fbpx

Klimakur – hva nå?

Onsdag 26. februar arrangerte vi frokostseminaret “Klimakur – hva nå?” på Sentralen i Oslo. Et viktig poeng er at dersom Norge ikke klarer å kutte utslipp i tråd med utslippsbudsjettene vil det medføre sanksjoner fra EU.

Se opptaket av frokostseminaret her
Se bilder fra Sentralen her
Last ned presentasjonen til Stig Schjølset, fagsjef i ZERO (pdf)

Seminaret ble gjennomført med støtte fra

Allerede i budsjettet for 2021 må vi derfor få en investeringsbeslutning for karbonfangst og -lagring, øke investeringsstøtten til ny teknologi i transportsektoren og få på plass betydelig mer penger til kommuners og fylkeskommuners omstilling til det utslippsfrie samfunnet.

Gjennom klimaavtalen med EU vil Norge få et årlig klimabudsjett for perioden fra 2021 til 2030. Med skjerpede klimaambisjoner i EU vil Norge trolig få et mål om å kutte utslippene i ikke-kvotepliktig sektor med minst 50 prosent innen 2030. Klimakur har utredet 60 tiltak som viser at det er mulig å innfri dette målet gjennom utslippskutt i Norge.

Skal vi klare å nå målene peker klimakur på at vi må komme raskt i gang med utslippskuttene. Et tiltak som blir innført i 2021 vil kutte utslipp hvert år i ti år, og etter, mens et tiltak som kommer i 2029 kun vil gi utslippskutt i to av årene i denne avtaleperioden. Jo tidligere vi kommer i gang, jo lettere vil det bli å holde utslippene under utslippsbudsjettet. Venter vi et år med å forsterke klimapolitikken, og innføre ny politikk betyr det syv millioner tonn mer i utslipp.

Klimakur viser at vi må forsterke klimapolitikken gjennom mange ulike virkemidler. Avgifter er viktig fordi det øker lønnsomheten i alle tiltak. Men i tillegg vil det ofte være nødvendig med investeringsstøtte, eller direkte reguleringer som krav og forbud.

Klimakur ser også på hva som må til for å utløse tiltak, og her påpekes det på at penger nå er mye mer verdt enn penger spart i fremtiden. Tidligere har man ofte regnet med at tiltak må kunne betales tilbake iløpet av syv år. Det realistiske for å få utløs tiltak i det private næringsliv, både transportbransjen og industrien, er derimot at disse må kunne betales ned på 2-3 år. Dette vil kreve mye høyere investeringsstøtte fra staten til tiltakene, men er viktig for at målene i klimakur skal nås.

Politikerpanelet bestående av Ketil Kjenseth (V), Espen Barth Eide (Ap), Lene Westgaard-Halle (H) og Ole Andre Myhrvold (SP) var enige om at elbilpolitikken må ligge fast, at investeringsstøtte er viktig, og at man må se på mer styringseffektive virkemidler som forbud og påbud i kombinasjon med avgifter.

Stor interesse for fossilfrie løsninger for plast i bygg

Onsdag 5. februar arrangerte vi sammen med FutureBuilt og Statsbygg frokostmøte om fossilfrie løsninger for plast i bygg på Arkitektenes hus i Oslo.

Sindre Østby Stub, rådgiver i ZERO og prosjektleder for samarbeidsprosjektet med FutureBuilt.

De rundt 100 påmeldte til seminaret fikk presentert det siste innen løsninger og leverandører som kan levere fossilfrie plastløsninger innen kort tid.

– Det er viktig og bra å se at interessen er stor for temaet. For skal vi kunne nå klimamålene må også utslippene fra materialbruken fra bygg ned. Det er helt nødvendig at vi snur alle steiner og at vi også ser på utslippene fra andre materialer enn kun stål og betong, forteller Sindre Østby Stub, rådgiver i ZERO.

– Til sammen utgjør plastbruken i et nybygg 10 prosent av utslippene knyttet til materialer. På den andre side står også byggsektoren for 20 prosent av all plastbruk. Så det er en sektor vi ikke kan neglisjere om vi skal få bærekraftig bruk av plast i fremtida, legger han til.

Her finner du:

Programmet
Presentasjonene (pdf)
Opptak av frokostmøtet
Bilder til fri bruk, mot kreditering

Samarbeider om å skape fossilfrie bygg

FutureBuilt og ZERO samarbeider om å skape fossilfrie bygg. Med fossilfri plast mener vi plast som er fremstilt av gjenvunnet plast eller basert på fornybare råvarer, altså plast som ikke krever jomfruelig olje eller gass. I dette prosjektet skal vi få fram fossilfrie alternativer til dagens plast. Fossilfrie løsninger for produksjon av plast er tilgjengelige i dag, men foreløpig i liten skala. Målet med prosjektet er å skape etterspørsel og marked for fossilfri plast i byggsektoren og få frem nye utslippsfrie plastprodukter for bruk i bygg. I prosjektet skal vi også realisere forbildeprosjekter, pilotbygg med fossilfri plastløsninger.

Forbildeprosjekter

Gjennom dette prosjektet ønsker vi, i samarbeid med fremtidsrettede utbyggere, å demonstrere bruken av fossilfri plast i bygde forbildeprosjekter i regi av FutureBuilt. Ved at utbyggere stiller krav til fossilfri plast, ønsker vi å øke etterspørselen. Det vil i sin tur skape marked for bedre resirkulering og fornybar plast.

Prosjektet vil pågå i 2020 og 2021.

Ønsker du delta med et pilotbygg med fossilfrie plastløsninger?
Kontakt Erlend Seilskjær / 900 71 985

Ønsker du å stille krav til fremtidige innkjøp eller levere fossilfrie løsninger til byggebransjen og prosjektet?
Kontakt Sindre Østby Stub / 957 83 237

PM: JCP og ZERO inngår samarbeid om klimastrategi for arrangementer

ZERO og JCP har undertegnet en strategisk samarbeidsavtale for å finne de mest miljøvennlige måtene å jobbe på, både innenfor arrangement, arrangementreiser og markedsføring.

Leder av JCP, Øystein Tynning og daglig leder i miljøstiftelsen ZERO, Marius Holm. Foto: Caroline Dokken Wendelborg/ZERO

– ZERO er stolt over at JCP ønsker å gå foran og være spydspiss på grønne arrangementer. De var prøvekanin da vi selv skulle gjennomføre vår klimastrategi på Zerokonferansen 2019, og nå skal vi ta arbeidet til neste nivå, sier Marius Holm, daglig leder i ZERO.

– Gjennom faglig sparring og dialog skal vi sammen skape etterspørsel etter utslippsfrie løsninger og bidra til at kundene til JCP tar de riktige valgene for klimasaken, legger han til.

Bidrar til å skape en grønnere arrangementbransje

JCP er et av Norges største eventbyråer og er med på å lage flere hundre arrangementer innenlands og utenlands hvert år.

– Vi er derfor stolte over å være de første innenfor vår bransje i Norge, som får hjelp av ZERO til å redusere miljøavtrykket vårt, sier Øystein Tynning, gründer og leder av JCP.

JCP og Zerokonferansen fikk prisen for «Beste konferanse» på HSMAI Norway Awards.

Regjeringen må bidra til spleiselag for elferger

Grønn teknologi skal komme alle til gode. Fergeopprøret langs norskekysten er et uttrykk for manglende oppfølging av lovnader fra Solberg-regjeringen. 

Av: Marius Gjerset, teknologiansvarlig i ZERO

Fergen er selve livsnerven langs norskekysten. Den er bindeleddet mellom øy og fastland, by og grisgrendte strøk. Et robust fergetilbud gjør distriktene mer tilgjengelig for innbyggere og næringsliv, og bidrar til at det er mer attraktivt for unge å flytte tilbake til sin hjemkommune, samtidig som man tiltrekker seg nye mennesker. 

Når 45 kystordførere nå gjør fergeopprør mot økte fergetakster, så er det fordi de vet at radikale billettpriser er et eksistensielt spørsmål for kystfolket. Omstilling til grønn teknologi begrunnes som årsaken bak prisstigningen, og fylkespolitikerne mener at de ikke får nok penger fra staten til å drifte fergetilbudet. Prisene er så høye at folk må flytte, påpeker Hareid-ordfører Bernt Brandal, mens familien Gleinsvåg i Dønna vurderer å flytte fra distriktet som følge av store merutgifter til ferger. 

Det grønne skiftet skal komme alle til gode, uavhengig av om du bor midt i den tykkeste Oslogryta, eller om du velger å overta familiehuset på en av landets mange øyperler langs norskekysten. Teknologiskiftet til utslippsfrie ferger er en av de største suksessene i norsk klimapolitikk.

Klimagassutslippene fra ferger tilsvarer utslippene fra om lag 200.000 personbiler. Næringen har kuttet om lag en tredjedel av sine utslipp siden 2015, og viser en om omstillingskraft som gjør norsk fergetransport verdensledende utslippsfrie løsninger. 

Samtidig foreligger det reelle kostnader når en hel sektor skal omstilles, blant annet ved investering og innfasing av ny teknologi. Det må investeres i utbygging av strøm til fergekai for lading, og batteriferger gir merkostnader nå, men er på sikt løsninger som er billigere i drift og langt rimeligere investeringer enn dagens fossile løsninger som snart er utdaterte. 

Det er denne helhetstenkningen stortingsrepresentant Margunn Ebbesen (H) fra Brønnøy virker å glemme, når hun på spørsmål fra NRK om fergefinansiering svarer at fylkene «uansett klager på at de får for lite».  Ebbesen følger opp med å si at «regjeringen skal se på om kompensasjonsordningen er god nok», og maner i likhet med sin statsråd Jon Georg Dale fylkene til å prioritere bedre. 

Det seks år siden Stortinget fattet det første av flere viktige vedtak om nettopp fergefinansiering, og regjeringen la i fjor fram handlingsplan for grønn skipsfart. Her fremgår det blant annet at regjeringen skal ta hensyn til kostnadsøkninger som følge av at fylkeskommunene har stilt krav om lav- og nullutslippsløsninger i fergeanbud. Altså følger fylkene opp påleggene som kommer fra statlige myndigheter, mens regjeringen har til gode å følge opp sine lovnader. 

Regjeringens må sikre at distriktsfylkene har robuste rammevilkår til å gjennomføre omstillingen til grønn teknologi. Når regjeringen nå skal lage statsbudsjett for 2021, må disse lovnadene gjennomføres. På denne sikres finansieringen av morgendagens utslippsfrie løsninger. Skyver man derimot mesteparten av regningene over på fylkene, havner denne fort i fanget på passasjeren, som allerede er med og finansierer løsningene over skatteseddelen.   

Fossilfrie løsninger for plast i bygg

Klimagassfotavtrykket fra bygg- og anleggssektoren i Norge utgjør over 13 millioner tonn CO2-ekvivalenter årlig og er dermed på størrelse med industri og petroleumssektoren. Rundt halvparten av disse utslippene er knyttet til utslipp fra byggematerialer. Nå må byggebransjen omstille seg og ta i bruk fossilfrie materialer og utslippsfri plast.

Hva er fossilfri plast?

FutureBuilt og ZERO samarbeider om å skape fossilfrie bygg. Med fossilfri plast mener vi plast som er fremstilt av gjenvunnet plast eller basert på fornybare råvarer, altså plast som ikke krever jomfruelig olje eller gass. I dette prosjektet skal vi få fram fossilfrie alternativer til dagens plast. Fossilfrie løsninger for produksjon av plast er tilgjengelige i dag, men foreløpig i liten skala. Målet med prosjektet er å skape etterspørsel og marked for fossilfri plast i byggsektoren og få frem nye utslippsfrie plastprodukter for bruk i bygg. I prosjektet skal vi også realisere forbildeprosjekter, pilotbygg med fossilfri plastløsninger.

Plast og klima

Klimagassutslippene fra byggematerialer utgjør rundt halvparten av livsløpsutslippene fra nybygg. Stål og betong er de materialene som bidrar til de aller største utslippene, men mange andre byggevarer har også store utslipp, blant dem finner vi plastmaterialer. Til sammen kommer nærmere 10 prosent av klimagassutslippene fra materialbruken i bygg fra plast. Klimagassutslippene fra plast oppstår i hovedsak først når plasten brennes. Man kan dermed si at karbon fra plast i bygg lagres i byggets levetid. Men hva skjer med plasten når bygget rives eller bygges om?

Nødvendig onde?

Byggebransjen er en storforbruker av plast og står for 20 prosent av det totale plastforbruket (tall fra Plastic Europe). Plast i bygg brukes til blant annet isolasjon, rør, tetting, tekniske anlegg og belegg. I tillegg inngår plast i svært mange produkter og som emballering for bygningsdeler og materialer. Et plastfritt bygg kan dermed virke som en fjern tanke for den moderne byggebransjen. Man kan også spørre seg om plastfrie bygg vil være hensiktsmessige i et klimaperspektiv. Plastbasert isolasjon som EPS og XPS bidrar til å redusere energiforbruket i bygg. Plastrør for drikkevann kan være et klimamessig godt alternativ til metallrør. Vinyl (PVC) gir slitesterke og fuktsikre overflater. Vi bruker også plast i for eksempel takbelegg, rør- og kanalisolasjon, veggplater, vinduer, tapet, maling, fuger og grunnmursplater.

Men selv om den har mange nyttige egenskaper, representerer også plasten store miljøproblemer. Det er for tiden mye oppmerksomhet rundt plast som avfallsproblem, der graden av resirkulering er lav og der store mengder plast kommer på avveie i naturen. I tillegg består konvensjonell plast av fossile kilder og står for et betydelig klimagassutslipp, både i produksjon og ved avhending (forbrenning). 

Sirkulær plastbruk

For å ta tak i de overnevnte problemene, må plastbruken bli mer sirkulær. Brukt plast må samles inn og resirkuleringsgraden må økes drastisk. I tillegg må jomfruelig plast baseres på fornybare kilder, ikke fossile. Ved hjelp av resirkulert og biobasert plast kan vi kutte utslippene betydelig. Vi ser med interesse på plastfrie alternativer for byggebransjen, men for å kutte klimagassutslipp er det avgjørende at disse alternativene ikke medfører økte utslipp sammenlignet med fossilfri plast. 

Forbildeprosjekter

Gjennom dette prosjektet ønsker vi, i samarbeid med fremtidsrettede utbyggere, å demonstrere bruken av fossilfri plast i bygde forbildeprosjekter i regi av FutureBuilt. Ved at utbyggere stiller krav til fossilfri plast, ønsker vi å øke etterspørselen. Det vil i sin tur skape marked for bedre resirkulering og fornybar plast.

Prosjektet vil pågå i 2020 og 2021.

Ønsker du delta med et pilotbygg med fossilfrie plastløsninger?
Kontakt Erlend Seilskjær / 900 71 985

Ønsker du å stille krav til fremtidige innkjøp eller levere fossilfrie løsninger til byggebransjen og prosjektet?
Kontakt Sindre Østby Stub / 957 83 237