Rettferdig omstilling i det grønne skiftet

Det ble blant annet diskutert hvordan skatter og avgifter både kan være grønne og rettferdige, hvordan vi skal sørge for at klimavennlige jobber også er trygge, samtidig hvordan skape trygghet for at grønnere økonomi ikke betyr færre jobber, og hvordan vi kan lage smartere transportløsninger som fungerer både i byen og på landet.

Se opptaket fra frokostseminaret her.

Arrangementet ble innledet med en samtale mellom ZEROs leder, Marius Holm, og Agendas leder, Trygve Svensson. Holm pekte blant annet på at klimapolitikken må oppleves som rettferdig for at den skal være effektiv.

– Det må være enkelt og lønnsomt for folk å gjøre klimagrep, og vi bør vurdere en karbonavgift til fordeling (KAF). Da betaler man mer jo mer man slipper ut, men pengene betales ut igjen til folk. Vi kan kalle det en klima-belønning eller klima-sjekk, forklarte han.

– Hvis vi for eksempel øker CO2-avgiften med et par kroner, vil det koste en gjennomsnittshusholdning noen tusen i året. Hvis alle husholdninger fikk utbetalt det som en engangsutbetaling etter jul når alle er blakke, og det kalles «klimasjekken», så vil man se at man får tilbake de pengene man har betalt inn. For et flertall av befolkningen vil den sjekken være større enn det du har betalt i CO2-avgift. Mens de som har mange biler, flyr mye, har høy kjøpekraft og høye utslipp, vil gå i minus.

– Vi trenger bred oppslutning om klimaløsningene. Da må de oppleves som rettferdige. ZERO har alltid jobbet for at løsningene må treffe flest mulig, det være seg ENØK i hjemmet, elbiler eller andre tiltak. Politikerne må ha økt fokus på dette, sier Marius Holm.

Hydrogenkonferansen 2019: – Utslippsfri hydrogen må bli lønnsomt

Årets hydrogenkonferanse samlet rundt 200 viktige aktører til påfyll og debatt om en viktig klimaløsning – utslippsfritt hydrogen.

Ny hydrogenklynge

En av årets store nyheter er at kunnskapsbyen Lillestrøm og Norsk Hydrogenforum har tatt initiativ til å etablere en nasjonal hydrogenklynge.

– Målet er å aksellere den industrielle utviklingen gjennom å øke innovasjonsevnen i bedriftene, forsterke økosystemet for kommersialisering, investeringene og styrke den internasjonale orienteringen, sier Daniel Ras-Vidal, direktør i Kunnskapsbyen Lillestrøm.

– Nye produkter og innovasjoner tas i bruk i stadig flere markedssegmenter, og finansmarkedene ser potensialet, sier Steffen Møller-Holst, styreleder i Norsk Hydrogenforum.

Sistnevnte stakk også av med den gjeve Hydrogenprisen 2018. Juryen begrunnet valget av årets vinner blant annet med at Møller-Holst lever og ånder for hydrogen, og har over en årrekke vært en pådriver for dens sak. Året før var det klimaminister Ola Elvestuen som ble tildelt prisen.

Forutsigbar politikk

ZERO deltok aktivt under årets konferanse, blant annet med fagansvarlig for transport, Christine Holtan Bøgh, som ledet den politiske debatten.

– Utslippsfri hydrogen er en viktig del av klimaløsningen, både for industrien og for transport til havs og på land. Hydrogen er velegnet drivstoff, spesielt for lange og tunge transporter der batteri alene ikke er nok, eksempelvis for ferger, hurtigbåter og for lastebiler. Både skip og biler som kan benytte hydrogen, finnes på markedet. Det vi nå trenger å få på plass, er gode løsninger for fylling, sier Holtan Bøgh.

Videre påpeker hun at flere aktører i Norge, som NEL, UnoX og Hexagon har mange av løsningene, det som nå trengs er støtte og forutsigbar politikk til storskala produksjon.

– Regjeringens varslede planer på området bør vise til konkrete virkemidler som gir forutsigbarhet for næringsaktørene, og bidra til å øke volumet av utslippsfritt hydrogen, avslutter Holtan Bøgh.

Stadig høyere omsetning av avansert biodrivstoff

Omsetningen av avansert biodrivstoff økte med hele 40 prosent i fjor sammenlignet med året før. – Det er svært gledelig å se en økende etterspørsel i markedet av produkter med høy klimanytte, sier Christine Holtan Bøgh i ZERO.

Det kommer fram i en ny rapport som Miljødirektoratet presenterte fredag. Rapporten viser at omsetningen av avansert biodrivstoff i Norge økte fra 140 millioner liter i 2017 til 200 millioner liter i 2018.

– Det er gledelig at omsetningsvolumet av disse produkter har hatt en betydelig økning. Gjennom økt etterspørsel, skaper vi et attraktivt marked for biodrivstoff med høy klimanytte, noe som stimulerer til investeringer i ny bærekraftig biodrivstoff-produksjon i Norge, sier Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri i ZERO.

Avgjørende for å nå klimamålene
– Bærekraftig biodrivstoff vil være avgjørende for at transportsektoren når sine mål om utslippskutt og utfasing av fossile drivstoff. Transportsektoren trenger større volumer av biodrivstoff med høy klimanytte, sier transportansvarlig, Christine Holtan Bøgh, i ZERO.

Transportsektoren står for om lag 1/3 av de totale årlige norske Co2-utslippene på ca. 50 millioner tonn.

Nedgang i omsetning av palmeolje

Den totale omsetningen av biodrivstoff var på 500 millioner liter i 2018 mot 660 millioner året før, en reduksjon på 25 prosent. Nedgangen av totalomsetningen er direkte knyttet til nedgang i omsetning av palmeolje. Det er en direkte sammenheng mellom økt bruk av palmeolje og avskoging, og norsk klimapolitikk må ikke bidra til økt etterspørsel etter biodrivstoff med høy avskogingsrisiko.

– ZERO forventer at regjeringen følger opp budsjettvedtaket fra 2018 og faser ut biodrivstoff med høy avskogingsrisiko. Vi mener det bør innføres veibruksavgift på denne typen drivstoff, og at slikt drivstoff ikke kan bidra til å oppfylle omsetningskravet. Samtidig vet vi at regelverket som skal sikre utfasing av palmeolje vil presenteres i statsbudsjettet for 2020, sier Holtan Bøgh.

– For å stimulere etterspørsel etter bærekraftig biodrivstoff som ikke er knyttet til avskoging, bør det være et krav om at omsettere jevnlig rapporterer hvilke råstoff som benyttes i biodrivstoff i Norge, sier Anne Marit Post-Melbye.

Definisjoner

Bærekraftig biodrivstoff: sertifisert iht. EUs bærekraftskriterier, fastsatt i Produktforskriften, og inneholder ikke palmeolje eller biodrivstoff med høy avskogingsrisiko.
Avansert biodrivstoff: kommer fra definerte råstoff, typisk avfall, rester og skog, og teller dobbelt i oppfyllelsen av omsetningskravet.
Høy klimanytte: de beste biodrivstoffene som overoppfyller minstekravene til klimanytte på 50 % i bærekraftskriteriene.

For pressehenvendelser, kontakt:
Christine Holtan Bøgh, fagansvarlig for transport i ZERO, telefon 915 82 971
Anne-Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri i ZERO, telefon 959 05 732

Her kan du lese mer om omsatt biodrivstoff i 2018

Volum hovedtema på årets Hydrogensymposium i Tyssedal

Hydrogenrådgiver Sindre Østby Stub i full sving på det gamle kraftanlegget i Tyssedal

24. og 25. april samlet aktører fra den norske og internasjonale hydrogenbransjen seg i Tyssedal for å oppdatere hverandre om pågående prosjekter, og for å diskutere mulige samarbeid fremover. Hovedtema for årets treff var hvordan større volumer av utslippsfritt hydrogen kan bli realisert de neste årene.

Sindre Østby Stub og Anne Marit Post-Melbye, rådgivere i ZERO, presenterte hvilke tiltak de mener må til for å realisere denne målsetningen. Hovedutfordringen de trakk frem er priskonkurransen med fossile energi- og materialkilder, som i dag er langt billigere enn fornybart hydrogen. ZERO tar derfor til orde for miljøkrav i offentlige og private anskaffelsesprosesser og målrettede tiltak innen transport-, maritim- og industrisektoren, sektorer som har stort potensiale for å kutte utslipp gjennom bruk av hydrogen.

– Regjeringen må i den nye hydrogenstrategien komme med virkemidler som stimulerer økt etterspørsel etter hydrogen på tvers av flere sektorer. Hydrogen er en klimaløsning med stort potensial i industri, transport og maritimt, og hydrogenstrategien må vise tydelig hvordan krav, innkjøpsmakt, avgifter og Enova skal bidra til å realisere nye hydrogenprosjekter, forteller Sindre Østby Stub, rådgiver for hydrogen i ZERO.

Under hydrogensymposiet ble nyheten sluppet om at norske NEL har inngått avtale med det svenske prosjektet HYBRIT om å levere hydrogen til produksjon av fossilfritt stål. Like ved hydrogensymposiets lokaler ligger anlegget til Tizir AS som har ambisjoner om å realisere et lignende prosjekt. Vi håper den kommende hydrogenstrategien vil legge til rette for at slike prosjekter kan gjennomføres her i Norge.

 

Klimaendringene er grunnleggende urettferdige

Kåre Gunnar Fløystad, fagsjef i ZERO

Klimaendringene er sosialt urettferdige. Det er de fattige som rammest først og hardest. Ikke av at det føres en offensiv klimapolitikk, men av varmere, våtere og mer ekstremt klima. Allerede nå er flere mennesker på flukt på grunn av klimaendringer og naturkatastrofer enn på grunn av krig og konflikt. De som flykter har alltid hatt lavt forbruk, lav levestandard og knapt råd til fossil energi. Men er vi smarte kan vi bidra til løsninger.

Klimaendringene er geografisk urettferdige. Mennesker som lever av og med naturen, nær kystområder og ørkener vil være de som rammes hardest. De siste somrene har vist hvor sårbart landbruket er for tørke og flom. Selv om snittet sikkert kunne vært greit, hjelper det lite når rundballene dine flyter avgårde eller når det på stykket du sådde i mai knapt har vokst annet enn ugras til juli.

Klimaendringene skaper urettferdighet mellom generasjoner. Vi har allerede fått 1 grads oppvarming og konsekvensene strekker seg vidt. For framtidas generasjoner blir endringene større. Det er en framtid vi ikke ønsker selv, og heller ikke for barn eller barnebarn.  Det er gode grunner til at titusenvis av ungdommer har gått i tog, streiket og demonstrert for mer klimahandling.

For å bekjempe forskjeller og ulikhet trenger vi tiltak som løser problemet og skaper muligheter for nye grønne arbeidsplasser. Omstilling og endring er krevende. Noen vil dra fordeler av ny teknologi, andre vil ikke ha muligheten. Næringsliv over hele landet ser og opplever store muligheter når det blir behov for produkter som reduserer eller er produsert med lave utslipp. Samtidig går ansatte og aktører innen olje, gass og kull inn i en tid hvor framtidsutsiktene blir mer usikre. Heldigvis vil kunnskapen folk fra næringene besitter være en ressurs om vi tørr satse på nye muligheter.

Mange klimaløsninger gjør hverdagen til folk flest bedre, og har positive helseeffekter, gir bedre privatøkonomi og reduserer globale klimautslipp. I tillegg har Norge alle muligheter til å gjøre næringsvirksomhet av klimaløsninger verden trenger. Det finnes løsninger som øker verdien av fornybare ressurser fra jord, skog og hav. Og det finnes løsninger som gir nye grønne arbeidsplasser over hele landet. Dessverre er mange av løsningene ikke godt nok kjent, hverken blant folk, politikere eller andre som setter dagsorden.

Å fly utslippsfritt i Nord-Norge kan innen få år bli en realitet og gi bedre, billigere og mer miljøvennlig mobilitet. Å ha energieffektive bygg bidrar godt til lavere strømregning, og utslippene med spredt bosetting forsvinner i stor grad med overgang til elbiler. Dessverre har også mange nye løsninger en inngangsbillett som kan bli for dyr eller løsningene er ikke ferdig utviklet til å dekke ethvert behov.

Politikere i alle partier, næringsliv, forvaltning og miljøorganisasjoner har derfor en jobb å gjøre med få fram løsningene vi trenger. Målet må være at vi i Norge får en grønn omstilling som gir grunnlag for verdiskaping og jobbsikkerhet her hjemme, samtidig som vi løfter frem løsninger verden trenger og forhindrer katastrofale klimaendringer for de fattigste. Klimapolitikken kan ikke løse alle urettferdighet i verden, men uten den blir verden mer urettferdig. Så er det et felles ansvar å gjennomføre omstilling på en måte som både reduserer utslipp og gir folk bedre liv.

Negativ verdiskaping i oljeindustrien

[vc_row][vc_column width=»12/12″][vc_single_image image=»11938″ img_size=»full»][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=»12/12″][vc_column_text]

Det er få oljefelt i Norge som gir en fortjeneste på mer enn 25 USD per fat. Skadekostnadene ved CO2-utslippet fra det samme fatet derimot anslås nå til rundt 200 USD per fat. Det betyr i praksis at rent samfunnsøkonomisk er det antakelig en sterk, negativ verdiskaping ved utvinning av olje. Det er det ikke alle som har skjønt.

Erik Sauar, styreleder i ZERO

Marius Holm, daglig leder i ZERO

Dette innlegget stod først på trykk i VG 29.3.2019

Både Odd Eriksen i VG og Karl Erik Schjøtt-Pedersen i Dagsavisen tar kraftig til orde for å fortsette å gi oljeindustrien store fordeler fremfor annet næringsliv i Norge. Begge argumenterer med at oljeindustrien har spesielt høy verdiskapning. Dette er dessverre ikke lenger riktig.

I et større forskningsarbeide publisert i Nature nylig av forskere fra Universitet i California, Stanford og RFF instituttet i Milano estimeres de økonomiske skadekostnadene av klimaendringene systematisk i land etter land.

Basert på et svært grundig arbeide anslår de nå skadekostnadene globalt til ca 400 USD per tonn, men med et usikkerhetsintervall fra ca 200 til 800. Omregnet til olje blir denne skadekostnaden på rundt 200 USD per fat, men med usikkerhet fra 100 til 400.

Disse skadene er altså skader som folk blir påført uten noe valg. Mange mister i praksis huset eller gården sin og må flytte. Mange opplever at gården ikke lenger gir avling. Mange må rive huset og bygge høyere grunnmur. Hele byer vil bli borte. Noen mister landet sitt fordi det havner under havet. INGEN av disse får i praksis erstatning. De aller fleste ville antakelig også takket nei til erstatning til den kostnaden som økonomene anslår hvis de alternativt hadde fått lov til å unngå skadene.

Det er dessuten svært store miljøskader som i praksis er verdsatt til 0 i disse regnestykkene. Dyrearter blir borte. Plantearter blir borte. Korallrev dør. Redusert eller manglende skisesong. Det meste av dette er verdsatt til 0 når den økonomiske skadekostnaden estimeres. Det er derfor gode grunner til at vi som samfunn må anse at skadekostnaden er vesentlig høyere enn den rent økonomiske på rundt 200 USD per fat.

Det er klart at samfunnet og forbrukeren også har fordeler av å bruke olje og de må med i regnestykket. Men dersom forbrukerne måtte betale både 70 USD fatet for oljen, 200 USD for de økonomiske skadekostnadene og for eksempel 100 USD for de reduserte naturverdiene, så ville forbruket gått dramatisk ned, og man ville i svært mange tilfeller funnet andre løsninger i løpet av 10 år.

I USA ville forbruker anslagsvis måtte ha betalt 30 kr per liter bensin istedenfor 6 kr per liter i dag dersom oljen gikk fra 70 til 370 USD per fat slik at prisen dekket skadekostnadene. Da er det veldig mye annet som blir lønnsomt enn egen bensinbil.

Det er viktig å stikke fingeren i jorda og erkjenne hvor vi er. Norsk oljeindustri har skapt store økonomiske verdier i Norge. Det er sant. Samtidig må vi nå innse at bruken av dette produktet vårt  fremover vil påføre tredjepart kostnader som er mye, mye høyere enn det vi tjener. Vi påfører andre skade for 2- 300 USD og tjener selv under 25.

Det er derfor ikke lenger riktig å si at det er høy verdiskapning i norsk oljeindustri. Den totale samfunnsøkonomiske lønnsomheten er antakelig negativ, og samlet verdiskapning antakelig under 0. Den tilsynelatende høye lønnsomheten i Norge skyldes bare at verken vi eller forbruker betaler de faktiske kostnadene vi påfører tredjepart – og som dessverre er mye høyere enn våre egne inntekter. Vi, produsent og forbruker, gjør bokstavelig talt opp regning uten vert.

Denne innsikten betyr ikke nødvendigvis at vi bør slutte å produsere olje umiddelbart. Men den betyr i hvert fall at denne sektoren ikke bør gis en eneste særfordel, og den betyr også at en relativt rask omstilling bort fra produksjon og bruk av olje vil ha svært høy samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

 [/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]

Disse tiltakene vil gjøre karbonfangst og -lagring lønnsomt

ZERO lanserte denne uken rapporten «Nye forretningsmodeller for karbonfangt og -lagring». Her viser vi hvordan teknologien kan bli lønnsom og hvordan det på sikt kan bli uavhengig av offentlig støtte.

– Målet med rapporten er å gi trygghet for dagens politikere til å investere i bygging nå, med visshet om at det ikke binder opp statsstøtte på ubestemt tid. Tiltakene vi foreslår vil bidra til å sikre et marked for de som vil fjerne utslipp i fremtiden, forteller Camilla Svendsen Skriung, rådgiver i ZERO.

Over tid har Norge hatt som uttalt mål å realisere en infrastruktur for karbonfangst og -lagring som et av landets viktigste klimatiltak. Likevel har tidspunktet for investeringsbeslutning og bygging stadig blitt skjøvet på. Denne rapporten er et innspill til diskusjonen om hvordan vi kan få en kostnadseffektiv realisering av karbonfangst og -lagring på sikt. Ved å ta i bruk virkemidlene får vi både trygghet for investeringen og vi maksimerer klimaeffekten av å bygge infrastrukturen.

– Nå er det avgjørende å holde fast på tidsplanen med en investeringsbeslutning i 2020, legger Skriung til.

Fordele kostnadene
For de første renseprosjektene og hele infrastrukturen for lagring, trengs det statsstøtte, før man deretter kan få til markedsdrivere og teknologiutvikling som igjen senker kostnadene i fremtiden. Både elbiler og solceller ble løftet frem av subsidier, nå ser vi at de stadig billigere i markedet.

Beregninger viser at husholdningenes regning for renovasjon samlet sett for Norge, vil øke med rundt 20 prosent med fangst og lagring av CO₂ ved brenning av søppel. Prisen på betong for innkjøpere og byggherrer (vei, anlegg og bygg) vil øke med kun 1-2 prosent.

– Våre forslag til nye virkemidler for karbonfangt og -lagring vil muliggjøre å sende kostnadene videre i verdikjede til kjøperne av nye varer, samtidig som statsstøtte unngås på sikt, sier Sindre Østby Stub, rådgiver i ZERO.

Staten kan dermed bidra til å skape tidligmarkeder for utslippsfri produksjon, som igjen muliggjør lønnsomme forretningsmodeller for prosesser uten utslipp.

– Aktuelle politiske grep kan være avgiftsbelegging av et produkt forbundet med store utslipp i produksjonen, eller bruk av reguleringer som setter krav til utslipp i bruk eller fra spesifikke produkter. Slik virkemiddelbruk vil ikke utløse karbonlekkasje og samtidig skape marked for utslippsfri produksjon, legger han til.

To renseprosjekter kan alene bidra til essensiell teknologiutvikling for årlige utslipp av milliarder tonn CO₂ verden over. Også selve virkemiddelbruken for å skape lønnsomhet for CCS, vil ha stor overføringsverdi internasjonalt.

Flere av virkemidlene har stor overføringsverdi til andre industriprodukter (for eksempel plast, stål, aluminium og kunstgjødsel), herunder spesielt klimakrav til materialer i offentlige anskaffelser til vei og anlegg, utvikling av nye byggeforskrifter og avgiftsbelegging av bruken av produkter i stedet for produksjon. En kombinasjon av statsstøtte til de to første anleggene og for verdikjeden for lagring av CO2, kombinert med markedsvirkemidler og et kommersielt fond for CO2 vil bidra til å gjøre CCS til et attraktivt og lønnsomt klimatiltak.

Anbefalte tiltak:
• Staten og kommunene kjøper inn store mengder betong til veier, infrastruktur og bygg, og de kjøper inn mye avfallstjenester. Ved å sette klimakrav i innkjøpene kan de bidra til at løsning kommer på plass.
• Man kan innføre frivillige markedsordninger, altså merkeordninger for karbonfri eller karbonlav betong og andre produkter
• Man kan innføre en avgift på forbrenning av søppel uten karbonfangst, tilsvarende CO₂-avgiften som allerede eksisterer i dag. Da vil det også trengs en eksportavgift for å unngå at forbrenningen bare flyttes utenlands
• Man kan øke produsentansvaret for avfall. Aktører som selger elektronikk må i dag ta imot gamle produkter fra forbrukere, og ved å utvide denne ordningen til flere kategorier må produsenter som bidrar til avfall og utslipp betale en avgift som går til å finansiere CCS
• Man kan innføre en gradert omsetningsavgift på betong, også importert betong, som tilsvarer dagens CO₂-avgift
• Man kan stramme inn klimakravene til byggematerialer
• Man kan kreve at olje- og gassnæringen og mineralindustrien, som henter CO₂ opp i Norge, også må lagre en gitt mengde hvert år

Last ned rapporten her.

Se bilder fra rapportlanseringen.

Se opptak fra rapportlanseringen.

Enova med viktig klimasatsing for industrien

Enova lanserte på Enovakonferansen 30. januar en ny satsing på energi og klima i industrien.

Satsingen skal bidra til å realisere prosessindustriens veikart og mål om nullutslipp innen 2050. For å få til dette vil Enova prioritere utvalgte, tematiske satsingsområder. Lanseringen er et viktig klimapolitisk grep, og i tråd med ZEROs forslag til virkemidler.
De første satsingsområdene er innen spillvarmeutnyttelse, utfasing av fossile energibærere og landstrøm til oppdrettsanlegg. Enova inviterer markedet og industrien til å spille inn nødvendige områder framover. ZERO foreslår at andre satsinger framover kan være fornybare reduksjonsmidler i metallindustrien, hydrogen og biomasse i petrokjemisk industri, og ny teknologi i aluminiumsproduksjon.

I tillegg vil vi oppfordre Ola Elvestuen til å gå i dialog med de internasjonale sjefene innen prosessindustrien. Vi trenger et engasjement på toppnivå for å drive frem nye klimaløsninger, hos globale industriaktører som for eksempel Eramet, Elkem, Heidelberg og Alcoa. Globalt står industrien for drøyt 20% av de globale klimagassutslippene, og FN mfl har påpekt at vi ligger bakpå med gode løsninger.

ZERO har lenge pekt på behovet for slike tematiske teknologisatsninger, og mener dette er et viktig skritt for å realisere de nødvendige teknologiutviklingsløpene i industrien. Prosjektene kan bane vei for nye teknologier og løsninger som kan bidra til store utslippskutt globalt.

I vår rapport Seks grep for teknologiskift i industrien fra 2017, peker vi blant annet på at en strategisk satsing på ambisiøse og langsiktige teknologiutviklingsløp er en forutsetning for å realisere utslippsreduksjonene i prosessindustriens veikart. Enova er det viktigste virkemiddelet for omstilling i industrien, og er godt rustet for å bidra til de nødvendige løftene i norsk industri framover.

Mer bærekraftig biodrivstoff, mindre palmeolje

Ferske tall viser at bruken av bærekraftig avansert biodrivstoff øker, og at det brukes mindre palmeolje. Dette er gode nyheter!

I 2018 ble det omsatt nesten 200 millioner liter avansert biodrivstoff, og dette dekker nært hele omsetningskravet på 10 prosent for fjoråret. Dette er bærekraftig biodrivstoff med høy klimanytte, og ZERO mener vi trenger mer av dette for at Norge skal kunne øke tempoet i utfasingen av fossilt brennstoff. Framover må vi få opp norsk produksjon av biodrivstoff, og ytterligere bidra til økt salg av avanserte biodrivstoff.

Salget av palmeolje er redusert fra toppåret i 2017.
– Regjeringen har nå alle muligheter til å fase ut palmeolje ved å følge opp vedtaket fra budsjettenigheten i høst, om å utelukke biodrivstoff med høy avskogingsrisiko, både innenfor og utenfor omsetningskravet, forteller fagansvarlig transport i ZERO, Christine Holtan Bøgh.

– For ZERO er det viktig at utfasingen av palmeolje og andre råstoffer med høy avskogingsrisiko forseres så raskt som mulig, legger hun til.

 Fakta:

  • Det ble omsatt rundt 500 millioner liter biodrivstoff i 2018. Dette utgjør 17 prosent med dobbeltelling (12 vol-prosent). Avanserte biodrivstoff utgjorde rundt 200 millioner liter (og teller dobbelt).
  • Dette utgjør mer enn ni prosent. Omsetningskravet var på 10 prosent, så avanserte biodrivstoff oppfylte altså nesten kravet alene.
  • Av de 300 millioner liter enkelttellende biodrivstoff var 240 millioner liter biodiesel (og dermed risiko for palmeolje). Så palmeolje er på vei ned i biodrivstoff, men det er fortsatt risiko for at palmeolje utgjør en stor andel. Endelige tall fordelt på type råstoff kommer om noen måneder.

For mer informasjon:
fagansvarlig transport Christine Holtan Bøgh
fagansvarlig industri Anne Marit Post-Melbye

Miljødirektoratet: Økning i salget av avansert biodrivstoff i fjor
TU: Salget av palmeolje-drivstoff stuper 

Sammen om klimakutt i veibygging

Anleggsbransjen i Norge tar innover seg at utslippene fra bygging av vei og infrastruktur er betydelige. Onsdag var rundt 100 fagfolk fra bransjen samlet for å komme med sine innspill til hvordan man i fremtiden skal drive klimaeffektiv veiutbygging.

I Nasjonal Transportplan er det mål om å kutte 40 prosent av klimagassutslipp i innen 2030, disse hovedsakelig fra maskiner og innsatsvarer i bygging, drift og vedlikehold av infrastruktur. Nye Veier og ZERO skal arbeide sammen for klimaeffektive løsninger. Onsdag samlet de fagfolk fra hele anleggsnæringen til workshop for å komme med sine forslag til tiltak for å kutte utslipp.

Sterkt engasjement
I workshopen presenterte konsulentselskapet NIRAS et faglig underlag som viste hvor store utslipp det er mulig å kutte ved å bruke dagens løsninger og tilgjengelig teknologi, («idealveien»). NIRAS la også frem alternative løsninger som kan benyttes i fremtiden, selv om disse per i dag for eksempel ikke er tillatt i håndbøkene eller tilstrekkelig testet («fremtidsveien»). Etter presentasjonene ble de rundt 100 deltakerne delt opp i grupper, hvor målet var å komme med ytterligere og supplerende ideer til fremtidige tiltak.

– Vi er takknemlige for at så mange fagfolk fra anleggsektoren engasjerer seg så sterkt og ønsker å bidra til gode klimaløsninger. ZERO og Nye Veier ønsker å bruke alle innspill herfra i vårt videre arbeid med å realisere målene om store klimakutt, sier Sigrid Hansen-Tangen, direktør HMSK og samfunnsansvar i Nye Veier.

Fossilfrie innen 2025
I regjeringserklæringen fra Granavolden ønsker myndighetene, i samarbeid med bransjen, å legge til rette for at bygge- og anleggsplasser skal være fossilfrie innen 2025. Det pekes på at det offentlige haret spesielt ansvar for at byggeplasser i offentlig regi går foran.

– Det er avgjørende at anleggssektoren klarer å realisere store klimakutt hvis vi skal unngå alvorlige klimaendringer. Regjeringen skal ha ros for at de ønsker å bruke offentlige etater og foretak for å stimulere til utvikling av klimavennlige løsninger, også i anleggssektoren, sier Guro Hauge, fagansvarlig for bygg og materialer i Zero.

Regjeringen ønsker også å bruke offentlige anskaffelser og regelverk for å stimulere etterspørsel etter produkter som er produsert med lavutslippsteknologi, for eksempel sement og asfalt.