fbpx

PM: Hydrogenstrategien mangler virkemidler for industrialisering

Miljøstiftelsen ZERO mener den etterlengtede hydrogenstrategien mangler retning og styringssignaler. Norge vil tape terreng, sier ZERO-leder Marius Holm.

Regjeringens hydrogenstrategi mot lavutslippssamfunnet ble lagt frem onsdag – en strategi Miljøstiftelsen har ventet lenge på. Forventningene var høye etter hyppig omtale av hydrogen ved lanseringen av omstillingspakken forrige uke, men strategien baner ikke vei for en storstilt hydrogensatsning i Norge, mener ZERO. 

– Strategien er en god beskrivelse av dagens politikk for å fremme bruk av hydrogen i Norge, men adresserer ikke noe overordnet ansvar for å gjøre hydrogen til en industriell satsing. Ansvaret overlates fortsatt til underliggende etaters prioriteringer. Dermed taper vi terreng mot sammenlignbare land og EU, som nå satser tungt og konkret på å bygge opp hydrogenindustri og -verdikjeder, sier Marius Holm, daglig leder i Miljøstiftelsen ZERO.

Trenger klare signaler

Strategien beskriver eksisterende virkemidler for teknologiutvikling i Enova, Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Men den inneholder ingen styringssignaler til etatene om å prioritere industrialisering og utvikling av verdikjeden for hydrogen. 

– Prosjekter som søker støtte til fullskala hydrogenproduksjon blir avvist av Enova fordi teknologien er moden. Skal vi få til hydrogenproduksjon i stor skala, og oppnå reduserte kostnader gjennom industrialisering, må regjeringen gi et klart signal om at dette er Enovas oppgave, sier Holm.

Gryteklare prosjekter uten støtte

ZERO etterlyser klarere målsetninger, nye konkrete virkemidler og tydeligere signaler for en hydrogensatsing. 

– For en bred satsing trengs tydelig mål og virkemidler for landtransport, maritim sektor og industri. Flere store industriprosjekter står gryteklare, men uten støtte fra virkemiddelapparatet. ZERO hadde større forventninger om tydeligere politiske føringer for en helhetlig satsing på hydrogen i Norge, sier Holm.

ZERO-leder Marius Holm og fagansvarlig for transport i ZERO, Christine Holtan Bøgh, deltok på regjeringens pressekonferansen i forkant av Hydrogenkonferansen 2020. Holtan Bøgh ledet debatten på konferansen om hvordan Norge skal kunne realisere hydrogenpotensialet fremover. 

Kontaktpersoner i Miljøstiftelsen ZERO: 
Marius Holm, daglig leder (mobil: 957 21 632)
Kommunikasjonssjef Hege Kristin Ulvin (mobil: 971 72 650)

Økt Enova-støtte positivt – men hvor er de store grepene?

Les ZEROs reaksjoner på regjeringens grønne omstillingspakke, som ble lagt frem fredag.

Økt støtte til Enova er positivt og viktig for å få realisert konkrete prosjekter for teknologiutvikling og utslippskutt. Men ZERO savner de store grepene for grønn omstilling av økonomien.

– Det er positivt at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Enova og de andre etatene som skal bidra til grønn omstilling i Norge. Da kan vi realisere flere prosjekt som både skaper aktivitet i økonomien, og som gir teknologiutvikling og utslippskutt.  

– Samtidig savner vi i ZERO de store grepene for grønn omstilling av økonomien. De siste årene har nordmenn investert i rundt 20 milliarder per år i nye elbiler. Grunnen til det er brede avgiftspolitiske virkemidler. De store pengene i det grønne skiftet må komme gjennom private investeringer, stimulert av brede politiske virkemidler som avgiftsfritak, krav i offentlige anskaffelser og reguleringer, sier Marius Holm. 

3,6 milliarder høres ut som lite penger, sammenlignet med de store investeringene vi trenger for å bygge grønn industri i Norge. Men diskusjonen om krisepakken bør ikke bare handle om hvor mye mer som skal bevilges, mener ZERO. 

– Går kassa tom, kan det fylles på mer senere i 2020. For oss som ønsker en sterkere grønn krisepakke blir det nå viktigst å diskutere hvordan pengene skal brukes, og hvilke andre virkemidler som iverksettes for å stimulere grønne investeringer, sier Holm. 

ZERO mener at økt bevilgning til Enova bør forsterke klimaarbeidet på to områder. 

– For det første bør Enova løfte store industrielle prosjekter som for eksempel flytende havvind og nye verdikjeder for hydrogen. Her må Enova jobbe tett med industrien for å realisere store prosjekt de neste årene. Enova bør også opprette midlertidige støtteordninger for tiltak som både kan få fart i økonomien og som bygger ut infrastruktur for lavutslippssamfunnet. Eksempler er økt støtte til energitiltak i boliger og utbygging av lade- og fyllestasjoner for el, biogass og hydrogen for tungtransport, sier Holm. 

– ZERO savner også en større kapitaltilførsel til Nysnø, som nå har mulighet til å kunne gå tungt inn i grønne industriprosjekter som batteriproduksjon, sier Marius Holm.

Gjenbruk av CO2 kan bli klimaløsning i nullutslippssamfunnet

Klimaendringene skyldes en massiv økning i CO2-utslippene, men hva hvis CO2 kan bli en klimaressurs? Sirkulær karbonøkonomi kan bli en effektiv klimaløsning, viser fersk ZERO-rapport.

Last ned rapporten Sirkulær karbonøkonomi – gjenbruk av CO2-utslipp som klimaløsning? her.

Rapporten analyserer mulighetene i såkalt sirkulær karbonøkonomi, et til nå lite brukt begrep i norsk klimaarbeid. Dette handler om hvordan dagens fossile, lineære verdikjeder kan bli fornybare og sirkulære. 

– CO2-utslipp er en kilde til karbon. Vår rapport viser at gjenbruk av karbonutslipp til å produsere syntetisk plast, kjemikalier og drivstoff kan være en klimaløsning for de delene av samfunnet som ikke kan elektrifiseres, sier daglig leder Marius Holm i Miljøstiftelsen ZERO. 

For selv i nullutslippssamfunnet trenger vi karbon. Selv om svært mye kan elektrifiseres, trenger den tyngste og lengste transporten flytende drivstoff – spesielt luft- og skipsfart. Store deler av materialsystemet, særlig plast, vil også ha behov for karbon som byggestein. 

Fornybar energi

I en sirkulær karbonøkonomi kan plast, kjemikalier og drivstoff produseres med CO2 og fornybar energi, uten å tilføre karbonkretsløpet nytt karbon fra fossile kilder. Behovet for nytt karbon reduseres til volum som kan dekkes bærekraftig med biomasse.

– Det betyr at vi kan la olje og gass være i bakken, og bruke fornybare energikilder som sol og vind til formål som i utgangspunktet ikke kan elektrifiseres. Når utslipp blir dyrt og strøm blir billig, dukker det opp nye muligheter, påpeker Holm.

– Sirkulær bruk av karbonressursene vil bidra til en raskere reduksjon i etterspørselen etter nytt fossilt råstoff. Henter vi karbon fra biomasse, og kombinerer med sluttlagring av CO2 bidrar vi til negative utslipp, sier Holm.

Etterlyser virkemidler

Skal samfunnet lykkes med en omlegging fra lineær til sirkulær karbonbruk, trengs sterkere bruk av virkemidler. 

– Dagens virkemiddelapparat må i langt større grad stimulere til gjenbruk av karbon, og det er behov for virkemidler rettet mot hele verdikjeden, spesielt for å skape marked for syntetiske produkter, sier Holm.

Les hele rapporten her.

Kontaktpersoner i Miljøstiftelsen ZERO:

Marius Holm, daglig leder (mobil: 957 21 632)
Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig industri (mobil: 959 05 732)
Kommunikasjonssjef Hege Kristin Ulvin (mobil: 971 72 650)

PM: Palmeoljesalget øker etter manglende politisk handlekraft

Etter en gledelig nedgang i salget av palmeolje i to år, økte salget igjen i 2019. Regjeringen har ikke klart å stanse salget av palmeolje som drivstoff, til tross for gjentatte politiske vedtak.

Definisjoner:

Bærekraftig biodrivstoff: sertifisert iht. EUs bærekraftskriterier fastsatt i Produktforskriften, og inneholder ikke palmeolje eller biodrivstoff med høy avskogingsrisiko.

Avansert biodrivstoff: kommer fra definerte råstoff, som avfall og rester fra skogbruket, og teller dobbelt i oppfyllelsen av omsetningskravet.

Det kommer fram i omsetningstall for 2019 som Miljødirektoratet presenterer 12. mai. Omsetningen av palmeolje økte fra drøye 90 millioner liter i 2018 til drøye 110 millioner liter i 2019.

– Tallene er selvsagt skuffende, men det er ingen overraskelse at salget av palmeolje igjen øker når det ikke finnes noen virkemidler som forhindrer salget av palmeolje i drivstoff i Norge, sier Marius Holm i ZERO.

Politikerne har vedtatt virkemidler mot palmeolje i drivstoff gjentatte ganger i tre år, men regjeringen har fortsatt ikke innført treffsikre løsninger.

Innfører veibruksavgift

Fra 1. juli 2020 innføres veibruksavgift på alt biodrivstoff. Det skjer fordi regjeringen ikke har klart å innføre treffsikre virkemidler mot nettopp palmeolje, påpeker ZERO-lederen.

– Innføring av veibruksavgift gjøres vel vitende om at de som taper mest på dette er transportørene og aktørene som ønsker å bruke 100 prosent biodrivstoff. Når regjeringen ikke gjennomfører andre politiske løsninger for å bli kvitt palmeolje, framstår dette som det eneste fornuftige alternativet i behandlingen av revidert statsbudsjett, sier Marius Holm.

– For å bøte på de mest negative konsekvensene ved veibruksavgift på alt biodrivstoff, bør det innføres en kompensasjonsordning for bruk av biodrivstoff uten høy avskogingsrisiko i kollektivtrafikken, og det samme bør vurderes for 100 prosent-brukere innen næringstransport, sier Holm.

Lyspunkt: Avansert biodrivstoff øker

Lyspunktet i omsetningstallene er at salget av avansert biodrivstoff fortsetter å øke. Salget har økt med mer enn 20 prosent på bare ett år, og utgjorde nesten 40 prosent av alt solgt biodrivstoff i 2019.

Avansert biodrivstoff er nøkkelen for videre utslippskutt fra flytende drivstoff. ZERO forventer en nedgang i drivstoffsalget på vei fra rundt 4 til 3 milliarder liter det neste tiåret på grunn av elektrifisering. 

– Bærekraftig biodrivstoff er en viktig klimaløsning for å redusere utslippene fra resten av drivstoffsalget og nå de norske klimaforpliktelsene, og salget av avansert biodrivstoff må videre opp, sier Marius Holm.

– Politikerne må fortsette å stimulere til bruk av  avansert biodrivstoff, og bidra til å realisere de planlagte norske produksjonsanleggene. Det gjør de med å føre en forutsigbar og langsiktig politikk for biodrivstoff, som legger en plan for omsetningskravet til 2030, og som ikke inneholder palmeolje.

Kontaktpersoner i Miljøstiftelsen ZERO:
Marius Holm, daglig leder (mobil: 957 21 632)
Kommunikasjonssjef Hege Kristin Ulvin (mobil: 971 72 650)

Koronakrisen permitterer ikke klimakrisen

Når politikerne nå leter etter tiltak for et næringsliv i krise, er det viktig å velge tiltak som ikke bremser det grønne skiftet. Det er tid for å diskutere både krisepakker for klimapolitikken og klimatiltak i krisepakkene.

Marius Holm, daglig leder i ZERO

Mediene forsøker å lage «gladsaker», eller i det minste trøstesaker, om de plutselige og positive klimaeffektene som har oppstått som følge av koronapandemien. Koronakrisen kan redusere de globale klimagassutslippene mer på en måned enn klimapolitikken tilsynelatende har klart over mange år. Men dette er ingen trøst.

For det første har koronakrisen enorme negative konsekvenser. Mennesker dør, får livsgrunnlaget ødelagt, livskvaliteten redusert, havner i fattigdom. Akkurat den type konsekvenser arbeidet mot klimaendringer handler om å unngå.

For det andre er ett tonn CO2 spart som følge av koronakrisen mindre verdifullt enn ett tonn CO2 spart gjennom omstilling av energisystemet. Et fly som står på bakken, vil fly igjen. Et smelteverk som permitterer de ansatte, vil starte opp igjen. Men et nytt sol- eller vindkraftverk vil produsere strøm og fortrenge kullkraft i 25 år. Dersom noen trengte bevis på at resesjon gir utslippskutt, får de det nå. Men vi får også bevisene for at økonomisk nedtur likevel ikke er noen løsning på klimaproblemet. Til det er utslippsreduksjonene for små, og de sosiale kostnadene for store.

“Completely apart from the human toll, economic disruption is not a politically viable way to deal with global warming in the long term, and it also undercuts the engines of innovation that bring us, say, cheap solar panels.”

Bill Mckibben, amerikansk klimaaktivist og forfatter, i New Yorker

Krisens første bølger rammer reiseliv, handel og service hardest. Den andre bølgen rammer all industri og investeringer. Forbrukere og bedrifter vegrer seg mot investeringer når fremtiden er usikker og likviditeten spist opp. Når færre kjøper nye biler eller hus, stanser også aluminiumsverkene, stålverkene og sementfabrikkene. Prisen på utslippskvoter og strøm vil falle til nivåer der nedbetalte kullkraftverk kan tusle og gå på litt redusert fart, mens investeringer i ren energi stanser opp. Viktige teknologiselskap kan gå konkurs. Oljepriser på tjuetallet bremser ikke bare elektrifisering av biler, busser og skip verden over, den sender også norsk økonomi inn en dobbel krise. 

Det er derfor tid for å diskutere både krisepakker for klimapolitikken og klimatiltak i krisepakkene. Forbud, påbud og økte avgifter på utslipp bør normalt inngå i menyen av klimavirkemidler, sammen med støtte til infrastruktur, teknologiutvikling og  industrialisering av klimaløsninger. På vei inn i det som kan bli en dyp økonomisk krise, trenger vi mer støtte, forutsigbarhet og stabilitet framfor skjerping av andre rammevilkår. Vi bør tilstrebe stabilitet i prisen på CO2 i kvotemarkedet. Fristelsen til å la lave kvotepriser hjelpe arbeidsplasser og industri på fote bør motstås, fordi andre arbeidsplasser, som fornybar energi, er avhengig av nettopp stabile priser på CO2.

Samtidig bør pengesekken åpnes for investeringene vi vet må på plass for å halvere utslipp innen 2030. Det er viktig å holde hodet kaldt og hjertet varmt. Alle benytter anledningen til å be om penger til sin hjertesak. Kriteriet for hva som er fornuftige tiltak bør i utgangspunktet være like strengt som før. Men køen til kassa bør kortes ned. Når vi leter med lys og lykte etter grep som kan få hjulene i gang igjen etter korona-nedstengning, bør lysene falle på klimatiltak vi må gjennomføre uansett, men som vi normalt sliter med å få plass til i statsbudsjettet. Vi bør gjennomføre investeringer i teknologi og infrastruktur som skaper arbeid nå, og utslippskutt i årene framover.

ZEROs grønne krisepakke

I den første fasen av koronakrisen handler det meste om å begrense smittespredning og sikre at levedyktige bedrifter ikke går over ende. Men den andre fasen vil handle om hvordan vi skal få fart på økonomien. Da må vi i første omgang sørge for at klimatiltak ikke blir satt på vent, og på lengre sikt må vi stimulere de næringene og selskapene som bidrar til grønn vekst.

Vi i ZERO kommer nå med en rekke forslag til tiltak som bør vurderes når regjeringen gjør nye økonomiske grep for å møte koronakrisen. ZEROs grønne krisepakke omfatter tiltak for en rekke næringer, og viser både til eksempler på tiltak som kan stoppe opp som følge av krisen, og konkrete grønne investeringer.

Eksempel på klimatiltak som kan stoppe opp

  • Oljenæringens utslippskutt. Rett før koronakrisen inntraff, lovte olje- og gassnæringen 40% utslippskutt innen 2030 gjennom effektivisering og elektrifisering. Flere av de planlagte investeringene i klimatiltak kan bli skrinlagt som følge av krisen. Regjeringen bør gå i dialog med næringen om hvordan de mange små og store klimatiltakene kan gjennomføres nettopp nå som vi trenger aktivitet i næringen.
  • Utrulling av utslippsfrie ferger og busser. Kollektivselskaper og fylkeskommuner lider nå store økonomiske tap. Ruters inntektstap er f.eks. om lag 400 millioner per måned nedstengingen varer, og mulighetene for kostnadsreduksjon er begrensede. Dette vil kunne ødelegge det økonomiske handlingsrommet for elektrifisering og utvikling av nye kollektivløsninger. Regjeringen bør bidra til å dekke kollektivselskapenes tap av billettinntekter.

Grønn investeringspakke

  • Økt investeringsstøtte til energirehabilitering av bygg. Etterisolering, utskifting av vinduer, installasjon av solceller og styringssystemer og varmepumper er eksempler på prosjekter med kort ledetid. Økt investeringsstøtte kan gi rask effekt på aktivitetsnivå. Støtten kan gis gjennom eksisterende ordninger i Enova, slik at flere prosjekter kan realiseres.
  • Grønn flåtefornyelse av nærskipsfarten. Mange av lasteskipene som transporterer gods langs norskekysten er gamle og forurenser mye. Vi trenger en fornyelse av lasteskipene for å sikre miljøvennlig godstransport i Norge. Dette kan oppnås gjennom eksisterende ordninger i Enova, Innovasjon Norge, GIEK og Eksportkreditt Norge. Det vil gi fart i den maritime næringen, og bidra til å utvikle nullutslippsløsninger som vi trenger i den globale skipsfarten.
  • Økt støtte til utslippsfrie ferger og hurtigbåter. Erfaringene så langt viser at strenge miljøkrav i fergeanbudene fører til at en større andel av kontraktene går til aktører i den maritime næringen i Norge. Det samme vil gjelde for de mange hurtigbåtsanbudene som nå står for tur. Jo strengere miljøkrav fylkeskommunene stiller, jo mer verdiskaping vil vi få i vår maritime klynge. Staten bør ta en større del av regningen for overgangen til elektriske ferger og hurtigbåter, og overføringene til fylkene må knyttes til hvilke løsninger de velger i sine anbud.
  • Hjemmelading for elbil i borettslag. Gjennom en tidsbegrenset støtteordning vil det raskt kunne bygges ut lademuligheter for elbiler i borettslag.
  • Lade- og fylleinfrastruktur for tyngre kjøretøy. Tilgang på utslippsfri og fornybar energi er en forutsetning for at tyngre kjøretøy også kan bli utslippsfrie. Utbygging av infrastruktur for nullutslipp vil bidra aktivitet i økonomien på kort sikt, samtidig som det vil akselerere det grønne skiftet som vi uansett må ha i transportsektoren.
  • Økt bevilgning til Klimasats. Klimasats skal bidra til reduserte klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet. Kommuner, fylkeskommuner og enkelte kommunale foretak kan søke om tilskudd, sammen eller hver for seg. Det er mange gode klimatiltak som er klare til gjennomføring, men som ikke kommer til å få støtte og bli gjennomført med de begrensede midlene som er bevilget så langt. Gjennom økt bevilgning til Klimasats kan flere klimatiltak i kommuner og fylker bli gjennomført nå.
  • Karbonfangst- og lagring. Grunnlaget for en investeringsbeslutning om fangst og lagring av CO2 fra Norcem i Brevik og Fortum Oslo varme, med tilhørende infrastruktur og lager i Nordsjøen, er snart klart. Prosjektet er grundig utredet og bredt forankret politisk og industrielt. Vi bør trykke på den knappen nå. Det kan gi kontrakter i størrelsesorden 20 mrd. På lengre sikt vil denne infrastrukturen åpne for at Norge kan tilby CO2-lagring til store industriaktører i Europa, og legge til rette for storskala hydrogenproduksjon fra naturgass i Norge.
  • Havvind. Et hjemmemarked for havvind i industriell skala må til for å utvikle teknologier og leverandører for et verdensmarked i rask vekst. ZERO har tidligere tatt til orde for at Norge bør bygge 3 GW havvind innen 2030. Regjeringen bør lyse ut områder og få på plass økonomiske incentiver som gjør at investeringer kan realiseres. Det vil gi sårt tiltrengte ordrer både for engineeringmiljøer, verkstedindustri, offshorerederier og elektroteknisk industri – og bygge vår grønne konkurransekraft på lengre sikt.

Klimakur – hva nå?

Onsdag 26. februar arrangerte vi frokostseminaret “Klimakur – hva nå?” på Sentralen i Oslo. Et viktig poeng er at dersom Norge ikke klarer å kutte utslipp i tråd med utslippsbudsjettene vil det medføre sanksjoner fra EU.

Se opptaket av frokostseminaret her
Se bilder fra Sentralen her
Last ned presentasjonen til Stig Schjølset, fagsjef i ZERO (pdf)

Seminaret ble gjennomført med støtte fra

Allerede i budsjettet for 2021 må vi derfor få en investeringsbeslutning for karbonfangst og -lagring, øke investeringsstøtten til ny teknologi i transportsektoren og få på plass betydelig mer penger til kommuners og fylkeskommuners omstilling til det utslippsfrie samfunnet.

Gjennom klimaavtalen med EU vil Norge få et årlig klimabudsjett for perioden fra 2021 til 2030. Med skjerpede klimaambisjoner i EU vil Norge trolig få et mål om å kutte utslippene i ikke-kvotepliktig sektor med minst 50 prosent innen 2030. Klimakur har utredet 60 tiltak som viser at det er mulig å innfri dette målet gjennom utslippskutt i Norge.

Skal vi klare å nå målene peker klimakur på at vi må komme raskt i gang med utslippskuttene. Et tiltak som blir innført i 2021 vil kutte utslipp hvert år i ti år, og etter, mens et tiltak som kommer i 2029 kun vil gi utslippskutt i to av årene i denne avtaleperioden. Jo tidligere vi kommer i gang, jo lettere vil det bli å holde utslippene under utslippsbudsjettet. Venter vi et år med å forsterke klimapolitikken, og innføre ny politikk betyr det syv millioner tonn mer i utslipp.

Klimakur viser at vi må forsterke klimapolitikken gjennom mange ulike virkemidler. Avgifter er viktig fordi det øker lønnsomheten i alle tiltak. Men i tillegg vil det ofte være nødvendig med investeringsstøtte, eller direkte reguleringer som krav og forbud.

Klimakur ser også på hva som må til for å utløse tiltak, og her påpekes det på at penger nå er mye mer verdt enn penger spart i fremtiden. Tidligere har man ofte regnet med at tiltak må kunne betales tilbake iløpet av syv år. Det realistiske for å få utløs tiltak i det private næringsliv, både transportbransjen og industrien, er derimot at disse må kunne betales ned på 2-3 år. Dette vil kreve mye høyere investeringsstøtte fra staten til tiltakene, men er viktig for at målene i klimakur skal nås.

Politikerpanelet bestående av Ketil Kjenseth (V), Espen Barth Eide (Ap), Lene Westgaard-Halle (H) og Ole Andre Myhrvold (SP) var enige om at elbilpolitikken må ligge fast, at investeringsstøtte er viktig, og at man må se på mer styringseffektive virkemidler som forbud og påbud i kombinasjon med avgifter.

Alle presentasjonene fra Zerokonferansen 2019

Her har vi samlet opp presentasjonene til innlederne inndelt etter programløypene på Zerokonferansen 2019.

Ønsker du å se innleggene i videoform?

Her kan du se en rekke av sesjonene fra konferansen i opptak

Åpningstale v/ Marius Holm

Bioøkonomi

Bygg, anlegg og materialer

Finans

Hvordan kan Norge bidra til at havvind tar av i vekstøkonomier? (in English)

Fornybar energi

Hvordan kan Norge bidra til at havvind tar av i vekstøkonomier? (in English)

Industri

Kommune og forvaltning

Oslo Miljøhovedstad – fra miljøhovedstad til utslippsfri by i 2030
Verksted: Regn med CO2 – klimabudsjett som styringsverktøy

Storbyer som New York planlegger å starte med klimabudsjett etter modell fra Oslo. Men klimabudsjettet kan også være et nyttig styringsverktøy for små og store kommuner, fylkeskommuner og bedrifter her i Norge. Hvordan lages et klimabudsjett, og hvordan brukes det som et styringsverktøy for å redusere klimagassutslipp? Nå skal vi lage en veileder for klimabudsjett, og vi trenger innspill til hva den bør inneholde. Under denne sesjonen vil flere kommuner fortelle om hvordan de har jobbet fram sine klimabudsjetter, og gjøre sitt beste for å svare på det du lurer på.

Maritim

Sirkulær økonomi

Transport

Identifiserer fire nøkkelnæringer for et grønt og konkurransekraftig næringsliv

Fornybar energi, maritimnæringen, prosessindustrien og sjømatnæringen har størst potensial for grønn, lønnsom og eksportrettet vekst i Norge.

Det fremkommer i rapporten «Klimaomstilling i norsk næringsliv – Status og muligheter for grønn, lønnsom og eksportrettet vekst». Rapporten er utarbeidet av Menon Economics på oppdrag fra Eksportkreditt Norge og Miljøstiftelsen ZERO.

Her finner du rapporten

Rapporten er den første i sitt slag som gjør opp status og potensial bransje for bransje målt opp mot tre kriterier: lave klimautslipp, høy lønnsomhet og sterk konkurransekraft internasjonalt.

I de fire nøkkel-næringene som er presentert har Norge strategiske konkurransefortrinn, samtidig som de er såpass store og globale at fortsatt internasjonal vekst er realistisk.

Rapporten ble lagt frem for næringsminister Torbjørn Røe Isaksen på Zerokonferansen.

Grønne løsninger gir konkurransefortrinn

Ivar Slengesol, som er direktør for strategi og forretningsutvikling i Eksportkreditt, mener Norge må gjøre en målrettet innsats for å snu en langvarig negativ trend med fallende markedsandeler for norsk eksport.

– Vi står overfor et eksportgap: høye oljepriser over tid har kamuflert at Norge er det OECD-landet som har tapt de største eksportandelene i volum de siste 20 årene. Olje og gass står i dag for rundt halvparten av norsk eksport. Fra midten av 2020-tallet vil produksjonen på norsk sokkel falle markant. Så ikke bare må eksporttrenden snus – norsk fastlandseksport må faktisk dobles frem mot 2040 for å kompensere for fallet i fremtidige oljeinntekter, sier Slengesol.

Skal norsk næringsliv bli mer robust for en klimavennlig fremtid, må innsatsen rettes mot næringer som har størst potensial for lave klimautslipp, god lønnsomhet og internasjonal vekst, påpekes det i rapporten. 

– Mye positivt skjer. For eksempel så har norske bedrifter tredoblet salget av grønne løsninger til maritim sektor de siste fem årene. Klimavennlige næringer vil være viktige for å tette eksportgapet. Av de fire næringene som rapportene uthever, er tre allerede store eksportnæringer. Fornybar energi er i dag en liten eksportnæring, men vi mener den har stort vekstpotensial – særlig innen havvind, sier Slengesol.

Vil ha sterkere tiltak

Status for AS Norge i dag er ifølge rapporten fra Menon Economics at norsk sysselsetting og verdiskapning foregår i næringer som kan kategoriseres som grønne, mens eksporten i stor grad kommer fra næringer med høye klimagassutslipp. Næringene som har høyest utslippsintensitet står for 80 posent av utslippene, 10 prosent av sysselsettingen og 60 prosent av eksporten. Disse er også de mest internasjonaliserte og mest lønnsomme.

Marius Holm i Miljøstiftelsen ZERO etterlyser sterkere politisk vilje til å satse på næringer som dekker økende etterspørsel etter klimavennlige varer og tjenester.

– Rapporten viser at Norge trenger en tydeligere politikk for å utvikle og eksportere klimaløsninger som kan bidra til globale utslippskutt. Hvis norske politikere ikke viser handlekraft, mister vi grønn konkurransekraft. Det internasjonale markedet for klimavennlige varer og tjenester vil vokse raskt de neste tiårene, sier Holm.

Kontaktpersoner:

  • Ivar Slengesol, direktør strategi og forretningsutvikling Eksportkreditt Norge, mob. 991 14 110
  • Ellen B. Svaheim, kommunikasjonssjef, Eksportkreditt Norge,
    mob. 482 24 093
  • Dennis Fjellseth, kommunikasjonsrådgiver, politikk og næringsliv ZERO, mob. 408 31 760

Rapporten «Klimaomstilling i norsk næringsliv – Status og muligheter for grønn, lønnsom og eksportrettet vekst» ble lagt frem for næringsminister Torbjørn Røe Isaksen på Zerokonferansen den 7. november. Det er første gang det gjøres en slik helhetlig analyse av norsk næringsliv med tanke på bærekraftig, lønnsom og eksportrettet vekst. 

PM: Ny fagsjef på plass

1. oktober startet Stig Schjølset (49) som ny fagsjef i ZERO. Stig har i mange år arbeidet med klimapolitikk og karbonmarkeder. Nå har han funnet veien til ZERO, og ser frem til å samarbeide med næringsaktørene som driver fram det grønne skiftet.

– Jeg synes det er spennende at ZERO er opptatt av å løfte fram spydspissene i de ulike deler av næringslivet og arbeider for å gjøre rammebetingelsene for grønn næringsutvikling bedre, sier Stig, før han legger til:

– I tillegg gleder jeg meg selvsagt til å samarbeide med alle de flinke folkene i ZERO og bidra til å utvikle gode og realistiske forslag i klimapolitikken.

– Jeg er veldig fornøyd med å få Stig på laget. Hans faglige bakgrunn og erfaring fra arbeid i skjæringspunktet mellom politikk og næringsliv gjør ham til en perfekt match for ZERO, sier daglig leder Marius Holm.

Stig kommer fra en stilling som fagdirektør for grønn konkurransekraft i Klima- og miljødepartementet. Her ledet han også arbeidet med regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart. Han har tidligere vært leder for analyse av karbonmarked og klima i Thomson Reuters Point Carbon. Stig har hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo.

Her finner du kontaktinformasjonen til Stig.

Viktig avtale for CO2-fangst og -lagring

Equinor har på vegne av partnerne i Northern Lights-prosjektet inngått intensjonsavtaler med syv europeiske selskaper for å utvikle verdikjeder innen karbonfangst og -lagring.

Northern Lights er del av Statens demonstrasjonsprosjekt «Fullskala CO2-håndteringskjede i Norge». Northern Lights omfatter transport, mottak og permanent lagring av CO2 i et geologisk reservoar i nordlige del av Nordsjøen. Der er det nok plass til å lagre CO2 utslipp fra europeisk industri så lenge det er behov for det.

Avtalen innebærer at flere europeiske land og industrivirksomheter uttrykker at de har til hensikt å ta i bruk det norske CO2-anlegget. Dette er viktig både for økonomien i prosjektet og for den totale klimanytten av investeringene.

Fullskala CO2 -håndteringskjede i Norge

Zerokonferansen tar vi for oss dette temaet i programpunktene «Sirkulære verdikjeder for gjenbruk av karbon» og «De neste karbonfangst og -lagringsprosjektene», som finner sted på dag én og dag to av konferansen, 6. & 7. november. Les mer her.

Intensjonsavtalene er inngått med internasjonale Air Liquide, irske Ervia, franske Arcelor Mittal, tyske HeidelbergCement AG, svenske Preem, finske Fortum Oyj og Stockholm Exergi. Dette er eksempler på svært ulike typer industri, med ulike erfaringer og utfordringer. Det vil være svært nyttig for det norske prosjektet, og vil bidra til å sikre nytten og klimaeffekten av det norske CO2-anlegget. Vi får også verdifull kunnskap om hvordan kutte CO2-utslipp fra ulike utslippskilder, som produksjon av nitrogen, hydrogen, stål og sement, fra raffineri og fra avfallshåndtering.

Norge først med fullstendig CO2-anlegg

Det norske fullskalaprosjektet blir den første fullstendige verdikjeden for å fange, transportere og lagre CO2 fra industriproduksjon. De planlagte norske prosjektene er unike i verdenssammenheng, og vil gi svært verdifull erfaring både teknisk, operasjonelt, kommersielt og regulatorisk. Dette vil bygge tillit til karbonfangst og -lagring og redusere risiko for kommende prosjekter.

Produkter med null utslipp!

En viktig suksessfaktor for utbyggingen av fullskala karbonfangst og -lagring, er i hvor stor grad det bidrar til å fremme og muliggjøre andre fangstprosjekter i Norge og Europa. For å bygge opp langsiktig lønnsomhet og maksimal klimanytte av CO-anlegget bør norske og europeiske myndigheter stille strengere utslippskrav til materialer og andre industriprodukter. I alle anskaffelser kan det for eksempels stilles krav om lave eller null utslipp fra produktet.

Ved at det tilknyttes flere fangstprosjekter til CO2- infrastrukturen vil enhetskostnadene per lagret tonn CO2 reduseres. En investeringsbeslutning for de to første anleggene vil bidra til å redusere risikoen og muliggjøre å starte detaljplanlegging for kommende anlegg, når de med sikkerhet vet de har en tilgjengelig lagringsløsning.

På Zerokonferansen står flere av disse selskapene på scenen og du får høre hvordan og hvorfor de tenker å knytte seg til den norske infrastrukturen for lagring av CO2. Kjøp billett til Zerokonferansen her.