fbpx
arrow_forwardNyheter og arrangementer arrow_forwardEnova må først ...
Finn ansatt person_outline

Kategori: Industri

Enova må først og fremst kutte utslipp

Posted on by Elisabeth Bergskaug

Miljøstiftelsen ZERO mener Enovas nye mandat må legge til rette for økt klimakutt og mer energieffektivisering.

Enova bør kutte minst 2 millioner tonn klimagassutslipp i året, mener ZERO. Foto: Knut Neerland/Miljøstiftelsen ZERO

– Utslippskutt må være det viktigste målet for Enova. Dagens mål om et utslippskutt på 1,3 millioner tonn over fire år er altfor lavt sammenlignet med regjeringens ambisjon om å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

Miljøstiftelsen ZERO mener Enova bør utløse klimakutt på minst 2 millioner tonn i året for å gi et rimelig bidrag mot klimamålene.

Må være i tråd med regjeringens omstillingsmål

En styrking av Enovas klimainnsats var det viktigste budskapet da ZERO torsdag leverte innspill til Enovas nye mandat for 2025-2029. I tillegg til at dagens ambisjonsnivå for klimakutt gjennom Enova er for lavt, er det er problem at Enova ikke har mål for utslippskutt for hele økonomien.

– Enovas mandat må justeres til å være i tråd med regjeringens omstillingsmål, slik at utslippskutt i kvotepliktig sektor teller like mye som kutt i ikke-kvotepliktig sektor. Klimautvalget 2050 mener det ikke er naturlig å skille like skarpt mellom kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp i politikken fremover, sier Aasland.

For å lykkes med kraftigere klimakutt, må Enova ha mulighet til å bidra til utrulling av moden teknologi som kutter utslipp i større grad enn i dag. Tidligere har flere ordninger blitt avviklet før markedet går av seg selv, med det resultat at utrulling av ny teknologi, som el-varebiler og havneinfrastruktur, har stoppet opp.

Energieffektivisering må bli viktig for Enova

Regjeringen har varslet at de vil stramme til målet for energieffektivisering. De foreslår å redusere strømforbruket i hele bygningsmassen med 10 TWh i 2030, sammenlignet med 2015. Det er et ambisiøst mål, som krever virkemidler og tiltak.

ZERO er glad for at regjeringen gir ny giv til enøk-innsatsen. Det må reflekteres i Enovas mandat.

– I dag er mulighetene for støtte til energieffektivisering og lokal energiproduksjon mangelfulle, lite tilgjengelige, og de når ikke bredt nok ut. Lønnsomme tiltak blir ikke gjennomført fordi investeringskostnadene er for høye.

Stort potensial i idrettsanlegg

Miljøstiftelsen ZERO samarbeider med Norges idrettsforbund (NIF) om prosjektet Energismarte idrettsanlegg. Idretten sitter på en betydelig del av Norges bygningsmasse, med rundt 60.000 idretts- og nærmiljøanlegg. Her er potensialet for energieffektivisering stort.

– Smarte energiløsninger er bra for idrettens økonomi, for klima, og ikke minst for å engasjere flere gode krefter i det grønne skiftet. For idrett og frivillighet er investeringskostnader for energitiltak en enda større barriere enn i for eksempel næringsbygg, fordi anleggseierne og klubbene har stram økonomi og må gjøre harde prioriteringer. Komplekse søknadsprosesser og dokumentasjonskrav i Enova må ikke være enda en barriere. Vi jobber nå med konkrete forslag til enklere og mer målrettede virkemidler for idretten, sier Aasland

ZERO og NIF håper myndighetene tar hensyn til idrettens og frivillighetens behov, med sine særlige økonomiske forutsetninger, i utarbeidelsen av Enovas nye mandat.

Kontaktperson i ZERO:

Sigrun Gjerløw Aasland, leder i ZERO

Synnøve Andresen Skjelle, prosjektleder Energismarte idrettsanlegg

Etterlyser politikk for å etablere verdikjeder for CO₂-håndtering 

Posted on by Hege Kristin Ulvin

ZERO tok med seg ungdomspolitikere på studietur til Island for å besøke ulike prosjekter som jobber med CO₂-håndtering. Dette bør også komme i gang i Norge, mener ZERO. 

CO2-håndtering – vanlige begreper

CO2-fjerning brukes om teknologier som reduserer den atmosfæreiske CO2-konsentrasjonen. Industrielt skjer dette enten gjennom direkte fangst av CO2 fra luft med lagring (DACCS). Eller gjennom karbonfangst og -lagring av biogene utslipp. CO2-utslipp fra forbrenning av biomasse kan regnes som null i utslippsbokføringen forutsatt bærekraftig skogbruk. Når vi fanger og lagrer de biogene utslippene regnes dette som negative utslipp/CO2-fjerning.

Karbonfangst og -lagring (CCS) brukes om teknologier som fanger og lagrer fossile utslipp. Ved bruk av CCS forhindres fossile utslipp fra å entre atmosfæren.

Karbonfangst og bruk (CCU) brukes om løsninger som bruker fanget CO2 til å lage nye produkter som syntetisk flydrivstoff eller plast. CO2 slippes ut igjen ved produktets endte levetid. En positiv klimaeffekt oppstår når CO2 brukes to ganger og hvis det nye produktet fortrenger/byttes ut med et fossilt produkt.

Permanent CO2-lagring brukes om geologisk lagring av CO2.

Naturbasert CO2-fjerning brukes om løsninger hvor CO2 fanges og lagres i natur (biosfæren).

På Island fanger Climeworks CO₂ direkte fra lufta og lagrer den. Foto: Martine Mørk/ZERO.

På Island står verdens første og største anlegg som fanger CO₂ direkte fra lufta (DACCS). Like ved lagres CO₂ permanent ved at det omdannes til stein. 

Globalt har vi tatt opp og forbrent så mye karbon fra under bakken at vi nå må pumpe en del ned igjen også. Det er det denne nye grønne industrien skal gjøre. Mange selskaper, blant annet Climeworks, ser nå til Norge for å etablere CO₂-fjerningsanlegg.

‒ CO2-fjerning kan aldri erstatte utslippskutt. Utslippskutt er det viktigste og vil ta oss nesten i mål, og så trenger vi CO2-fjerning for å ta oss den siste biten og litt til, sier Martine Mørk, rådgiver for industri i ZERO.

Før påske dro en gruppe fra ZERO, Heidelberg, Elkem og ungdomspartiene til Island for å se på hvordan denne industrien har etablert seg der. På sementfabrikken til Heidelberg og på silisiumverket til Elkem fortalte de om sine planer for å rense utslippene sine for CO₂ med karbonfangst og -lagring. 

Skal fange én million tonn CO₂
På grunn av øyas gunstige geografiske egenskaper, havnet verdens første DACCS-anlegg på Island. De har tilgang på ren og billig termisk energi, og har store forekomster av bergarten basalt, som brukes for å lagre CO₂ permanent under bakken. 

ZERO-partner Climeworks’ første anlegg for fangst av CO₂ direkte fra lufta, Orca, har kapasitet på 4000 tonn i året. Om noen uker åpner det andre fangstanlegget, Mammoth, med årlig kapasitet på 26.000 tonn CO₂. Selskapet har mål om å fange én million tonn CO₂ innen 2030. 

Selskapet Carbix lagrer CO₂ permanent under bakken. De blander CO₂ med vann og pumper det mange hundre meter ned under bakken. Blandingen legger seg i porene på porøs stein og mineraliseres (forsteines) over tid på grunn av en kjemisk prosess i møte med andre mineraler. 

‒ Vi mener at det som nå skjer på Island, bør være til inspirasjon for Norge. Forholdene ligger til rette for å gjøre CO2-håndtering til en ny, grønn industrisatsing også her hjemme, sier Mørk. 

Før påske besøkte ZERO, Heidelberg, Elkem og flere ungdomspolitikere Island. Foto: Martine Mørk/ZERO

Norge er velegnet
Norge har også gunstige forhold for CO₂-fangst og -lagring. Vi har ren energi, det er stor kapasitet for å lagre CO₂ under havbunnen i Nordsjøen, og oIje- og gassnæringen har overførbar erfaring og kompetanse for å pumpe CO₂ ned i undersjøiske reservoarer

‒ Norge har vært en viktig spydspiss i utviklingen av karbonfangst og -lagring, og Langskip-prosjektet er en viktig del av utviklingen. Men, for å få denne næringen opp å gå i Norge, trengs mer politisk handlekraft. ZERO har en rekke forslag til hva som må til, sier Mørk. 

ZERO mener politikerne bør: 

  • Forsterke program for punktutslipp i industrien. Prisen på CO2-utslipp er fortsatt for lav til å utløse klimatiltak som CCS, hydrogen og biokarbon i industrien. Derfor har ZERO foreslått å bruke karbondifferansekontrakter for å finansiere utslippskutt i et program for punktutslipp. Støre-regjeringen satt av 1,5 milliarder kroner til et slikt program i statsbudsjetttet for 2024. Ordningen må videre oppkapitaliseres for å utløse nødvendige utslippskutt. 
  • Innføre omvendte auksjoner for CO₂-fjerning og tillate salg av kreditter. Markedet for CO₂-fjerningstjenester er fortsatt umodent, derfor må staten bidra økonomsik for at prosjekter skal realiseres. Før påske pekte en ekstern utredning gjort for Miljødirektoratet på omvendte auksjoner som et kostnadseffektivt og egnet virkemiddel for CO₂-fjerning. Det samme gjorde ZERO i sin rapport fra 2022. For å få ned de offentlige kostnadene og utvikle markedet for CO2-fjerning anbefaler ZERO at prosjekter som mottar statsstøtte kan selge kreditter i det frivillige markedet 
  • Innføre et nasjonalt mål for CO₂-lagring på 50 millioner tonn i 2030. For å realisere CO₂-fjerning og CCS, er vi nødt til å bygge ut mye CO₂-lagre. Norge har store kapasiteter som det haster å realisere. I forbindelse med Net Zero Industry Act, har EU-kommisjonen foreslått et felles mål for CO₂-lagring i unionen på 50 millioner tonn CO₂ i 2030. Uten Norge og Storbritannia på laget, er dette ambisiøst. Lagringsprosjektene som allerede har fått lagringslisens på norsk sokkel summerer seg til 50 millioner tonn i 2030. ZERO mener Norge bør tilslutte seg reguleringen og melde inn et nasjonalt mål på minst 50 million tonn CO₂-lagringskapasitet i 2030. 

Kontaktpersoner hos ZERO:
Martine Mørk, rådgiver industri
Anne Post-Melbye, fagansvarlig industri

ZERO-forslag kan utløse biogass-potensial

Posted on by Hege Kristin Ulvin

Biogass er klimaløsningen «alle» ønsker seg. Likevel uteblir den store satsingen. ZERO foreslår nå en rekke tiltak og virkemidler for å utløse potensialet i Norge.

Anne Marit Post-Melby la frem ZEROs forslag på årets Biogasskonferanse. (Foto: Mona Hauglid/Biogass Norge)

Det er stort potensial for økt bruk og økt produksjon i Norge, men likevel har vi sett svært begrenset produksjon og manglende vekst de siste årene. Nylig viste ferske tall at biogassproduksjonen står på stedet hvil.

‒ Biogass er løsningen både politikere, næringsliv, landbruket og miljøbevegelsen er for, men som likevel ikke tas i bruk i stor skala, sier Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri i ZERO.

ZERO har nå gjort en ny sammenstilling av status på biogass, og har en rekke forslag til hvordan vi bedre kan utløse potensialet for biogass i Norge.  

‒ Stortinget har bedt regjeringen levere en plan for biogass i revidert statsbudsjett. Vi forventer at regjeringen kommer med et svar i revidert statsbudsjett i mai, og håper våre forslag kan være til hjelp i arbeidet, sier Post-Melbye.

Biogass i Norge

  • Tall fra 2023 viser at det var ingen ny produksjon av biogass, og en marginal nedgang i produksjonen (Kilde: Norwaste).
  • Vi er langt bak våre skandinaviske naboland, som har virkemidler for økt produksjon. Norske ressurser eksporteres til Danmark, med langt bedre rammebetingelser.
  • Det er potensial for å kutte 1 millioner tonn CO2 i landbruk, transport og industri i Norge til 2030 med økt bruk og produksjon av biogass.

Dette er ZEROs forslag: 

  1. Det må etableres et nasjonalt mål for produksjon av biogass i 2030 på 4 TWh
  2. 300 millioner kroner til biogassproduksjon gjennom Bionova (årlig, over fem år)
  3. Det må bygges et større og mer forutsigbart marked for biogassproduksjon gjennom nye virkemidler i industri, maritimt og bruk av gjødsel

Disse nye virkemidlene må innrettes både mot industri, maritimt, landbasert transport og landbruket:

  • Forbud mot fossil fyring i industrien fra 2030
  • Klima- og nullutslippskrav offshore fartøy og ferger
  • Forbud mot fossil gass i veksthusnæring
  • Rabatt i bomringen for biogass i hele landet
  • Innfør omvendte auksjoner for CO2-fjerning
  • Sikre forutsigbarhet for tilskudd til bruk av husdyrgjødsel til biogass i jordbruksavtalen (minimum over 10 år)
  • Innfør krav om miljødokumentasjon gjødsel
  • Utred og varsle innføring av en reduksjonsplikt for gjødsel
  • Krav til bruk av sekundær fosfor i gjødsel
  • Det haster å implementere EUs reviderte fornybardirektiv (REDII) fra 2018

Tallene for biogassproduksjon er fra Norwaste, hentet inn på oppdrag for Biogass Norge og Biogass Oslofjord.

Kontaktperson i ZERO:
Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig industri

Endelig stilles det klimakrav til CO2-kompensasjon

Posted on by Elisabeth Bergskaug

Selskaper som får utbetalt CO2-kompensasjon fra staten må bruke 40 prosent av pengene på klimatiltak eller energieffektivisering. – Vi er veldig glade for at ordningen nå får en mye større klimaeffekt, sier ZEROs fagansvarlig for industri.

Anne Marit Post-Melbye, ZEROs fagansvarlig industri, er svært fornøyd med det nye klimakravet i CO2-kompensasjonsordningen. Foto: Miljøstiftelsen ZERO/Knut Neerland

Fredag annonserte regjeringen at de har kommet til enighet med industrien om innretningen av CO2-kompensasjonsordningen for perioden 2024-2030. ZERO har jobbet for å få på plass klimakrav i ordningen lenge, og er veldig glade for at ordningen nå får en betydelig klimaeffekt.

Nå settes det et årlig tak for utbetalinger i ordningen på 7 milliarder kroner, som prisjusteres årlig. Den gode nyheten er at selskapene som får kompensasjon må bruke 40 prosent av pengene på klimatiltak eller energieffektivisering.

– Det er særlig bra at det stilles klimakrav til så mye som 40 prosent av kompensasjonen. Dette kan utløse store og nødvendige utslippskutt og energieffektivisering i Norge, og ta oss et viktig skritt på vei mot omstillingsmålet på 55 prosent utslippskutt innen 2030, sier fagansvarlig for industri i Miljøstiftelsen ZERO Anne Marit Post-Melbye.

Kan gi nesten 20 milliarder til klimakutt

CO2-kompensasjonsordningen skal kompensere for at industrien får økte kraftpriser i Norge på grunn av EUs klimakvotesystem, og hindre såkalt karbonlekkasje der industrien flytter til andre land med lavere og mindre kostbare utslippskrav. I praksis handler det om å kompensere for at industrien betaler kvotepris to ganger; både for egne utslipp og som påslag i kraftprisen.

Statens utgifter til ordningen har økt kraftig de siste årene. Derfor har regjeringen varslet endringer, og har forhandlet med parter i industrien om innretningen på ordningen.

Med et årlig støttetak på 7 milliarder kroner vil inntil 2,8 milliarder kroner i året gå til klimakutt og energieffektivisering i industribedriftene som får kompensasjon. Til 2030 er det snakk om nesten 20 milliarder kroner. Pengene må brukes på klima- og energitiltak i Norge.

ZERO har lenge jobbet for at det skal stilles klimakrav i CO2-kompensasjonsordningen.

– Vi er veldig glade for at CO2-kompensasjonen nå får både større forutsigbarhet og mye større klimaeffekt. Første gang vi foreslo dette var i høringen om ordningen i januar 2022. Da var ingen særlig entusiastiske. Vi har utfordret industrien og regjeringen på dette siden, sier Post-Melbye.

Berømmer industrien og regjeringen

ZERO berømmer industrien, ved LO, NHO, Fellesforbundet, Norsk Industri og IE & FLT, og regjeringen for å komme til enighet så raskt.

– Nå er vi imponert over klimaministeren.

ZERO er fornøyd med at de viktigste føringene for endringene i ordningen allerede er på plass. Blant annet skal mottakere av CO2-kompensasjon legge fram en forpliktende klima- og investeringsplan som skal gjennomføres innen 2034. Hvis 40 prosent av støtten ikke benyttes til klimakutt eller energieffektivisering, må pengene tilbakebetales.

Mer om detaljene i avtalen finnes på regjeringens nettside.

Kontaktperson i Miljøstiftelsen ZERO:

Trilemma: Klima, natur og næringsutvikling

Posted on by Hege Kristin Ulvin

Hvordan avveie hensynet til natur, klima og næringsutvikling? Det er spørsmålet ZERO, Sabima og PwC skal se på i et nytt samarbeidsprosjekt. 

Målet med prosjektet er å komme med politiske forslag til utvikling av norsk næringsliv som ivaretar hensynet til natur og klima.

Den grønne omstillingen er nødvendig, men legger samtidig press på natur og arealer, og krever mye energi. Det blir stadig tydeligere at oppsettet til arealforvaltningen har bidratt til en omfattende fjerning av norske naturverdier, gjennom flere kanaler. Forvaltningen er desentralisert og mangler nasjonale kriterier, slik at kommunene selv må definere hva som er ansvarlig bruk av areal. I 2022 undertegnet Norge den internasjonale naturavtalen, og forpliktet seg til å snu denne trenden gjennom å både bevare og restaurere natur.

ZERO, Sabima og PwC går nå sammen inn i trilemmaet som ligger i avveiningen av natur, klima og næringsutvikling. Det nye Trilemma-prosjektet samler aktører fra kraft, skogbruk, prosessindustri og bygg/anlegg. 

– Sammen skal vi komme med forslag til en nasjonal politikk som gir forutsigbare rammer for utvikling av norsk næringsliv, og samtidig ivaretar natur og klima. Vi vil jobbe frem forslag til nasjonale kriterier og prinsipper for restaurering og kompensasjon av natur, og til prioritering av arealtyper og næringsvirksomhet for å unngå og begrense arealtap, sier prosjektleder Håkon Tomter i ZERO.

Fredag 9. februar møttes referansegruppa til første workshop. De fikk en situasjonsbeskrivelse som inneholdt en policyanalyse av andre land, rammene for norsk arealforvaltning, og en beskrivelse av hvordan norske selskaper jobber med naturpåvirkning. Gruppa fikk også et interessant case –  de skulle bygge en batterifabrikk i en kommuneplan, og redegjøre for hvordan plasseringen av fabrikken påvirker natur, klima, og næring.

– Dette er et viktig prosjekt vi håper vil kunne bidra til å løse opp i dette trilemmaet som er så sentralt i det grønne skiftet. Skal vi lykkes med omstillingen, må vi se natur, klima og næringsutvikling i sammenheng, sier Tomter. 

Kontaktperson hos Miljøstiftelsen ZERO:
Håkon Tomter, prosjektleder og rådgiver industri0

ZERO-frokost: Punktutslipp i industrien – hvor mye kutter vi for 1,5 milliard?

Posted on by Nora Hindenes
Hvordan bør regjeringen rigge et program for punktutslipp for å få mest mulig utslippskutt for pengene? Støtte til moden teknologi som kutter utslipp var ett av svarene som gikk igjen på ZERO-frokost 1. februar.
Stig Schjølset i samtale med Ingvild Sørhus fra Veyt. Foto: ZERO/Jørn Rune Buljo

Budsjettforliket for 2024 resulterte i 1,5 milliard kroner til et Enova-program for punktutslipp. Torsdag 1. februar inviterte ZERO til frokostmøte om hvordan disse midlene skal innrettes for å utløse mest mulig klimakutt, og hvordan vi får et langsiktig og forutsigbart program for punktutslipp til 2030.

Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri i ZERO, innledet seminaret med å snakke om punktutslipp i industrien. Hun påpekte at det finnes mange modne prosjekter som kan kutte store utslipp, blant annet gjennom CCS, hydrogen og biokarbon.

Videre fortalte Ingvild Sørhus fra Veyt om EUs klimakvotesystem. Kvotetaket går fort nedover fra 2030, noe som gir ekstremt lite plass til utslipp i EUs kvotesystemet. Samtidig vil forsinkelser i utslippsreduserende tiltak i industrien presse kvoteprisen kraftig opp.

Maria Ekornes Myhre fra Elkem og Sunniva Flakstad Ihle fra Yara fortalte om sine klimaprosjekter knyttet til CCS og ammoniakk som drivstoff til shipping, og hva som trengs politisk fra program om punktutslipp.

Myhre understreket viktigheten av at programmet må innrettes etter norske forhold, hvor Norge har mange små punktutslipp sammenlignet med Europa. Ihle mente at programmet må levere på å kutte de største utslippene fra industrien, og må være forutsigbart og tilpasset punktutslippene det skal støtte.

Seminaret ble avsluttet med en politisk samtale med Lars Haltbrekken fra SV, og Nikolai Astrup fra Høyre. Begge var positive til karbondifferansekontrakter og statlig støtte til moden teknologi som gir utslippskutt.

Har du spørsmål om ZEROs industriarbeid?
Kontakt fagansvarlig for industri, Anne Marit Post-Melbye

Klimakontrollen: Raskere, men fortsatt for tregt

Posted on by Hege Kristin Ulvin

Det ser litt lysere ut for klimapolitikken etter budsjettforliket mellom SV og regjeringen. Likevel når ikke Norge klimamålet før i 2037, ifølge Klimakontrollen.no.

‒  Igjen er det SV som redder regjeringens klimapolitikk. Det går fremover, men det er fortsatt langt igjen før regjeringen når farten som trengs for å nå klimamålene i tide, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland. 

Klimakontrollen.no, regjeringens “karakterbok” i klimapolitikken, viser at det er litt å jobbe med i måloppnåelsen. Verktøyet er et samarbeid mellom ZERO, Skift og PwC, og vurderer regjeringens klimapolitikk ut fra omstillingsmålet i Hurdalsplattformen. Det sier at Norge skal kutte 55 prosent av norske klimagassutslipp innen 2030, sammenliknet med 1990-nivå. 

Klimapolitikk virker

Da Klimakontrollen ble lansert i juni, lå Norge an til å nå omstillingsmålet i 2043. Etter at det ble satt av 10 milliarder kroner til nye klimatiltak i budsjettforliket, er prognosen flyttet til 2037. De viktigste tiltakene er 1,5 milliarder til punktutslippsprogram, støtte til innkjøp av nullutslippslastebiler, finansieringsordningen for grønne prosjekter, og tiltak for energieffektivisering.

Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder i ZERO.
ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

‒  Klimakontrollen viser at klimapolitikk virker. Med gode og effektive tiltak, kommer vi nærmere målstreken. I Zerorapporten har vi vist hva som skal til for å nå klimamålene. Det er mulig, men da må det langt større innsats til, sier Aasland. 

Trenger tiltak som monner

Regjeringens klimastatus og -plan, kjent som Grønn bok, hadde flere tiltak i ikke-kvotepliktig sektor, som økte klima- og miljøavgifter, virkemidler i jordbruket, og endret krav for biodrivstoff. Til sammen vil dette kutte om lag 22,7 millioner tonn CO2 innen 2030. 

Sammen med budsjettforliket, har dette altså økt tempoet i klimapolitikken. Likevel har godt over halvparten av virkemidlene i Klimakontrollen fått merknaden “Går for sakte”. 

ZERO mener tre viktige punkter som må oppfylles for å komme i mål: 

  1. Det må gjøres der det virkelig monner. Det er særlig på industri, tungtransport, avfall og i landbruket at tiltakene mangler. I Zerorapporten viser vi hva som kan utløse større kutt.
  2. All planlegging og all politikk i mye større grad rammes inn av klima. Regjeringsplattformen sier at klima og natur skal være rammen for alt. Slik er det ikke nå. 
  3. Regjeringen må få fart på både energieffektivisering og fornybar energi. Så langt i 2023 har det knapt blitt bygget noe fornybar energi.

Neste vurdering blir i forbindelse med Zerorapporten 2024, som legges frem 24. april.

Se nærmere på Klimakontrollen her. 

Les også: Et grønnere budsjett med SV – igjen

Kontaktperson hos ZERO:
Stig Schjølset, fagsjef (mobil: 905 60 459)

Ber om politikk for CO2-fjerning

Posted on by Aurora Mykkeltveit

ZEROs innsatsgruppe kommer med klare anbefalinger om politikk for CO2-fjerning i brev til klimaminister Espen Barth Eide.

FNs klimapanel er tydelig: Skal den globale oppvarmingen holdes under både 1,5 og 2 grader, må det fjernes store mengder CO2 fra atmosfæren i løpet av dette århundret. For å få til det må løsninger for CO2-fjerning oppskaleres, og da trenger vi politikk. 

I ZEROs innsatsgruppe for CO2-fjerning jobber vi sammen med ni aktører som kan realisere CO2-fjerning dette tiåret: Carbon Removal, Norske Skog, Greencap, Removr, Northern Lights, Hafslund Oslo Celsio, Climeworks, Equinor og Inherit Carbon Solutions. Innsatsgruppen jobber for å få på plass nasjonale rammebetingelser for CO2-fjerning. Nå har gruppen sendt tre politiske anbefalinger til klimaminister Espen Barth Eide. Anbefalingene er:

1) Innfør et finansielt virkemiddel for CO2-fjerning, raskt

Miljødirektoratet har anbefalt å innføre en omvendt CO2-avgift eller omvendte auksjoner for å utløse CO2-fjerningsprosjekter. Det ble i revidert nasjonalbudsjett vedtatt å gjennomføre en ekstern utredning av “samfunnsøkonomisk riktig prising” og samtidig vurdere muligheten for at statlig støtte kan kombineres med salg av klimakreditter. For å nå den nødvendige skalaen CO2-fjerning som FNs klimapanel skisserer, må oppskalering skje raskt dette tiåret og et nasjonalt virkemiddel er et viktig første skritt. 

2) Det frivillige markedet bør fungere sammen med nasjonal politikk

CO2-fjerning er et offentlig gode og bør finansieres av offentlig støtte. I tillegg til dette, kan CO2-fjerning også finansieres ved salg av kreditter i det frivillige karbonmarkedet. Begge deler er nødvendig for å realisere og skalere CO2-fjerning. Prosjekter som mottar støtte fra staten, bør få mulighet til å selge kreditter i det frivillige markedet, slik Miljødirektoratet har anbefalt. Det frivillige markedet er ikke alene nok, men er en viktig drivkraft. CO2-fjerning kan bli en viktig fremtidig grønn næring i Norge. Får Norge overskudd av kreditter for å nå egne klimamål, kan disse selges til andre land. 

3) CO2-fjerning må få en definert rolle i klimapolitikken 
FNs klimapanel viser at de globale utslippene må kuttes så raskt og langt det lar seg gjøre. I tillegg må det fjernes store mengder CO2 fra atmosfæren. Det betyr at CO2-fjerning må skje i tillegg til utslippskutt. Regjeringen må føre en klimapolitikk som kutter utslipp i henhold til klimamål og samtidig øker innsatsen for å fjerne CO2 i Norge. Hvilken rolle CO2-fjerning spiller for å nå klimamål i 2030 og 2050, bør derfor tydeliggjøres, både i klimastatus og -plan, norsk klimalov og den kommende klimameldingen. 

Kontakt:

Martine Mørch, rådgiver industri: martine.mork@zero.no

Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig industri: anne.melbye@zero.no

Industriparker kan bli en motor i den grønne omstillingen

Posted on by Ingrid Berg Fagerland

Samlokalisert industri vil bruke både energi og areal mer effektivt, viser ny ZERO-analyse. Nå trengs politiske virkemidler for å utløse disse gevinstene og bidra til økt samlokalisering.  

Herøya industripark. Foto: Hege Kristin Ulvin/ZERO

‒ Areal og energi kommer til å bli noen av de mest begrensede ressursene i det grønne skiftet, og avgjørende for å nå både klima- og naturmål. Da må vi bruke disse ressursene på best mulig måte. Her har Norge mye å gå på i dag, sier Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri i ZERO.

I prosjektet Grønne industriparker har ZERO undersøkt om utslippstunge industriparker kan ha et konkurransefortrinn i klimaomstillingen. ZERO har samarbeidet med de fire industriparkene Herøya, Mo, Glomfjord og Treklyngen, og Siva. 

‒ Vår analyse viser at samlokalisering har en betydelig areal- og energigevinst. Det er mye å hente gjennom delt infrastruktur, utnytting av spillvarme og materialbruk, sier Post-Melbye.

Basert på situasjonen i industriparkene, finner vi gevinster på 20 prosent for energi og opp mot 30 prosent for areal. Dette utløses av at samlokalisert industri kan utnytte overskuddsvarme, og effektivisering ved delt infrastruktur. I tillegg er det i industriparkene i Norge ledig areal til nye etableringer.

Trenger politisk mål

ZERO etterlyser politiske rammebetingelser som bidrar til økt samlokalisering av industri. 

‒  Regjeringen skal legge fram en nasjonal strategi for klargjøring av grønne industriområder. Her bør være et mål å videreutvikle sterke industriparker som samlokaliserer eksisterende og ny industri, oppfordrer Post-Melbye.

‒ Dette vil bidra til å utnytte arealer, energi og ressurser på en mest mulig effektiv måte i reindustrialiseringen av Norge de neste årene, og utløse gevinster som vil bidra inn mot norske klimamål og arealforpliktelser. Det håper vi også regjeringen ser, sier hun.

ZEROs anbefalinger

Basert på analysen, kommer ZERO med fire tydelige anbefalinger for hva som trengs for å utløse mulighetene som finnes i samlokalisering: 

  • Krav til utnyttelse av spillvarme: Det trengs reguleringer for å utløse potensialet for økt bruk av spillvarme. Dette vil være et insentiv for samlokalisering av industri, med mål om å utløse industrielle symbioser.
  • Tilrettelagte reguleringsplaner: Reguleringsplaner som er tilrettelagt industriparker sikrer mer effektiv og bærekraftig arealforvaltning, mer samlokalisering og mindre arealbruksendringer.
  • Prioritert nett til industriparker: Skal vi nå klimamålene, må utslippene kuttes i eksisterende industri og ny industri må realiseres. Industriparkene samler både eksisterende og ny industri. En mer nasjonalt styrt nettutbygging kan stimulere til at ny industri tar i bruk ledige arealer.
  • Et virkemiddelapparat med mål om samlokalisering av industri: Dette er spesielt relevant for Siva og Innovasjon Norge. ZERO mener det bør opprettes en nasjonal status for industriparker, på samme måte som det finnes et klyngeprogram i dag.

Les hele rapporten her. 

Kontaktpersoner hos Miljøstiftelsen ZERO:
Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig industri (mobil: 959 05 732)

Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 971 72 650)

Norske klimamål: Usannsynlig, men mulig

Posted on by Nora Hindenes
Norge ligger dårlig an på veien mot klimamålene for 2030, viser Zerorapporten 2023. – Skal regjeringen nå sitt eget klimamål på 55 prosent kutt, bør de lese vår rapport, sier ZERO-leder Sigrun Aasland.
Zero-leder Sigrun Aasland. Foto: Knut Neerland

Trykk her for å lese Zerorapporten 2023

I fjorårets Zerorapport viste ZERO hva som måtte til for å nå norske klimamål. Nå har ZERO vurdert fremdriften i norsk klimapolitikk. Svaret er tydelig: Norge har ikke fått på plass politikk for å knekke utslippskurven.

‒  Vi er ett år nærmere 2030, uten at vi har sett et taktskifte i klimapolitikken. Vi vet hvilke løsninger som trengs, og teknologien finnes. Kostnadene av ZEROs forslag er 4,2 milliarder i 2024, og opp mot 10 milliarder i 2030. I den perioden skal regjeringen hente inn 178,5 milliarder i CO2-avgift. Vi skjønner ikke helt hva politikerne venter på, sier Aasland. 

Norge henger etter

Internasjonalt har klimapolitikken satt fart for alvor det siste året, men Norge henger etter. Mens EU og USA vedtar offensive klimagrep og fornybarinvesteringene går i taket globalt, er det i Norge rekordstore investeringer i olje og gass. 

‒ Det gir knapphet på arbeidskraft og kompetanse inn i det grønne skiftet. Norge må bidra langt mer til å løse klimakrisen, mener Aasland. 

‒ Regjeringen anslår selv at dagens politikk vil redusere utslippene med bare 25 prosent innen 2030. Det er svært usannsynlig at klimamålet i Hurdalsplattformen vil innfris. Vi mener likevel at det er nyttig å vise hvordan en kraftfull og helhetlig klimapolitikk kan gi 55 prosent utslippskutt innen 2030, sier ZERO-lederen. 

Klimakutt i Zerorapporten. Størrelsen på boblene angir hvor store utslippskutt virkemidlet vil utløse, mens fargene angir sektor.

Slik har vi fordelt utslippene
Zerorapporten 2023 foreslår virkemidler som summerer seg til totale utslippskutt på 26 millioner tonn i 2030, sammenlignet med dagens nivå. Da kutter vi Norges utslipp med 55 prosent innen 2030.

ZEROs utslippskutt fordeler seg slik på de største utslippssektorene:

Industri: 5,8 Mt
Petroleum: 6,3 Mt
Veitransport og luftfart: 4,3 Mt
Maritimt: 2,1 Mt
Jordbruk: 1,4 Mt
Avfallsforbrenning og plast: 1,4 Mt

Tre avgjørende grep

Flere store punktutslipp kan reduseres eller fjernes med kjent teknologi, men nødvendige reguleringer og økonomiske virkemidler mangler. ZERO mener særlig tre avgjørende grep må på plass:

  •  ZEROs grønne industripakke, en virkemiddelpakke for utslippskutt i industrien. Den kombinerer reguleringer, målrettede subsidier og økt innsats for CO2-fjerning.
  • Forsterket innsats på alle transportområder. ZERO foreslår flere virkemiddelpakker som kombinerer innkjøpsstøtte, ladeinfrastruktur, avgifter og fordeler for nullutsslippskjøretøy. I maritim sektor trengs både strengere krav og støtte til omstilling. 
  • Elektrifisering på norsk sokkel må i større grad skje med havvind produsert av oljeselskapene selv. Det er ikke mulig å nå klimamålet uten elektrifisering av sokkelen. Men mangel på kraft kan også forsinke andre nødvendige klimatiltak. Den tiden har vi ikke nå. 

Gir klimascore i nytt verktøy

Sammen med årets rapport lanserer vi også Klimakontrollen.no, et helt nytt verktøy der vi skårer regjeringen på deres klimainnsats, og måler fremdriften i norsk klimapolitikk. Klimakontrollen er et samarbeid mellom ZERO, PwC og Skift.

‒  Det er kort tid igjen til 2030. For hver dag som går, må mer gjøres raskere for å kutte klimagassutslipp, overholde internasjonale forpliktelser og begrense alvorlige klimaendringer. Da er det også viktig å vise at ting skjer, og skryte av politikerne når de tar gode klimagrep, sier Aasland.

Les Zerorapporten 2023 her.

Kontaktpersoner hos Miljøstiftelsen ZERO:

Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder (mobil: 936 83 411)

Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 971 72 650)

zero@zero.no
+47 92 29 62 00
Youngstorvet 1, 0181 Oslo
Org. nr: 984 143 028