Dette er sommeren da “alle” skal på norgesferie, og det er mulig å gjøre årets ferie til den mest klimavennlige du har hatt. Les ZEROs tips til en utslippsfri sommerferie!
Rundt omkring i Norge dukker det opp stadig flere muligheter til å reise og feriere uten for stort klimaavtrykk. Vi i ZERO har samlet noen tips til både klimavennlige reisemål og reisemåter du kan teste ut denne sommeren.
Visste du at turisme står for 8% av verdens klimagassutslipp?
En fergetur eller tre er en naturlig del av norgesferien. Med en stillegående el-ferge blir turen over fjorden både klimavennlig og mer behagelig. Stadig flere ferger blir elektriske, blant andre: Lote-Anda (Gloppefjord- Eidsfjord), Brekstad-Valset i Trøndelag, de to Austevoll-sambandene Husavik-Sandvikvåg og Hufthamar-Krokeide, Lavik- Oppedal på Sognefjorden, Hjellestad og Klokkarvik utenfor Bergen, Tidefjord på Solevågen, Festøya på Sunnmøre.
El-ferie i storbyene
I Oslo kan du ta en av byens ca. 120 elbusser for å komme deg ut i marka eller til sjøen, eller du kan ta Nesoddbåten over til vakre Nesodden – alle tre båtene er nå elektriske. I Trondheim kan du også kjøre elektrisk buss, blant annet til Powerhouse Brattørkaia og se hvordan bussen lades opp av overskuddsstrømmen til solcellene på bygget. På Brattørkaia ligger både Rockheim og Pirbadet. I Bergen er den lille, legendariske båten Beffen, som går mellom Bryggen og Akvariet, elektrifisert. Her kan du selvsagt også ta Fløibanen opp til byfjellet Fløyen for å nyte utsikten ut over byen blant de syv fjell.
Elbil – perfekt for familieferien
At du må lade en elbil er faktisk en fordel på ferie – særlig med barn og dyr i baksetet. Ladepausen er også en perfekt sjanse for å få seg en is, et bad og god beinstrekk. Elbilferie er rett og slett som skapt for familien. Vi har noen tips som kan gjøre elbilferien enda bedre for liten og stor:
Last ned elbil-apper: Det viktigste er appene som gir oversikt over alle ladestasjoner, f.eks. ElbilAppen til Elbilforeningen (for medlemmer) eller LadeNå. Så bør du laste ned appene til leverandørene: Grønn kontakt, Fortum, Bilkraft, Circle K og Ionity, og legg inn bankkort i appene, slik at du slipper å styre med det når du skal lade.
Effektiv lading Har du en ny elbil som lader raskt, kan du bruke lynladere. Men hvis bilen lader på Max 50 kw, er det billigere å bruke en vanlig hurtiglader. Husk å lade når du kan, ikke vent til du må. Ladestasjoner med bare 1-2 hurtigladere har ofte litt kø, mens de med mange ladere har god flyt!
Unngå helst å lade mer enn 80 prosent på hurtiglader hvis det er folk bak deg i køen. De siste 20 prosentene går sakte, og koster mye penger hvis det er betaling per minutt. Pakk med deg både type2-ladekabel og kabel for vanlig stikkontakt, slik at du er beredt for saktelading om natten på hoteller og lignende.
Liker du det litt enklere livet? Ta deg en fottur i fjellet! Siden en del av Turisforeningens hytter fortsatt har dieselaggregat, vil vi anbefale at du tar med deg solcellelader til mobilen. Et par eksempler på fotturer: https://pilegrimsleden.no/, https://www.visitkongevegen.no/
I Jotunheimen kan du besøke Norges mest miljøvennlige turisthytte Gjendesheim, en foregangshytte når det gjelder grønn og bærekraftig drift. DNT-hytta har innført en rekke tiltak, blant annet med solcelleanlegg, en visjon om null plastavfall, ingen markedsføring i oversjøiske markeder, lokal mat og utleie av klær og utstyr.
Må du fly? Kjøp biodrivstoff!
Og til sist: Norge er et langstrakt land, og noen ganger er fly en nødvendig løsning. Er det vrient å unngå fly dit du skal? Fly med SAS og kjøp biodrivstoff for din flyvning.
Globalt mangler over én milliard mennesker fortsatt tilgang til elektrisitet. Befolkningsvekst og forbruksvekst vil ytterligere bidra til fortsatt vekst i energietterspørselen globalt. Selv om vannkraft er den største bidragsyteren til fornybar kraftproduksjon globalt i dag, er det veksten i sol- og vindenergi som gir optimisme med tanke på å nå målene i Parisavtalen og skaffe verden nok fornybar energi. I 2018 økte vindkraftproduksjonen med 30 prosent sammenlignet med året før, solkraft det samme.
Dersom vi mislykkes med å stanse klimaendringene, vil det få enorme konsekvenser for natur, miljø og mennesker. Arter vil dø ut, vårt biologiske mangfold reduseres, og millioner av mennesker kan bli drevet på flukt. Korallrevene kan bli borte, biene kan forsvinne, og vi kan miste muligheten til å brødfø oss selv.
Å stanse klimaendringene er derfor den viktigste miljøsaken. At vindkraft og solenergi nå er så billig at det bygges uten subsidier, gjør at det erstatter klima- og naturskadelig kullkraft. I tillegg legges grunnlaget for elektrifiseringen av samfunnet. Derfor er fornybar energi og vindkraft en av våre aller viktigste klimaløsninger.
Vi må huske at vi er kommet svært kort i arbeidet med å kvitte oss med fossil energi. Etter hvert som vi klarer å bli kvitt kull og gass til å lage strøm, skal vi også fjerne fossil energi fra andre områder. Fremover skal vi drive biler, lastebiler, busser og båter med strøm, og vi skal erstatte fossil energibruk i industrien med fornybare løsninger.
Å bygge vindkraft i Norge har ingen betydning for klima.
SVAR: Galt. Alle scenarier som tar oss i retning av å nå Parisavtalen viser at verden må bygge store mengder vindkraft fremover. Alle land har store mengder fossil energibruk som må fases ut.
Norge har i dag en årlig energibruk på ca 320 TWh. Rundt 150 TWh er fornybar energi i form av elektrisitet, hovedsakelig fra vannkraften. Men da gjenstår 170 TWh fra fossil energibruk (hovedsakelig fra transport, industri, og olje/gassproduksjon) som må fases ut.
I tillegg er vi forbundet med nabolandene med kraftkabler. Landene rundt oss bruker fortsatt store mengder gass og kull for å lage strøm. Strøm som eksporteres fra Norge erstatter fossil energi. Dette har stor klimaeffekt. Kablene gjør det mulig å samarbeide, slik at naboland i Europa kan få det beste ut av hverandres kraftsystemer. I et fornybart og klimavennlig kraftsystem er det svært viktig. Mer strømnett i og mellom land gjør at vi kan bygge fornybar energi mer rasjonelt enn vi ellers kunne gjort, og kutte utslipp raskere enn om hvert land skal gjøre alt selv. Norge kan for eksempel bidra med vannkraftstrøm når det ikke blåser, og vi kan få vindkraftstrøm fra Danmark, og spare vann i vannkraftmagasinene når danskene har overskudd. Dette skjer i økende grad.
At vindkraft er blitt billigere og bygges uten subsidier er en seier for klimaet, både i Norge og globalt. De aller fleste miljøorganisasjoner mener dette, selv om det er uenighet knyttet til om enkeltprosjekter skal gjennomføres.
Vi trenger ikke mer fornybar energi i Norge, vi har allerede mer enn nok.
SVAR: Nei, det er feil. Mange glemmer at det bare er elektrisitetsproduksjonen vår som er nær 100 prosent fornybar. Bensin og diesel i transportsektoren, industriproduksjon og olje/gassproduksjonen gir store klimagassutslipp. Dette er fossil energibruk som også må fases ut!
Hvordan skaffe nok fornybar energi – ZEROs posisjon:
Statnett anslår at vi trenger ca 40 TWh ny fornybar energi frem mot 2030, og ytterligere ca 40 TWh dersom vi også skal produsere hydrogen fra fornybar energi. Da får vi nok fornybar energi til å erstatte fossil energibruk i de største utslippssektorene, nemlig transport, industri og olje/gassproduksjon. Dette må til om vi skal nå Norges klimamål i 2030. ZERO mener denne fornybare energien kan komme fra opprusting av vannkraftverk, energieffektivisering, og vindkraft på land og til havs.
Hvor mye som kommer fra hver kilde er det vanskelig å si sikkert. men noe av dette må komme fra vindkraft på land. I første omgang bygges det nå ca 15 TWh vindkraft frem til 2021, kanskje kan det komme noe mer, men ZERO har advart mot å bygge for mye vindkraft på land.
I tillegg trenger vi god kraftutveksling med andre land, slik at vi får gjensidig effektiv bruk av energien vi produserer, og unngår å bygge mer fornybar energi enn vi trenger
Bygging av vindkraft på land i Norge er unødvendig, vi kan bygge havvind i stedet.
SVAR: Potensialet for havvind, og da særlig flytende havvind er en skreddersydd industrimulighet for Norge, basert på oljens leverandørindustri og offshorekompetanse. På lengre sikt kan den også bli en stor kilde til ny fornybar energi både i Norge og globalt.
Skal flytende havvind bli attraktivt fremover må kostnadene kraftig ned. Måten å få til dette på er å bygge ut i stort volum for å få teknologiutvikling og kostnadsreduksjon. Det virker, men noen må ta regningen. ZERO har sammen med ABB foreslått å forsyne oljeplattformer med strøm fra havvind, og dermed bruke oljenæringen som brekkstang for å få på plass 3 GW havvind i Norge frem mot 2030. Dette krever politisk vilje og at virkemidler kommer på plass ganske raskt, også ordninger vi ikke har i dag.
Vi kan ruste opp vannkraftverkene våre, det vil gi mer enn nok fornybar energi. SVAR: Nei. Potensialet for opprusting er lite. Potensialet for utvidelse (altså nye elver i rør) og nye vannkraftverk er imidlertid stort. På et seminar vi hadde om temaet i januar 2019, konkluderte bransjen med et realistisk potensial for opprusting på 1-3 TWh, kanskje 5 TWh om en tok med de dyreste prosjektene. NVE har nylig oppjustert anslaget for vannkraft-potensial til 6-8 TWh. Teoretisk er potensialet høyere, men da er det ofte svært dyre prosjekter, eller potensialet for opprusting er forvekslet med potensialet for utvidelse. Forskjellen på opprusting og utvidelse av vannkraftverk er at utvidelse medfører nye naturinngrep som fosser og bekker i rør, større demningsanlegg osv. Både opprusting og utvidelse kommer inn under støtteordningen med el-sertifikater, også kalt grønne sertifikater. Den har støttet over 8 TWh ny vannkraft i Norge, men fordi opprusting er dyrt og potensialet er lite er bare ca 0,5 TWh av dette opprusting.
Potensialet for energieffektivisering er enormt, vi kan hente den fornybare energien vi trenger der SVAR: Ja, det teoretiske potensialet er stort, men svært dyrt og krevende å nå. ZERO har jobbet for et konkret mål om 10 TWh energisparing i bygg, men ikke fått gehør for rammevilkår som utløser dette hos energimyndighetene. NVEs energiframskrivinger viser at dagens virkemidler i liten grad vil redusere strømbruken i bygningsmassen.
Vi kan vente til havvind blir lønnsomt, eller kreve at politikerne satser mer på energieffektivisering, solenergi og vannkraft. SVAR: Nei, klimakrisen er akutt – hvis vi ikke handler nå, vil store og uforutsigbare klimaendringer gjøre enorme skade på natur og biologisk mangfold. Vi må hente ut mer fornybar energi der vi kan nå, fra energieffektivisering, opprusting av vannkraft, og vindkraft på land og til havs. ZERO mener vindkraft på land må bygges ut så skånsomt som mulig, men vi må forlate tanken om at klimakrisen skal løses av noen andre, et annet sted, til en annen tid, med en annen teknologi.
Vi kan bygge atomkraft, eller utvikle thoriumkraftverk her i Norge
I en situasjon hvor vi trenger å kutte klimagassutslippene så raskt som mulig, mener ZERO vi ikke bør avvikle atomkraft raskere enn det som naturlig følger av aldring, slitasje og sikkerhetshensyn. Thorium løftes av noen som en enkel løsning på Norges og verdens energiutfordringer. I praksis er det svært likt tradisjonelle atomkraftverk, med om lag de samme utfordringene og risikoene (se nedenfor).
For det andre tar det lang tid å bygge, om lag 10 år. For Thorium trengs anslagsvis ytterligere 10 år til med teknologiutvikling og modning før vi eventuelt kan få et kommersielt anlegg.
For det tredje er ikke avfallsproblemet løst. Det bygges nå permanente avfallslager i bl.a Finland som etter sigende skal kunne tilby sikker lagring i svært mange år, slik at strålingen fra avfallet ikke lenger er farlig for mennesker. Men det kan diskuteres om dette er godt nok, og om vi skal stille oss i en situasjon hvor vi akkumulerer mye mer atomavfall i ulike lagre. Thorium har kortere halveringstid enn uran, men en annen type spredningsrisiko, og må fortsatt lagres trygt i svært mange år.
For det fjerde er ikke lokaliseringen av et atomkraftverk enkel. Mange land planlegger utfasing av atomkraftverk, noe som blant annet skyldes utrygghet knyttet til hvor sikkert atomkraft er. En diskusjon om geografisk plassering av et atom/thoriumkraftverk i Norge vil sannsynligvis bli mer opphetet enn plassering av for eksempel vindkraftanlegg.
Karbonavtrykket av å sette opp vindturbiner er enormt, og det blir mye avfall når de tas ned. SVAR: Nei, vindkraft har svært lavt karbonfotavtrykk, lavere enn solenergi. Det har også lavt fotavtrykk på andre parameter, som for eksempel menneskers helse og på økosystemer. Et vindkraftverk i Norge vil ha produsert mer energi enn det ble brukt til bygge det i løpet av noen få måneder. Levetiden på anlegget er ca 20-25 år. En ekstra fordel med vindkraftverk er at de produserer over flere timer i døgnet enn for eksempel sol. De beste vindkraftverkene i Norge har en kapasitetsfaktor på nesten 50 prosent – altså at de til sammen produserer på full maskin halve året. Det betyr at det er mindre behov for å investere i dyr lagringsteknologi. Rotorbladene utgjør et enormt og uløselig forsøplingsproblem. SVAR: En vindturbin har i dag en resirkuleringsgrad på 85-90%, som er svært høyt sammenlignet med andre energiformer. Alle metalldeler er lett å gjenvinne, mens rotorbladene er en større utfordring. I dag er deponier den vanligste måten å håndtere dette på, så bransjen øker derfor innsatsen for å håndtere rotorbladene. Verdt å huske i denne sammenheng er at utfordringen er relativt ny, siden få vindkraftanlegg hittil er demontert. I tillegg glemmer mange at det går med mange tonn metaller og betong for å bygge kull-, gass- og vannkraftverk også. Men ZERO vil fortsette å jobbe for at vindkraftbransjen så vel som andre bransjer strekker seg mot 100% resirkulerbare produkter. Utfordringen med å resirkulere glass- og karbonfiber er ikke ny, og det finnes selskaper som resirkulerer denne typen avfall fra fritidsbåter, kajakker, surfebrett o.l, men også avfall fra industri, offshore, bygg og anlegg, akvakultur og landbruk. Rotorene på turbinene flasser, slik at store mengder mikroplast spres i naturen. SVAR: Nei, selv om det forekommer, er dette et mikroskopisk problem sammenlignet med andre kilder til spredning av mikroplast. Mikroplast fra syntetiske klær, bildekk og byer er de soleklart største kildene i denne sammenligningen, hvor vindkraft ikke er inne i statistikken en gang. Mikroplast er en stor miljøutfordring globalt, og alle land genererer mye av det, også Norge. Miljødirektoratet har kartlagt norske kilder til mikroplast, heller ikke her er vindkraft nevnt som årsak til problemet.
Det er stor fare for at det oppstår brann i turbinene og at hydraulikkolje lekker ut.
SVAR: Nei, brann i turbinene eller oljelekkasjer forekommer nesten ikke, selv om uhell kan skje der som i alle andre tekniske installasjoner.
Bygging av vindkraft på land i Norge medfører rasering av natur og biologisk mangfold.
SVAR: Bygging av vindkraft medfører naturinngrep og er godt synlige. Dette vekker forståelig nok engasjement. ZERO mener energimyndighetene må være strenge, og avslå prosjekter med for store negative konsekvenser for natur og biologisk mangfold. Vi kan også diskutere om konsesjonsprosessen kan endres, og om den har vært god nok i alle tilfeller Men at det medfører en rasering av norsk natur generelt å bygge vindkraft er en betydelig overdrivelse. Det er fullt mulig å finne en balanse mellom utbygging av fornybar energi og naturvern. Bygging av vindkraft er bygging av nødvendig samfunnsinfrastruktur på linje med boliger, vei, jernbane og strømledninger. Fitjar kommune har en stor vindkraftpark, som det var og er delte meninger om, men området er i dag aktivt i bruk til idretts- og friluftsformål.
Royal Society for Protection of Birds er verdens største fuglevernorganisasjon (1 million medlemmer). RSBP er ikke mot utbygging av vindkraft hverken på land eller til havs, men mener at det må velges lokaliteter der konfliktene er små. ZERO har støttet at det skal tas hensyn til fugl når det tildeles konsesjoner, og mange anlegg har fått avslag blant annet på grunn av fuglearter. Bygging av veier kan også være problematisk for biologisk mangfold, men også her er det lokalisering av veien som er utfordringen. Men til tross for at anlegget på Smøla ble etablert i et område med høy tetthet av havørn, har havørnbestanden der økt. Rovfuglen har nå en så levedyktig bestand at den er tatt ut av rødlisten. En kan få inntrykk av at vindkraftverk er en vesentlig årsak til fugledødelighet generelt, men det er ikke tilfelle. Katter og bygningskollisjoner tar mange ganger mer fugler enn vindkraftverk.
Ingen har ansvar for å rydde opp etter vindkraftverk
SVAR: Nei, galt. Alle vindkrafteiere er pålagt å demontere anlegget og tilbakeføre området. Dette står i anleggskonsesjonen. Et vindkraftanlegg er en midlertidig installasjon, i motsetning til et vannkraftverk der elva er demt ned og det er sprengt nye tunneler. Eieren av vindkraftverket er ved endt levetid (20 år) pålagt å føre området tilbake til slik det var før. Eieren må før 12 driftsår framvise en økonomisk garanti for at det finnes penger til å gjennomføre dette.
Tyskland bygger ned egen vindkraft for heller å bygge vindkraft i Norge
SVAR: Nei, dette er en myte. Tyskland bygger ut vindkraft på land i stor skala, på tross av at de allerede har bygget ut svært mye, og de beste områdene deres er utbygd. I 2017 bygget de 5 GW på land, i 2018 2 GW, til sammen blir det ca 16-20 TWh ny strøm. Til sammenligning er Fosenutbyggingen i Norge på 1 GW, så tyskerne fullførte altså fem Fosenutbygginger i 2017. (kilde: energycharts.de)
Norge pepres med vindkraftprosjekter, som legger beslag på enorme arealer
ZERO heier uhemmet på alle nye vindkraftprosjekter i Norge
SVAR: Nei. Vi ønsker en streng praksis fra energimyndighetene, og mener prosjekter med for store negative konsekvenser må avslås. NVE har avslått flere prosjekter enn de har gitt konsesjoner, det mener ZERO er bra. Vi har advart mot å bygge for mye vindkraft på land, og sagt at en bør vente med nye konsesjoner til nasjonal ramme er ferdigbehandlet.
Men vi støtter prinsippet om at gitte konsesjoner må stå ved lag. Noe annet ville vært fullstendig uforutsigbart for næringsdrivende i Norge. Og det er en seier for klima og miljø at fornybar energi er blitt billigere enn fossil energi.
Nasjonal ramme for vindkraft vil medføre at det blir bygget vind på store deler av Norges landareal SVAR: Nei. Det vil ikke komme vindkraft på alt dette arealet, ikke i nærheten. Det NVE har gjort er å kartlegge hvilke områder som egner seg best ut fra en rekke kriterier, og presentert disse. Nå er saken til behandling i OED, med høringer over hele landet.
Det er allerede gitt en rekke utbyggingstillatelser (konsesjoner) for vindkraft på land. Norge vil frem mot 2021 få mellom 12-15 TWh vindkraft. Det er derfor ikke noe akutt behov for enda mer vindkraft på land i Norge. ZERO har derfor støttet innføringen av en nasjonal ramme for å få bedre styring med framtidige utbygginger, og sagt at nye konsesjoner må vente til rammen er på plass.
Det Internasjonale Naturpanelet (IPBES) sier at vindkraft er farlig for natur og biologisk mangfold, derfor må vi stanse all vindkraftutbygging i Norge nå
SVAR: Nei, det er ikke riktig. De sier at endringer i bruken av land- og sjøarealer er den største trusselen mot natur- og biomangfold. Da er all menneskelig aktivitet inkludert, og i den sammenheng er det annen type arealbruk som virkelig truer vår eksistens, for eksempel brenning av regnskog. Byvekst og vekst i landbruksområder medfører store utfordringer for biologisk mangfold og sårbar natur. Dette må tas tak i, når en voksende befolkning skal ha nok næringsrik mat. Etablering av kullkraftverk og kullgruver, samt dagbrudd for oljesandutvinning medfører skadelige utslipp til grunnvann, utslipp til luft, og er trusler mot dyreliv og menneskers helse. Så vi løser ikke dette problemet ved å gjøre de beskjedne arealene brukt til vind- og solkraftproduksjon til del av problemet, tvert i mot vil det undergrave mulighetene til å unngå det som nevnes som den tredje største trusselen mot natur og miljø, nemlig klimaendringer.
Programmet for forumsmøtet så slik ut – trykk på tittelen for å komme til presentasjonen:
Akutt krise i plastgjenvinningen – hvordan skal vi innfri de nye EU- kravene fra 2025 nå? Vi får siste nytt om situasjonen og diskuterer veien videre for hvordan vi kan rigge produsentansvarsordningen for å innfri EUs krav til materialgjenvinning av plast. Kari-Lill Ljøstad, kommunikasjonssjef i Grønt Punkt
Panelsamtale mellom Kari-Lill Ljøstad, kommunikasjonssjef i Grønt Punkt og Sindre Stub, rådgiver materialer i ZERO
Grønt Punkt og Quantafuel har inngått samarbeid om kjemisk gjenvinning av plast. Kan det redde innsamlingen av de blå posene? Thomas Steenbuch Tharaldsen, Chief Strategy Officer i Quantafuel, og Svein Erik Rødvik, leder av gjenvinningsavdelingen i Grønt Punkt
Takk til Handelens Miljøfond og våre samarbeidspartnere som gjør dette mulig.
Miljøstiftelsen ZERO mener regjeringens forslag til forbedringer og innstramminger i konsesjonssystemet for behandling av vindkraftsaker er gode og nødvendige.
– Dette er viktige forbedringer, som også ZERO har pekt på. Blant annet får vi bedre lokal involvering og regional planlegging, strammere tidsfrister, tydelig sammenheng mellom omsøkt og faktisk utbygget prosjekt, samt strengere krav til natur- og miljøhensyn. Nå håper jeg vi kan få både bedre prosesser og debattklima rundt vindkraft, sier Marius Holm, daglig leder i miljøstiftelsen ZERO.
– Så lenge spørsmålet om lokal beskatning av vindkraft er uløst, har ikke kommunene alle fakta på bordet når de skal ta stilling til mulig vindkraftutbygging. Regjeringen bør derfor snarest utrede hvordan kommunal naturressursskatt på vindkraft kan innføres, med sikte på innføring fra 01.01.2022, sier Holm.
– Meldingen svarer på langt de fleste av utfordringene med dagens konsesjonssystem. Fremover må vi ha en restriktiv praksis for utbygging av vindkraft slik at bare de beste prosjektene med lavt konfliktnivå bygges, sier Holm.
Det er uforståelig at regjeringen stikker kjepper i hjulene for det som kan bli Norges viktigste klimatiltak.
I slutten av mai oppfordret regjeringen Norcem og Fortum Oslo Varme å søke om midler fra EUs Innovasjonsfond.
I flere tiår har Norge hatt som uttalt mål å realisere en infrastruktur for karbonfangst og -lagring (CCS) som et av landets viktigste klimatiltak. Derfor er det uforståelig hvis regjering nå legger hindre for realisering av en fullverdig norsk satsing på CCS, særlig i lys av ambisjonen om å halvere utslippene innen 2030.
Med dette signaliserer regjeringen i større grad enn tidligere investering i kun ett fangstanlegg. En betinget investeringsbeslutning for anlegg nummer to kan bidra til betydelige forsinkelser, og det er ikke avklart om staten vil finansiere dette.
Å satse på kun ett anlegg, vil innebære en kraftig svekkelse av Norges klimainnsats frem mot 2030. De to fangstprosjektene i det norske fullskalaprosjektet er unike hver for seg, og vil bidra til å oppnå to svært ulike forutsetninger for klimaomstillingen i Norge.
1. CCS bidrar til grønn konkurransekraft
Fangstprosjektet til sementprodusenten Norcem i Brevik vil bidra til å øke konkurransekraften til den norske, landbaserte industrien.
Prosessindustrien i Norge har høye ambisjoner om utslippskutt og teknologiløft, og lanserte i arbeidet med grønn konkurransekraft et av de beste veikartene for nullutslipp. CCS er en forutsetning for å realisere dette veikartet og få til dype utslippskutt i alle våre industrigrener.
Fangstprosjektet på Norcem er derfor avgjørende for den norske prosessindustrien, og vil bidra til å styrke konkurransekraften til industrien i årene framover.
2. CCS bidrar til å nå de norske klimaforpliktelsene overfor EU
Fangstprosjektet på avfallsforbrenningsanlegget til Fortum Oslo Varme vil realisere store utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor (som avfallsforbrenning, transport og landbruk). For disse sektorene har vi inngått en bindende avtale med EU om å kutte utslippene med minst 40 prosent innen 2030. Når EU øker sin klimaambisjon vil Norges forpliktelse trolig bli et utslippskutt på minst 50 prosent innen 2030. Miljødirektoratets Klimakur-rapport viser at CCS er avgjørende for å halvere norske utslipp innen 2030. Ikke bare på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo, men også i Trondheim og Bergen.
Fangstprosjektet til Fortum Oslo Varme vil bidra til å kutte 400.000 tonn CO2 årlig. To-tre års forsinkelser som fryktet, kan bidra til et etterslep på mer enn 1 million tonn CO2 i det akkumulerte utslippsbudsjettet med EU.
Realiser en fullverdig infrastruktur for CO2
Det er to svært ulike CCS-prosjekter som nå har gjort et stort stykke arbeid med mål om investeringsstøtte og bygging. Norcems sementfabrikk i Brevik og Klemetsrud avfallsforbrenningsanlegg i Oslo representerer svært ulike typer industrier og utslippskilder. Vi trenger løsninger som kutter utslippene fra begge disse sektorene.
Det er også sentralt å få til teknologiutvikling og læringsoverføring fra flere utslippskilder. En realisering av flere fangstprosjekter vil gjøre hele verdikjeden mindre sårbar og mer kostnadseffektiv. Med kun ett anlegg er infrastrukturen mer utsatt for eventuelle økonomiske svingninger hos de involverte aktørene. Med flere fangstanlegg vil også flere dele på kostnadene.
Regjeringen må sikre at det fattes en investeringsbeslutning for et fullskala CCS-prosjekt i Norge med to fangstanlegg i statsbudsjettet for 2021. Samtidig må regjeringen sørge for å etablere rammeverk og et marked som gjør CCS lønnsomt på sikt. Vi står midt i en økonomisk krise. Det er ikke tiden å bidra til forsinkelser for store industriutbygginger.
I januar trådte oljefyrforbudet i kraft, og mandag utvidet regjeringen forbudet til å gjelde bruk av fossil olje (mineralolje) til byggvarme på byggeplasser fra 2022.
– Dette er gode nyheter for både klima og luftkvaliteten, og en viktig milepæl på veien mot regjeringens mål om helt fossilfrie byggeplasser i 2025, sier Marius Holm, daglig leder i Miljøstiftelsen ZERO.
Forbudet er forventet å redusere klimagassutslippene med om lag 80.000 tonn i året i perioden fram til 2030.
Det finnes allerede flere fornybare alternativer til mineralolje, for eksempel fjernvarme, elektrisitet eller biobrensel, og majoriteten av høringsinstansene var positive til et forbud. Men det er behov for videre teknologiutvikling for å oppnå helt utslippsfrie bygge- og anleggsplasser over hele landet i årene fremover.
– Vi forventer at det offentlige går foran og stiller strenge klimakrav i sine anbud. Vi oppfordrer bygg- og anleggsbransjen til å ta i bruk støtteordningene som finnes for å utvikle de nye, utslippsfrie løsningene som fremtidens klimavennlige byggeplass trenger, sier Holm.
Miljøstiftelsen ZERO mener den etterlengtede hydrogenstrategien mangler retning og styringssignaler. Norge vil tape terreng, sier ZERO-leder Marius Holm.
Regjeringens hydrogenstrategi mot lavutslippssamfunnet ble lagt frem onsdag – en strategi Miljøstiftelsen har ventet lenge på. Forventningene var høye etter hyppig omtale av hydrogen ved lanseringen av omstillingspakken forrige uke, men strategien baner ikke vei for en storstilt hydrogensatsning i Norge, mener ZERO.
– Strategien er en god beskrivelse av dagens politikk for å fremme bruk av hydrogen i Norge, men adresserer ikke noe overordnet ansvar for å gjøre hydrogen til en industriell satsing. Ansvaret overlates fortsatt til underliggende etaters prioriteringer. Dermed taper vi terreng mot sammenlignbare land og EU, som nå satser tungt og konkret på å bygge opp hydrogenindustri og -verdikjeder, sier Marius Holm, daglig leder i Miljøstiftelsen ZERO.
Trenger klare signaler
Strategien beskriver eksisterende virkemidler for teknologiutvikling i Enova, Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Men den inneholder ingen styringssignaler til etatene om å prioritere industrialisering og utvikling av verdikjeden for hydrogen.
– Prosjekter som søker støtte til fullskala hydrogenproduksjon blir avvist av Enova fordi teknologien er moden. Skal vi få til hydrogenproduksjon i stor skala, og oppnå reduserte kostnader gjennom industrialisering, må regjeringen gi et klart signal om at dette er Enovas oppgave, sier Holm.
Gryteklare prosjekter uten støtte
ZERO etterlyser klarere målsetninger, nye konkrete virkemidler og tydeligere signaler for en hydrogensatsing.
– For en bred satsing trengs tydelig mål og virkemidler for landtransport, maritim sektor og industri. Flere store industriprosjekter står gryteklare, men uten støtte fra virkemiddelapparatet. ZERO hadde større forventninger om tydeligere politiske føringer for en helhetlig satsing på hydrogen i Norge, sier Holm.
ZERO-leder Marius Holm og fagansvarlig for transport i ZERO, Christine Holtan Bøgh, deltok på regjeringens pressekonferansen i forkant av Hydrogenkonferansen 2020. Holtan Bøgh ledet debatten på konferansen om hvordan Norge skal kunne realisere hydrogenpotensialet fremover.
Kontaktpersoner i Miljøstiftelsen ZERO: Marius Holm, daglig leder (mobil: 957 21 632) Kommunikasjonssjef Hege Kristin Ulvin (mobil: 971 72 650)
Klimaløsninger i innboksen? Bli med på vårt nyhetsbrev
