fbpx
12. desember 2016
Denne artikkelen er over 2 år gammel

Biodrivstoff er ingen trussel!

Av Anne Marit Melbye, rådgiver i ZERO og Marius Holm, leder i ZERO 

Dette er en omskrevet versjon av et innlegg som var på trykk i klassekampen 10. desember 2016.

For å rydde litt i tallene, slik Heggdal etterlyser i Klassekampen 7. desember; 20 prosent biodrivstoff tilsvarer 670 millioner liter med dagens drivstofforbruk i veitransporten, ikke 850 millioner liter som Heggdal skriver, fordi avansert biodrivstoff etter dagens regelverk teller dobbelt.

Norsk skog leverer hvert år over ti millioner kubikkmeter tømmer til materialer, papir, energi og kjemikalier (SSB). Av dette går nesten tre millioner kubikkmeter til vedfyring, og fire millioner kubikkmeter eksporteres. Ledende forskningsmiljøer ved NIBIO/NMBU anslår at hogsten kan økes med 50 prosent fram til 2020, og fortsatt være innenfor nasjonalt balansekvantum.

Det er derfor et ubrukt potensial i skogen på minst 5 millioner kubikkmeter fram mot 2020. Av dette vil typisk 1/ 5 gå til bygningsmaterialer. Da står vi igjen med fire millioner kubikkmeter ubrukt potensial, som tilsvarer rundt 400 millioner liter biodrivstoff. Dette tilsvarer om lag ti prosent av det norske drivstofforbruket, men ettersom dette er dobbelttellende avansert biodrivstoff, kan dette alene dekke hele det norske kravet på 20 prosent. Det er altså mulig å klare hele omsetningskravet for biodrivstoff samtidig som det innføres 10 prosent skogvern, som også ZERO er positive til.

Men, det er slett ikke nødvendig å øke hogsten for å klare kravet til avansert biodrivstoff.

To tredjedeler av eksporten er massevirke, som kan brukes til å produsere rundt 280 millioner liter biodrivstoff i Norge. Langt høyere enn delkravet til avanserte biodrivstoff på 170 millioner liter i 2020. Uten å hogge et eneste tre mer enn vi gjør i dag kan overoppfylle kravet til avansert biodrivstoff ved kun å bruke tømmeret vi dag eksporterer.

Det er ikke et mål at hele omsetningskravet skal leveres fra norsk skog alene.

Konvensjonelle bærekraftige biodrivstoff kan være fullgode alternativer. Ikke alt skal dekkes av raps, det er også et delkrav til bioetanol, men la oss si dette for å møte Heggdals argumentasjon. Heggdal skriver at raps gir 95 liter biodiesel per dekar. Hvis vi legger til grunn standardverdier fra EU er det i realiteten nesten 130 liter* per dekar  (Biograce), som tilsvarer et areal på tre millioner dekar, (ikke ni eller 5,3 slik Heggdal skriver). Dette framstiller Heggdal som et enormt problem, men realiteten er at i EU er det ubrukt areal tilsvarende 125 millioner dekar (Eurostat).

Det er også verdt å merke seg at omsetningen av biodrivstoff er langt lavere i Norge enn i Sverige. I Sverige var det i 2015 en omsetning på 1,4 milliarder liter biodrivstoff, altså langt høyere nivåer enn det er snakk om i Norge i 2020.

Vi kan derfor berolige både Heggdal, Refsdal og de som bekymrer seg for klimavennlig skogbruk og biologisk mangfold i skogen. Det er fullt mulig å oppfylle omsetningskravet samtidig som man tar vare på skogen.

Kilde: rapporter fra Miljødirektoratet, NIBIO og Landbruksdirektoratet (“Vern eller bruk av skog som klimatiltak” fra 2016), og NVE (Bioenergi i Norge fra 2014).

*Her hadde det i innlegget som sto på trykk sneket seg inn en skrivefeil «nesten 130 millioner liter», når det korrekte er 130 liter. Dette er korrigert i dette innlegget.