 480 KWh batteripakke og ha lading på depo.
Fra 2020 skal VHH utelukkende kjøpe nye utslippsfrie busser for Hamburg byområde. Les mer om saken her
Bogotà blir elektrisk med 379 elektriske busser snart i drift
Den kolombianske hovedstaden Bogotà skal bli elektrisk med intet mindre enn 379 elbusser, levert av BYD. Ladeinfrastrukturen skal leveres av Enel X. Kontrakten kommer som resultat av et anbud for 594 elbusser i juni 2019. Elbussene er ventet å tre i drift i september 2020, noe som vil gi Bogotà den største elbussflåten på kontinentet og en av de største elbussflåtene i verden. Les mer om saken
Norsk byggenæring bygger verdens mest energieffektive nybygg. Næringen har det siste tiåret tatt et kvantesprang når det gjelder kunnskap om løsninger, men også i holdning. Da nye energikrav ble innført i 2007 var det en næring som hamret løs om at de ikke ville klare de nye kravene. I 2019 ser vi en samlet byggenæring som ber kommunalministeren om klimagasskrav.
Foto: Mad Arkitekter
Skrevet av Guro Hauge, fagansvarlig for bygg og materialer. Kronikken ble først publisert på bygg.no 25.11.19
Tydelig beskjed fra byggenæringen
Næringens tydelige beskjed den siste uken er viktig. En rapport utarbeidet av Asplan Viak anslår at utslipp knyttet til norsk bygge- og anleggsvirksomhet var 13 millioner tonn CO2 i 2017. Disse tallene inkluderer utslippene fra importerte byggevarer, men trekker fra utslippene knyttet til eksport av materialer ut av landet. Til sammenligning er utslippene fra produksjon av olje og gass i Norge 14 millioner tonn.
Som byggenæringen selv påpeker i Aftenposten, må man vri de store investeringene i bygg og anlegg, til også å ta klimahensyn. På den måten kan det skapes marked for nullutslippsløsninger i byggevareindustrien, utvikling av en industri for gjenbruk og materialgjenvinning av byggevarer, nye byggesystemer og løsninger. Regjeringen jobber nå med hvordan de skal få på plass en løsning og finansiering for CO2-fangst- og lagring fra sementfabrikken i Brevik. Det er bygge- og anleggsnæringen som bestiller den sementen. Ifølge Grønn Byggallianse er merkostnadene for dette 100 kr per kvadratmeter. Regjeringen bør se på byggenæringen som sin allierte i arbeidet for å skape marked for nullutslippsløsninger i fastlandsindustrien.
Løser ikke alt med forskriftsendringer
I utviklingen av nye løsninger vil ikke en forskriftsendring løse alt. Det er viktig å vise fram spyspissløsniger, slik Powerhouse med flere gjør. Miljøsertifiseringene må i mye større grad premiere bygg med lavt klimagassutslipp. Offensive byggherrer må vise industrien at det er mulig å investere i klimaløsninger. Samtidig vi trenger tilskudd fra virkemiddelapparatet, slik at man kan gå fra ide og pilot til markedsklare løsninger. Det blir spennende å se hva møtet med Monica Mæland kan bidra med av spennende nye forslag på dette området.
Helt enig med Mæland
ZERO er helt enig med Monica Mæland i at vi har strenge energikrav til nybygg i Norge, så det er ikke her vi trenger å stramme inn forskriften. Det vi trenger er å redusere klimagassutslippene fra byggenæringen. Vi må starte med er utslippene fra byggematerialer. Her trengs det flere løsninger, men regulering i byggteknisk forskrift er essensielt. Sammenlignet med andre næringer har bygge- og anleggsnæringen til nå investert lite i innovasjon. Derfor har forskriften vært det viktigste virkemiddelet for utviklingen av en stor og mangslungen næring, og det vil den fortsette å være. Som kommunal- og moderniseringsministeren påpeker, er teknisk forskrift minimumskrav. Og framover må minimumskravene til å oppføre et nytt bygg inkludere at man holder seg innenfor naturens tålegrenser.
En gyllen mulighet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet sitter nå og behandler endringer i teknisk forskrift. Regulerer de ikke klimagassutslippene nå er det trolig flere år til neste mulighet. Om 11 år skal vi ha halvert klimagassutslippene i verden. Hvis byggenæringen skal bidra med utslippsreduksjoner, har vi ikke tid til å vente tre til fem år. Lytt til det samstemte koret i byggenæringen, Monica Mæland.
Klimaløsninger i innboksen? Bli med på vårt nyhetsbrev
