fbpx

PM: Møt krisen med flere grønne arbeidsplasser

Daglig leder Marius Holm i Miljøstiftelsen ZERO deltar i dag på regjeringens innspillsmøte om grønne initiativ og klima. Sett full kraft inn i en satsning på grønne arbeidsplasser, er ZEROs hovedbudskap.

– Vi forventer en god diskusjon om hvordan Norge kan sørge for å holde farten oppe i det grønne skiftet og samtidig håndtere konsekvensene av koronakrisen. Krisen og den lave oljeprisen har gitt oss en ny påminnelse om behovet for å gjøre norsk økonomi mindre oljeavhengig. Krisetiltakene må derfor bidra til å styrke de grønne delene av næringslivet og legge til rette for en langsiktig omstilling av norsk økonomi, sier Holm.

– Norge bør gjennomføre investeringer i teknologi og infrastruktur som skaper arbeid nå, og utslippskutt i årene framover. For å sikre et næringsliv som er bærekraftig også i lavutslippssamfunnet som ligger foran oss, er en satsning på de grønne arbeidsplassene veien å gå.

– De som i går bygde supplybåter, skal i morgen bygge utslippsfrie lastebåter, de som bygde gassanlegg skal bygge CO2-fangst, de som bygde plattformer, skal bygge havvind. De som bygde flotte kontorbygg skal i stedet gjøre de gamle kontorbyggene energieeffektive og til og med selvforsynte med solenergi, sier Holm.

ZERO foreslo i mars en grønn krisepakke med en rekke forslag til tiltak for å møte de økonomiske konsekvensene av koronakrisen. Les mer om ZEROs grønne krisepakke her og les hele ZEROs innspill til regjeringen her (pdf).

Kontaktpersoner i Miljøstiftelsen ZERO:
Marius Holm, daglig leder (mobil: 957 21 632)
Kommunikasjonssjef Hege Kristin Ulvin (mobil: 971 72 650)

Norge trenger havvind nå

Det vil aldri komme et bedre tidspunkt for en satsing på havvind.

Marius Holm, daglig leder i miljøstiftelsen Zero
Øyvind Eriksen, konsernsjef i Aker 

Denne kronikken stod først på trykk i Aftenposten 16.4.20

Fremtiden så lys ut for norsk økonomi for få uker siden. Nå ser den mørk ut. Når Equinor, Aker BP og andre oljeselskaper brått kutter investeringer, betyr det tynne ordrebøker for bedrifter med titusener av dyktige ansatte. Vi ser likevel muligheter: Med stor satsing på havvind, kan vi gjøre havvind til en viktig næring for fremtidige generasjoner. 

En gigawatt flytende havvind utløser investeringer på omkring 30 milliarder kroner. Det innebærer bygging av 60-80 flytende plattformer på verft langs kysten. Det betyr produksjon av ankersystemer, ankerhåndtering, offshore kraftstasjoner, kabler, programvare, norskutviklet teknologi og styringssystemer. Rederier vil få oppdrag knyttet til installasjon og drift.

For hver gigawatt havvind får vi omkring 4 TWh kraft, som kan brukes til å kutte utslipp og skape grønn konkurransekraft gjennom elektrifisering av industri og transport. Vi kan skape vekst i på land innen hydrogen, datalagring og metallproduksjon. Og vi kan bidra til videreutvikling og kostnadsreduksjon innen den energikilden som sammen med solenergi kan erstatte kullkraft internasjonalt. 

Men det haster. En lang periode med lave investeringer vil gi tap av arbeidsplasser, kompetanse, infrastruktur og finansiell løfteevne til nye prosjekter. Og mens Norge har nølt med å satse på havvind, har nabolandene rundt Nordsjøbassenget satset stort. 

De store aktørene i den norske offshorenæringen har likevel en fot innenfor det internasjonale markedet for bunnfast havvind. Vi er sent ute, men ikke for sent. Vi har areal og kapasitet til å ta betydelig større markedsandeler. Og vi er i front på teknologiutvikling innen flytende havvind, som er egnet for større dyp. 

Nylig ba stortingsflertallet “Regjeringen komme tilbake, senest i statsbudsjettet for 2021, med en utredning og mulige finansieringsmodeller som kan sikre utbygging og realisering av prosjekter innenfor flytende havvind.” Regjeringen bør ta et raskt skippertak for å få på plass både regulatoriske og økonomiske rammer. Prosesser som vanligvis tar år, kan og bør gjennomføres på uker. 

Vi oppfordrer regjeringen til å jobbe hurtig med en konkret strategi:  

  • Ambisjon: Sett en høy ambisjon for produksjon av havvind i Norge. 2 GW innen 2025, 30 GW innen 2040. 
  • Samspill i havet: Havvind må utvikles i samråd med fiskerier, olje- og gassnæringen og andre brukere i havet.
  • Industrialiserte utbygginger: Iverksett planlegging av to fullskala vindkraftverk, ett flytende og ett bunnfast, i områdene Olje- og energidepartementet har hatt på høring, Utsira Nord og Sørlige Nordsjø. 
  • Planlegging: Myndigheter og industri må ta ledelsen i planlegging av infrastruktur, kartlegge kraftbehov, og bidra til hensiktsmessig og kostnadseffektiv nettutbygging. 
  • Regulatorisk skippertak: Der det mangler regelverk, bør det komme på plass raskt, i tett dialog mellom myndigheter, selskaper og fagbevegelse. Eksisterende konsesjonssystem offshore bør brukes for å komme i gang med de første utbyggingene.
  • Elektrifisering av olje- og gassindustrien: Havvind som er en del av energiforsyningen til olje- og gassinstallasjoner, bør omfattes av petroleumsskatteregimet. 
  • Offentlig støtte: Gi offentlig støtte i startfasen til flytende vindprosjekter, for eksempel gjennom Enova, kombinert med skatte- og avgiftsordninger.
  • Kompetanse- og teknologiutvikling: Iverksett raskt en FoU-satsing innen områder som subsea-kraft, maritime operasjoner, software og robotikk. 
  • Digitalisering: Invester i utvikling av digitale verktøy for effektiv planlegging, bygging og drift av vindparker. Dataplattformen bør kobles til andre hav- og miljødata, og dermed forsterke Norges ledende posisjon som havnasjon.
  • Utslippskutt internasjonalt: Inkludere havvind i oppfølging av regjeringens løfter om en internasjonal satsing på å stanse kullkraft i vekstøkonomier.

Vi står overfor to kriser i tillegg til pandemien: Klimaet trenger ren energi. Norge trenger investeringer, omstilling og arbeidsplasser. En rask og planmessig satsing på havvind med utgangspunkt i leverandørindustrien er vårt beste svar på begge krisene.