Rettferdig omstilling i det grønne skiftet

Det ble blant annet diskutert hvordan skatter og avgifter både kan være grønne og rettferdige, hvordan vi skal sørge for at klimavennlige jobber også er trygge, samtidig hvordan skape trygghet for at grønnere økonomi ikke betyr færre jobber, og hvordan vi kan lage smartere transportløsninger som fungerer både i byen og på landet.

Se opptaket fra frokostseminaret her.

Arrangementet ble innledet med en samtale mellom ZEROs leder, Marius Holm, og Agendas leder, Trygve Svensson. Holm pekte blant annet på at klimapolitikken må oppleves som rettferdig for at den skal være effektiv.

– Det må være enkelt og lønnsomt for folk å gjøre klimagrep, og vi bør vurdere en karbonavgift til fordeling (KAF). Da betaler man mer jo mer man slipper ut, men pengene betales ut igjen til folk. Vi kan kalle det en klima-belønning eller klima-sjekk, forklarte han.

– Hvis vi for eksempel øker CO2-avgiften med et par kroner, vil det koste en gjennomsnittshusholdning noen tusen i året. Hvis alle husholdninger fikk utbetalt det som en engangsutbetaling etter jul når alle er blakke, og det kalles «klimasjekken», så vil man se at man får tilbake de pengene man har betalt inn. For et flertall av befolkningen vil den sjekken være større enn det du har betalt i CO2-avgift. Mens de som har mange biler, flyr mye, har høy kjøpekraft og høye utslipp, vil gå i minus.

– Vi trenger bred oppslutning om klimaløsningene. Da må de oppleves som rettferdige. ZERO har alltid jobbet for at løsningene må treffe flest mulig, det være seg ENØK i hjemmet, elbiler eller andre tiltak. Politikerne må ha økt fokus på dette, sier Marius Holm.

Hjelp Vietnam med å skrote kullplaner, Erna!

Skrevet av: Marius Holm, leder i ZERO

Verden har hastverk dersom vi skal stanse klimaendringene, og ingenting haster mer enn å stanse bygging av ny kullkraft. Om vi skal nå 1,5-gradersmålet, må hele to tredjedeler av dagens kullkraftverk stenges i løpet av de neste 11 årene.

Fortsatt vokser verdens forbruk av kull, og det er derfor bra at regjeringen i Granavolden-plattformenhar lovet en satsning på å fase ut kullkraft.

På fredag har Erna Solberg en glimrende mulighet til å følge opp løftene. Da tar hun nemlig imot statsministeren i Vietnam, et av landene med størst planlagt vekst i kullkraft.

Vietnams etterspørsel etter strøm vokser med over 10% i året. Det gjør at landet planlegger over 60 nye kullkraftverk. De vil alene gir årlige utslipp tre ganger så store som Norges samlede utslipp!

Norge har fem ganger Vietnams utslipp av klimagasser per innbygger. Erna skal derfor slett ikke komme med noen pekefinger når hun tar imot sin statsministerkollega. Men hun kan tilby støtte til en utvikling som både sparer verden for enorme klimautslipp og hjelper Vietnam å unngå alvorlige helsekostnader og lokale miljøproblemer.

Myndighetene ønsker nemlig mindre kull og mer fornybar energi. Landet sliter imidlertid med en gjeldsbyrde som gjør det vanskelig å utstede offentlige garantier bak kraftkjøpsavtalene de kan tilby utbyggere av fornybar energi. Fornybar energi krever store investeringer, og uten slike garantier er det vanskelig å få finansiering. Landet har i tillegg et svakt nett som trenger oppgraderinger om det skal kunne ta imot mer ustabil sol- og vindkraft.

I samarbeid med andre land kan Norge bidra til å løse disse utfordringene. Et system for garantier for inngåtte kraftkjøpsavtaler kan redusere risikoen for investorer og utbyggere av fornybar energi og gjøre rimelig finansiering mulig. Samtidig kan man støtte nødvendig utbygging av nett og tiltak for energieffektivisering. Til gjengjeld bør man få en forpliktelse fra Vietnam om å skrote kullplanene og erstatte dem med sol og vind – ikke minst havvind, som landet alt er i gang med.

Tar du med deg utfordringen på fredag, Erna?

ZEROs innspill til høring om Oljefondet

– Regjeringen tar viktige grep for å redusere Oljefondets klimarisiko og bidra til omlegging til en mer fornybar framtid, sier Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig finans i ZERO. I Finanskomiteens høring 25. april  foreslo ZERO ytterligere forbedringer i Oljefondets investeringer i fornybar og fossil energi. 

Her er ZEROs innspill til Finanskomiteens høring:

Investeringer i unotert fornybar energi

ZERO er fornøyde med at Regjeringen åpner for at Oljefondet skal få investere i unotert fornybar energi. Slik departementet skriver, er slike investeringer generelt interessante for institusjonelle, langsiktige investorer som SPU, og investeringer i fornybar energi vil også bidra til å redusere fondets klimarisiko som følge av varig fall i oljeprisen. En åpning er imidlertid ikke minst viktig fordi verden trenger enorme investeringer i fornybar energi dersom vi skal unngå katastrofale klimaendringer som også vil gjøre det umulig for Oljefondet å opprettholde høy avkastning i framtiden.

Forslaget om å øke miljømandatenes øvre ramme til 120 milliarder gjør det mulig å starte oppbyggingen av en meningsfull portefølje av unotert fornybar energi. Sammen med den absolutte øvre grensen på 2% gjør imidlertid rammen at betydningen for fondets samlede klimarisiko vil være begrenset. Den bør derfor økes ytterligere.

  1. ZERO mener komiteen bør gi signaler om at størrelsen på mandatet bør økes, evt at dette vil følges nøye med sikte på å kunne øke rammene de nærmeste årene.

Vi har forståelse for at Norges bank i første omgang ser det som mest aktuelt å gå inn i prosjekter i utviklede markeder. ZERO mener imidlertid det er verdt å merke seg at det er framvoksenden økonomier som vil ha den største veksten i energiinvesteringer, og at mangelen på kapital i disse markedene gir et langt bedre bytteforhold mellom risiko og avkastning enn i markeder med rikelig med kapital. Omdømme- og konstruksjonsrisiko kan lett unngås ved å begrense seg til oppkjøp av energiprosjekter som allerede er i gang i marked med høyere risiko. Vi har merket oss at Regjeringen legger opp til at hovedstyret kan legge rammene for investeringer i framvoksende økonomier.

  1. ZERO mener komiteen bør understreke at den ser positivt på en rask utvidelse fra etablerte til framvoksende markeder.

Uttrekk fra kull

Om vi skal lykkes med å begrense klimaendringene, må vi raskest mulig fase ut all bruk av kull, som er energiformen med høyest utslipp. I tillegg til å få ned prisen på kapital til fornybar energi, er det derfor tilsvarende viktig å øke prisen på kapital for kull. Det er svært bra at Regjeringen foreslår absolutte terskler for kullutvinning og kullkraftkapasitet i tillegg til dagens kriterier for utelukkelse av kullselskaper. Det er særlig avgjørende nå at det ikke bygges nye kullkraftverk. Storebrand har som del av sin kullpolicy at alle selskaper som bygger nye kullkraftverk over 1000 MW ekskluderes.

  1. ZERO mener komiteen bør be om at det settes et ytterligere kriterie som utelukker alle selskaper som planlegger nye kullkraftverk.

Selskaper med en mindre andel investeringer i kull bør også få et klart signal om at disse må fases ut. Storebrands policy er at de fra 2018 har senket sitt tak for selskapers kullandel til 25 prosent, før dette skal senkes til 20 prosent i 2020, 15 prosent i 2022 og 10 prosent i 2024. Innen 2026 vil selskapet være helt ute av kull. Dette bør også være en modell for Oljefondet.

  1. ZERO mener komiteen bør be om en nedtrappingsplan og sluttdato for når fondet skal være helt ute av all kullvirksomhet. 

Investeringer i oljeselskaper

Forslaget om å trekke Oljefondet ut av oppstrøms oljeselskaper, sammen med investeringene i fornybar energi, er gode første skritt i retning av å anerkjenne klimarisikoen fondet og norsk økonomi står ovenfor når verden skal fase ut fossil energi. Siden handlingsregelen sier at statens fremtidige netto oljeinntekter skal overføres Oljefondet, er fremtidige oljeinntekter som tilsvarer 60% av fondet, reelt sett også del av dette. Fondet er dermed massivt overeksponert for oljeprisrisiko.

Regjeringens begrunner beslutningen om å beholde integrerte olje- og gasselskaper blant annet med at flere av dem allerede har betydelig virksomhet innen fornybar energi. Det er riktig at enkelte av disse selskapene nå vokser innen fornybar energi. Det er imidlertid store variasjoner, flere har knapt gjort endringer, mens andre har en fornybarandel som er langt større i markedsføringen enn i reelle investeringer. Det er direkte misvisende når Regjeringen trekker inn at «Selskaper som ikke har fornybar energi som sin hovedvirksomhet ventes videre å stå for om lag 90 pst. av veksten i børsnotert infrastruktur for fornybar energi frem mot 2030.» Selskapene tallet viser til, er ikke oljeselskaper, men øvrige kraftselskaper. Å ta ut oljeselskaper vil dermed i begrenset grad «redusere fondets muligheter til å ta del i denne veksten.»

  1. ZERO mener primært at de integrerte oljeselskapene også bør tas ut av referanseindeksen.

Det er positivt at Finansdepartementet ber Norges Bank «gjennomgå sitt arbeid med klimarisiko i SPU» og «styrke arbeidet overfor de enkeltselskapene med størst bidrag til klimarisikoen i fondet.» De integrerte oljeselskapene som ikke er i gang med å omstille seg utgjør utvilsomt store bidrag til fondets klimarisiko. Det vil derfor være naturlig at man vurderer lignende kriterier som Storebrands nevnte nedtrappingsplan for kull, der det stilles forventninger om en stadig økende andel investeringer i fornybar energi for at integrerte oljeselskaper ikke skal utelukkes.

  1. ZERO mener komiteen sekundært bør be departementet vurdere om det bør utarbeides forslag til kriterier for utelukkelse av integrerte oljeselskaper som ikke er i gang med omstilling til fornybar energi.

 

Les høringsinnspillet som pdf her

– Raskere, billigere og renere med distribuert sol

Om verden skal lykkes i å gi energi til alle og samtidig unngå klimaendringer er vi nødt til å satse på distribuert solenergi. En ny rapport skrevet for ZERO, Kirkens Nødhjelp og Solenergiklyngen viser at slike løsninger er raskere, billigere og renere – og foreslår konkret politikk for å få fart på utrullingen.  Organisasjonene utfordrer utviklingsminister Dag-Inge Ulstein til å se mulighetene innen såkalt “off-grid” sol.

Rapporten utarbeidet av Differ viser at off-grid-løsninger er svært godt egnet til å nå de som i dag ikke har tilgang til strøm i utviklingsland – uten utslipp.

  • Totalkostnaden er langt lavere enn å bygge nett, særlig for delene av befolkningen som vil ha et moderat strømforbruk.
  • Det er langt raskere å installere dem, og man får dermed sosial og økonomisk utvikling tidligere for flere.
  • De gir langt lavere utslipp av klimagasser, siden de kan være 100% fornybare, noe som er krevende å få til med nett, og dagens utslipp fra parafin og diesel kan kuttes raskere.

– Sikker tilgang på energi er helt avgjørende for at mennesker skal komme seg ut av fattigdom. Det gir nye inntektsmuligheter, det vil frigjøre mye arbeidstid og det vil gi betydelige helsegevinster. Det er viktig at denne energien kommer fra fornybare kilder. På denne måten kan solenergi tilfredsstille mange behov samtidig, sier Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

Langt mer energieffektive elektriske artikler, billigere sol og batteri og muligheter for nedbetaling over mobiltelefon, gjør at distribuert sol i dag kan tilby helt andre løsninger enn for få år siden. Rapporten tar livet av en rekke myter knyttet til at dette er “hyttestrøm” som ikke gir fullverdige løsninger.

Rapporten viser til at mens donorer og nasjonale myndigheter er villige til å dekke størstedelen av kostnadene for å levere nettstrøm, er støttegraden til distribuerte løsninger lav. Men hver krone i offentlig støtte gir langt større effekt, hvis man legger til rette for næringslivet som i dag satser på offgrid-løsninger. Det store nettutbyggingene som er planlagt vil også øke klimautslippene siden fornybarandelen i de fleste fattige land vil være lav i lang tid.

– Storskala sol, vind og vannkraft er fortsatt viktig for å konkurrere ut fossil energi og la utviklingsland utvikle sin industri og byer, men vi vil utfordre utviklingsministeren til å se at distribuert sol må inkluderes som en vesentlig del av energiplanene i Afrika. Dette må også være en del av regjeringens planlagte satsning på å gi utviklingsland bedre alternativer enn kull, sier Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig finans i ZERO.  

Det er et yrende privat næringsliv innen off-grid energiløsninger, og det er også en rekke norske selskaper som utvikler innovative løsninger.

– Norge har en lang historie med samarbeid med utviklingsland om elektrifisering knyttet til vannkraft og bygging av nett. Men myndighetene må se at energilandskapet forandrer seg, og at Norge også har en unik kompetanse innen solkraft og digitalisering. Når du kombinerer dette med leveranser av verdens reneste silisium, kan vi bygge opp en sterk norsk solindustri, som kan bidra med nye løsninger, sier Trine Kopstad Berentsen, daglig leder i Solenergiklyngen.

Rapporten gir en rekke forslag til hvordan offentlige midler kan brukes på en smart måte for å sette ytterligere fart i private investeringer i offgrid sol. En garantiordning for å øke kredittverdighet og gi tilgang på billigere kapital, og en ny mekanisme for å håndtere risikoen for manglende betaling, er blant forslagene.

– Garantiordningen for fornybar energi i utviklingsland som Stortinget har bedt om at skal utredes denne våren, må utformes så den kan inkludere behovene ved utrulling av offgrid solenergi, sier Sbertoli.

 

Les hele rapporten her!

 

For mer informasjon:

Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig finans ZERO, 93089103 – per.sbertoli@zero.no

 

Pressemeldingen i pdf her

Les hele rapporten her!

– Viser at regjeringen tar klimarisiko på alvor

– Beslutningen om å ta Oljefondet ut av oljeaksjer viser at regjeringen tar klimarisikoen norsk økonomi står ovenfor på alvor, sier Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig for finans i ZERO.

 

– Norges eksponering mot olje er svært høy, og dette er et lite, men viktig bidrag til å redusere risikoen dette innebærer når verden skal trappe opp innsatsen med å fase ut fossil energi. Vi har mange egg i en kurv som vil være stadig mer utsatt, med denne beslutningen tar vi noen av dem ut, sier Sbertoli.
 
– Et like viktig grep er å gi fondet større muligheter til å investere i fornybar energi. Vi forventer at Regjeringen senere i vår følger opp regjeringsplattformen og gir Norges Bank et mandat til å investere i unoterte fornybar energi, som er stort nok til å gjøre en reell forskjell.
 
– Siden handlingsregelen sier at statens fremtidige netto oljeinntekter skal overføres Oljefondet, er de fremtidige oljeinntektene reelt sett også en del av fondet. Disse tilsvarer 60 prosent av fondet, og det er dermed reelt sett fortsatt massivt overeksponert for oljerisiko, sier Sbertoli.

PM: – Norge bør bidra til ny Verdensbanken-satsning på havvind i vekstøkonomier

Verdensbanken lanserer nå ny satsning på å få fart på utviklingen av havvind i utviklingsland. ZERO utfordrer norske myndigheter og næringsliv til å bidra til satsningen.
Verdensbanken vil hjelpe vekstøkonomier med å vurdere deres havvindpotensiale og gi teknisk bistand til å utvikle en pipeline av prosjekter som er klare for investeringer fra energiutviklere.
– Offshore vind kan gi enorme muligheter for å bygge en fornybar energisektor i utviklingsland med sterk vekst i energiforbruk, som i dag i stor grad dekkes av kullkraft, og veksten i kullforbruk må stanses raskt om vi skal unngå katastrofale klimaendringer, sier Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig finans i ZERO.
Regjeringen har i Granavolden-plattformen lovet en ny satsning på å «bidra til utfasing av kull». Verdensbankens nye initiativ er en del av nettopp en slik satsning.
– Ved å bidra til å bygge dette markedet, kan man også åpne store muligheter for norsk maritim industri som er godt posisjonert til å bruke kompetansen fra oljesektoren til ny framtidsrettet virksomhet innen havvind, sier Sbertoli.
Utviklingsland er helt avhengige av mer energi for å arbeide seg ut av fattigdom, og en satsningen på havvind bidrar dermed også effektivt til å bekjempe fattigdom.
– Mange av landene med størst energibehov har også utfordringer med å skaffe til veie nok land til storskala sol og vind, og det er ofte knyttet utviklings- og omdømmerisiko til landrettigheter. Det gjør havvind særlig interessant i disse markedene, sier Sbertoli.
– Flytende havvind åpner særlig spennende muligheter for både masseproduksjon og bruk av havvind i nye markeder, og der er Norge særlig godt posisjonert, sier Sbertoli.
Se Verdensbankens pressemelding her.
Mer info:
Per Kristian Sbertoli
Fagansvarlig finans i ZERO
Tel: 930 89 103

Kommuner sliter med egne klimamål – her er ZEROs sjekkliste for klimaledelse

– Ved å bruke vår sjekkliste, kan kommunene ta i bruk hele sitt klimahandlingsrom, sier Jenny Skagestad, rådgiver for storby og transport i ZERO

Ny gjennomgang gjort av NRK viser at flere kommuner er langt bakpå med arbeidet med å redusere klimagassutslipp.

I 2008 ble Stortinget enige om et klimaforlik som innebærer en nasjonal utslippsreduksjon på 30 prosent innen 2020. Kommunene fikk da i oppdrag å utarbeide lokale klima- og energihandlingsplaner.

Ordfører etterspør statlig støtte

Drøye ti år senere viser en gjennomgang av NRK at flere kommuner henger bakpå i dette arbeidet.

Hør Her og Nå-sendingen på NRK P1: «Klimajåleri hos politikere: Jenny Skagestad fra ZERO» 

Blant annet i Ringsaker opplever de en økning i klimagassutslippene de siste ti årene.

– Vi har en økning innen transport og landbruk, samtidig ser vi også en betydelig velferdsøkning. Det hjelper ikke med politiske vedtak hvis ikke innbyggerne er med på målene, sier ordfører Anita Ihle Steen til NRK.

Hun mener staten må bidra i større grad i å motivere kommunene til klimakutt, blant annet med verktøy for å gjennomføre klimaplaner.

ZERO sjekkliste for klimaledelse

Jenny Skagestad, rådgiver for storby og transport i miljøstiftelsen ZERO, påpeker at mange kommuner allerede er godt i gang med en rekke gode klimatiltak, men at langt flere har til gode å sette klimaarbeidet i system.

– Vi opplever at kommunene har langt bedre forutsetninger for å lykkes i dag enn da de laget den første klimaplanen i 2009. ZERO har laget en sjekkliste for klimaledelse som kan hjelpe kommunene med å ta i bruk hele sitt handlingsrom for grønn omstilling. Vi har også utarbeidet en sjekkliste for konkrete, lokale klimatiltak, sier Skagestad.

Her finner du ZEROs sjekklister på klimaledelse og lokale klimatiltak.

Rekordsøkning fra kommuner til statlig støtte til klimatiltak

Det er ikke alltid lett å prioritere penger på kommunebudsjettet til klimatiltak. ZERO fikk i 2015 gjennomslag for en støtteordning fra staten til kommunene. Denne heter Klimasats, og skal for 2019 dele ut 200 millioner kroner til lokale klimatiltak. Kommunene har anledning til å søke om midler gjennom denne ordningen, og da fristen gikk ut 15. februar i år, fikk Miljødirektoratet inn rekordmange søknader.

– 574 prosjekter søkte om i overkant av en halv milliarder kroner i støtte. Dette viser at viljen og entusiasmen for å gjøre klimatiltak i kommune-Norge er stor. ZERO mener derfor at bevilgningen til Klimasats bør økes betydelig i Statsbudsjettet for 2020, avslutter Skagestad.

– Slik sikres Oljefondet mot klimarisiko

– Oljefondet må satse på fornybar energi og selge seg ut av olje for å sikres mot klimarisiko, viser ny rapport utarbeidet for ZERO. – Vi forventer at den nye regjeringsplattformen slår fast at Oljefondet skal få investere 5% av fondet direkte i fornybar energi, med åpning for å investere i vekstøkonomier, sier Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig finans i ZERO.

Les oppslag om saken i E24 her.

Les kronikk om saken i Dagbladet her.

Regjeringen mottok 12. desember rapporten fra Klimarisikoutvalget. Retningslinjer for Oljefondet var eksplisitt utelatt fra mandatet, men utvalget slo fast at fondet «er eksponert ovenfor systematisk klimarisiko». Samtidig har det i høst vært debatt rundt NBIMs forslag om å selge fondets oljeaksjer, og Thøgersen-utvalgets rapport som har vurdert dette. En ny rapport utarbeidet av Re-Define for ZERO slår nå fast at oljeaksjene bør selges, men at et viktigere grep er å investere mer i fornybar energi.

– Å selge oljeaksjene vil redusere klimarisikoen for Oljefondet, men Thøgersen-utvalget hadde rett i at det i seg selv ikke utgjør en tilstrekkelig forskjell, sier Sony Kapoor, leder i Re-Define og forfatteren bak rapporten.

– Rapporten viser til at fornybar energi systematisk får positive utslag i stresstester for klimaendringer og politikk for å unngå dem, og at avkastningen fra slike investeringer er sterkt negativt korrelert med olje i slike tester, sier Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig finans i ZERO.

De største mulighetene for investeringer i fornybar energi, er i kategorien «unotert infrastruktur», og NBIM slo tidligere i år fast at å ikke åpne for unotert infrastruktur «begrenser handlingsrommet» for tilpasninger til klimarisiko. Før sommeren ba Stortinget om at Oljefondet må få mandat til slike investeringer, men at disse legges det under «miljømandatet», som i dag bare utgjør 1% av fondet.

– Mange sammenlignbare fond har allerede mellom 5 % og 15 % av sine investeringer i unotert infrastruktur. Oljefondet bør få tillatelse til å investere minst 5 % her dersom det skal utgjøre en meningsfylt forskjell for fondet, sier Kapoor.

NBIM har gått inn for en svært forsiktig tilnærming til valg av markeder for denne typen investeringer og anbefalt å holde seg til OECD-land.Ekspertgruppen nedsatt av Finansdepartementet for å vurdere infrastrukturinvesteringer anbefalte imidlertid å åpne for slike nettopp i vekstøkonomier. Det støttes av rapporten, som viser til at risikoen i slike land er annerledes, men ikke nødvendigvis større.

– De store mulighetene ligger i vekstøkonomiene, som vil oppleve den største veksten i denne typen investeringer og som kan levere bedre avkastning, sier Sbertoli.

Tilstrekkelig investeringer i fornybar energi i denne gruppen land er også avgjørende for å unngå de alvorlige klimaendringene som vil følge om landene baserer sin vekst på fossil energi.

– Klimarisikoutvalget slo fast at den mest alvorlige klimarisikoen for Norge er at vi ikke lykkes med å stanse klimaendringene. I et slikt scenario når heller ikke Oljefondet sine avkastningsmål, sier Sbertoli.

– KrF og Venstre har over tid vært klare på at Oljefondet må få investere i unotert energi, og Høyre vedtok også dette på sitt landsmøte i vår. Nå forventer vi at en ny regjeringserklæring slår fast at mandatet blir på minst 5% og at det skal åpnes for vektsøkonomier, sier Sbertoli.

Rapporten viser at NBIM kan bruke erfaringene fra oppsettet for investeringer i fast eiendom.

– Ved å bruke disse erfaringene og gå sammen med andre investorer i en startfase, kan man holde risikoen på et akseptabelt nivå, samtidig som administrasjonskostnadene holdes lave, sier Kapoor.

– Investeringer i unotert fornybar energi i vekstøkonomier bidrar til å oppnå fire ting på én gang. For det første, reduserer de den enorme eksponeringen mot fossil energi. For det andre, diversifiserer de bort noe av fondets risiko knyttet til saktevoksende utviklede økonomier, der fondet i dag har plassert 85% av sine investeringer. For det tredje, gir de en solid kilde til langsiktig, trygg og stabil avkastning som fondet mangler, og for det fjerde, øker de fondet og Norges bidrag til å bekjempe klimaendringer eksponentielt, sier Kapoor.

 

Les hele rapporten her

 

For mer informasjon:

Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig finans. per.sbertoli@zero.no – 930 89 103.

Norge et hestehode foran på fornybar i utviklingsland

 

Foto: Scatec Solar

 

Norge har den mest utviklede klyngen av bedrifter som satser på fornybar energi i utviklingsland av de skandinaviske landene. Vi kan likevel lære av dansk og svensk politikk for å fremme slike investeringer, viser ny rapport Multiconsult har utarbeidet for ZERO, Solenergiklyngen og Norfund.

I rapporten “Scandinavian Investments in Renewable Energy in Developing Countries” har Multiconsult kartlagt investeringene i fornybar energi i utviklingsland fra de skandinaviske landene og verktøyene disse bruker for å fremme slike investeringer.

Hovedfunnet er at Norge i dag har langt flere bedrifter enn våre naboland med betydelig ekspertise og erfaring innen utvikling og investering i fornybar energi i utviklingsland, og at vi ser en framvoksende klynge med betydelig potensiale, bestående av alt fra store selskaper som Statkraft, SN Power og Scatec Solar, til mindre kjente selskaper som Empower New Energy, Bright Products og Kube Energy.

 

Klyngen et viktig virkemiddel for klima og utvikling

– I kampen mot klimaendringer står ett av de viktigste slagene om hvorvidt utviklingsland vil basere sin vekst ut av fattigdom på fossile eller fornybare energikilder. Rapporten viser at Norge er i ferd med å utvikle en næringsklynge som, med de rette insentivene, kan gi viktige bidrag til å vinne dette slaget, sier Marius Holm, leder i Miljøstiftelsen ZERO.

En av driverne for utviklingen av klyngen er en sterkere politisk prioritering av investeringer i fornybar energi gjennom Norfund enn våre naboland har gitt til sine tilsvarende investeringsfond.

– Tilgang på energi er avgjørende for at fattige land skal kunne få nødvendig vekst. Norfund setter stor pris på at flere norske fornybar energi-aktører viser interesse for utviklingsland og har fått erfare at det er mulig å få god avkastning på slike investeringer, sier Tellef Thorleifsson, adm.dir. i Norfund.

Behov for bedre garantiordninger

Rapportens gjennomgang av virkemiddelbruk i de tre landene viser imidlertid også at vi har noe å lære av danskene og svenskene, ikke minst deres bruk av garantier for å håndtere og redusere risiko for investorene.

– Det er svært interessant at Danmark har lykkes i å mobilisere flere pensjonsfond inn i investeringer i fornybar energi, gjennom et felles fond støttet av garantier. Svenskenes bruk av delvis bistandsfinansierte garantier, er også noe Norge bør kunne lære av, sier Trine K. Berentsen, leder i Solenergiklyngen.

I statsbudsjettforliket ble regjeringspartiene og KrF enige om at regjeringen skal utrede ulike modeller for en egen garantiordning for fornybar energi i utviklingsland, fram mot revidert statsbudsjett.

– Denne rapporten gir et godt grunnlag til en slik utredning, som vi håper og tror vil føre til opprettelsen av en ny garantiordning, som kan mobilisere større investeringer, sier Holm.

 

Gode muligheter for videre vekst

– Norfund er klar for videre vekst innen dette markedet, og vi er stadig på utkikk etter flere kompetente nordiske og internasjonale samarbeidspartnere, sier Thorleifsson.

– Norge er i ferd med å etablere et grønt konkurransefortrinn innen fornybar energi i utviklingsland. Dette er en styrke vi må bygge videre på. Vi utfordrer norske myndigheter til å utnytte denne muligheten til det ultimate kinderegget: bekjempe klimaendringer, bekjempe fattigdom og skape nye bærekraftige, grønne arbeidsplasser, sier Berentsen.

 

 

Om bestillerne
ZERO er en uavhengig, ideell miljøstiftelse som mener at klima er den viktigste miljøsaken, og arbeider med å drive frem nullutslippsløsninger og forhindre investeringer i løsninger som gir utslipp. Vår oppgave er å sikre en praktisk og raskest mulig overgang fra klimaskadelig aktivitet til utslippsfrie løsninger.

 

Solenergiklyngen er en nasjonal næringsklynge for solenerginæringen i Norge, som jobber mot det norske og det internasjonale markedet. Klyngen består av mer enn 80 næringslivspartnere, større R&D institusjoner, samt regionale og nasjonale offentlige samarbeidspartnere. Klyngen jobber for å styrke de norske partnernes innovasjonsevne og konkurransekraft, og for å tilby både det norske og det internasjonale markedet ren, fornybar og bærekraftig solenergi.

 

Norfund – Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland –bidrar til økonomisk utvikling og bærekraftige arbeidsplasser i fattige land gjennom investeringer i og utvikling av lønnsomme bedrifter. Halvparten av porteføljen er investert i ren energi. Videre investerer Norfund i sektorene finans og landbruk. Afrika sør for Sahara er prioritert geografisk region, men Norfund investerer også i sentral Amerika og i utvalgte land i sørøst Asia.

 

Om forfatteren
Multiconsult er et av de ledende miljøene innen prosjektering og rådgivning i Norge og Skandinavia. Med nær 2900 dyktige medarbeidere tilbyr selskapet multifaglig rådgiving, design, prosjektering, arkitektur, prosjektoppfølging, ledelse, verifikasjon og kontroll. Om lag 300 medarbeidere er dedikert til fornybar energi og tilbyr konsulent- og designtjenester i Norge og internasjonalt.

 

Kontakt
ZERO
Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig finans, 930 89 103
Marius Holm, leder, 957 21 632

 

Solenergiklyngen
Daglig leder Trine Kopstad Berentsen, telefon: +47 930 14 801/ E-post: trine@solenergiklyngen.no

 

Norfund
Inger B-A Nygaard, kommunikasjonsansvarlig, Tlf: 47701248

Havvind – Norges neste offshoreeventyr?

Havvind – Norges neste offshoreeventyr?

ABB og ZERO lanserer et notat som viser hva storskala havvind kan bety for utslippskutt og næringsmuligheter.

Notatet peker på at tre gigawatt (GW) havvind i Norge i 2030 blant annet kan redusere utslippene fra offshoresektoren med en tredel og skape teknologieksport for 50 milliarder kroner.

– Med storskala havvindproduksjon i Norge kan vi få både i pose og sekk. Med en visjon om tre GW havvind i 2030 kan vi både kutte store utslipp av skadelige miljø- og klimagasser samt skape betydelige næringsmuligheter for eksport av teknologi, og dermed bidra til en global klimaløsning, sier Marius Holm, daglig leder i ZERO.


Flytende havvind på 1-2-3

Ifølge notatet bør Norge ta mål av seg til å eksportere utstyr til havvindindustrien for minst 50 milliarder kroner i 2030, rundt ti prosent av verdensmarkedet. For å realisere dette trengs en kraftfull visjon og en stor øvingsarena.

– Foruten å tilrettelegge for utslippskutt på en tredel fra offshorenæringen, som isolert sett er svært viktig for det grønne skiftet, kan storskala utvikling av vindkraftteknologi bli et nytt eksporteventyr, sier Steffen Waal, administrerende direktør for ABB i Norge. – Samtidig haster det med å komme i gang for å kunne ta en ledende posisjon globalt.


Som 1 million biler

Visjonen om tre GW norsk havvind i 2030 og årlige eksportinntekter av havvindsrelatert utstyr på 50 milliarder kroner kan ifølge notatet gjøres slik:

  • 1 GW vindkraft ved å elektrifisere sokkelen, kutte klimagassutslipp og åpne de første områdene for havvindparker.
  • 1 GW vindkraft ved å utnytte eksisterende og fremtidige kraft-fra-land-kabler til olje- og gassinstallasjoner, samt knytte sammen offshore strømnett.
  • 1 GW vindkraft ved å knytte ytterligere norsk havvind til land og til kontinentet.

Første steg på tretrinnsraketten over inkluderer blant annet Equinors foreslåtte vindpark “Hywind Tampen” (88 megawatt, MW) og “Havsul”, som vil bidra med inntil 350 MW bunnfast havvind.

Potensialet for utslippsreduksjon fra norsk offshorevirksomhet med delelektrifisering fra havvind er anslått til 1-3 millioner tonn CO2 årlig, som tilsvarer utslippene fra 500 000 til halvannen million bensin/dieseldrevne biler.

Les hele notatet her: Havvind notat ABB ZERO 2018

ZERO er en uavhengig, ideell miljøstiftelse som mener klima er den viktigste miljøsaken, og arbeider for å drive frem nullutslippsløsninger og forhindre investeringer i løsninger som gir utslipp. Vår oppgave er å sikre en praktisk og raskest mulig overgang fra klimaskadelig aktivitet til utslippsfrie løsninger – det grønne skiftet.

ABB er en global teknologileder innen kraftnett, elektrifiseringsprodukter, industriell automatisering og roboter og drivsystemer, med kunder innen energiforsyning, vann og avløp, industri samt transport og infrastruktur. Ved å bygge videre på over 130 års innovasjonshistorie former ABB i dag fremtiden for industriell digitalisering med to klare verditilbud: overføring av strøm fra kraftverk til strømuttak og automatisering av industrien fra naturressurser til ferdige produkter. Som hovedpartner for ABB Formel E, den helelektriske internasjonale FIA motorsportklassen, flytter ABB grensene for elektrisk transport og bidrar til en bærekraftig fremtid. ABB er til stede i mer enn 100 land og har ca. 147 000 ansatte. www.abb.no


For more information please contact:
Media Relations – Even Fladberg
Mobile: +47 46 81 44 83
Email: even.fladberg@no.abb.com
Jon Evang
Mobile: jon.evang@zero.no
Email: 934 01 382
ABB AS
Bergerveien 12
1375 Billingstad
Norway