fbpx

ZEROs innspill til budsjetthøring i kommunal- og forvaltningskomiteen

Kommuner og fylker er viktige for at Norge skal nå klimamålene. Alle kommuner og fylker skal ha en lokal klimahandlingsplan som rulleres hvert 4. år. Kommunene skal bruke et klimabudsjett som verktøy for klimaledelse, og staten skal bidra aktivt med kompetanse og verktøy for å sikre at alle kommuner innfører klimabudsjett og gjennomfører klimaplanene. Les hele ZEROs innspill til budsjetthøring i kommunal- og forvaltningskomiteen her.

ZEROs innspill til budsjetthøring i utenrikskomiteen

ZERO er svært fornøyd med at forslaget til bistandsbudsjett omfatter etableringen av et nytt klimainvesteringsfond med risikoavlastende kapital for investeringer i fornybar energi i utviklingsland med mye kullkraft.

Videre forventer ZERO at stortinget og Støre-regjeringen vil styrke Klimainvesteringsfondet. Fondet bør bygges opp til 25 milliarder kroner over fem år med friske midler, og bør skaleres opp ytterligere ved å invitere til offentlig-privat samarbeid med institusjonelle investorer. For å få størst mulig effekt av Klimainvesteringsfondet, må i tillegg budsjettet til fornybar energi i bistandsbudsjettet til blant annet Norads ordninger for garantier og prosjektutvikling økes kraftig. Som oppfølging av Hurdalplattformen etableres et nytt Norad-program “Energi for utvikling”, rettet mot bilateralt samarbeid og faglig bistand for å tilrettelegge for en raskere utvikling av fornybar energi i utviklingsland. Les hele ZEROs innspill til budsjetthøringen i utenrikskomiteen her.

ZEROs innspill til budsjetthøring i energi- og miljøkomiteen

Regjeringens budsjettforslag viser at Norges klimamål ikke vil innfris med dagens klimapolitikk. Vi trenger et helt annet tempo for å nå de målene Norge har forpliktet seg til under Parisavtalen og i samarbeidet med EU. Les hele ZEROs innspill til budsjetthøring i energi- og miljøkomiteen her.

ZEROs innspill til budsjetthøring i næringskomiteen

Det neste tiåret må de næringsrettede virkemidlene bidra til større utslippskutt og til å bygge grønne næringer og verdikjeder i Norge. Videre mener ZERO regjeringen må prioritere eksportfremme av grønne teknologier og næringer. Du kan lese hele ZEROs innspill til budsjetthøringen i næringskomiteen her.

Nominer din bedrift til Næringslivets klimapris

Næringslivets klimapris deles i år ut for åttende gang. I 2020 vant ASKO for innsatsen for å redusere sine klimagassutslipp. Nå kan du nominere din kandidat til årets pris.

Vi håper på nominasjoner fra alle som ønsker å vise frem hva de gjør for å få frem ny klimateknologi og nye løsninger!

Fristen for nominasjoner er 10. november 2021

Om prisen
Næringslivet er sentrale i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Formålet med denne prisen er å oppmuntre til klimavennlig innovasjon og nyskaping i norske bedrifter, samt gi oppmerksomhet til bedrifter som har skapt gode resultater og går foran på området. Skal Norge lykkes med grønn vekst, må vi få en grønn og lønnsom kobling mellom klimapolitikk og næringsliv. Klimavennlig omstilling og konkurransekraft er i økende grad to sider av samme sak. I fjor fikk vi mange nominasjoner fra høyst ulike bransjer, noe som viser at det drives et betydelig innovasjonsarbeid i norsk næringsliv for å bidra til et grønt skifte.

Hvem kan få prisen?
Vi ønsker å motta nominasjoner fra bedrifter over hele landet, fra ulike bransjer. Andre kan også nominere bedrifter som er aktuelle for en slik pris. Kandidatene må ha lansert eller iverksatt reelle innovasjoner eller nyskapinger innenfor sitt felt. Det kan være enten teknologiske nyvinninger eller forretningsmodeller som er drivere for klimavennlige løsninger eller annen klimavennlig omstilling. Resultatet må være betydelige utslippskutt eller bidrag til innfasing av lavutslippsteknologi. Kriteriene kan du lese nederst i denne saken. Et tiltak må ikke «score» på alle kriteriene for å nomineres.

Juryen består av:
Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO
Sigrun Aasland, leder i ZERO
Olav Bolland, dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved NTNU

Kriterier for nominasjoner til Næringslivets klimapris:
1) Nominerte skal være norske bedrifter/virksomheter i Norge*
2) Nominerte skal ha lansert/iverksatt reelle innovasjoner eller nyskapinger innenfor sitt felt
3) Nominasjonen kan være enten teknologiske nyvinninger eller forretningsmodeller som er drivere for klimavennlige løsninger eller klimavennlig omstilling
4) Nominasjonen skal kunne bidra til å kutte hele eller en stor andel av utslippet/utslippene permanent og/eller fase inn null/lavutslippsløsninger på nye områder med stort potensial
5) Nominasjonen skal ha kommersielt potensial, og kunne oppnå lønnsomhet innen rimelig tid

*kan være utenlandsk eid

Ønsker du å nominere en bedrift til årets pris? Kontakt Annika Yri på annika.yri@zero.no, eller Trygve Ulset på trygve.ulset@nho.no.

Nytt møte i Forum for fossilfri plast

Mandag 11. oktober arrangerte vi et nytt møte i forum for fossilfri plast. På programmet sto krav til sporbarhet og resirkulert råstoff – hvilke krav skal vi stille til resirkulerte produkter?

Guro Hauge, fagansvarlig for bygg og materialer i ZERO, ledet det digitale forumsmøtet.

Forum for fossilfri plast er en møteplass for hele verdikjeden hvor målet er å skape kunnskapsheving, tverrfaglig samarbeid og innovasjon knyttet til fornybar og resirkulert plast. ZERO har arrangert forumet i seks år, med ulike aktører fra næringsliv, organisasjoner, myndighet og forskningsinstitusjoner. Du kan lese mer om forumet her.

Det var over 60 deltagere på forumsmøtet, og det var flere spennende innlegg fra blant annet Sintef, Jackon, Norner og Orkla Home and Personal Care. Vi fikk innblikk i utfordringer og forslag til løsninger knyttet til sporbarhet, dokumentasjon og teknisk godkjenning ved bruk av resirkulert plast. Se opptaket fra forumsmøtet nederst i saken.

Til slutt la fagrådgiver i ZERO Sindre Østby Stub frem prosjektrapporten: Etablering av full verdikjede for innsamling av brukt EPS (isopor) i Norge. Her har ZERO sammen med Vartdal Plastindustrier og EPS-foreningen sett på hvordan bruken av EPS kan bli sirkulær og utslippsfri. Les mer og last ned rapporten her.

Programmet for forumsmøtet var som følger:

Kontakt marius.mollum@zero.no om du har spørsmål om forumet eller ønsker å delta!

“Energi til arbeid” – et gjennomslag for omstillingen av Norge

Energimeldingen er et viktig steg i riktig retning for å elektrifisere Norge og utvikle teknologi og industri som verden trenger. 

– For ZERO betyr denne meldingen gjennomslag for det grunnleggende i omstillingen av Norge: nok kraft til å fjerne utslipp og utvikle nye næringer, og en etterlengtet satsing på havvind, sier Marius Holm, daglig leder i ZERO. 

ZERO har lenge påpekt at det å bygge fornybar energi i stor skala og drive frem klimaløsninger i høyt tempo, er helt nødvendig for å nå klimamålene. – Det kan både gi store industrimuligheter og bidra til utvikling av teknologi verden trenger for å løse klimakrisen. Dette tar regjeringen nå på alvor. Det er bra og helt nødvendig.  

Skal vi gå fra fossile til fornybare energikilder, er det vesentlig at vi får en ordentlig satsing på disse løsningene. – Det er gledelig at meldingen har konkrete satsinger og mål for utvikling av hydrogen. Men vi kan ikke bare satse på teknologiutvikling og pilotprosjekter de neste årene. Det vi trenger nå er industrialisering og produksjon i større skala. Det er den raskeste veien til kostnadskutt i verdikjedene for hydrogen, sier Holm. 

Likevel tar ikke regjeringen inn over seg IEAs advarsler mot leting etter nye oljeressurser.

– Oljepolitikken ligger fast, selv om fortsatt leting etter nye ressurser i økende grad vil være et veddemål mot klimapolitikken. Det kan koste oss penger, tid og posisjoner i fornybarmarkedet. 

Viktig satsing på havvind

Energimeldingen inneholder en stor satsing på flytende havvind. – At regjeringen nå åpner for å støtte flytende havvind, er et nødvendig og godt timet signal om at Norge vil satse på å ta en posisjon i dette markedet. Flytende havvind kan bli et vesentlig bidrag til verdens fremtidige, fornybare energimiks, og Norge har alt som trengs for å bidra til den videre utviklingen, sier Jon Evang, fagansvarlig for energi i ZERO.

Regjeringen legger til rette for å bygge bunnfast havvind på Sørlige Nordsjø II.

– Sørlige Nordsjø II kan bli Norges springbrett for å ta del i den enorme europeiske havvindutbyggingen som vil skje de neste tiårene i Nordsjø-området. Området kunne med fordel vært åpnet for å bygge 6 GW havvind. Det bør legges til rette for at kraften herfra både kan eksporteres til Europa, tas til land eller brukes til elektrifisering av oljeplattformer, sier Evang.

Nødvendig å forsere nettutbygging

– Det er bra at regjeringen tar grep for å forsere utbyggingen av nett og legge raskere til rette for tilknytning av grønne industrietableringer og elektrifisering. Vi må unngå at manglende nett og kapasitet blir en barriere i det grønne skiftet, fortsetter han.

Mangler konkretisering på energieffektivisering

Meldingen legger stor vekt på energieffektivisering og smartere energibruk, men til tross for dette er det lite konkrete virkemidler, kun oppramsing av gode intensjoner, mener Evang. – ZERO mener vi så raskt som mulig må få en konkret oppfølging av 10 TWh-målet. Skal vi frigjøre nok kraft til elektrifisering, og samtidig redusere konfliktnivået i energipolitikken, er energieffektivisering og smartere energibruk avgjørende, legger han til. 

Veien videre for “Energi til arbeid” – en oppdatering 23.juni

Stortingsmeldingen “Energi til arbeid” kommer helt på tampen av en stortingsperiode, og muligens på tampen av en regjeringsperiode. Dermed rekker ikke nåværende Storting å behandle saken, og den først behandlet etter at nytt Storting trer sammen i oktober.

Men den blir på ingen måte lagt i skuffen, og både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har sagt at denne meldingen er et godt utgangspunkt for videreutvikling av energipolitikken, dersom de skulle komme i regjering etter valget. Arbeiderpartiet la nylig frem en 100-dagers plan der et av punktene er at de vil sette ned en Energikommisjon, som vil komme i tillegg til meldingen og Nakstad-utvalget. 

Havvind arbeidet har fått nytt momentum. Frem til 20.august er det høringsfrist på veilederen, og gjennom høsten vil departementet utrede nærmere ulike typer hybride nettløsninger til havs, samt hvordan auksjonene – som har planlagt oppstart Q2 2022 – skal innrettes. ZERO kommer til å gi innspill til prosessen, og følger utviklingen nøye.

Nakstad-utvalget skal primært se på hvordan vi kan få en mer effektiv nettutvikling i Norge. Dette er viktig, for nettkapasitet er en barriere mot elektrifisering og grønne industrietableringer mange steder i landet. I tillegg må vi ta i bruk andre energiressurser, fleksibilitet/smart energibruk, lokal energiproduksjon og ulike energilagringsløsninger for både å få nok kraft til det grønne skifte raskt nok, og unngå unødig nett- og fornybarutbygging. 

Nå kan Norge ta klimaledelse

Med et statlig klimafond vil Norge ta et langt skritt mot å oppfylle sitt rettferdige klimaansvar. 

Av Marius Holm, daglig leder i ZERO, og Dagfinn Høybråten, generalsektretær i Kirkens Nødhjelp

Kronikken stod først på trykk i Vårt Land, 19.5.21

For å nå klimamålene og løse klimakrisen, må all fossil energibruk erstattes med fornybar og utslippsfrie løsninger. Selv om fornybar energi blir stadig billigere og mer konkurransedyktig, gjør mangel på kapital at kullkraft ofte vinner over fornybar i mange utviklingsland og fremvoksende økonomier. Kull er fortsatt den største energikilden i globale energisystemer, og står for 30 prosent av verdens samlede utslipp av karbondioksid. Og hvert kullkraftverk som bygges i dag, vil trolig bli stående i flere tiår og gjøre det svært krevende å nå verdens klimamål. I tillegg er det nettopp i mange av disse landene at den største veksten i energiforbruk vil komme de neste årene. 

For tilgang på energi er en forutsetning for at utviklingsland skal kunne vokse ut av fattigdom. Det vil være behov for massiv utbygging av fornybar energi i utviklingsland og fremvoksende økonomier i tiårene foran oss. Skal dette realiseres, må rike land bidra med kapital og kompetanse.

I Granavolden-plattformen forplikter regjeringen seg til en internasjonal satsing på fornybar energi i utviklingsland og til å bidra til utfasing av kull. Utviklingsminister Dag Inge Ulstein har foreslått og utredet et nytt statlig klimafond for grønne investeringer i utviklingsland og særlig land med mye kullkraft. Utredningen fra analyseselskapene Rystad Energy og Oslo Economics ble nylig klar, og konkluderte med at et slikt klimafond vil være et effektfullt grep.


Både Miljøstiftelsen ZERO og Kirkens Nødhjelp har lenge sett det store behovet for investeringer i fornybar energi i utviklingsland. I rapporten “Ny norsk satsing for klima og fornybar energi i utviklingsland og fremvoksende økonomier” (2021) viser ZERO at Norge kan bidra til å fremskynde utbyggingen av fornybar energi og fortrenge kull i fattige land på en lønnsom måte med norsk kapital, teknologi og kompetanse. Ulsteins klimafond kan bli starten på en ny internasjonal storsatsing på klima og fornybar energi. 

Parisavtalen bygger på at rike land skal bistå fattige land både med klimatilpasning og tiltak som kan forebygge konsekvensene av klimaendringer. Internasjonal klimafinansiering er en hovedsatsing for FN og COP26 i november 2021 i regi av Storbritannia. FN ber om full stopp i utbygging av kullkraft nå og at alt kull fases ut innen 2040. Gjennom Parisavtalen skal rike land årlig bidra med minst 100 milliarder amerikanske dollar i klimafinansiering til utviklingsland.   

Ifølge OECD var samlet klimafinansiering fra utviklede land 78,9 milliarder dollar i 2018. For å nå målet om 100 milliarder USD i klimafinansiering (mål for 2020) er det behov for ytterligere 21 milliarder USD eller 25% økning.

Ifølge en studie utgitt av Forum for utvikling og miljø i 2020 har Norges bidrag til klimafinansiering gått ned fra ca. 5 milliarder kroner i 2013 til 3,8 milliarder kroner i 2018. I statsbudsjettet for 2021 er det budsjettert med ca. 4,7 milliarder kroner til klimatiltak.

En studie for Kirkens Nødhjelp m.fl. utført av Stockholm Environment Institute anslår at 65 milliarder kroner er et rettferdig bidrag fra Norge til den globale løsningen. Andre overslag gir også norske bidrag i størrelsesorden fra 30 milliarder kroner per år.

Skal vi nå klimamålene, må all bygging av nye kullkraftverk stanses. For å lykkes med det, må resten av verden bidra med virkemidlene som skal til for å «tippe vektskålen over», slik at fornybar energi blir det åpenbare valget. Med et statlig klimafond for grønne investeringer kan Norge legge frem et kraftfullt bidrag til denne innsatsen på klimatoppmøtet i Glasgow i november. Regjeringen bør gripe muligheten til å vise internasjonalt lederskap i en sak som vil være avgjørende i kampen mot klimakrisen. 

Bli med i nettverket for utslippsfrie arrangementer

ZERO starter nettverk for utslippsfrie arrangementer. – Målet er å endre eventbransjen, slik at den blir en drivkraft i skiftet til et utslippsfritt samfunn, sier fagansvarlig Marte Strand i ZERO.

Hvordan delta?

Send en epost med din søknad til marte.strand@zero.no med kort informasjon om din rolle og din motivasjon for å delta i nettverket.

Det er fremdeles mulig å melde seg inn. Neste møtet er 1. desember, og blir du medlem nå, får du medlemskapet til en redusert pris.

Næringslivet lager utrolig mange konferanser, messer og events hvert år. Det siste året har pandemien tvunget alle slike arrangementer over på digitale plattformer, men nå er det lov å se fremover mot en fysisk hverdag igjen. Vi skal møtes igjen!

– Vi vet at mange aktører ønsker å lage mer klimavennlige arrangementer, og mange er allerede godt i gang. ZERO opplever at mange har spørsmål og ønsker seg sparringspartnere rundt dette arbeidet, sier Marte Strand, fagansvarlig for arrangementer i ZERO.

ZERO har derfor opprettet et kunnskapsnettverk for utslippsfrie arrangementer, i samarbeid med JCP, Sponsor- og eventforeningen og Kommunikasjonsforeningen. Her inviterer vi til kunnskapsdeling, diskusjon av hverandres utfordringer, og kunnskapspåfyll fra spydspisser i næringslivet og arrangementsbransjen.

– Visjonen med nettverket er å endre eventbransjen slik at det er helt selvsagt at vi alle sammen lager utslippsfrie arrangementer. Vi tror at det å dele kunnskap og erfaringer med andre er noe av det mest lærerike og kraftfulle vi kan gjøre, og her må det kraft til, sier Strand.

I nettverket skal vi:

  • Jobbe aktivt for å tilrettelegge for at nettverkets medlemmer kutter utslipp fra sine arrangementer
  • Samle aktører som ønsker å bruke sin kjøpekraft bevisst for å skape et større marked for utslippsfrie produkter og tjenester
  • Dele og videreutvikle konkrete verktøy 
  • Dele erfaringer og kunnskap på tvers av bransjer og sektorer
  • Diskutere best practices og barrierer
  • Bidra til å løse hverandres utfordringer i mindre grupper
  • ZERO deler sine erfaringer fra arbeidet med å lage utslippsfrie arrangementer, bl.a Zerokonferansen

Første samling i nettverket er 15. juni kl 11:30 – 13:00. For å delta, må du være medlem i nettverket. Årsmedlemskap for 2021 koster 5000,-. Når du har fått godkjent søknaden om medlemskap, sender vi deg en faktura og kalenderinvitasjon.

Kontaktperson hos ZERO:
Marte Strand, fagansvarlig for arrangementer (mobil: 913 72 267)

Partnere