Boundary Dam – Just do it!

SaskPower er i Oslo denne uken for å dele sine erfaringer vedrørende byggingen av Boundary Dam, som er blitt klart billigere og bygget kjappere enn vårt eget Mongstad.

Boundary Dam Integrated Carbon Capture and Storage Demonstration Project er et prosjekt som bygges av SaskPower i Saskatchewan i Canada. I følge Max Ball i SaskPower er det 99 % ferdigstilt og snart klart til oppstart. Anlegget bygges på et eksisterende kullkraftverk og bruker samme renseteknologi som var planlagt på Mongstad.

Forutsigbare rammevilkår

Under besøket i Oslo denne uken, blant annet på Bellonas CCS-forum, presiserte representantene fra SaskPower at bakgrunnen for investeringen i fullskala renseanlegg ikke ble gjort av rene idealistiske hensyn. Utbyggingen ble igangsatt fordi kanadiske myndigheter vedtok en ny forurensningsstandard). Den nye standarden trer i kraft juli 2015. Kraftverk som ikke kan etterkomme standarden må legge ned, med noen unntak i overgangsfasen. For kullkraftverk er denne utslippsstandarden umulig å møte uten rensing av CO2. Langsiktige mål fra regjeringen, samt muligheter for finansiell støtte, var to av grunnene til at CCS-prosjektet til SaskPower kunne bli realisert. Boundary Dam CCS prosjekt har mottatt 20 % subsidier fra nasjonale og provinsiale myndigheter.

SaskPower planlegger å bygge et andre generasjons fullskala anlegg. De antar at dette vil bli 20 prosent billigere enn det første anlegget. Det betyr at de kan bygge det første fullt ut kommersielle anlegget i verden.

I arbeidet med karbonfangst og – lagring burde man ikke  sammenligne fullskala anlegg og testsenter, mener SaskPower. De er bra hver for seg, men det er behov for å kombinere begge dele for å lære og utføre teknologien på best mulig måte.

Just do it

Historisk sett har SaskPower vært et selskap som ikke har nølt med å satse. – Vi har hatt fokus på å gjøre noe, sette i gang og bygge. Det ligger naturlig i bedriftens organisering, sier Max Ball. – SaskPower har lang tradisjon i å gå sine egne veier når det gjelder teknologi, med nøye veiing mellom å være fullstending informert og tilstrekkelig informert for å gjennomføre oppgaven.

Erfaringer fra tidligere prosjekter med et fokus på å sette arbeidet i gang, i kombinasjon med en god forretningsmodell har vært deler av suksesskriteriene til Boundary Dam, mener Ball.

SaskPowers månelanding – innenfor budsjett

SaskPower begynte arbeidet med karbonfangst og –lagring allerede på 1990-tallet. Flere scenarioer ble vurdert, på eksisterende kraftverk og på et eventuelt helt nytt kullkraftverk der de skulle utrede å bruke oxyfuel som rensemetode.

Å bygge et nytt kullkraftverk er dyrere enn å oppgradere et eksisterende kraftverk. Dette, og det faktum at oxyfuel-teknologien var mer uprøvd enn aminteknologien, gjorde at SaskPower skrinla prosjektet i 2006/2007. I stedet satset de på rensing av CO2 fra sitt eksisterende kullkraftverk; Boundary Dam.

Prisen for oppgradering av det eksisterende kullkraftverket, samt bygging av CCS-anlegget, er til sammen på 7-8 milliarder norske kroner. Selve CO2-fangstanlegget koster 3,5 milliarder norske kroner. SaskPower har altså bygget et karbonfangstanlegg som skal fange 1 million tonn CO2 for 3,5 milliarder kroner på tre år. SaskPower har hatt budsjettoverskridelser på ombyggingen av kraftverket, mens fangstanlegget faktisk er bygget med lavere kostnader enn budsjettert. Boundary Dam CCS prosjekt er derfor et godt eksempel på at det er mulig å få til slike storskalaprosjekter.

Historien om SaskPowers suksess forteller at politiske virkemidler er nøkkelen for å få CCS opp og gå. Olje- og energiminister Tord Lien bør bruke erfaringene kanadierne har tilegnet seg når han nå legger strategien for hvordan Norge skal bidra til realisering av et fullskala CCS-anlegg innen 2020.

Gøril Andreassen, avdelingsleder, olje, gass og industri, og Camilla Svendsen Skriung, politisk rådgiver CCS internasjonalt.