fbpx

Elektriske lastebiler på vei inn i markedet i Norge

Det bugnet av gode og spennende nyheter på lastebilsiden før julen 2019. Dette markerer et skille der flere etablerte lastebilprodusenter begynner å komme med elektriske lastebiler med både batteri- og hydrogenløsninger.

Foto: Volvo Trucks

De første elektriske lastebilene fra veletablerte produsenter kommer til Norge i 2020

Se også vår oversikt fra juni 2019 over tilgjengelige og kommende fossilfrie lastebiler i Norge.

På tampen av 2019 lanserte tre etablerte lastebilprodusenter salgsstart på elektriske lastebiler på ca 16 og 26/27 tonn. Les om lanseringene på nettsidene til Volvo, Renault, MAN (1) og MAN (2).

Samtidig som Volvo hadde verdenslansering av sine elektriske lastebiler, samme dag som Zerokonferansen 2019 startet, skrev DB Schenker og Volvo under på en avtale om salg av de første elektriske Volvo-lastebilene i Norge. Disse skal etter planen leveres i første halvdel av 2020.

Volvo og DB Schenker signerer avtale om kjøp av elektriske lastebiler på Zerokonferansen. Til venstre i bildet: Transportansvarlig i ZERO, Christine Holtan Bøgh

Både Renault, Volvo og MAN opplever at det er stor interesse for de elektriske bilene sine, selv om den virkelige masseproduksjonen ikke har kommet i gang og merkostnaden fortsatt er ganske høy.

Det har tatt sin tid å få på plass elektriske lastebiler fra de etablerte lastebilprodusentene, men med et godt serviceapparat som er forberedt på den nye utviklingen innen lastebilparken og med godt utprøvde biler tror vi kundene kan føle seg trygge på teknologien og at bilene er gode i drift. Lastebilene har opptil 200 km rekkevidde for de største modellene og 150-300 for de minste, samt mulighet for hurtiglading (50-150 kW).

Alle de tre lastebilprodusentene vil levere en håndfull biler til Norge i 2020. Volvo og Renault jobber med å få levert så mange som mulig avhengig av mengden på innkommende bestillinger, og hvor fort fabrikkene klarer å levere.

ASKO sammen med Scania først ute med spesialbygde hydrogenlastebiler i Norge

20. januar lanserte ASKO og Scania fire nyutviklede hydrogenlastebiler. Det er de første hydrogenlastebilene på veien i Norden, og et unikt prosjekt. ASKO er en ekte spydspiss som har drevet frem viktig teknologiutvikling i samarbeid med Scania.

Hydrogentankene og brenselcellene i lastebilen sørger for ca 500km rekkevidde. Til sammenlikning har de batterielektriske lastebilene med liknende totalvekt som er på vei inn i markedet i dag ca 150-200 km rekkevidde. De fire lastebilene på opp til 27 tonn har 11 tonn lastekapasitet, noe som er sammenlignbart med de vanlige distribusjonslastebilene ASKO bruker.

Foto: Asko

Med egenprodusert hydrogen får bilene billigere drivstoffkostnader enn ved bruk av diesel. Solceller på taket som driver et elektrolyseanlegg sørger for en pris på 50kr per kilo hydrogen, noe som er betraktelig billigere enn prisen man betaler ved en hydrogenfyllestasjon i dag. Drivstoffkostnaden er med dette ca 20% lavere for dieselbilene, samtidig som det gir null CO2-utslipp. Fylletiden for hydrogenlastebiler er på bare noen minutter.

Les mer på Asko sine hjemmesider

Hydrogenlastebil-flåte fra Hyundai til Norge i 2021?

Hyundai er aktuell i disse dager med en hydrogenelektrisk lastebil. H2 Energy AG, et sveitsisk selskap, har ledet et samarbeid for å få på plass hele verdikjeden fra hydrogenproduksjon, fyllestasjoner, lastebiler fra Hyundai og brukere samtidig.

En slik koordinert utrulling gjør at Hyundai nå har salgsavtaler på 1600 hydrogenlastebiler i Sveits frem mot 2025, de første 50 kommer på veien nå i 2020.

Her i Norge har H2 energy samlet krefter med Akershus energi, Nel og Greenstat, som sammen danner et Joint Venture som skal produsere hydrogen til Hyundailastebiler og andre kjøretøy.

Illustrasjon: Hyundai

Hyundai kan levere lastebiler til Norge så fort verdikjeden med distributører og kunder kommer på plass, noe som kan skje allerede i 2021. Bilene er 16 tonns biler, med rekkevidde på ca 400km.

Les mer på Hyundai sine nettsider

Flere elektriske lastebiler vil komme til Norge mot 2025:

BYD selger i dag TT8 lastebiler i USA. Siste nytt fra BYD i Europa er at de først vil fokusere på varebilen T3, som kommer til Norge i 2020, og at lastebiler på 16 og 26 tonn kommer tidligst i 2021 til Europa.

ZERO fortsetter å jobbe for at de skal levere sine lastebiler til Norge på et tidlig tidspunkt.

Les intervju med tidligere BYD-topp Erik Bergboer på yrkesbil.no (fra juni 2019)

Nikola og Iveco lanserte i desember 2019 Nikola Tre, som i første omgang vil være elektrisk og etter planen tilgjengelig for kunder fra 2021. Deretter kommer de med en hydrogenelektrisk variant med lengre rekkevidde fra 2023.

Les mer på reuters.com og på nikolamotor.com

Tesla er ifølge ryktebørsen i rute med planlagt produksjon av trekkvognen Tesla Semi i andre halvdel av 2020. Det er ingen nye formelle oppdateringer på når den vil bli tilgjengelig i Europa.

PM: Syv klimatiltak i Granavolderklæringen det haster å gjennomføre

Erna Solberg regjerer videre på Granavolderklæringen. Vi har plukket ut syv tiltak vi mener regjeringen bør prioritere frem mot valget i 2021. Med god gjennomføringskraft kan de gjøre en betydelig forskjell for klima!

1. KULL: Sette i gang en internasjonal satsing på fornybar energi, for å unngå at land i økonomisk vekst blir avhengige av kull som energikilde.

2. CCS: Gi klarsignal til investering i norsk karbonfangst- og lagring. Det kan gi enorme utslippskutt for Norge, og betydelige ringvirkninger i Europa.

3. SKIPSFART: Flere virkemidler for utslippsfri skipsfart, som strengere krav til utslippsfrie supplybåter og mer penger til elferger og hurtigbåter.

4. BYGG: Stille krav til at statens veier, bygg og annen infrastruktur skal bygges med 40 % lavere utslipp enn i dag. Byggeprosjekter er en stor utslippskilde, og staten kan bruke egne prosjekter for å bidra til nye løsninger.

5. VIND OG KRAFT: Mer satsing på fornybar energi, som vindkraft på land og til havs. Norge vil trenge mye mer strøm i fremtiden, og da trenger vi også kraftutveksling med utlandet.

6. AVGIFT: Gjøre det dyrere å kjøpe og kjøre fossilbiler med avgifter på CO₂ og bilkjøp. Avgiftsøkningen kan brukes til å støtte de som velger utslippsfrie løsninger.

7. ELTRANSPORT: Sette i gang en større pakke med virkemidler for å få tungtransporten til å bli utslippsfri, som støtte til kjøp av elvarebil og lastebil, gratis bompenger, med mer.

Les VGs sak om temaet

Zerokonferansen 2019 vant pris for «Beste konferanse»

På HSMAI Norway Awards 2019 ble JCP Nordic med Zerokonferansen tildelt prisen for «Beste konferanse». Prisutdelingen fant sted på event- og reiselivsbransjens årlige kåring på Scandic Fornebu den 9. januar i år.

Foto: HSMAI Norway

Datoen for Zerokonferansen 2020 er satt! Les mer her.

Zerokonferansens første pris

– Vi er stolte og veldig fornøyde med det tette samarbeidet med JCP Nordic som gjorde det mulig å løfte Zerokonferansen til et nivå som gjør oss denne prisen verdig, sier Marte Strand, prosjektleder for Zerokonferansen.

– Gjennom arbeidet med Zerokonferansen 2019 ser vi at ZERO og JCP deler ambisjonene om å kutte utslipp i gjennomføringen av store arrangementer. JCP er et av Norges største eventbyråer, og lager over hundre arrangementer hvert år. Når de ønsker å gå foran for å redusere klimaavtrykket bidrar det til mer klimabevissthet i bransjen, legger hun til.

Juryens begrunnelse:

Denne konferansen har vært arrangert mange ganger, men har aldri vært viktigere. Dette er ikke en konferanse hvor pekefingeren vises, men der næringslivsledere, topp-politikere og forbrukere skal sitte igjen med inspirasjon og kunnskap og bli handlingsagenter. Målet var også at konferansen skulle være så grønn som mulig, og det gjaldt alt fra mat og drikke til emballasje og logistikk. Vinneren er JCP Nordic med gjennomføringen av Norges viktigste miljøkonferanse, Zerokonferansen 2019.

HSMAI Norway er den norske grenen av Hospitality Sales & Marketing Association International, en kilde for kunnskap, samhold og erkjennelse av ledere som er dedikert til yrkesutvikling, omsetningsvekst, inntektsmaksimering, markedsføring og merkevarebygging.

HSMAI er en verdensomspennende organisasjon for salgs- og markedsføringsledere, som representerer alle deler av reiselivsbransjen. Med sitt sterke fokus på etterutdanning er HSMAI blitt ledende på å spore opp og formidle trender innen reiselivsnæringen og markedsføringsledelse, i tillegg til at organisasjonen introduserer medlemmer og kunder for hverandre.

Her er de nye elfergene i Oslofjorden

Ruters båttilbud i Indre Oslofjord vil bli betjent av Boreal Sjø med fem nybygde, elektriske båter.

Illustrasjon av Multi Maritime

Boreal Sjø vant konkurransen om å bli den nye operatøren for øyfergene fra 1. november, og vil betjene passasjertrafikken til øyene i Indre Oslofjord frem til 2034.

– ZERO gratulerer Ruter, Boreal og Oslo kommune med denne viktige milepælen for grønn skipsfart, og en utslippsfri klimaløsning som kommer alle innbyggerne til gode, sier Marius Gjerset, teknologiansvarlig i ZERO.

– Her kutter vi utslipp, gir et bedre tilbud til passasjerene, og bidrar til det grønne skiftet i maritim sektor, sier byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Arild Hermstad.

Pådriver i det grønne skiftet

Boreal Sjø vil ha en båt i drift gjennom vinteren, og fra sommeren 2022 vil alle de fem elektriske båtene være i drift. Båtene vil være universelt utformede, ha god utsikt og plass til langt flere passasjerer enn i dag. 

Det er kvaliteten på de fem identiske båtene, i tillegg til pris, som ble utslagsgivende for at Boreal Sjø vant konkurransen. Med de nye båtene vil også kapasiteten økes.

– Oslo kommune og Ruter er i gang med et pionerarbeid i Oslofjorden, og vi er svært fornøyde med at vårt innovative miljøkonsept er det foretrukne. Kontrakten sammenfaller med Boreals ambisjon om å være en pådriver i det grønne skiftet, sier konsernleder Kjetil Førsvoll i Boreal.

Fra venstre: Kjetil Førsvoll (Boreal AS), Marius Gjerset (ZERO), Arild Hermstad (MDG) og Bernt Reitan Jenssen (Ruter)

Banebrytende innen grønn teknologi

Ruter og Oslo kommune har som mål om at all kollektivtransport i hovedstadsregionen skal være utslippsfri i 2028. For Nesoddbåtene nås målet allerede i 2020, øybåtene i 2022 og ambisjonen er 2024 for hurtigbåtene.

– Ruter viser vei for hvordan vi nå og i fremtiden løser klimakrisen, gjennom å investere tungt i utskiftning fra fossilt til fornybare og utslippsfrie løsninger, sier Marius Gjerset. 

Teknologien er moden for utrulling

– Den gode konkurransen og vinneren Boreal viser at markedet for elektriske båter nå er blitt modent og elektriske løsninger nå er i ferd med å bli standardløsninger for nye båter. Dette kommer altså fra den norske maritime leverandørindustrien, som er verdensledende på grønn omstilling, sier Marius Gjerset.

– De virkelige vinnerne i denne konkurransen er kundene, som jeg tror vil strømme til de nye flotte båtene, sier administrerende direktør i Ruter, Bernt Reitan Jenssen.

Les mer i Ruter sin pressemelding

Pinlig at Norge ikke vil fase ut kullkraft

ZERO mener det er pinlig at klimaminister Ola Elvestuen og regjeringen ikke kan forplikte seg til å fase ut kullkraft.

32 land har hittil forpliktet seg til å fase ut kull ved å gå inn i Powering Past Coal Alliance, men Norge vil fortsatt ikke bli med. På skriftlig spørsmål fra SVs Lars Halbrekken, unnlater Elvestuen i sitt svar på julaften å svare på hvorfor, men sier regjeringen retter sin «innsats mot andre initiativer». 

– Det er ingen tvil om at dette for Norge handler om Svalbard. Det er pinlig at det faktum at Norge ikke vil forplikte seg til å fase ut bruken av kullkraft på et av stedene der klimaendringene er mest synlige, gjør at Norge ikke kan ta internasjonal ledelse på å erstatte kullkraft med fornybar energi globalt, sier Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig finans i ZERO. 

Alliansen for utfasing av kull er dratt i gang av Canada og Storbritannia, og blant de 32 medlemmene er nå land som Belgia, Danmark, Finland, Sverige og til og med Tyskland.

– Tyskland skal fase ut kullkraft i 2038 og har signert. På Svalbard har lokalstyret nå offensive planer for å erstatte kull med fornybar energi, og ingen tror man vil trenge så lang tid på å stenge ned kullkraften. Da er det pinlig at ikke Norge kan forplikte seg på det, sier Sbertoli.

Det er avgjørende at verden raskt faser ut kullkraft om vi skal stanse klimakrisen, og regjeringen har lovet en internasjonal innsats for å bidra.

– Denne alliansen burde være et perfekt utgangspunkt for en slik satsning som kan bli noe av det viktigste regjeringen gjør på klimafeltet.

Norge har kapital og kompetanse som kan utgjøre en stor forskjell i arbeidet med å utkonkurrere kull i vekstøkonomier og utviklingsland.

– Elvestuens henvisning til at alliansen er for land med stor andel kullkraft, holder ikke som begrunnelse, da også land som Costa Rica med nesten 100% fornybar energi er med og viser lederskap gjennom å delta i alliansen, avslutter han.

ZERO-notat: Virkemidler for norsk havvind

Notatet «Havvind på norsk sokkel – virkemiddelforslag» undersøker hvordan Norge kan få 1 GW havvind i 2025, og samtidig utvikle en ny næring der norsk næringsliv kan levere løsninger og skape verdier globalt.

Fram mot 2030 bør det bygges ut ytterligere 2 GW til, i tråd med ZERO og ABB sitt notat «Flytende havvind på 1-2-3».

Notatet ble presentert på Zerokonferansen 2019.

Last ned notatet «Havvind på norsk sokkel – virkemiddelforslag» her.