fbpx

ZERO jobber for klimakrav til offshore-fartøy

Å stille klimakrav til offshorefartøy vil gi betydelige klimakutt i maritim sektor.

Elise Caspersen
(Foto: Knut Neerland/ZERO).

Offshore-fartøy som seiler for petroleumsnæringen er årsaken til en betydelig andel av de maritime klimagassutslippene. Utslippskutt her vil derfor få stor betydning for oppfyllelsen av Norges klimamål.

– Til tross for vilje i bransjen går omstillingen her for sakte. Regjeringen har lenge varslet at det kommer lav- og nullutslippskrav til offshorefartøy fra 2025, men regelverket lar vente på seg, sier Elise Caspersen, fagansvarlig for maritimt i ZERO

Derfor er det nå viktig for ZERO å gi konstruktive innspill til utforming av disse kravene. 

– Vi håper våre innspill vil bidra til at det kommer et forslag til forskrift innen kort tid. Krav til offshore vil være et kraftfullt klimatiltak, så nå må dette på plass, sier Caspersen. 

Kontaktperson hos ZERO:
Elise Caspersen, fagansvarlig maritim

Ingen nye klimagrep fra regjeringen

Med revidert statsbudsjett står klimapolitikken på stedet hvil. – Det har vi ikke tid til, sier fungerende ZERO-leder Stig Schjølset. 

Fungerende ZERO-leder Stig Schjølset (Foto: Knut Neerland/ZERO).

Til tross for at det flyttes 20 milliarder for trygghet og sikkerhet, finner ikke regjeringen mer penger til klimapolitikken i revidert nasjonalbudsjett (RNB).

– Vi har forståelse for krisetider og stramme prioriteringer, men vi kan ikke sette klimapolitikken på vent. Vi står midt i en klimakrise, som også handler om sikkerhet. Likevel er det ingen grep i dette budsjettet som bidrar til utslippskutt, sier fungerende ZERO-leder Stig Schjølset.  

– I RNB skulle regjeringen legge fram tiltak for å få fart på elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner med havvind. Men her er det ingen konkret politikk, og dermed blir det vanskeligere å få den kraften vi trenger til utslippskutt og ny grønn industri.

– Nå håper vi at SV sørger for å løfte klima i forhandlingene. Ikke minst forventer vi at regjeringen leverer langt bedre på klima i nytt budsjett til høsten, sier Schjølset. 

Statsbudsjettet for 2025 er denne regjeringens siste mulighet til å levere et budsjett som for alvor setter fart på klimapolitikken. 

– Helt siden Hurdalsplattformen, har regjeringen snakket om at klima og natur skal være rammen for all politikk. Slik har det ikke blitt, og det reviderte budsjettet bidrar i hvert fall ikke til kursendringen vi trenger, sier Schjølset. 

Kontaktpersoner hos ZERO:
Stig Schjølset, fungerende daglig leder (mobil: 905 60 459)
Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 971 72 650)

Forsvarets nye fartøy kan lede an i et maritimt grønt skifte

Forsvaret skal få 28 nye standardiserte fartøy, og samtidig kutte egne klimagassutslipp. En nøkkel for å lykkes blir å få de nye skipene over på lav- og nullutslippsteknologi. Da haster det å komme i gang.

Panelsamtale mellom fungerende ZERO-leder Stig Schjølset, NHO-direktør Ole Erik Almlid og Geir Håøy, sjef i Kongsberg Gruppen. Foto: Ingrid Berg/Miljøstiftelsen ZERO

Norge har begynt en stor opprustning av Forsvaret, der klimaomstilling må få en plass. Forsvaret har selv satt mål om å kutte egne utslipp med 20 prosent innen 2030. Størstedelen av utslippene kommer fra fly og skip.

I den nye langtidsplanen for Forsvaret vil regjeringen kjøpe inn 28 nye fartøy i to ulike størrelser. Disse skal standardiseres, og standardfartøyene skal redusere utslipp der det er mulig. Men hva kan man få til av utslippskutt uten at det går på bekostning av Norges forsvarsevne? Det var tema da Miljøstiftelsen ZERO og Maritimt Forum arrangerte frokostmøte mandag.

– Lykkes vi med standardfartøyene, kan det bli et nytt grønt eksporteventyr for Norge, som også sikrer vår felles trygghet og bosetting, mener Elise Caspersen, fagansvarlig maritim i ZERO.

Regjeringen: Forsvaret kan tjene på å være frampå i det grønne skiftet

Statssekretær Marie Lamo Vikanes (Sp) i Forsvarsdepartementet innledet frokostmøtet med å vise til at utvikling av framtidens sjøforsvar er den største satsingen i regjeringens nye langtidsplan. Hun vektla at norsk industri er i stand til å bygge svært spesialiserte fartøy, også til Forsvaret.

– Forsvarets behov og krav til standardfartøy må være førende for hvordan de utvikles. Når det er sagt, så ønsker vi også å ivareta andre ting, som bærekraft, sa Vikanes.

I tillegg til at Forsvaret selv har mål om å redusere utslipp, har de fordeler med å ikke komme bakpå i det grønne skiftet, ifølge statssekretæren.

– Samtidig er det en krevende balansegang på kort sikt. Vi må ikke bruke prematur teknologi for å kutte utslipp som går på bekostning av forsvarsevnen. Det er store krav til utholdenhet og infrastruktur for å fylle og lagre drivstoff for disse skipene. En utfordring er at de skal ligge lenge på havet av gangen. Det gir noen reduserte muligheter for utslippskutt.

Etterlyser penger i revidert budsjett

Både fungerende ZERO-leder Stig Schjølset, NHO-direktør Ole Erik Almlid og Geir Håøy, sjef for Kongsberg Gruppen, tok til orde for å komme raskt i gang med arbeidet med standardfartøyene under en panelsamtale. Alle tre var enige om at det bør bevilges 50-70 millioner kroner i revidert budsjett til en egen forstudie for å se hvor mange skip Forsvaret kan ha på lav- og nullutslippsteknologi, og hvilken teknologi som er egnet.

Under frokostmøtets påfølgende politiske debatt mellom Ap, Sp, H og V, var det kun Venstre som ville love noen penger i revidert budsjett.

Vil involvere verftsindustrien tidlig

NHO og Kongsberg Gruppen vektla behovet for å involvere norsk verftsindustri på et tidlig stadium. Langtidsplanen gjelder for 12 år.

– 12 år er ekstremt kort tid. Skal det gjøres noe på så kort tid, må man begynne nå. Vi ønsker også at pengene som bevilges skal brukes mest mulig effektivt. Da er det viktig med dialog mellom industrien og regjeringen, sa Almlid.

Også Geir Håøy i Kongsberg Gruppen trakk fram at vi har dårlig tid om norsk industri skal rekke å bygge 28 standardfartøy på 12 år. Han håper likevel gode standardfartøy kan bli en eksportmulighet for Norge.

– Den maritime klyngen står klar. Forsvaret står klar. Vi har i dag verdensledende teknologi innen klima og forsvar. Mange nasjoner opplever samme sikkerhetspolitiske situasjon, og har tilsvarende behov for å oppgradere marinen sin. Norge kan gå foran og vise hva vi kan få til med norsk teknologi, og deretter skape eksportmuligheter til NATO og våre naboland, sa Håøy.

ZERO: Grønne standardfartøy kan skape trygghet for maritim næring

Fungerende ZERO-leder Stig Schjølset understreket at i denne saken er forsvarsevnen viktigst, men viste til at Forsvaret har en klimastrategi de jobber etter. Sjøforsvaret står for 60 prosent av utslippene.

– De vil øke med den nye storsatsingen hvis vi får nye fartøy med dagens fossile teknologi. Forsvaret må derfor se på ny teknologi for de nye fartøyene. Det handler om omstillingen til en hel næring. Den må gjøres gjennom offentlige anskaffelser og gjennom Enova. Det handler om å modne teknologi og infrastruktur, sa Schjølset.

Han sa videre at det per i dag er mye usikkerhet i maritim næring, fordi ingen vet hva som blir fremtidens teknologi og drivstoff. Sånn sett vil det gi en trygghet for næringen hvis Forsvaret satser grønt gjennom sine standardfartøy.

– Det er viktig at noen tar et teknologivalg og peker på hva de har tro på. Det vil hjelpe den sivile omstillingen også. Forsvarets nye skip skal vare i minst 20-30 år. I den perioden skal ikke bare norsk maritim næring omstille seg, men hele verden. Spørsmålet er om man skal støtte opp under den omstillingen, eller vedde på at den ikke skjer, for å sette det på spissen.

Kontaktpersoner hos Miljøstiftelsen ZERO:

Elise Caspersen, fagansvarlig maritim

Stig Schjølset, fungerende ZERO-leder

Store grønne investeringer trengs for å komme i mål

Det trengs store penger til grønne investeringer for å klare omstillingsmålet, viser en Menon-analyse gjort for ZERO og NHO. Det som er helt sikkert: Jo lenger vi venter, jo dyrere blir det. 

Jonas Erraia, partner og prosjektansvarlig i Menon Economics, la frem investeringsanalysen på Zerorapporten 2024 onsdag 24. april. (Foto: ZERO/Nora Presttun HIndenes)

På vegne av ZERO og NHO har Menon Economics beregnet investeringsbehovet for å nå omstillingsmålet. 

I Zerorapporten 2024 har ZERO foreslått tiltakene som trengs for å nå regjeringens omstillingsmål på 55 prosent klimakutt innen 2030. Menons analyse av tiltakene peker på et årlig investeringsbehov på 59,2 milliarder kroner frem til 2030, som må til og som kan utløses av ZEROs forslag. 

‒ Det er mye penger, men jo lenger vi venter, jo dyrere blir det, sa prosjektansvarlig Jonas Erraia i Menon da han presenterte analysen under lanseringen av Zerorapporten 2024 onsdag.

‒ Omstillingen vi skal igjennom vil kreve mye av alle, og norske bedrifter kommer til å måtte stå for en stor del av disse investeringene. Ofte kommer klimaforslag uten prislapp, men det er viktig å få fram hva dette kommer til å koste. Næringslivet kan ikke gjøre alt alene og vi trenger en modig og framoverlent klimapolitikk fra myndighetene, sier viseadministrerende direktør i NHO, Anniken Hauglie.

Zerorapporten konkluderer med at målet er utenfor rekkevidde, men at det fortsatt er mulig å kutte 53 prosent og dermed komme nesten i mål. 

De årlige investeringene er ikke relativt store sett i lys av for eksempel Norges årlige investeringer eller investeringene i andre viktige næringer, ifølge Menon. Årlig utgjør investeringene 4,9 prosent av norske investeringer i 2023.

‒ Menons analyse viser at det er næringslivet som betaler for det grønne skiftet. Tiltakene ZERO foreslår, vil gjøre de grønne investeringene lønnsomme. Næringslivet trenger forutsigbarhet for å investere, og derfor trengs drahjelp fra god klimapolitikk. Oppskriften på den ligger i Zerorapporten, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland. 

Les Menon-rapporten her. 

Les Zerorapporten 2024 her. 

Kontaktperson hos ZERO:
Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef

Zerorapporten oppsummert: Slik kan Norge kutte store utslipp innen 2030

Zerorapporten 2024 er klar! Her gir vi deg oversikt over ZEROs viktigste forslag til klimapolitikken som trengs for å klare utslippskutt som monner frem til 2030.  
Leder i ZERO Sigrun Aasland og fagsjef Stig Schjølset. Foto: Nora Hindenes/ZERO

Årets utgave av Zerorapporten ble lagt frem onsdag 24. april.  ZERO konkluderer med at regjeringens omstillingsmål på 55 prosent utslippskutt er utenfor rekkevidde, men at det fortsatt er mulig å kutte norske utslipp med 53 prosent innen 2030. Jo lenger de gode klimatiltakene utsettes, jo vanskeligere og dyrere blir klimapolitikken. 

I rapporten foreslår ZERO konkrete klimatiltak i en rekke sektorer og viser hva de koster. Vi viser også hvor mye kraft, bioressurser og fornybare drivstoff som trengs. 

I denne saken har vi samlet de viktigste, sektorvise tiltakene som foreslås i Zerorapporten. 

Les hele rapporten her (lenke).

Industri

Industrien slapp ut 11,5 millioner tonn CO₂ i 2022. Med tiltakene og virkemidlene ZERO foreslår, kan utslippene fra industrien kuttes med 70 prosent til 2030, sammenlignet med 1990. Da må vi ta i bruk karbondifferansekontrakter i et program for punktutslipp, klimakrav i CO₂-kompensasjonsordningen (som varslet fra regjeringen), og forbud mot fossil fyring. I tillegg kan industrien fjerne 1,2 millioner tonn CO₂ fra atmosfæren ved omvendte auksjoner for CO₂-fjerning.

De viktigste barrierene for videre utslippskutt, er tilgang til fornybar kraft og nett, tilgang til CO₂-lager, manglende lønnsomhet i klimaprosjekter og tilgang til kapital. Virkemiddel for CO₂-fjerning mangler, og det er usikker betalingsvilje i markedet for frivillige karbonkreditter. 

Tiden er knapp til 2030. Det er lange ledetider for klimatiltakene i industrien. Dette gjelder både karbonfangst og -lagring (CCS), hydrogen, biokarbon og elektrifisering. Skal prosjektene realiseres innen 2030, haster det å innføre virkemidler som sikrer finansiering. 

Utslippskutt i industrien – se tiltakene

Utslippene fra industri kan reduseres med 5,7 millioner tonn CO₂ til 2030. Dette må til:

  • Karbondifferansekontrakter i et program for punktutslipp.
  • Klimakrav i CO₂-kompensasjonsordningen.
  • Innføre forbud mot fossil fyring.
  • I tillegg kan industrien fjerne 1,2 millioner tonn CO₂ fra atmosfæren, ved omvendte auksjoner for CO₂-fjerning.

Petroleum

Olje- og gassindustrien slapp ut 12 millioner tonn CO₂ i 2022. I tillegg bidrar eksport av olje og gass til globale utslipp rundt ti ganger høyere enn totale norske klimagassutslipp. Utslippene fra petroleumssektoren kan kuttes med 5 millioner tonn til 2030, primært gjennom elektrifisering av sokkelen. Samtidig kan produksjon av blått hydrogen gi økte utslipp på om lag 0,5 millioner tonn.

Takket være CO₂-avgiften og kvoteprisen, er mange elektrifiseringsprosjekter allerede lønnsomme. ZEROs viktigste virkemiddel for å realisere enda flere prosjekter, er å trappe opp CO₂-avgiften utover det dagens fastsatte politikk åpner for. 

Elektrifisering av sokkelen vil kreve rundt 9 TWh kraft i 2030, ifølge NVEs beregninger. Derfor er det viktig at olje- og gassnæringen bidrar mer til utbygging av havvind for å bedre krafttilgangen. Økt CO₂-avgift og innføring av en moderat elavgift på kraft fra land kan gi staten økte inntekter, som bør brukes til å finansiere utbygging av havvind på norsk sokkel.

Utslippskutt i petroleumssektoren – se tiltakene

Utslippene fra petroleum kan reduseres med 5 millioner tonn CO₂ til 2030. Dette må til:

  • Opptrapping av CO₂-avgiften i samme takt som den generelle satsen for de ikke-kvotepliktige utslippene fram mot 2030. Det kan gi en samlet utslippskostnad på 3000 kr/tonn for petroleum i 2030. I tillegg til økt CO₂-avgift, kan det innføres en moderat elavgift på kraft fra land.
  • Inntektene fra økte avgifter brukes til å finansiere utbygging av havvind på norsk sokkel.
  • Petoros mandat endres slik at de kan inngå langsiktige kraftkjøpsavtaler med utbyggere av havvind.
  • Det stilles minstekrav til at minst 95 prosent av CO₂-utslippene fanges ved produksjon av blått hydrogen, for å begrense restutslippene.

Transport

Transportsektoren sto i 2022 for utslipp på 11,4 millioner tonn CO₂. Grepene i Zerorapporten kombinert med gjeldende politikk kan redusere utslippene med 7,8 millioner tonn CO₂ til 2030, fordelt på 6,3 millioner tonn CO₂ kutt fra veitransport og 1,5 millioner fra ikke-veigående maskiner.

ZERO foreslår virkemiddelpakker for å få opp tempo i teknologiskiftet for varebiler, lastebiler, anleggsmaskiner, kollektivtrafikk og personbiler.

Når kjøretøyparken elektrifiseres, er det behov for ladeinfrastruktur over hele landet. ZERO foreslår å etablere en snarvei for søknader som gjelder utbygging av ladeinfrastruktur for tunge kjøretøy hos kommunene, NVE og lokale nettselskaper. 

Biogass kan bidra med betydelig utslippskutt. Biogasslastebiler og -busser kan i dag dekke distanse der batteriteknologien ikke er moden, og nettet ikke har nok kapasitet til ladeinfrastruktur. Økt støtte til utrulling av biogassproduksjon er en forutsetning for å lykkes.

Utslippskutt i transportsektoren – se tiltakene

Utslippene fra transport kan reduseres med 7,8 millioner tonn CO₂ til 2030. Dette må til:

  • Offentlige innkjøp må stille krav om at varer og tjenester skal fraktes utslippsfritt, dersom det finnes minst tre leverandører som tilbyr dette.
  • Det må bli tillatt å innføre nullutslippssoner i sentrum av byene.
  • Utslippsfrie vare- og lastebiler bør få tilgang til kollektivfeltene.
  • For raskere utrulling av elektriske varebiler trengs det fortsatt forutsigbare bruksfordeler, særlig bompengefritak og satsing på utbygging av ladetilbud.
  • For raskere utskiftning av lastebilparken, er det avgjørende med en god og forutsigbar innkjøpsstøtte, økte avgifter på nye fossile lastebiler, rask utbygging av hurtiglading, raskere nettutbygging og justeringer i effekttariffen.
  • Biogasslastebiler bør få fritak for bompenger og reduserte fergetakster.
  • Virkemiddelpakken for anleggsmaskiner inkluderer blant annet investeringsstøtte, forbud mot fossilgassfyring, forbud mot salg av nye anleggsmaskiner med forbrenningsmotor fra 2030, og å gi kommunene mulighet til å kreve at private utbyggere kutter utslipp fra anleggsperioden.
  • I tillegg foreslår vi flere tiltak for å kutte mer utslipp fra kollektivtransport og personbiler.

Maritim
Innenlands utslipp fra skipsfart er i dag på 3,8 millioner tonn. For innenriks sjøfart og fiske er det mål om å halvere utslippene innen 2030, sammenlignet med nivået i 2005. Tallgrunnlaget til Zerorapporten viser at maritim sektor er langt unna å innfri egne klimaambisjoner.  

ZERO anslår at det er mulig å redusere utslippene fra sektoren med cirka 2,26 millioner tonn CO₂ innen 2030, sammenlignet med 2022. Utslippskutt vil utløses både av dagens virkemidler og rask implementering av planlagt politikk,  som krav om lav- og nullutslipp i flere fartøyskategorier. I tillegg foreslår ZERO blant annet å forsterke ordninger for økonomisk støtte og risikoavlastning,klimakrav til offentlig eide fartøy og krav om bruk av landstrøm. 

Utslippskutt i maritim sektor – se tiltakene

Utslippene fra maritim næring kuttes med cirka 2,26 millioner tonn CO₂ innen 2030, sammenlignet med 2022. Dette må til:

  • Økonomisk støtte til innkjøp og ombygging, effektivisering og infrastruktur.
  • Utslippskrav til fartøy i petroleum- og havvindnæringen.
  • Klimakrav til fiskeri- og havbruksfartøy.
  • Nullutslippskrav til ferger og hurtigbåter.
  • Utslippsfri kystrute fra neste anbudsperiode.
  • Gods- og bulkskip trenger infrastruktur i havn og fornybare drivstoff.
  • Klimakrav til offentlig eide fartøy.
  • Landstrømskapasiteten må utnyttes bedre.
  • Bærekraftig biodrivstoff kan gi raske utslippskutt.

Luftfart

Utslippene fra innenriks luftfart var på 1,16 millioner tonn i 2022. ZEROs virkemidler kan kutte utslippene med 0,5 millioner tonn i 2030. Da trengs det et skifte til elektrifisering med hydrogen og batteri, et skifte til bærekraftig drivstoff og en nedgang i trafikkmengden. 

Regjeringen bør gi tydelige føringer om at Avinor ikke lenger skal legge til rette for trafikkvekst, men i stedet avvikle bonusordninger og sette fart på omstillingen fra fossilt til fornybart.

Det må stilles utslippskrav til alle offentlige tjenestereiser, med mål om å begrense antall reiser, øke andel videomøter og stille krav om fornybart drivstoff for nødvendige reiser. Privat næringsliv og statlige selskaper bør ha samme retningslinjer.

For å nå klimamålene bør bærekraftig biodrivstoff til luftfart øke til minst 15-20 prosent i 2030, fordelt på omsetningskrav og frivillig innblanding. Myndighetene bør stille krav om bærekraftig biodrivstoff i alle offentlige anskaffelser og rammeavtaler for flyreiser. Videre bør de stille krav i anbud på FOT-rutene på kortbanenettet. Anbudet fra 2028-2032 må gradvis skifte ut hele flyflåten til hydrogen, ladbar hybrid eller batterielektrisk.

Avfall

Forbrenning av avfall slapp ut drøyt 1 million tonn CO₂ i Norge i 2022. Utslippene kan reduseres med 0,7 millioner tonn CO₂ i 2030 ved å ta i bruk karbonfangst og -lagring (CCS). I tillegg kan det fjernes 0,6 millioner tonn CO₂ fra atmosfæren. Det forutsetter at CCS realiseres på seks norske forbrenningsanlegg til 2030.

For å få til det foreslår ZERO at dagens forbrenningsavgift utvides til å inkludere avfall som eksporteres, og at det innføres auksjoner for CCS for å sikre nødvendig statlig støtte til prosjektene. ZERO foreslår en omvendt auksjonsløsning for CO₂-fjerning for at det skal bli lønnsomt.

Jordbruk

Utslippene fra jordbruket var på 4,6 millioner tonn CO₂ i 2022, og kan kuttes med 1,1 millioner tonn i 2030 med ZEROs forslag. Det viktigste grepet for å få ned utslippene er å stille klimakrav i jordbruksavtalen. De statlige overføringene til norske bønder bør i større grad innrettes slik at det lønner seg å ta klimasmarte valg, for eksempel å legge om driften fra kjøttproduksjon til planteproduksjon, bruke metanreduserende fôr til kyr, eller tilføre biokull til egen jord.

ZERO foreslår flere virkemidler som reduserer etterspørselen etter rødt kjøtt, slik at nedgangen i norsk produksjon ikke erstattes med økt import. Blant forslagene er forbud mot å selge rødt kjøtt med tap, gradert moms eller avgift på rødt kjøtt, og å legge ned Opplysningskontoret for egg og kjøtt.

Kontaktpersoner hos ZERO:
Stig Schjølset, fagsjef
Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef

Zerorapporten 2024: 53 prosent klimakutt er fortsatt mulig

Omstillingsmålet er utenfor rekkevidde, men fortsatt er det mulig å kutte norske utslipp med 53 prosent innen 2030.
– Da må den politiske viljen bli like stor som de teknologiske mulighetene, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
ZERO-leder Sigrun Aasland. Foto: Knut Neerland

I Zerorapporten 2024 viser ZERO hvordan en helhetlig og forsterket klimapolitikk kan gi raske utslippskutt som monner.

– Alt tyder på at regjeringens omstillingsmål nå er utenfor rekkevidde. Vi mener likevel at det er mulig å kutte 53 prosent innen 2030. Det betyr at tempo og innsats må opp, og alle muligheter tas i bruk. Alle tonn teller nå, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

Zerorapporten 2023 konkluderte med at det var usannsynlig, men mulig, å kutte Norges utslipp med 55 prosent innen 2030. På ett år har jobben blitt vanskeligere. Utslippene er bare marginalt redusert, og det er nesten ikke bygget ut ny kraft.

Zerorapporten kort oppsummert
  • I Zerorapporten 2024 foreslår ZERO forsterkede virkemidler som kutter utslipp med 24,6 tonn CO2-ekvivalenter.
  • De foreslåtte tiltakene har en kostnad på 78 milliarder kroner frem til 2030.
  • I samme periode får regjeringen inn minst 112 milliarder gjennom CO2-avgiften.
  • Våre forslag vil kreve til sammen 38 TWh ny energi til 2030.



Viktige fremskritt, men for tregt
ZERO peker i sin rapport på forsterkede virkemidler som kutter utslipp med 24,6 tonn. De foreslåtte tiltakene har en kostnad på 78 milliarder.

– I samme periode vil staten få inn 112 milliarder bare på opptrapping av CO2-avgift. Vi viser i rapporten at klimapolitikk ikke er så dyrt, men den blir dyrere jo lenger vi utsetter, sier Aasland.

– Klimapolitikken går sin skjeve gang, men altfor sakte. Det er svært positivt med klimakrav i CO₂-kompensasjonsordningen. Det kom i høst viktige bevilgninger i statsbudsjettet til elektrifisering av tungtransport og utslippskutt i industrien. Havvind er i gang, men ny kraft før 2030 mangler fortsatt, sier Aasland.

Særlig viktig fremover er økt innsats for å kutte store punktutslipp i industrien, forsterket innsats i tungtransport og på anleggsplasser, og akselerert innsats for å kutte utslipp innen sjøfart, med stort potensial også for å bidra med globale utslippskutt.

Energiskvis må ikke bli klimabrems
ZEROs forslag vil kreve til sammen 38 TWh ny energi til 2030. Med en betydelig økt innsats for effektivisering, produksjon og nettutbygging, anslår ZERO at Norge kan bygge ut og frigjøre mellom 36 TWh og 57 TWh energi.

– For å avlaste kraftbehovet, foreslår vi en syvdobling av biogassproduksjon i Norge. Biogass er avgjørende for å kutte utslipp i industri og transport, og er dessuten god beredskap for grønn og sikker transport i distriktene, sier Aasland.

I løpet av det siste året har areal og natur fått økt oppmerksomhet, og det er positivt. Vi må løse klimakrisen og naturkrisen samtidig, ikke hver for seg, påpeker ZERO-lederen.

– Da må vi også prioritere areal mye strengere. Fornybar energi er viktigere enn motorveier og hyttefelt. Grønn industri må i større grad samlokaliseres for å utnytte både areal og energi mer effektivt, sier Aasland.

De viktigste tiltakene: 
  • Industri: Karbondifferansekontrakter, forbud mot fossil fyring og klimakrav i CO2-kompensasjonsordningen (her har mye skjedd, men fortsatt gjenstår avklaringer).
  • Petroleum: Mer elektrifisering med havvind, økt CO2-avgift, elavgift på kraft fra land.
  • Transport: Opptrapping av krav og innkjøpsstøtte, flere virkemiddelpakker.
  • Maritim sektor: Opptrapping av krav og innkjøpsstøtte trenger økt finansiering som kan kombineres med strengere krav, for eksempel til offshore og havbruk.
  • Avfall: Utvidet forbrenningsavgift også på eksport, auksjon for CCS og omvendt auksjon CO2-fjerning, produsentansvar og krav om utsortering.
  • Jordbruk: Klimakrav og klimastøtte i jordbruksavtalen for å belønne planteproduksjon og andre klimagrep, forby salg av kjøtt med tap, legge ned Opplysningskontoret for kjøtt og egg.

Les rapporten her!

Her kan du få en rask oppsummering av rapporten.

Se bilder fra arrangementet her

Kontaktpersoner hos ZERO:
Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder (mobil: 936 83 411)
Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 971 72 650)

Elise Caspersen ny fagansvarlig for maritim i ZERO

‒ Jobben er stor, men næringen er fremoverlent og interessert i å skape grønne løsninger, så dette ser jeg virkelig frem til, sier ZEROs nye maritim-sjef. 

Elise Caspersen

Caspersen kommer fra stillingen som rådgiver for transport i ZERO, og startet i sin nye rolle 1. januar.

Jeg er takknemlig for denne muligheten i ZERO, og gleder meg til å bli godt kjent med maritim næring og til å jobbe for en offensiv klimapolitikk for sektoren, sier hun.

‒ Elise har et skarpt hode og stort engasjement, og bred kunnskap om klima og samferdsel. Med Elise ved roret, får vi en svært dyktig og utålmodig pådriver for grønn omstilling i en sektor med store muligheter for utslippskutt, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland. 

Store omstillinger

Maritim sektor har et betydelig utslipp av klimagasser, og må gjennom store omstillinger i tiden som kommer, påpeker Caspersen. 

‒ Her trengs alt fra ny fartøysteknologi til fornybare drivstoff og infrastruktur som understøtter det grønne skiftet. ZERO spiller en viktig rolle i å jobbe frem treffsikre, forutsigbare løsninger og virkemidler som gjør denne omstillingen mulig, sier hun. 

Fremoverlent næring trenger drahjelp

Næringen er klar for omstilling, men trenger drahjelp fra god klimapolitikk.

‒ Jeg vil videreføre det gode arbeidet som har blitt gjort på maritimt i ZERO så langt, og jobbe for at politikk og virkemidler gir en forutsigbar klimaomstilling av maritim sektor. Jobben er stor, men næringen er fremoverlent og interessert i å skape grønne løsninger, så dette ser jeg virkelig frem til. 

Elise Caspersen jobbet tidligere ved Transportøkonomisk institutt, hvor hun forsket på godstransport, logistikk og innovasjon i transportsektoren. Elise har en doktorgrad i samfunnsøkonomi fra NMBU.

Her finner du kontaktinfo og bilder av Elise.

Klimakontrollen: Raskere, men fortsatt for tregt

Det ser litt lysere ut for klimapolitikken etter budsjettforliket mellom SV og regjeringen. Likevel når ikke Norge klimamålet før i 2037, ifølge Klimakontrollen.no.

‒  Igjen er det SV som redder regjeringens klimapolitikk. Det går fremover, men det er fortsatt langt igjen før regjeringen når farten som trengs for å nå klimamålene i tide, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland. 

Klimakontrollen.no, regjeringens “karakterbok” i klimapolitikken, viser at det er litt å jobbe med i måloppnåelsen. Verktøyet er et samarbeid mellom ZERO, Skift og PwC, og vurderer regjeringens klimapolitikk ut fra omstillingsmålet i Hurdalsplattformen. Det sier at Norge skal kutte 55 prosent av norske klimagassutslipp innen 2030, sammenliknet med 1990-nivå. 

Klimapolitikk virker

Da Klimakontrollen ble lansert i juni, lå Norge an til å nå omstillingsmålet i 2043. Etter at det ble satt av 10 milliarder kroner til nye klimatiltak i budsjettforliket, er prognosen flyttet til 2037. De viktigste tiltakene er 1,5 milliarder til punktutslippsprogram, støtte til innkjøp av nullutslippslastebiler, finansieringsordningen for grønne prosjekter, og tiltak for energieffektivisering.

Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder i ZERO.
ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

‒  Klimakontrollen viser at klimapolitikk virker. Med gode og effektive tiltak, kommer vi nærmere målstreken. I Zerorapporten har vi vist hva som skal til for å nå klimamålene. Det er mulig, men da må det langt større innsats til, sier Aasland. 

Trenger tiltak som monner

Regjeringens klimastatus og -plan, kjent som Grønn bok, hadde flere tiltak i ikke-kvotepliktig sektor, som økte klima- og miljøavgifter, virkemidler i jordbruket, og endret krav for biodrivstoff. Til sammen vil dette kutte om lag 22,7 millioner tonn CO2 innen 2030. 

Sammen med budsjettforliket, har dette altså økt tempoet i klimapolitikken. Likevel har godt over halvparten av virkemidlene i Klimakontrollen fått merknaden “Går for sakte”. 

ZERO mener tre viktige punkter som må oppfylles for å komme i mål: 

  1. Det må gjøres der det virkelig monner. Det er særlig på industri, tungtransport, avfall og i landbruket at tiltakene mangler. I Zerorapporten viser vi hva som kan utløse større kutt.
  2. All planlegging og all politikk i mye større grad rammes inn av klima. Regjeringsplattformen sier at klima og natur skal være rammen for alt. Slik er det ikke nå. 
  3. Regjeringen må få fart på både energieffektivisering og fornybar energi. Så langt i 2023 har det knapt blitt bygget noe fornybar energi.

Neste vurdering blir i forbindelse med Zerorapporten 2024, som legges frem 24. april.

Se nærmere på Klimakontrollen her. 

Les også: Et grønnere budsjett med SV – igjen

Kontaktperson hos ZERO:
Stig Schjølset, fagsjef (mobil: 905 60 459)

ZERO på Arendalsuka 2023

Vi gleder oss til å møtes igjen på Arendalsuka i august. I tillegg til vårt populære arrangement Klimadilemmas tirsdag kveld, deltar vi på flere arrangementer i samarbeid med andre aktører. 

Under får du oversikt over hvor du finner oss i Arendal.

Mandag 14. august

Kl. 11-13, Herøya Industripark
Grønne industriparker 
Arrangør: Yara, ZERO
Fra ZERO: Anne Marit Post-Melby

Kl. 15-15:45, MS Brisen
Abelias omstillingsbarometer 2023: Hvordan vinner vi det internasjonale omstillingskappløpet
Arrangør: Abelia
Fra ZERO: Sigrun Aasland

Kl. 16-16:30, DN-teltet
Hvordan kan norsk kraftkrevende industri bli mer innovativ og energieffektiv? 
Arrangør: Enova
Fra ZERO: Sigrun Aasland

Kl. 17-17:30, DN-teltet 
Er havvind Norges neste energieventyr, eller er vi allerede for sent ute?
Arrangør: Geodata 
Fra ZERO: Sigrun Aasland

Tirsdag 15. august

Kl. 08-08:45, Clarion Tyholmen
Slik kan Norge ta lederskap for klimafinansiering
Arrangør: Kirkens Nødhjelp
Fra ZERO: Sigrun Aasland

Kl. 08:30-09:30, Takterassen til AFK
Mot nullutslipp i EUs kvotesystem 
Arrangør: Veyt
Fra ZERO: Stig Schjølset og Anne Marit Post-Melbye 

Kl. 11-12:30, Aleppo stasjon
Har vi kompetansen vi trenger til den grønne omstillingen?
Arrangør: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse 
Fra ZERO: Sigrun Aasland

Kl. 11:00-12:00, Bærekrafthuset Impact Hub 
Klimakutt i skipsfarten – helliger målene midlene?
Arrangør: Gard og Thommesen
Fra ZERO: Liv-Elisif Kalland

Kl. 11:00-12:00, Fornybarbåten
Hundre meter på et bananskall – en samtale om biogass, klimamål, energimiks og bananskall
Arrangør: Skagerak
Fra ZERO: Anne Marit Post-Melby

Kl. 12:00-13:00, Lille Andevinge
Natur og næringsliv: Mål i strid?
Arrangør: Yara
Fra ZERO: Anne Marit Post-Melby

Kl. 12:30-13:35, Statraad Lemkuhl
Slik kan Svalbard bli en pådriver for global klimahandling
Arrangør: Skift
Fra ZERO: Sigrun Aasland

Kl. 13:00-16:00, Christian Radich
Sailing for sustainability: Hvordan jobber verdensledende norske selskaper med det grønne skiftet
Arrangør: Höegh Autoliners
Fra ZERO: Liv-Elisif Kalland

Kl. 20:00-, Lille Andevinge
Klimadilemmas
Arrangør: ZERO
Fra ZERO: Sigrun Aasland 

Onsdag 16. august

Kl. 08:30-09:30, Christian Radich
Politikk for CO2-fjerning, hvordan og hvorfor?
Arrangør: ZERO og innsatsgruppen for CO2-fjerning
Fra ZERO: Anne Marit Post-Melbye, Martine Mørch, Sigrun Aasland

Kl. 09:30-10:30, Christian Radich
Industrimingling
Arrangør: 
Fra ZERO: Martine Mørch, Anne Marit Post-Melbye, Håkon Tomter

Kl. 09:30-10:30, Fornybarbåten
Kraftkompromisser – hvordan få både kraft, industri og lokal oppslutning? 
Arrangør: Å Energi
Fra ZERO: Sigrun Aasland

Kl. 10:30-11:30, Christian Radich
Vil EUs Net Zero Industry Act gi mer CO2-lagring i Norge?
Arrangør: Offshore Norge og ZERO
Fra ZERO: Anne Marit Post-Melbye, Martine Mørch, Sigrun Aasland

Kl. 11:00-12:00, Arendal Fossekompanis lokaler i Pollen
Kapitalmerkedets rolle i det grønne skiftet
Arrangør: Arendal Fossekompani
Fra ZERO: Stig Schølset

Kl. 11:00-12:15, Clarion Hotel Tyholmen
Krafttak for luftfart krever trepartssamarbeid
Arrangør: NHO luftfart, LO luftfart
Fra ZERO: Sigrun Aasland

Kl. 12-12:50, Statsraad Lemkuhl
Grønn omstilling der folk bor – fra nasjonale mål til lokal handling
Arrangør: PwC
Fra ZERO: Elin Hansen

Kl. 12-13:00, MS Lofoten
Kortreist og bærekraftig biodrivstoff: Er det mulig?
Arrangør: SINTEF
Fra ZERO: Anne Marit Post-Melbye

Kl. 13:00-13:45, No9 CC Café
Ubehagelige samtaler: Vi klarer ikke klimamålet for 2030
Arrangør: Universitetet i Oslo
Fra ZERO: Stig Schjølset

Kl. 13:30-14:25, Arendal bibliotek
Kan utslippstunge industriparker bli et grønt konkurransefortrinn? 
Arrangør: Siva og ZERO
Fra ZERO: Sigrun Aasland, Anne Marit Post-Melby, Håkon Tomter

Kl. 15:00-15:50, Torvet 5
Kunstig intelligens redder klima, eller?
Arrangør: Atea
Fra ZERO: Sigrun Aasland

Kl. 16:00-, Statsraad Lemkuhl
Klimapolitisk quiz og mingling
Arrangør: PwC
Fra ZERO: Sigrun Aasland

Torsdag 17. august

Kl. 08:00-09:00, Bærekraftscenen
Hvordan kan CCS bidra til å nå klimamålene?
Arrangør: Agder fylkeskommune i samarbeid med Regionalpolitisk Industrigruppe Agder
Fra ZERO: Sigrun Aasland

Kl. 09:45-10:15, MS Brisen
Fra T-Rex til Tesla i tungtransporten
Arrangør: Sweco Norge
Fra ZERO: Ingvild Kilen Rørholt 

Kl. 10:30-11:00, DN-teltet
Alle snakker om natur og sameksistens, men hva skal egentlig til? Hvor skal kraften komme fra?Arrangør: Statkraft
Fra ZERO: Sigrun Aasland

Kl. 13:15-14:15, Fullriggeren Sørlandet
2035-målet – Hva må til for å nå vårt neste elbilmål?
Arrangør: Møller og ZERO
Fra ZERO: Sigrun Aasland

Kl. 13:30-14:30, Global Compact sine lokaler
Hydrogen will lift the aircraft of the future
Arrangør: Avinor og SAS
Fra ZERO: Liv-Elisif Kalland og Ingvild Kilen Rørholt

Kl. 14:00-15:00, Samferdselsteltet
Flytende biodrivstoff – finnes det nok råstoff?
Arrangør: Preem og ZERO 
Fra ZERO: Anne Marit Post-Melby

Norske klimamål: Usannsynlig, men mulig

Norge ligger dårlig an på veien mot klimamålene for 2030, viser Zerorapporten 2023. Skal regjeringen nå sitt eget klimamål på 55 prosent kutt, bør de lese vår rapport, sier ZERO-leder Sigrun Aasland.
Zero-leder Sigrun Aasland. Foto: Knut Neerland

Trykk her for å lese Zerorapporten 2023

I fjorårets Zerorapport viste ZERO hva som måtte til for å nå norske klimamål. Nå har ZERO vurdert fremdriften i norsk klimapolitikk. Svaret er tydelig: Norge har ikke fått på plass politikk for å knekke utslippskurven.

‒  Vi er ett år nærmere 2030, uten at vi har sett et taktskifte i klimapolitikken. Vi vet hvilke løsninger som trengs, og teknologien finnes. Kostnadene av ZEROs forslag er 4,2 milliarder i 2024, og opp mot 10 milliarder i 2030. I den perioden skal regjeringen hente inn 178,5 milliarder i CO2-avgift. Vi skjønner ikke helt hva politikerne venter på, sier Aasland. 

Norge henger etter

Internasjonalt har klimapolitikken satt fart for alvor det siste året, men Norge henger etter. Mens EU og USA vedtar offensive klimagrep og fornybarinvesteringene går i taket globalt, er det i Norge rekordstore investeringer i olje og gass. 

‒ Det gir knapphet på arbeidskraft og kompetanse inn i det grønne skiftet. Norge må bidra langt mer til å løse klimakrisen, mener Aasland. 

‒ Regjeringen anslår selv at dagens politikk vil redusere utslippene med bare 25 prosent innen 2030. Det er svært usannsynlig at klimamålet i Hurdalsplattformen vil innfris. Vi mener likevel at det er nyttig å vise hvordan en kraftfull og helhetlig klimapolitikk kan gi 55 prosent utslippskutt innen 2030, sier ZERO-lederen. 

Klimakutt i Zerorapporten. Størrelsen på boblene angir hvor store utslippskutt virkemidlet vil utløse, mens fargene angir sektor.

Slik har vi fordelt utslippene
Zerorapporten 2023 foreslår virkemidler som summerer seg til totale utslippskutt på 26 millioner tonn i 2030, sammenlignet med dagens nivå. Da kutter vi Norges utslipp med 55 prosent innen 2030.

ZEROs utslippskutt fordeler seg slik på de største utslippssektorene:

Industri: 5,8 Mt
Petroleum: 6,3 Mt
Veitransport og luftfart: 4,3 Mt
Maritimt: 2,1 Mt
Jordbruk: 1,4 Mt
Avfallsforbrenning og plast: 1,4 Mt

Tre avgjørende grep

Flere store punktutslipp kan reduseres eller fjernes med kjent teknologi, men nødvendige reguleringer og økonomiske virkemidler mangler. ZERO mener særlig tre avgjørende grep må på plass:

  •  ZEROs grønne industripakke, en virkemiddelpakke for utslippskutt i industrien. Den kombinerer reguleringer, målrettede subsidier og økt innsats for CO2-fjerning.
  • Forsterket innsats på alle transportområder. ZERO foreslår flere virkemiddelpakker som kombinerer innkjøpsstøtte, ladeinfrastruktur, avgifter og fordeler for nullutsslippskjøretøy. I maritim sektor trengs både strengere krav og støtte til omstilling. 
  • Elektrifisering på norsk sokkel må i større grad skje med havvind produsert av oljeselskapene selv. Det er ikke mulig å nå klimamålet uten elektrifisering av sokkelen. Men mangel på kraft kan også forsinke andre nødvendige klimatiltak. Den tiden har vi ikke nå. 

Gir klimascore i nytt verktøy

Sammen med årets rapport lanserer vi også Klimakontrollen.no, et helt nytt verktøy der vi skårer regjeringen på deres klimainnsats, og måler fremdriften i norsk klimapolitikk. Klimakontrollen er et samarbeid mellom ZERO, PwC og Skift.

‒  Det er kort tid igjen til 2030. For hver dag som går, må mer gjøres raskere for å kutte klimagassutslipp, overholde internasjonale forpliktelser og begrense alvorlige klimaendringer. Da er det også viktig å vise at ting skjer, og skryte av politikerne når de tar gode klimagrep, sier Aasland.

Les Zerorapporten 2023 her.

Kontaktpersoner hos Miljøstiftelsen ZERO:

Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder (mobil: 936 83 411)

Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 971 72 650)