fbpx
16. mars 2017
Denne artikkelen er over 2 år gammel

Bærekraftig biodrivstoff fra skog

FNs klimapanel legger til grunn økt bruk av biomasse og skog for å nå klimamålene: Økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren skyldes i hovedsak tilført fossilt karbon. Derfor er overgangen fra fossilt til biodrivstoff god klimapolitikk.

Hvorfor er skogen en viktig ressurs til biodrivstoff i Norge?

Bærekraftig skogbruk, forstått som høsting av tilvekst, må ikke forveksles med avskoging. Den norske skogen legger på seg hver eneste år, samtidig som den årlig leverer over ti millioner kubikkmeter tømmer til materialer, papir, energi og kjemikalier. Skog hogges for å lage planker. Det er det som er mest lønnsomt, og best for klimaet. Likevel utgjør den delen man kan ta ut til byggematerialer kun 20 prosent av tømmeret (Miljødirektoratet). Resten kan brukes til papir, kjemikalier og ved, samt biodrivstoff uten å rasere skogen.

Fra import til eksport av tømmer

I løpet av de siste femten årene har Norge gått fra å importere over to millioner kubikkmeter tømmer, til å eksportere fire millioner. Nedgang i papir-etterspørsel og nedleggelser i industrien har frigjort et stort volum råstoff som kan benyttes blant annet til drivstoffproduksjon.

Det er ingen fare for at skogen forsvinner selv om man øker uttaket. Forskere ved Nibio/NMBU anslår at det er et ubrukt potensial i skogen på minst fem millioner kubikkmeter fram mot 2020, som kan tas ut innenfor bærekraftige rammer hvor man ivaretar 10 prosent skogvern, klima og flerbrukshensyn.

Kan gi 400 millioner liter

Lager man biodrivstoff av det som blir igjen etter man har laget planker, altså fire millioner kubikkmeter så kan vi produsere 400 millioner liter avansert biodrivstoff. På grunn av dobbelttellingen er altså dette i seg selv nok til å dekke hele omsetningskravet.

Biodrivstoff – et av flere anvendelsesområder for skog

Biomasse er et fantastisk råstoff som bidrar til utfasing av fossilt på mange felt. Alt som kan lages av olje, kan i prinsippet lages av råstoff fra jord, skog og hav. Biodrivstoff, der vi trenger flytende drivstoff, er et område. I Norge er Borregaard det fremste eksempelet, – og fikk også Næringslivets klimapris i 2016.

Der produseres blant annet kjemikalier, materialer og energi Slik bred utnyttelse av reststoffene vil også kunne få andre anvendelser fra start og senere. Et eksempel på dette er biodrivstoffprodusenten Sunpine i Sverige. Fabrikken bruker tallolje fra papirproduksjon til å lage drivstoff. Etter hvert har man også klart å finne flere og nye anvendelsesområder.

FAKTA: Omsetningskravet 

Hvor mye 20 prosent biodrivstoff i 2020 vil tilsvare avhenger av hvor mye flytende drivstoff vi bruker til veitransporten. Hvis vi legger dagens omsetning til grunn vil dette bety et sted mellom 600 og 700 millioner liter biodrivstoff.

Det er i vedtaket er krav om at minst 8 prosent av dette skal være såkalt avansert biodrivstoff, som vil telle dobbelt under oppfyllelsen av omsetningskravet. Dette vil tilsvare 170 millioner liter avansert biodrivstoff i 2020. I tillegg er det i vedtatt at E10 innføres som bransjestandard, og betyr at 10 prosent bioetanol vil blandes inn i bensin. I sum fører dette til et behov for konvensjonelle biodrivstoff på 380 millioner liter.

En opptrapping til 20 prosent bærekraftig biodrivstoff betyr at bruken øker fra rundt 180 millioner liter i 2015 til 600-700 millioner liter i 2020. I Sverige var det allerede i 2015 en omsetning på cirka 1,5 milliarder liter biodrivstoff, og bruken økte betydelig i perioden 2011 til 2015. I Europa ble det omsatt rundt 19 milliarder liter biodrivstoff i 2015.