fbpx

Klimakontrollen: Raskere, men fortsatt for tregt

Det ser litt lysere ut for klimapolitikken etter budsjettforliket mellom SV og regjeringen. Likevel når ikke Norge klimamålet før i 2037, ifølge Klimakontrollen.no.

‒  Igjen er det SV som redder regjeringens klimapolitikk. Det går fremover, men det er fortsatt langt igjen før regjeringen når farten som trengs for å nå klimamålene i tide, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland. 

Klimakontrollen.no, regjeringens “karakterbok” i klimapolitikken, viser at det er litt å jobbe med i måloppnåelsen. Verktøyet er et samarbeid mellom ZERO, Skift og PwC, og vurderer regjeringens klimapolitikk ut fra omstillingsmålet i Hurdalsplattformen. Det sier at Norge skal kutte 55 prosent av norske klimagassutslipp innen 2030, sammenliknet med 1990-nivå. 

Klimapolitikk virker

Da Klimakontrollen ble lansert i juni, lå Norge an til å nå omstillingsmålet i 2043. Etter at det ble satt av 10 milliarder kroner til nye klimatiltak i budsjettforliket, er prognosen flyttet til 2037. De viktigste tiltakene er 1,5 milliarder til punktutslippsprogram, støtte til innkjøp av nullutslippslastebiler, finansieringsordningen for grønne prosjekter, og tiltak for energieffektivisering.

Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder i ZERO.
ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

‒  Klimakontrollen viser at klimapolitikk virker. Med gode og effektive tiltak, kommer vi nærmere målstreken. I Zerorapporten har vi vist hva som skal til for å nå klimamålene. Det er mulig, men da må det langt større innsats til, sier Aasland. 

Trenger tiltak som monner

Regjeringens klimastatus og -plan, kjent som Grønn bok, hadde flere tiltak i ikke-kvotepliktig sektor, som økte klima- og miljøavgifter, virkemidler i jordbruket, og endret krav for biodrivstoff. Til sammen vil dette kutte om lag 22,7 millioner tonn CO2 innen 2030. 

Sammen med budsjettforliket, har dette altså økt tempoet i klimapolitikken. Likevel har godt over halvparten av virkemidlene i Klimakontrollen fått merknaden “Går for sakte”. 

ZERO mener tre viktige punkter som må oppfylles for å komme i mål: 

  1. Det må gjøres der det virkelig monner. Det er særlig på industri, tungtransport, avfall og i landbruket at tiltakene mangler. I Zerorapporten viser vi hva som kan utløse større kutt.
  2. All planlegging og all politikk i mye større grad rammes inn av klima. Regjeringsplattformen sier at klima og natur skal være rammen for alt. Slik er det ikke nå. 
  3. Regjeringen må få fart på både energieffektivisering og fornybar energi. Så langt i 2023 har det knapt blitt bygget noe fornybar energi.

Neste vurdering blir i forbindelse med Zerorapporten 2024, som legges frem 24. april.

Se nærmere på Klimakontrollen her. 

Les også: Et grønnere budsjett med SV – igjen

Kontaktperson hos ZERO:
Stig Schjølset, fagsjef (mobil: 905 60 459)

PM: Nordre Follo vant Årets lokale klimatiltak

Vedtak om arealnøytralitet i kommuneplanen sendte Nordre Follo helt til topps i konkurransen Årets lokale klimatiltak under Zerokonferansen.

På de neste plassene fulgte Trondheim for sitt Gjenbrukslager og Horten for prosjektet Horten lokalmat.

Konkurransen arrangeres av KS, Miljøstiftelsen ZERO og KBN for å skape oppmerksomhet om gode klimatiltak i kommunene og inspirere til videre innsats. 

– Førsteplassen i Årets lokale klimatiltak går til et prosjekt som virkelig har utmerket seg innenfor et område der kommunen har stor påvirkningsmulighet. Tiltaket er et foregangsarbeid i form av et modig politisk grep som vil gi kommunen store og varige utslippsgevinster, sa administrerende direktør i KBN, Jannicke Trumpy, under utdelingen.

Andreplassen gikk til Trondheim kommune for Gjenbrukslageret på Nyhavna i Trondheim. 

– Andreplassen går i år til en kommune som viser konkret handling innen sirkulærøkonomi gjennom å tilrettelegge for gjenbruk i den store utslippssektoren bygg og anlegg. Tiltaket krever politisk handling og har allerede bidratt til store utslippsreduksjoner, sa Torild Fagerbekk, avdelingsdirektør i KS.

Horten kommune fikk tredjeplassen for prosjektet Horten lokalmat, et prosjekt der lokale bønder samarbeider med kommunens dagsenter for å levere sesongens lokale og økologiske grønnsaker til kommunens barnehager og SFO-er. 

– Prosjektet viser hvordan man kan sikre god involvering av lokalt landbruk og skape engasjement blant innbyggerne for mat i sesong som utgangspunkt for å spise mer klimavennlig og bærekraftig, redusere matsvinn og behovet for transport, sa Sigrun Aasland, leder i ZERO.

Oslo og Nord-Fron kommuner var også nominert til årets pris. Oslo var nominert for sitt arbeid for å fremme utslippsfri tungtransport, og Nord-Fron for prosjektet Klima og miljøfond for næringslivet. 

Les mer om nominasjonene her.

Konkurransen ble i år arrangert for 13. gang. I alt kom det inn 16 søknader fra kommuner og fylkeskommuner. Årets jury besto av direktør Kristin Halvorsen i Cicero, styreleder Gunn Marit Helgesen i KS, administrerende direktør Jannicke Trumpy Granquist i KBN, direktør for bærekraft Trine Skei Grande i Sopra Steria Footprint og daglig leder Sigrun Aasland  i ZERO.  

Bilder fra prisutdelingen kan lastes ned her. De vil bli lastet opp fortløpende og kan brukes fritt mot kreditering Kevin Dahlman/ZERO. 

Pressekontakt hos ZERO:

Aurora Mykkeltveit, kommunikasjonsrådgiver

mobil: 90221984 / epost: aurora.mykkeltveit@zero.no

Dette er de nominerte til Årets lokale klimatiltak 2023

Horten, Nord-Fron, Nordre Follo, Oslo og Trondheim kommuner er nominert til prisen Årets lokale klimatiltak 2023. Prisen deles ut på Zerokonferansen 2. november.

Vinnerne av Årets lokale klimatiltak 2022, Rogaland fylkeskommune

Prisen arrangeres av Miljøstiftelsen ZERO, KS og Kommunalbanken i fellesskap.

– De nominerte representerer et bredt spekter av klimatiltak i store og små kommuner. Kommunene viser hvordan de kan utnytte sin rolle til å stimulere til klimatiltak i lokalt næringsliv, til å bevare natur, samt tilrettelegge for omstillingen til nullutslippsteknologi og en sirkulær økonomi, sier juryen.

De nominerte prosjektene er

Horten kommunen for prosjektet Horten lokalmat: I Horten samarbeider lokale bønder med kommunens dagsenter for å levere sesongens lokale og økologiske grønnsaker til kommunens barnehager og SFO-er. Et prosjekt som viser hvordan kommunen tilrettelegger for å øke bruken av mat i sesong, involverer lokalt landbruk og reduserer matsvinn.

Nord-Fron kommune er nominert med prosjektet Klima og miljøfond for næringslivet i Nord-Fron: Kommunen har opprettet en tilskuddsordning der næringslivet kan søke om tilskudd til klima- og miljøtiltak i egen bedrift og som gir miljøeffekt i Nord-Fron kommune. Prosjektet viser hvordan små kommuner kan bruke sitt handlingsrom til å utløse klimahandling i lokalt næringsliv.

Nordre Follo kommune er nominert for prosjektet Ny kommuneplan med planbestemmelser om arealnøytralitet og økologisk kompensasjon. Vedtaket om arealnøytralitet innebærer at natur ikke skal bygges ned og at Nordre Follo kommune ikke skal ha netto tap av natur i videre utvikling av kommunen. Kommunen har tatt kunnskapen om arealenes naturverdi i bruk og anvendt den gjennom planvask og vedtak om arealnøytralitet.

Oslo kommune er nominert for prosjektet Foregangsby for utslippsfri tungtransport. I tett dialog med bransjen har Oslo utviklet en virkemiddelpakke som i sum gjør at det lønner seg å gå over til nullutslipp for tungtransport i Oslo. Dette tiltaket bidrar til store direkte utslippskutt og gir tydelig retning for forventet teknologiutvikling

Trondheim kommune er nominert for prosjektet Gjenbrukslageret. Trondheim kommune etablerte høsten 2021 et gjenbrukslager på Nyhavna i Trondheim. Dette tiltaket viser konkret handling innen sirkulærøkonomi og tilrettelegger for gjenbruk i den store utslippssektoren bygg og anlegg.

Juryen består av direktør i Cicero Kristin Halvorsen, styreleder i KS Gunn Marit Helgesen, administrerende direktør i Kommunalbanken Jannicke Trumpy Granquist, kommunikasjonsrådgiver i Footprint Trine Skei Grande og daglig leder i ZERO Sigrun Aasland. 

Alt i alt kom det inn 16 søknader fra kommuner og fylkeskommuner. De tre vinnerne vil bli offentliggjort og hedret under Zerokonferansen på the Hub i Oslo 2. november.

Les mer om prisen (kriterier, tidligere vinnere etc.) her.

For mer informasjon, kontakt:
Aurora Mykkeltveit, ZERO: 90 22 19 84 / aurora.mykkeltveit@zero.no

Vinn prisen for årets lokale klimatiltak 2023

Velkommen til å delta i Årets lokale klimatiltak – en klimakonkurranse for kommunesektoren som arrangeres av KS, KBN Kommunalbanken og Miljøstiftelsen ZERO. Søknadsfrist 20. september.

TrAM project vessel Medstraum in Stavanger. Virgin voyage together with Norwegian Minister of Climate and Environment, Espen Barth Eide. Photo: Marius Knutsen / Maritime CleanTech / TrAM project

Konkurransen arrangeres for å skape oppmerksomhet om smarte klimaløsninger i store og små norske kommuner og i fylkeskommunene. Vi vil vise fram ambisiøse prosjekter for å begeistre og inspirere!

De tre beste prosjektene blir premiert og vinnerne blir hedret på Zerokonferansen 2. november 2023.

2.plass i Årets lokale klimatiltak 2022: Tønsberg og Drammen kommuner for deres ”klimakart” til arealplanlegging.

Frist for å melde seg på konkurransen er 20. september.

Juryen består av direktør Kristin Halvorsen i Cicero, styreleder Gunn Marit Helgesen i KS, administrerende direktør Jannicke Trumpy Granquist i KBN, tidligere statsråd Trine Skei Grande og daglig leder Sigrun Aasland i ZERO.

Vil du vite mer? Kontakt: aurora.mykkeltveit@zero.no

Last ned: Invitasjon til Årets lokale klimatiltak 2023

Påmeldingsskjema for Årets lokale klimatiltak

3.plass i Årets lokale klimatiltak 2022: Indre Østfold for deres prosjekt med resirkulering av elektronisk utstyr.

Konkurransekriterier:

  • Midler må være bevilget og tiltaket må være igangsatt, men trenger ikke være ferdigstilt
  • Tiltaket bør inngå som et ledd i en langsiktig plan.
  • Tiltaket må bidra til effektive utslippskutt nå, bidra til et teknologisk skifte fra fossil til fornybar energi eller bidra til langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn.
  • Tiltaket bør ha stor eksempel- og overføringsverdi.
  • Nytt av året er at kommuner som har søkt tidligere kan søke igjen, gitt at prosjektet har kommet litt lenger. Hver kommune kan også søke med flere prosjekter.

Juryen vil også legge vekt på disse momentene:

  • Samarbeid på tvers av kommune- og fylkesgrenser og vilje til å dele kunnskap og erfaringer.
  • Om tiltaket er sektoroverskridende eller fører til ringvirkninger på andre tiltaksområder.
  • Gode planløsninger.
  • Bruk av utslippsfri teknologi.

Eksempler på tiltak kan være:

  • Gode areal og transporttiltak som bidrar til mindre bilbruk.
  • Bruk av fornybar energi i offentlig bilflåte og kollektivtransport.
  • Tilrettelegging av infrastruktur for tyngre kjøretøy med fornybart drivstoff.
  • Samarbeid med lokalt næringsliv om effektive utslippskutt.
  • Produksjon og bruk av fornybar energi.
  • Nye administrative løsninger eller finansieringsløsninger.
  • Forbildeprosjekter for energibruk i bygg, både for nybygg og rehabilitering.
  • Helhetlig og konsekvent bruk av miljø- og klimakrav i kommunens anskaffelser og arealplanlegging.

Tidligere vinnere av Årets lokale klimatiltak

  • 2022: Rogaland fylkeskommune vant for verdens første utslippsfrie hurtigbåt. Les mer her.
  • 2021: Oslo kommune vant for Klimabudsjett. Les mer her.
  • 2020: Drammen kommune vant for Geotermos – Sommervarme til vinterbruk. Les mer her.
  • 2019: Oslo kommune vant for verdens første utslippsfrie anleggsplass, Olav Vs gate. Les mer her.
  • 2018: Flora kommune vant for utviklingsprosjekt for utslippsfri hurtigbåt. Les mer her.
  • 2017: Sør-Trøndelag fylkeskommune vant for fossilfrie busser. Les mer her.
  • 2016: Hordaland fylkeskommune vant for miljøkrav i ferjeanbud. Les mer her.
  • 2015: Hvaler kommune vant med Hvaler Solpark. Les mer her.
  • 2014: Østfold fylkeskommune vant med Fossilfri grenseregion. Les mer her.
  • 2013: Oslo kommune vant med kretsløpsbasert avfallssystem.
  • 2012: Mandal kommune vant med innovativt nærvarmeanlegg.
  • 2011: Os kommune vant med Oseana kunst- og kultursenter.

ZEROs sjekkliste for kommunale klimatiltak

Norges utslippskutt gjennomføres i kommunene, og mange kommuner er i gang med en rekke gode klimatiltak. Til høsten er det kommunevalg, og i den forbindelse har vi oppdatert ZEROs sjekkliste for klimatiltak i kommuner.

Bergen kommune. Foto: Adobe Stock

 – Ved å bruke vår sjekkliste, kan kommunene ta i bruk hele sitt klimahandlingsrom, sier Sigrun Aasland, leder i ZERO.

– Lokalpolitikere og lokal forvaltning er sentrale aktører i den grønne omstillingen verden trenger for å unngå global oppvarming over 1,5 grader. ZERO vil løfte fram behovet for klimaledelse og oppdaterer derfor sjekklisten for klimatiltak i kommunene.

Denne versjonen gjenspeiler klimaarbeidet som har skjedd i kommunene siden 2019. Der den forrige sjekklista hovedsakelig tok for seg klimaledelse, har vi oppdatert årets liste med konkrete tiltak innenfor de forskjellige utslippskategoriene.

Last ned den kommunale sjekklista her.

Kontaktpersoner:

Harald Maaland: harald.maaland@zero.no

Rogaland fylkeskommune vant Årets lokale klimatiltak

Med verdens første utslippsfrie hurtigbåt gikk Rogaland fylkeskommune helt til topps i konkurransen Årets lokale klimatiltak under Zerokonferansen.

Fylkesordfører Marianne Chesak mottok prisen for Årets lokale klimatiltak på vegne av Rogaland fylkeskommune

På de neste plassene fulgte Tønsberg og Drammen for sitt klimakart over økosystemer, og Indre Østfold for sitt prosjekt for hundre prosent gjenbruk av elektronisk utstyr.  

Konkurransen arrangeres av KS, Miljøstiftelsen ZERO og KBN for å skape oppmerksomhet om gode klimatiltak i kommunene og inspirere til videre innsats.  

– På førsteplassen har vi en verdensnyhet. Prosjektet er viktig for teknologiutvikling, utslippskutt og har stor overføringsverdi. Samtidig er dette et førsteklasses eksempel på hva som kan oppnås når kommunesektor, statlige, private aktører og teknologiutviklere går sammen om å oppnå felles mål, sa administrerende direktør Jannicke Trumpy Granquist i KBN under utdelingen. 

Andreplassen gikk i år til to kommuner, som sammen har kartlagt sine økosystemer for å få klima-, natur-, og miljøtilpasning inn i beslutningene som tas av kommunen. 

– Drammen og Tønsberg har utmerket seg på et tiltaksområde som nå blir viktigere og viktigere. Ved å lage et «klimakart» over egne arealressurser har de fått på plass et helt nytt verktøy for kommunal arealplanlegging, fastslo styreleder Gunn Marit Helgesen i KS. 

Indre Østfold kommune fikk tredjeplassen for sitt prosjekt for 100 prosent gjenbruk av elektronisk utstyr, et viktig tiltak for å endre vaner mot en mer sirkulær økonomi. 

– Indre Østfold har til fulle vist at det er lurt å tenke sirkulært. Dette sparer utslipp og penger, og bidrar også til markedsendring på et område med store klima- og miljøutfordringer, sa Sigrun Aasland, leder i ZERO. 

Oslo og Bodø var også nominert til årets pris. Oslo var nominert for å stille standard klima- og miljøkrav for kommunens vare- og tjenesteanskaffalser. Bodø var nominert for land- og ladestrømsanlegg i Bodø havn.

Les mer om nominasjonene her. 

Konkurransen ble i år arrangert for 12. gang. I alt kom det inn 14 søknader fra kommuner og fylkeskommuner. Årets jury besto av direktør Kristin Halvorsen i Cicero, styreleder Gunn Marit Helgesen i KS, administrerende direktør Jannicke Trumpy Granquist i KBN, direktør for bærekraft Trine Skei Grande i Footprint og daglig leder Sigrun Aasland i ZERO. 

Bilder fra prisutdelingen kan lastes ned her. De vil bli lastet opp fortløpende og kan brukes fritt mot kreditering (Kevin Dahlman/ZERO).

Pressekontakt hos ZERO:
Aurora Mykkeltveit, kommunikasjonsrådgiver
mobil: 902 21 984/e-post: aurora.mykkeltveit@zero.no

ZEROs innspill til statsbudsjettet for 2023: 100 klimagrep vi trenger nå

ZERO forventer at regjeringen leverer på 100 punkter for klima i det kommende statsbudsjettet. – Vi viser med dette at det er fullt mulig å kombinere en offensiv klimapolitikk med et stramt budsjett, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

Statsbudsjettet for 2023 er det første helhetlige budsjettet fra Støre-regjeringen.

– ZERO har store forventninger til at dette budsjettet skal knekke den norske utslippskurven, og sikre betydelige reduksjoner i norske klimagassutslipp både i 2023 og fremover. Vi foreslår 100 punkter som til sammen vil utgjøre et godt og helhetlig budsjett for utslippskutt og grønn omstilling, sier Aasland.

Statsbudsjettet må både inneholde grep som kutter utslipp allerede i budsjettåret, og som setter i gang større strukturelle endringer som kan gi store utslippskutt i årene som kommer.

– Dagens økonomiske situasjon er krevende, og legger klare rammer for neste års budsjett. Likevel kan ikke dette bremse innsatsen for klima. Våre forslag er ikke gratis, men mange av forslagene vil gi staten inntekter. Dette er et ansvarlig innspill fra oss, sier ZERO-leder Aasland.

– I vårt notat foreslår vi en rekke klimaavgifter som gir inntekter. Det er heller ikke klimatiltak som legger mest press på norsk økonomi. Høyt tempo i oljeinvesteringer og store veiprosjekter er viktigere drivere for dette, påpeker Aasland.

Utgifter til klimafinansiering utenfor Norge er videre et naturlig svar på betydelig inntektsvekst i Norge som følge av høye gasspriser, og vil ikke bidra til press på norsk økonomi, understreker hun.

– Vi tar regjeringens klimamål på alvor. Regjeringen har satt som mål at norske utslipp skal reduseres med 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030, og slår i Hurdalsplattformen fast at klima og miljø skal være rammen for alt. Det må komme fram i dette budsjettet. 2030 nærmer seg raskt, sier ZERO-leder Aasland.

I april overrakte ZERO klimaministeren rapporten ZERO 2030. Den inneholdt et sett med virkemidler som til sammen kan realisere regjeringens mål om å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030, sammenliknet med 1990.

Innspillet er sendt til sju statsråder: statsminister Jonas Gahr Støre, klimaminister Espen Barth Eide, olje- og energiminister Terje Aasland, finansminister Trygve Slagsvold Vedum, samferdselsminister Jon Ivar Nygård, kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik, og bistandsminister Anne Beathe Tvinnereim

Les hele budsjettinnspillet fra ZERO her

Kontaktpersoner hos Miljøstiftelsen ZERO:
Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder (mobil: 936 83 411)
Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 971 72 650)

Ingen er best alene

Det er kaos igjen. Men denne krisen krever det motsatte av isolasjon.

Denne kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennen 4. mars 2022.

Vi må si at tjuetallet har vært lite å juble for så langt. Den ene krisen avløser den andre. Vi hadde allerede både klimakrise og Trump før tiåret en gang begynte. Så kom koronakrise med nedstenging og isolasjon, og varte i nesten to år. Deretter hadde vi bare så vidt begynt med omikron, før strømprisene gikk i taket som følge av blant annet tomme vannmagasin, høye gasspriser og lite vind. Og nå altså krig i Europa, etter at Russlands president forrige uke invaderte nabolandet Ukraina.

Mange mennesker har betalt en høy pris gjennom flere kriser allerede. Som vanlig er kostnadene skjevt fordelt. De fattigste landene er hardest rammet og er lengst unna slutten på pandemien. Det er forøvrig de samme landene som slipper ut minst CO2, og som er mest sårbare i møte med uunngåelige klimaendringer.

Her hjemme var det de som tjente minst fra før, som mistet jobben først da landet stengte ned i 2020. Hjemmekontor i enebolig er bedre enn permittering i trang leilighet. Prisen mange har betalt, handler også om mer enn plass og penger. Hjertet mitt blør for dem som har mistet det meste av videregående skole, leirskolen, klassefestene og store deler av ungdomstiden. Og for gamle og syke som har levd isolert.

Det er heller ikke vanskelig å forstå at mange har vært frustrert over de enormt høye strømprisene. Etterisolering og varmepumper er dyrt, og alle trenger strøm for å holde varmen gjennom vinteren. Billig strøm har lenge vært en naturgitt velsignelse i Norge, og et avgjørende konkurransefortrinn for mange norske bedrifter. Nå har disse i stedet merket både koronakrise og strømpriser på bunnlinja.

Og nå er det krig i Europa. Daglig kommer nye sjokkerende bilder fra et totalt uforståelig angrep på Ukraina. Få hadde trodd at Russlands president Vladimir Putin faktisk ville gjøre alvor av truslene, og sende naboer i krig mot hverandre. Men det var han, og det gjorde han. Det er mørkt og skremmende, og kjennes litt ekstra når krigen kommer så nært oss.

Så langt tyder mye på at vi må lære oss å leve med uforutsigbarhet og usikkerhet. Men vi vet også dette: Det spiller en rolle hvordan vi møter en krise. Mye har vært sagt og kan sies om pandemihåndtering, sykehusbemanning og krisepakker til permitterte og til næringslivet. Men alt i alt har vi blitt langt bedre tatt hånd om vi som bor i Norge, enn de fleste andre mennesker i de fleste andre land. Vi kunne også vært bedre forberedt på en strømkrise vi burde sett komme. Men regjeringen har, på relativt kort tid, lagt ni milliarder kroner på bordet og i rekordfart opprettet en statlig ordning for subsidiert strøm.

Nå gjør norske, europeiske og amerikanske myndigheter mye for å isolere Kreml og den russiske eliten, og for å hjelpe Ukraina. Det er likevel en svært viktig forskjell på krisen bak oss og den vi står i nå.

De siste årene har vi blitt sendt hjem, og vi har lukket oss mer for verden. Stengte grenser, avlyste konferanser, færre reiser og færre møter mellom mennesker. Internasjonalt samarbeid har vært den store taperen etter pandemien. Nå er det motsatt. Denne gangen er det internasjonalt samarbeid som er veien ut av krise. Internasjonale sanksjoner har ingen hensikt fra ett land alene, derfor samarbeider USA og Europa om dem. Sikkerhetspolitikk krever samtale og samarbeid. Mennesker på flukt trenger også at land som kan ta imot dem, som samarbeider og fordeler ansvar. 

Angrepet på Ukraina endrer dessuten globale energimarkeder, fordi store deler av Europa er avhengige av import av gass fra Russland. Vår avhengighet av fossile brensler gjør oss ekstra sårbare i kriser som den vi står i nå, sa FNs generalsekretær denne uken. Det betyr at økt trygghet og forutsigbarhet i tiden som kommer, vil avhenge av hvor mye vi klarer å redusere betydningen av russisk gass.

Mindre enn en uke etter angrepet på Ukraina, kom FNs klimapanel med sin andre delrapport. Den tar for seg konsekvensene klimaendringene har for mennesker og natur, og viser hvor sårbare vi alle er når verdens klima endrer seg. De brutale effektene av klimaendringene kan også øke spenningen mellom land i verden, ramme matproduksjon og infrastruktur og sende mennesker på flukt.

Et skifte fra fossil til fornybar energi er nødvendig for å unngå naturkatastrofe og konflikter som følger av den. Men et grønt skifte er nå også god sikkerhetspolitikk på kort sikt. En raskere utbygging av fornybar energi og innfasing av energieffektiviseringstiltak vil redusere behovet for import av gass, olje og kull fra Russland. I mellomtiden trenger Europa norsk gass, helst til produksjon av hydrogen og med fangst og lagring av CO2.

En politikk der hvert land skal skjerme sin egen kraftproduksjon, er brått mye mindre aktuell.

De siste to årene har vi øvd oss på å vende blikket innover. Det er slutt nå. Nå må vi se ut, og vi må løse flere kriser samtidig, sammen med flere.

Oslo vant Årets lokale klimatiltak 2021

Med en veileder for hvordan få på plass et klimabudsjett, gikk Oslo til topps i konkurransen Årets lokale klimatiltak. På de neste plassene fulgte Arendal, med tiltak for el-fritidsbåter og Trondheim med nye utslippsfrie løsninger for bygging og bruk av bygg.

Bilder fra prisutdelingen kan lastes ned her brukes fritt mot kreditering.

Konkurransen arrangeres av KS, Miljøstiftelsen ZERO og KBN for å skape oppmerksomhet om gode klimatiltak i kommunene og inspirere til videre innsats. 

Byrådsleder Raymond Johansen, og byrådene Sirin Stav og Einar Wilhelmsen mottok prisen på vegne av Oslo kommune under Zerokonferansen i Oslo 24. november.

– Årets vinnerprosjekt fortjener de helt store ord. Kanskje er dette kommunesektorens viktigste klima-innovasjon, fastslo områdedirektør Helge Eide i KS da han overrakte vinnerdiplomet.

Årets konkurranse hadde mange sterke søknader. Samtidig var det stor enighet i juryen om de fremste plassene.

– Arendal har tatt tak i en nesten oversett utslippskilde og vist oss hvordan en kommune kan lede an i klimaomstillingen, framhevet utlånsdirektør Lars Strøm Prestvik i KBN da han overrakte 2. plassen.

Trondheim ble belønnet for de store Nidarvoll-prosjektene, med løsninger for utslippsfri byggeplass, felles energisystem for flere bygg og ny mal for gjenbruk av byggevarer.

– Slik skal det bygges, fastslo KBN-direktøren da Trondheim kommune ble overrakt prisen for 3. plassen.

I tillegg til Oslo, Arendal og Trondheim var Lørenskog kommune og Ullensaker kommune nominert til årets pris.

I Lørenskogs prosjekt gjøres en bilbasert hovedvei om til en sentrumsgate, slik at trafikken reduseres med 65 prosent. Samtidig legges det til rette for sykling og gange gjennom tiltak som også bidrar til klimatilpasning. Ullensaker ble nominert for sitt nye pyrolyseanlegg, hvor røykgass benyttes til produksjon av varme og ubehandlet trevirke omdannes til biokull, til bruk både for energiproduksjon og jordforbedring. 

Konkurransen ble i år arrangert for 11. gang. I alt kom det inn 19 søknader fra kommuner og fylkeskommuner. Årets jury besto av av direktør Kristin Halvorsen i Cicero, områdedirektør Helge Eide i KS, adm. direktør Jannicke Trumpy Granquist i KBN og daglig leder Sigrun Aasland i ZERO.

Bilder fra prisutdelingen kan lastes ned her, de vil bli lastet opp fortløpende og kan brukes fritt mot kreditering.

For mer informasjon kontakt:
Aurora Mykkeltveit, kommunikasjonsrådgiver i ZERO, aurora.mykkeltveit@zero.no, tlf. 902 21 984

Dette er de nominerte til Årets lokale klimatiltak

Arendal, Lørenskog, Oslo, Trondheim og Ullensaker kommuner er nominert til prisen Årets lokale klimatiltak 2021.

Prisen Årets lokale klimatiltak deles ut i samarbeid mellom KS, KBN og ZERO. Prisen skal skape oppmerksomhet rundt smarte klimaløsninger i store og små norske kommuner og i fylkeskommunene. Vi vil vise fram ambisiøse prosjekter for å begeistre og inspirere! De tre beste prosjektene blir premiert og vinnerne blir hedret på Zerokonferansen 24. november 2021.

– Disse fem nominasjonene gir et godt uttrykk for bredden i kommunesektorens klimaarbeid. De dekker forskjellige tiltaksområder, hvor disse kommunene utmerker seg på hvert sitt felt, fastslår juryen for konkurransen.

Årets jury består av direktør Kristin Halvorsen i Cicero, områdedirektør Helge Eide i KS, adm. direktør Jannicke Trumpy Granquist i KBN og daglig leder Sigrun Gjerløw Aasland i Miljøstiftelsen ZERO.

Dette er de nominerte:

Arendal nomineres for å ha ledet an arbeidet med å omstille fritidsbåtmarkedet til el-drift gjennom en serie koordinerte tiltak.

I Lørenskogs prosjekt gjøres en bilbasert hovedvei på Skårersletta om til en sentrumsgate, slik at trafikken faller fra 12 000 til 4000 passeringer i døgnet, samtidig som det legges til rette for sykling og gange gjennom tiltak som også bidrar til klimatilpasning.

Oslo nomineres for sitt foregangsarbeid for å gjøre klimabudsjett til et styringsverktøy som kan tas i bruk i norske og internasjonale kommuner, blant annet gjennom en ny, nettbasert veileder.

Trondheim deltar med et stort byggeprosjekt, Nidarvollprosjektene, der det testes ut nye komplette energiløsninger for byggeplasser, energiutveksling mellom bygg og økte andeler av gjenbrukte byggematerialer.

Ullensaker nomineres for sitt nye  pyrolyseanlegg, hvor røykgass brukes til produksjon av varme og ubehandlet trevirke omdannes til biokull, til bruk både for energiproduksjon og jordforbedring.  

19 søknader

Alt i alt kom det inn 19 søknader fra kommuner og fylkeskommuner i alle landsdeler. Mange gode søknader gjorde at det var sterk konkurranse om de fem nominasjonsplassene.

De tre beste prosjektene premieres under Zerokonferansen som arrangeres i Oslo 24. november.

Les mer om prisen (kriterier, tidligere vinnere etc.) her.

For mer informasjon, kontakt:
Emilie Bygland, ZERO: 46 89 81 59 / emilie.bygland@zero.no
Aurora Mykkeltveit, ZERO: 90 22 19 84 / aurora.mykkeltveit@zero.no