Miljøstiftelsen ZERO mener Enovas nye mandat må legge til rette for økt klimakutt og mer energieffektivisering.
Enova bør kutte minst 2 millioner tonn klimagassutslipp i året, mener ZERO. Foto: Knut Neerland/Miljøstiftelsen ZERO
– Utslippskutt må være det viktigste målet for Enova. Dagens mål om et utslippskutt på 1,3 millioner tonn over fire år er altfor lavt sammenlignet med regjeringens ambisjon om å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Miljøstiftelsen ZERO mener Enova bør utløse klimakutt på minst 2 millioner tonn i året for å gi et rimelig bidrag mot klimamålene.
Må være i tråd med regjeringens omstillingsmål
En styrking av Enovas klimainnsats var det viktigste budskapet da ZERO torsdag leverte innspill til Enovas nye mandat for 2025-2029. I tillegg til at dagens ambisjonsnivå for klimakutt gjennom Enova er for lavt, er det er problem at Enova ikke har mål for utslippskutt for hele økonomien.
– Enovas mandat må justeres til å være i tråd med regjeringens omstillingsmål, slik at utslippskutt i kvotepliktig sektor teller like mye som kutt i ikke-kvotepliktig sektor. Klimautvalget 2050 mener det ikke er naturlig å skille like skarpt mellom kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp i politikken fremover, sier Aasland.
For å lykkes med kraftigere klimakutt, må Enova ha mulighet til å bidra tilutrulling av moden teknologi som kutter utslipp i større grad enn i dag. Tidligere har flere ordninger blitt avviklet før markedet går av seg selv, med det resultat at utrulling av ny teknologi, som el-varebiler og havneinfrastruktur, har stoppet opp.
Energieffektivisering må bli viktig for Enova
Regjeringen har varslet at de vil stramme til målet for energieffektivisering. De foreslår å redusere strømforbruket i hele bygningsmassen med 10 TWh i 2030, sammenlignet med 2015. Det er et ambisiøst mål, som krever virkemidler og tiltak.
ZERO er glad for at regjeringen gir ny giv til enøk-innsatsen. Det må reflekteres i Enovas mandat.
– I dag er mulighetene for støtte til energieffektivisering og lokal energiproduksjon mangelfulle, lite tilgjengelige, og de når ikke bredt nok ut. Lønnsomme tiltak blir ikke gjennomført fordi investeringskostnadene er for høye.
Stort potensial i idrettsanlegg
Miljøstiftelsen ZERO samarbeider med Norges idrettsforbund (NIF) om prosjektet Energismarte idrettsanlegg. Idretten sitter på en betydelig del av Norges bygningsmasse, med rundt 60.000 idretts- og nærmiljøanlegg. Her er potensialet for energieffektivisering stort.
– Smarte energiløsninger er bra for idrettens økonomi, for klima, og ikke minst for å engasjere flere gode krefter i det grønne skiftet. For idrett og frivillighet er investeringskostnader for energitiltak en enda større barriere enn i for eksempel næringsbygg, fordi anleggseierne og klubbene har stram økonomi og må gjøre harde prioriteringer. Komplekse søknadsprosesser og dokumentasjonskrav i Enova må ikke være enda en barriere. Vi jobber nå med konkrete forslag til enklere og mer målrettede virkemidler for idretten, sier Aasland
ZERO og NIF håper myndighetene tar hensyn til idrettens og frivillighetens behov, med sine særlige økonomiske forutsetninger, i utarbeidelsen av Enovas nye mandat.
Over tre år skal ZERO og Norges idrettsforbund jobbe for energieffektivisering og lokal energiproduksjon i norske idrettsanlegg. Tirsdag var det avspark for prosjektet, som leter etter flere samarbeidspartnere.
ZEROs fagsjef Stig Schjølset fortalte de fremmøtte om fordelene for kraftnett og klimakutt med energieffektivisering og lokal kraftproduksjon i idrettsanlegg. Foto: Jørn Rune Buljo/Miljøstiftelsen ZERO
Det er 56.177 idretts- og nærmiljøanlegg i Norge, der 9.200 idrettslag driver aktivitet hver eneste dag. Anleggene krever mye energi, som fører til høye strømregninger for idrettslagene og legger beslag på kraft som ellers kan brukes i den grønne omstillingen.
– Mange steder i Norge er det så fullt i strømnettet at det ikke er mulig å starte ny virksomhet eller for industri å sette i gang klimatiltak. Løsningen er energieffektivisering og lokal energiproduksjon, sier Stig Schjølset, fagsjef i Miljøstiftelsen ZERO.
Skal få fart på energieffektivisering i idrettsanlegg
Tirsdag 12. mars arrangerte ZERO og Norges idrettsforbund avspark for prosjektet Energi- og klimasmarte idrettsanlegg på Sentralen i Oslo, der interesserte næringslivs- og idrettsaktører var til stede. Målet med prosjektet er å støtte energieffektivisering og lokal energiproduksjon i idrettsanlegg, gjennom å utvikle verktøy, finne nye finansieringsmetoder, spre kunnskap og styrke kompetansen i idretten og blant anleggseiere, samt å foreslå nye tiltak.
Blant annet legges det ut veiledere og verktøy på nettsiden Grønt lag.
– Vi er utrolige glade for å få med Idrettsforbundet og idrettsbevegelsen på dette, sier Schjølset.
Fordi idretten i stor grad er basert på frivillighet, med økende forskjeller, skal prosjektet peke på hvilke tiltak som kan lønne seg for det enkelte idrettslag. For noen kan etterisolering og utskifting av vinduer i gamle klubbhus utgjøre en stor forskjell, for andre kan det lønne seg å montere store solcelleanlegg på taket av idrettshallen.
Prosjektet er støttet av Sparebankstiftelsen DNB, men jakter flere partnere som kan støtte prosjektet økonomisk og med verdifull kompetanse.
Tar klimagrep for å sikre idrettsglede for all framtid
Dagfrid Forberg, leder for breddeidrett, organisasjon og utvikling i Norges idrettsforbund, fortalte tirsdag om hvordan de jobber med energi og klima.
– Vi skal sørge for idrettsglede for alle, for alltid, for mange generasjoner fremover i tid. Idretten skal halvere utslippene til 2030, og passe på arealbruken når de bygger nye idrettsanlegg, oppsummerer hun.
Dagfrid Forberg, leder for breddeidrett, organisasjon og utvikling i Norges idrettsforbund, fortalte tirsdag om hvordan de jobber med energi og klima. Foto: Jørn Rune Buljo/Miljøstiftelsen ZERO
Det er særlig to områder der idretten fører til store avtrykk: ressursbruk og idrettsanlegg.
– Energismarte idrettsanlegg er vårt viktigste tiltak på anleggssiden nå. Det som skjedde i 2022, med den store endringen i energimarkedet og strømregninger som skjøt i været, fikk alarmen til å gå i idrettslagene. Vi må se på hvordan vi kan senke strømkostnadene, redusere energibruken og miljøavtrykket vårt.
Forberg håper prosjektet kan få på plass gode modeller for finansiering, så det ikke blir idrettslagene alene som må ta de store investeringskostnadene.
– Isteden må vi finne måter å samarbeide med næringslivet, finansnæringen, nettselskaper, strømselskaper og det offentlige, sier hun.
Det ser litt lysere ut for klimapolitikken etter budsjettforliket mellom SV og regjeringen. Likevel når ikke Norge klimamålet før i 2037, ifølge Klimakontrollen.no.
‒ Igjen er det SV som redder regjeringens klimapolitikk. Det går fremover, men det er fortsatt langt igjen før regjeringen når farten som trengs for å nå klimamålene i tide, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Klimakontrollen.no, regjeringens “karakterbok” i klimapolitikken, viser at det er litt å jobbe med i måloppnåelsen. Verktøyet er et samarbeid mellom ZERO, Skift og PwC, og vurderer regjeringens klimapolitikk ut fra omstillingsmålet i Hurdalsplattformen. Det sier at Norge skal kutte 55 prosent av norske klimagassutslipp innen 2030, sammenliknet med 1990-nivå.
Klimapolitikk virker
Da Klimakontrollen ble lansert i juni, lå Norge an til å nå omstillingsmålet i 2043. Etter at det ble satt av 10 milliarder kroner til nye klimatiltak i budsjettforliket, er prognosen flyttet til 2037. De viktigste tiltakene er 1,5 milliarder til punktutslippsprogram, støtte til innkjøp av nullutslippslastebiler, finansieringsordningen for grønne prosjekter, og tiltak for energieffektivisering.
ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
‒ Klimakontrollen viser at klimapolitikk virker. Med gode og effektive tiltak, kommer vi nærmere målstreken. I Zerorapporten har vi vist hva som skal til for å nå klimamålene. Det er mulig, men da må det langt større innsats til, sier Aasland.
Trenger tiltak som monner
Regjeringens klimastatus og -plan, kjent som Grønn bok, hadde flere tiltak i ikke-kvotepliktig sektor, som økte klima- og miljøavgifter, virkemidler i jordbruket, og endret krav for biodrivstoff. Til sammen vil dette kutte om lag 22,7 millioner tonn CO2 innen 2030.
Sammen med budsjettforliket, har dette altså økt tempoet i klimapolitikken. Likevel har godt over halvparten av virkemidlene i Klimakontrollen fått merknaden “Går for sakte”.
ZERO mener tre viktige punkter som må oppfylles for å komme i mål:
Det må gjøres der det virkelig monner. Det er særlig på industri, tungtransport, avfall og i landbruket at tiltakene mangler. I Zerorapporten viser vi hva som kan utløse større kutt.
All planlegging og all politikk i mye større grad rammes inn av klima. Regjeringsplattformen sier at klima og natur skal være rammen for alt. Slik er det ikke nå.
Regjeringen må få fart på både energieffektivisering og fornybar energi. Så langt i 2023 har det knapt blitt bygget noe fornybar energi.
Neste vurdering blir i forbindelse med Zerorapporten 2024, som legges frem 24. april.
Samlokalisert industri vil bruke både energi og areal mer effektivt, viser ny ZERO-analyse. Nå trengs politiske virkemidler for å utløse disse gevinstene og bidra til økt samlokalisering.
‒ Areal og energi kommer til å bli noen av de mest begrensede ressursene i det grønne skiftet, og avgjørende for å nå både klima- og naturmål. Da må vi bruke disse ressursene på best mulig måte. Her har Norge mye å gå på i dag, sier Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri i ZERO.
I prosjektet Grønne industriparker har ZERO undersøkt om utslippstunge industriparker kan ha et konkurransefortrinn i klimaomstillingen. ZERO har samarbeidet med de fire industriparkene Herøya, Mo, Glomfjord og Treklyngen, og Siva.
‒ Vår analyse viser at samlokalisering har en betydelig areal- og energigevinst. Det er mye å hente gjennom delt infrastruktur, utnytting av spillvarme og materialbruk, sier Post-Melbye.
Basert på situasjonen i industriparkene, finner vi gevinster på 20 prosent for energi og opp mot 30 prosent for areal. Dette utløses av at samlokalisert industri kan utnytte overskuddsvarme, og effektivisering ved delt infrastruktur. I tillegg er det i industriparkene i Norge ledig areal til nye etableringer.
Trenger politisk mål
ZERO etterlyser politiske rammebetingelser som bidrar til økt samlokalisering av industri.
‒ Regjeringen skal legge fram en nasjonal strategi for klargjøring av grønne industriområder. Her bør være et mål å videreutvikle sterke industriparker som samlokaliserer eksisterende og ny industri, oppfordrer Post-Melbye.
‒ Dette vil bidra til å utnytte arealer, energi og ressurser på en mest mulig effektiv måte i reindustrialiseringen av Norge de neste årene, og utløse gevinster som vil bidra inn mot norske klimamål og arealforpliktelser. Det håper vi også regjeringen ser, sier hun.
ZEROs anbefalinger
Basert på analysen, kommer ZERO med fire tydelige anbefalinger for hva som trengs for å utløse mulighetene som finnes i samlokalisering:
Krav til utnyttelse av spillvarme: Det trengs reguleringer for å utløse potensialet for økt bruk av spillvarme. Dette vil være et insentiv for samlokalisering av industri, med mål om å utløse industrielle symbioser.
Tilrettelagte reguleringsplaner: Reguleringsplaner som er tilrettelagt industriparker sikrer mer effektiv og bærekraftig arealforvaltning, mer samlokalisering og mindre arealbruksendringer.
Prioritert nett til industriparker: Skal vi nå klimamålene, må utslippene kuttes i eksisterende industri og ny industri må realiseres. Industriparkene samler både eksisterende og ny industri. En mer nasjonalt styrt nettutbygging kan stimulere til at ny industri tar i bruk ledige arealer.
Et virkemiddelapparat med mål om samlokalisering av industri: Dette er spesielt relevant for Siva og Innovasjon Norge. ZERO mener det bør opprettes en nasjonal status for industriparker, på samme måte som det finnes et klyngeprogram i dag.
Norge ligger dårlig an på veien mot klimamålene for 2030, viser Zerorapporten 2023. – Skal regjeringen nå sitt eget klimamål på 55 prosent kutt, bør de lese vår rapport, sier ZERO-leder Sigrun Aasland.
I fjorårets Zerorapport viste ZERO hva som måtte til for å nå norske klimamål. Nå har ZERO vurdert fremdriften i norsk klimapolitikk. Svaret er tydelig: Norge har ikke fått på plass politikk for å knekke utslippskurven.
‒ Vi er ett år nærmere 2030, uten at vi har sett et taktskifte i klimapolitikken. Vi vet hvilke løsninger som trengs, og teknologien finnes. Kostnadene av ZEROs forslag er 4,2 milliarder i 2024, og opp mot 10 milliarder i 2030. I den perioden skal regjeringen hente inn 178,5 milliarder i CO2-avgift. Vi skjønner ikke helt hva politikerne venter på, sier Aasland.
Norge henger etter
Internasjonalt har klimapolitikken satt fart for alvor det siste året, men Norge henger etter. Mens EU og USA vedtar offensive klimagrep og fornybarinvesteringene går i taket globalt, er det i Norge rekordstore investeringer i olje og gass.
‒ Det gir knapphet på arbeidskraft og kompetanse inn i det grønne skiftet. Norge må bidra langt mer til å løse klimakrisen, mener Aasland.
‒ Regjeringen anslår selv at dagens politikk vil redusere utslippene med bare 25 prosent innen 2030. Det er svært usannsynlig at klimamålet i Hurdalsplattformen vil innfris. Vi mener likevel at det er nyttig å vise hvordan en kraftfull og helhetlig klimapolitikk kan gi 55 prosent utslippskutt innen 2030, sier ZERO-lederen.
Klimakutt i Zerorapporten. Størrelsen på boblene angir hvor store utslippskutt virkemidlet vil utløse, mens fargene angir sektor.
Slik har vi fordelt utslippene
Zerorapporten 2023 foreslår virkemidler som summerer seg til totale utslippskutt på 26 millioner tonn i 2030, sammenlignet med dagens nivå. Da kutter vi Norges utslipp med 55 prosent innen 2030.
ZEROs utslippskutt fordeler seg slik på de største utslippssektorene:
Flere store punktutslipp kan reduseres eller fjernes med kjent teknologi, men nødvendige reguleringer og økonomiske virkemidler mangler. ZERO mener særlig tre avgjørende grep må på plass:
ZEROs grønne industripakke, en virkemiddelpakke for utslippskutt i industrien. Den kombinerer reguleringer, målrettede subsidier og økt innsats for CO2-fjerning.
Forsterket innsats på alle transportområder. ZERO foreslår flere virkemiddelpakker som kombinerer innkjøpsstøtte, ladeinfrastruktur, avgifter og fordeler for nullutsslippskjøretøy. I maritim sektor trengs både strengere krav og støtte til omstilling.
Elektrifisering på norsk sokkel må i større grad skje med havvind produsert av oljeselskapene selv. Det er ikke mulig å nå klimamålet uten elektrifisering av sokkelen. Men mangel på kraft kan også forsinke andre nødvendige klimatiltak. Den tiden har vi ikke nå.
Gir klimascore i nytt verktøy
Sammen med årets rapport lanserer vi også Klimakontrollen.no, et helt nytt verktøy der vi skårer regjeringen på deres klimainnsats, og måler fremdriften i norsk klimapolitikk. Klimakontrollen er et samarbeid mellom ZERO, PwC og Skift.
‒ Det er kort tid igjen til 2030. For hver dag som går, må mer gjøres raskere for å kutte klimagassutslipp, overholde internasjonale forpliktelser og begrense alvorlige klimaendringer. Da er det også viktig å vise at ting skjer, og skryte av politikerne når de tar gode klimagrep, sier Aasland.
ZERO, Skift og PWC lanserer nytt verktøy for å sjekke hvordan Norge ligger an for å nå klimamålene.
Onsdag 14. juni legger ZERO fram Zerorapporten 2023, vår analyse av hvordan Norges utslipp kan reduseres med 55 prosent innen 2030. Rapporten viser hvilken politikk og virkemidler vi trenger i løpet av de neste årene for å innfri målet, og vil være en årlig hendelse der ZERO tar tempoet i klimapolitikken.
‒ Vi vet hva som skal til for å kutte utslippene og med Klimakontrollen skal vi vurdere regjeringen på deres klimainnsats. Målet er at det skal bli lettere å se hvor vi har god fart i klimaarbeidet, og på hvilke områder politikken må skjerpes, sier fagsjef Stig Schjølset i ZERO.
Verktøyet vil derfor gi en oversikt over de viktigste tiltakene vi har foreslått i Zerorapporten. Noen av forslagene vil allerede være i ferd med å innføres, mens de fleste er mer umodne eller helt nye. Da vil det ta lengre tid før de kan vedtas og implementeres. I Klimakontrolllen er ZEROs forslag vurdert etter hvor langt de er kommet i den politiske prosessen:
“I god fart” betyr at virkemidlet er nær implementering, for eksempel ved at forslag er sendt på høring eller at departementene er i gang med forskriftsarbeid. “I god fart” betyr ikke nødvendigvis at virkemiddelet er tilstrekkelig ambisiøst, men det må være sannsynlig at forslaget vil bidra til betydelige utslippskutt innen 2030.
“Går for sakte” betyr at et virkemiddel er under utredning av relevante fagmyndigheter. Vi har også klassifisert forslag som er støttet i stortingsvedtak, eller på overordnet nivå i handlingsplaner og strategier fra regjeringen, som “går for sakte”.
“Bak startstreken” betyr at forlaget har svak politisk forankring og at det i liten grad er utredet. Disse forslagene er vurdert som politisk umodne, og at det dermed vil ta lang tid før de eventuelt vil innføres.
Oversikten gir altså et inntrykk av hvor mye arbeid som gjenstår før Norge har en troverdig plan for å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030. Klimakontrollen.no vil følge den politiske utviklingen og bli løpende oppdatert.
Statsbudsjettet og klimabudsjettet inneholder ikke de grepene vi trenger for å nå klimamålene.
I statsbudsjettet legger regjeringen for første gang fram en egen “grønn bok” som viser utslippsbudsjettet og forventede utslippsreduksjoner av iverksatte og planlagte virkemidler. Det er bra og viktig at det nå endelig kommer en slik oversikt i statsbudsjettet, og at alle departement må beregne klimaeffekten av alle tiltak.
Klimabudsjettet viser at det er et stort gap mellom dagens klimapolitikk og det som trengs for å nå regjeringens klimamål om 55 prosent reduksjon til 2030. Gapet er på nærmere 15 millioner tonn. Regjeringen viser i klimabudsjettet at de har vedtatt og jobber med nye virkemidler som vil redusere utslippene med ca 4 av disse 15 millioner tonnene.
Men verken klimaplanen eller statsbudsjettet kommer med de store grepene som må til for å innfri klimamålet. Det nye klimabudsjettet er foreløpig ikke et styringsverktøy som sikrer at politikken innrettes i tråd med regjeringens eget klimamål.
Regjeringen legger ned Klimasatsordningen
Klimasatsordningen har vært en stor suksess som har bidratt til gjennomføring av over 1500 klimaprosjekt i kommuner og fylker over hele landet. Det har vært langt flere søknader enn ordningen har hatt midler å gi støtte til.
I Hurdalsplattformen har regjeringen sagt at Klimasatsordningen skal styrkes. Det er da helt uforståelig at Vedum og senterpartiet foreslår å legger ned denne ordningen. ZERO har foreslått en stor økning i midlene til Klimasats, som er et hovedgrep for å mobilisere kommunene i hele landet til å kutte egne utslipp og teste ut nye klimaløsninger. Det er stikk i strid med utredninger fra blant annet Miljødirektoratet, som legger stor vekt på at kommunene må spille en avgjørende rolle hvis vi skal lykkes med det grønne skiftet.
De store mulighetene for utslippskutt i industrien er fraværende
Det er svært overraskende at regjeringens forslag ikke kutter utslippene i industrien neste år. CO2-kompensasjonsordningen vil koste 4,7 milliarder kroner i 2023 og er viktig for industrien i Norge, men det må stilles klimakrav i ordningen. Regjeringen må også bruke den betydelige økningen i CO2-avgiften på avfallsforbrenning til å finansiere utrulling av CCS. Det er bra at regjeringen øker tilskuddene til grønn omstilling, men en grønn omstilling krever også utslippskutt i den eksisterende industrien.
– Det er ekstraordinært høye inntekter i olje- og gassproduksjon, og vi forventet at det kom på plass en omstillingsavgift for olje. At det ilegges avgifter på fornybart, men ikke fossilt, er det motsatte av det som kreves midt i et grønt skifte, sier Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri.
Regjeringens klimaplan og utslippsbudsjett viser hvor langt unna vi er å nå klimamålene, og presiserer samtidig hvor viktig CO2-fjerning er for å nå våre felles klimamål. Det er derfor helt nødvendig at det kommer på plass mål og virkemidler som gir CO2-fjerning en viktigere rolle i klimapolitikken.
For mye fossilt, for lite fornybart
– Vi står midt i energikrise, og med dette budsjettet vil dessverre krisen trekke ut i tid. Nye investeringer i ny fornybar kraftproduksjon blir ulønnsomme med de foreslåtte skatteendringene, og støtten til energieffektivisering er knapt merkbar, sier Sindre Østby-Stub, fagansvarlig for energi i ZERO.
I årene fremover vil Norge trenge mye mer fornybar energi for å gjennomføre det grønne skiftet. Fremover må vi sette vår lit til at Stortinget og SV styrker insentivene for utbygging av fornybar energi og ENØK.
– Et lite lyspunkt i budsjettet er at de øker bevilgningene til saksbehandling av fornybar energi og setter av penger til utredninger på havvind, sier Stub. Vi er også forsiktige optimister med tanke på budsjettets signaler om Trollvind-feltet for havvind, som vil være et stort og viktig bidrag til energiforsyning i et særlig presset område.
Det er ikke klart hvordan regjeringens seks punkter for energieffektivisering skal utløse målet om 10 TWh spart i byggsektoren før 2030. De midlene man har satt av hos ENOVA er ikke mye mer enn det husholdningene betaler inn over samme periode. Dette er dermed ikke friske penger. Det er heller ikke åpnet for at ENOVA kan støtte modne tiltak som gjøres enkeltvis, noe som gjør at mange ikke vil ha evne til å gjennomføre alle tiltakene som kreves for å få støtte. Men det er positivt at Husbanken får disponere flere midler til lavinntekstgrupper.
Elbilens konkurranseevne svekkes
– Dette budsjettet gir ikke rom for den omleggingen av tungtransporten som kreves for å nå regjeringens mål for 2030, sier Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i ZERO. I sum senkes avgiftene på fossilt. Dette er penger som heller burde brukes på å styrke omleggingen til en utslippsfri transportsektor gjennom utbygging av ladeinfrastruktur og hydrogen til tungtransporten, økt støtte til innkjøp av elektriske varebiler og lastebiler.
Vi er glade for at det innføres omsetningskrav på biodrivstoff også for landbruk og anlegg. Det vil bidra til betydelige utslippskutt. For å kutte utslipp fra luftfarten bør omsetningskravet på biodrivstoff økes til 2 prosent fra 1.7.2023, dette ligger klart hos departementet og er bare å vedta.
Elbilens konkurranseevne svekkes i forhold til fossilbiler gjennom innføring av vektavgift, omregistreringsavgift, firmabilskatt, mulighet for høyere bomsats og innføring av moms. Skal regjeringen holde sitt løfte om at elbilen fortsatt skal være konkurransedyktig, må enten disse endringene strykes eller engangsavgiften på fossilbiler må ytterligere opp.
Mens vi venter på hydrogen…
ZERO venter utålmodig på regjeringens nye virkemidler for en helhetlig verdikjede for hydrogen og grønn omstilling av skipsfart.
– Det er ingen konkrete tiltak eller svar på Stortingets vedtak det siste året knyttet til storskala satsing på hydrogen. Hvis det ikke kommer nye grep og virkemidler, vil vi ikke klare å dekarbonisere skipsfart og industri som trenger hydrogen, og går med det glipp av et stort potensiale for næringslivet, sier Liv-Elisif Kalland, hydrogenansvarlig i ZERO.
Hvor ble det av grønn omstillingspakke for maritim næring?
Den grønne omstillingen går altfor sakte i store deler av skipsfarten. Vi ligger ikke an til å nå målene om å halvere utslippene fra skipsfart og fiske innen 2030. I Hurdalsplattformen lovet regjeringen en grønn omstillingspakke for maritim næring.
– Nå har vi ventet på handling fra havminister Bjørnar Skjæran i et helt år. Vi er skuffet over at grønn omstillingspakke og de nye virkemidlene som trengs for å få til det store skiftet til grønn skipsfart, som differansekontrakt og CO2-fond, mangler helt i Statsbudsjettet, sier Marius Gjerset, teknologiansvarlig i ZERO.
Alle utslipp i anleggsbransjen må telles
Det er bra for klimaet at regjeringen skalerer ned og kutter i store veiprosjekter, men det er også avgjørende å kutte utslippene fra veiene som skal bygges. De største utslippene kommer fra materialbruk, og her må det komme tydelige klimakrav til alle infrastrukturprosjekter.
Regjeringens forslag til revidert statsbudsjett for 2022 mangler storsatsingen som trengs på klima, og klimamålet fra Hurdal er degradert. Les ZEROs samlede reaksjoner her.
Regjeringens mål fra Hurdalsplattformen om at norske utslipp skal kuttes med minst 55 prosent innen 2030, er nå degradert til et omstillingsmål. I revidert statsbudsjett slår regjeringen fast at målet ikke vil meldes inn som en forsterket forpliktelse under Parisavtalen. Svært skuffende, mener ZERO.
– Norge har vært en sterk pådriver for at ambisjonen i Parisavtalen må være å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Nå sier regjeringen at klimakutt i Norge ikke skal komme med uforholdsmessig kostnad eller være ineffektiv. Vi leser dette som at de nå åpner døra for å droppe elektrifisering av norsk sokkel, og gå tilbake til forrige regjerings vagere klimamål, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
– På klimatoppmøtet i Glasgow forpliktet Norge og alle andre land seg til å forsterke sine nasjonale mål. Da er det skuffende at ambisjonen fra Hurdal svekkes ved første anledning. Hvis Norge mener alvor med å nå Parisavtalen, må vi sette et nasjonalt klimamål som er i tråd med det, sier Aasland.
ZERO la før påske frem en omfattende virkemiddelpakke for hvordan Norge kan kutte 55 prosent innen 2030: Slik når Norge klimamålene.
Gambler med elbilsuksessen
ZERO er kritiske til at regjeringen foreslår å erstatte momsfritaket for elbiler med en tilskuddsordning.
– Avgiftspolitikken for elbiler har fungert utrolig bra, og ført til reelle utslippskutt. Den norske elbilpolitikken har vært en suksess som andre land har sett til. Når vi nå har målet om et utslippsfritt personbilsalg i sikte, la oss ikke snuble på målstreken, sier Sigrun Gjerløw Aasland.
– Det er greit å begynne å innføre avgifter på elbiler, og det er naturlig å begynne med moms, men å erstatte momsfritak med en støtteordning er helt feil vei å gå. Både toppmoms og flat lav moms er bedre alternativer. Tyskland og Sverige har alt prøvd subsidier, og de har på ingen måte hatt den samme elbil-suksessen som Norge, sier Aasland.
Mangler tiltak for utslippsfri varetransport
Regjeringen kommer ikke med noen endring for å sørge for flere elektriske varebiler.
– Her bryter regjeringen budsjettavtalen med SV som sa at det skulle komme konkrete tiltak for å øke el-andelen i varebilmarkedet allerede i 2022, sier Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport.
Heller ikke innenfor biodrivstoff følger regjeringen opp. Stortinget har vedtatt etablering av et rapporteringssystem for bærekraftig biodrivstoff utover omsetningskravet.
– Ved å peke på at næringen selv må ta ansvar for et slikt rapporteringssystem, mister vi muligheten til å regulere og styre bruken av bærekraftig biodrivstoff – som regjeringen selv sier er et viktig prinsipp, sier Kilen Rørholt.
En ordning med rapportering utover omsetningskravet er viktig for å gi de som ønsker å kutte utslippene sine, for eksempel næringslivsaktører, kommuner og fylker, muligheten til det. Dette er spesielt viktig for de kjøretøyene der det ikke finnes teknologiske alternativer.
Regjeringen leverer heller ikke på utslippsfrie ferger og fossilfri kollektivtransport.
Havvindsatsing går for tregt
ZERO synes det er positivt at regjeringen foreslår å sette av midler til å starte miljøkartlegging av utlysningsområdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.
– Havvindsatsingen må gå raskere, vi trenger havvindkraft innen 2030, sier Jon Evang, fagansvarlig for energi i ZERO.
– Regjeringen må også utrede hvordan sokkelen kan elektrifiseres med havvind, så vi slipper å stå i en skvis mellom behovet for ren strøm på sokkelen og tilgang på strøm i industrien. Å droppe elektrifisering i noen prosjekter, slik det åpnes for nå, er ikke et alternativ: Elektrifiseres ikke sokkelen, når vi ikke klimamålene, sier Evang.
Regjeringen foreslår å utsette elavgift-fritak for egenprodusert fornybar kraft. Dette er uheldig: Med den pressede energisituasjonen vi opplever nå, kunne solceller og annen lokal produksjon gitt vesentlige bidrag til kraftbalansen. Spesielt med tanke på at Statnett har anslått et mulig kraftunderskudd allerede i 2026, kan ikke regelverket aktivt hindre utrulling av en av løsningene, mener ZERO.
Sikrer karbonfangst på Klemetsrud
Regjeringen setter av 3,4 milliarder og sikrer med det karbonfangstanlegget på Klemetsrud.
– Det er gledelig at regjeringen sammen med Oslo kommune sikrer framdrift i Langskip med også Fortum Oslo Varme som fangstaktør. Dette er et viktig første steg for en modell for støtte til CO2-fjerning (negative utslipp). Nå må regjeringen følge opp med å sette et mål for CO2-fjerning nasjonalt, og finansiere utrulling av CCS på ytterligere 5 avfallsforbrenningsanlegg innen 2030, sier Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri.
Følger ikke opp vedtak om energieffektivisering
Stortinget ba regjeringen vurdere om energieffektiviseringsstøtten til husholdningene skulle flyttes fra Enova til Husbanken inne revidert budsjett. Den vurderingen har de ikke gjort.
– Energieffektivisering er avgjørende for å kutte både i klimagassutslipp og folks strømregning. Da er det skuffende at regjeringen ikke har fulgt opp vedtaket om å vurdere og flytte boligstøtten til Husbanken. Enova har ikke klart å utløse det store energisparepotensialet i husholdningene. Nå må vi tenke nytt, sier Guro Hauge, fagansvarlig bygg og materialer i ZERO.
I jakten på klimanøytralitet går mange selskap seg vill i “kvotejungelen”. Anbefalinger fra ZERO og PwCs skal gjøre det lettere å navigere i det frivillige karbonmarkedet – og unngå grønnvasking.
Fakta om kartleggingen:
ZERO og PWC har gjennomført en kartlegging av dagens kjøp av frivillige klimakreditter blant norske virksomheter.
Kartleggingen har bestått av en spørreundersøkelse og intervjuer med næringslivet og aktører i markedet.
Kartleggingen har omfattet nærmere 30 virksomheter som samlet sett har direkte utslipp på om lag 25 millioner CO2-ekvivalenter og 1,5 billioner norske kroner i omsetning.
Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2021.
Forfatterne av rapporten fra venstre: Sophie Bruusgaard Jewett (PwC), Erlend Bjørklund (PwC) og ZEROs fagsjef, Stig Schjølset. Foto: Espen Sturlason
– Målt mot vår trafikklys-modell, er trolig ingen større norske selskap klimanøytrale i dag. Mange av de kredittene norske selskap kjøper, får rødt lys og vil innebære ren grønnvasking, sier fagsjef Stig Schjølset i ZERO.
– “Klimanøytralitet” gir inntrykk av at selskapet ikke har negativ klimapåvirkning. Med mindre selskapet har fjernet karbon fra atmosfæren tilsvarende egne utslipp, vil det ikke være mulig å være klimanøytral. Derfor anbefaler vi kreditter fra prosjekter med karbonfjerning, sier bærekraftsrådgiver Sophie Bruusgaard Jewett i PwC.
“Kvotejungel”
De fleste selskap i kartleggingen omtaler det frivillige karbonmarkedet som en “kvotejungel” preget av lite åpenhet og standardisering.
– Selv om de fleste selskap har gode intensjoner, er det liten tvil om at mange kjøper kreditter fra prosjekter med tvilsom klimaeffekt. Dette er særlig problematisk hvis kredittene brukes for å kompensere for selskapenes egne utslipp eller for å innfri mål om klimanøytralitet, sier Bruusgaard Jewett.
Den svake klimaeffekten til mange kreditter kan føre til at selskaper tror de har kompensert for resterende utslipp, samtidig som arbeidet med utslippskutt i egen virksomhet utsettes eller svekkes.
Etterlyser strengere krav
ZERO og PwC etterlyser strengere og tydeligere krav til bruken av begrepet klimanøytralitet.
– I dag er det for lettvint å bruke begrepet. Dagens retningslinjer fra Forbrukertilsynet er svært utdaterte og mangelfulle, og ikke i tråd med Parisavtalens målsettinger. Skal offentlige myndigheter gi veiledning på dette området, må de sette mye strengere krav for hva som skal til for at selskap kan bli klimanøytrale, sier Schjølset.
For selskap som følger anbefalingene fra ZERO og PwC, vil det bli mer krevende å erklære sin virksomhet som klimanøytral.
– For de fleste selskap vil klimanøytralitet være et langsiktig mål, som må integreres i en troverdig klimastrategi i tråd med målene i Parisavtalen, sier Schjølset.
Sophie Bruusgaard Jewett, bærekraftsrådgiver i PwC(Mobil: 416 42 141 / E-post: sophie.jewett@pwc.com) Stig Schjølset, fagsjef i ZERO (Mobil: 905 60 459 / E-post: stig.schjolset@zero.no)
Forklarte begreper i teksten:
Det frivillige karbonmarkedet og det regulerte:
Det frivillige karbonmarkedet er et åpent marked hvor hvem som helst kan delta i vekslingen av klimakreditter. I motsetning til det frivillige karbonmarkedet er regulerte karbonmarkeder nøye overvåket, og deltagere som omfattes av et slikt system er pålagt å delta. I regulerte karbonmarkeder tilsvarer en klimakvote en tillatelse til å slippe ut ett tonn CO2e.
Klimakvoter og klimakreditter:
Mange bruker begrepet “klimakvoter” for å beskrive det som handles i begge markedene, men det går et skille mellom klimakvoter (som brukes i regulerte marked) og klimakreditter (som brukes i det frivillige markedet).
Klimanøytralitet:
Klimanøytralitet er en tilstand der menneskelige aktiviteter ikke gir noen nettoeffekt på klimasystemet, altså at menneskeskapte utslipp av klimagasser er balansert med fjerning av klimagasser fra atmosfæren.
Klimafinansiering:
Klimafinansiering er et bredt begrep som dekker både statlig og privat finansiering av tiltak for å kutte utslipp.
Vi må si at tjuetallet har vært lite å juble for så langt. Den ene krisen avløser den andre. Vi hadde allerede både klimakrise og Trump før tiåret en gang begynte. Så kom koronakrise med nedstenging og isolasjon, og varte i nesten to år. Deretter hadde vi bare så vidt begynt med omikron, før strømprisene gikk i taket som følge av blant annet tomme vannmagasin, høye gasspriser og lite vind. Og nå altså krig i Europa, etter at Russlands president forrige uke invaderte nabolandet Ukraina.
Mange mennesker har betalt en høy pris gjennom flere kriser allerede. Som vanlig er kostnadene skjevt fordelt. De fattigste landene er hardest rammet og er lengst unna slutten på pandemien. Det er forøvrig de samme landene som slipper ut minst CO2, og som er mest sårbare i møte med uunngåelige klimaendringer.
Herhjemme var det de som tjente minst fra før, som mistet jobben først da landet stengte ned i 2020. Hjemmekontor i enebolig er bedre enn permittering i trang leilighet. Prisen mange har betalt, handler også om mer enn plass og penger. Hjertet mitt blør for dem som har mistet det meste av videregående skole, leirskolen, klassefestene og store deler av ungdomstiden. Og for gamle og syke som har levd isolert.
Det er heller ikke vanskelig å forstå at mange har vært frustrert over de enormt høye strømprisene. Etterisolering og varmepumper er dyrt, og alle trenger strøm for å holde varmen gjennom vinteren. Billig strøm har lenge vært en naturgitt velsignelse i Norge, og et avgjørende konkurransefortrinn for mange norske bedrifter. Nå har disse i stedet merket både koronakrise og strømpriser på bunnlinja.
Og nå er det krig i Europa. Daglig kommer nye sjokkerende bilder fra et totalt uforståelig angrep på Ukraina. Få hadde trodd at Russlands president Vladimir Putin faktisk ville gjøre alvor av truslene, og sende naboer i krig mot hverandre. Men det var han, og det gjorde han. Det er mørkt og skremmende, og kjennes litt ekstra når krigen kommer så nært oss.
Så langt tyder mye på at vi må lære oss å leve med uforutsigbarhet og usikkerhet. Men vi vet også dette: Det spiller en rolle hvordan vi møter en krise. Mye har vært sagt og kan sies om pandemihåndtering, sykehusbemanning og krisepakker til permitterte og til næringslivet. Men alt i alt har vi blitt langt bedre tatt hånd om vi som bor i Norge, enn de fleste andre mennesker i de fleste andre land. Vi kunne også vært bedre forberedt på en strømkrise vi burde sett komme. Men regjeringen har, på relativt kort tid, lagt ni milliarder kroner på bordet og i rekordfart opprettet en statlig ordning for subsidiert strøm.
Nå gjør norske, europeiske og amerikanske myndigheter mye for å isolere Kreml og den russiske eliten, og for å hjelpe Ukraina. Det er likevel en svært viktig forskjell på krisen bak oss og den vi står i nå.
De siste årene har vi blitt sendt hjem, og vi har lukket oss mer for verden. Stengte grenser, avlyste konferanser, færre reiser og færre møter mellom mennesker. Internasjonalt samarbeid har vært den store taperen etter pandemien. Nå er det motsatt. Denne gangen er det internasjonalt samarbeid som er veien ut av krise. Internasjonale sanksjoner har ingen hensikt fra ett land alene, derfor samarbeider USA og Europa om dem. Sikkerhetspolitikk krever samtale og samarbeid. Mennesker på flukt trenger også at land som kan ta imot dem, som samarbeider og fordeler ansvar.
Angrepet på Ukraina endrer dessuten globale energimarkeder, fordi store deler av Europa er avhengige av import av gass fra Russland. Vår avhengighet av fossile brensler gjør oss ekstra sårbare i kriser som den vi står i nå, sa FNs generalsekretær denne uken. Det betyr at økt trygghet og forutsigbarhet i tiden som kommer, vil avhenge av hvor mye vi klarer å redusere betydningen av russisk gass.
Mindre enn en uke etter angrepet på Ukraina, kom FNs klimapanel med sin andre delrapport. Den tar for seg konsekvensene klimaendringene har for mennesker og natur, og viser hvor sårbare vi alle er når verdens klima endrer seg. De brutale effektene av klimaendringene kan også øke spenningen mellom land i verden, ramme matproduksjon og infrastruktur og sende mennesker på flukt.
Et skifte fra fossil til fornybar energi er nødvendig for å unngå naturkatastrofe og konflikter som følger av den. Men et grønt skifte er nå også god sikkerhetspolitikk på kort sikt. En raskere utbygging av fornybar energi og innfasing av energieffektiviseringstiltak vil redusere behovet for import av gass, olje og kull fra Russland. I mellomtiden trenger Europa norsk gass, helst til produksjon av hydrogen og med fangst og lagring av CO2.
En politikk der hvert land skal skjerme sin egen kraftproduksjon, er brått mye mindre aktuell.
De siste to årene har vi øvd oss på å vende blikket innover. Det er slutt nå. Nå må vi se ut, og vi må løse flere kriser samtidig, sammen med flere.
Klimaløsninger i innboksen? Bli med på vårt nyhetsbrev
