Zerorapporten 2024 er klar! Her gir vi deg oversikt over ZEROs viktigste forslag til klimapolitikken som trengs for å klare utslippskutt som monner frem til 2030.
Årets utgave av Zerorapporten ble lagt frem onsdag 24. april. ZERO konkluderer med at regjeringens omstillingsmål på 55 prosent utslippskutt er utenfor rekkevidde, men at det fortsatt er mulig å kutte norske utslipp med 53 prosent innen 2030. Jo lenger de gode klimatiltakene utsettes, jo vanskeligere og dyrere blir klimapolitikken.
I rapporten foreslår ZERO konkrete klimatiltak i en rekke sektorer og viser hva de koster. Vi viser også hvor mye kraft, bioressurser og fornybare drivstoff som trengs.
I denne saken har vi samlet de viktigste, sektorvise tiltakene som foreslås i Zerorapporten.
Les hele rapporten her (lenke).
Industri
Industrien slapp ut 11,5 millioner tonn CO₂ i 2022. Med tiltakene og virkemidlene ZERO foreslår, kan utslippene fra industrien kuttes med 70 prosent til 2030, sammenlignet med 1990. Da må vi ta i bruk karbondifferansekontrakter i et program for punktutslipp, klimakrav i CO₂-kompensasjonsordningen (som varslet fra regjeringen), og forbud mot fossil fyring. I tillegg kan industrien fjerne 1,2 millioner tonn CO₂ fra atmosfæren ved omvendte auksjoner for CO₂-fjerning.
De viktigste barrierene for videre utslippskutt, er tilgang til fornybar kraft og nett, tilgang til CO₂-lager, manglende lønnsomhet i klimaprosjekter og tilgang til kapital. Virkemiddel for CO₂-fjerning mangler, og det er usikker betalingsvilje i markedet for frivillige karbonkreditter.
Tiden er knapp til 2030. Det er lange ledetider for klimatiltakene i industrien. Dette gjelder både karbonfangst og -lagring (CCS), hydrogen, biokarbon og elektrifisering. Skal prosjektene realiseres innen 2030, haster det å innføre virkemidler som sikrer finansiering.
Utslippene fra industri kan reduseres med 5,7 millioner tonn CO₂ til 2030. Dette må til:
- Karbondifferansekontrakter i et program for punktutslipp.
- Klimakrav i CO₂-kompensasjonsordningen.
- Innføre forbud mot fossil fyring.
- I tillegg kan industrien fjerne 1,2 millioner tonn CO₂ fra atmosfæren, ved omvendte auksjoner for CO₂-fjerning.
Petroleum
Olje- og gassindustrien slapp ut 12 millioner tonn CO₂ i 2022. I tillegg bidrar eksport av olje og gass til globale utslipp rundt ti ganger høyere enn totale norske klimagassutslipp. Utslippene fra petroleumssektoren kan kuttes med 5 millioner tonn til 2030, primært gjennom elektrifisering av sokkelen. Samtidig kan produksjon av blått hydrogen gi økte utslipp på om lag 0,5 millioner tonn.
Takket være CO₂-avgiften og kvoteprisen, er mange elektrifiseringsprosjekter allerede lønnsomme. ZEROs viktigste virkemiddel for å realisere enda flere prosjekter, er å trappe opp CO₂-avgiften utover det dagens fastsatte politikk åpner for.
Elektrifisering av sokkelen vil kreve rundt 9 TWh kraft i 2030, ifølge NVEs beregninger. Derfor er det viktig at olje- og gassnæringen bidrar mer til utbygging av havvind for å bedre krafttilgangen. Økt CO₂-avgift og innføring av en moderat elavgift på kraft fra land kan gi staten økte inntekter, som bør brukes til å finansiere utbygging av havvind på norsk sokkel.
Utslippene fra petroleum kan reduseres med 5 millioner tonn CO₂ til 2030. Dette må til:
- Opptrapping av CO₂-avgiften i samme takt som den generelle satsen for de ikke-kvotepliktige utslippene fram mot 2030. Det kan gi en samlet utslippskostnad på 3000 kr/tonn for petroleum i 2030. I tillegg til økt CO₂-avgift, kan det innføres en moderat elavgift på kraft fra land.
- Inntektene fra økte avgifter brukes til å finansiere utbygging av havvind på norsk sokkel.
- Petoros mandat endres slik at de kan inngå langsiktige kraftkjøpsavtaler med utbyggere av havvind.
- Det stilles minstekrav til at minst 95 prosent av CO₂-utslippene fanges ved produksjon av blått hydrogen, for å begrense restutslippene.
Transport
Transportsektoren sto i 2022 for utslipp på 11,4 millioner tonn CO₂. Grepene i Zerorapporten kombinert med gjeldende politikk kan redusere utslippene med 7,8 millioner tonn CO₂ til 2030, fordelt på 6,3 millioner tonn CO₂ kutt fra veitransport og 1,5 millioner fra ikke-veigående maskiner.
ZERO foreslår virkemiddelpakker for å få opp tempo i teknologiskiftet for varebiler, lastebiler, anleggsmaskiner, kollektivtrafikk og personbiler.
Når kjøretøyparken elektrifiseres, er det behov for ladeinfrastruktur over hele landet. ZERO foreslår å etablere en snarvei for søknader som gjelder utbygging av ladeinfrastruktur for tunge kjøretøy hos kommunene, NVE og lokale nettselskaper.
Biogass kan bidra med betydelig utslippskutt. Biogasslastebiler og -busser kan i dag dekke distanse der batteriteknologien ikke er moden, og nettet ikke har nok kapasitet til ladeinfrastruktur. Økt støtte til utrulling av biogassproduksjon er en forutsetning for å lykkes.
Utslippene fra transport kan reduseres med 7,8 millioner tonn CO₂ til 2030. Dette må til:
- Offentlige innkjøp må stille krav om at varer og tjenester skal fraktes utslippsfritt, dersom det finnes minst tre leverandører som tilbyr dette.
- Det må bli tillatt å innføre nullutslippssoner i sentrum av byene.
- Utslippsfrie vare- og lastebiler bør få tilgang til kollektivfeltene.
- For raskere utrulling av elektriske varebiler trengs det fortsatt forutsigbare bruksfordeler, særlig bompengefritak og satsing på utbygging av ladetilbud.
- For raskere utskiftning av lastebilparken, er det avgjørende med en god og forutsigbar innkjøpsstøtte, økte avgifter på nye fossile lastebiler, rask utbygging av hurtiglading, raskere nettutbygging og justeringer i effekttariffen.
- Biogasslastebiler bør få fritak for bompenger og reduserte fergetakster.
- Virkemiddelpakken for anleggsmaskiner inkluderer blant annet investeringsstøtte, forbud mot fossilgassfyring, forbud mot salg av nye anleggsmaskiner med forbrenningsmotor fra 2030, og å gi kommunene mulighet til å kreve at private utbyggere kutter utslipp fra anleggsperioden.
- I tillegg foreslår vi flere tiltak for å kutte mer utslipp fra kollektivtransport og personbiler.
Maritim
Innenlands utslipp fra skipsfart er i dag på 3,8 millioner tonn. For innenriks sjøfart og fiske er det mål om å halvere utslippene innen 2030, sammenlignet med nivået i 2005. Tallgrunnlaget til Zerorapporten viser at maritim sektor er langt unna å innfri egne klimaambisjoner.
ZERO anslår at det er mulig å redusere utslippene fra sektoren med cirka 2,26 millioner tonn CO₂ innen 2030, sammenlignet med 2022. Utslippskutt vil utløses både av dagens virkemidler og rask implementering av planlagt politikk, som krav om lav- og nullutslipp i flere fartøyskategorier. I tillegg foreslår ZERO blant annet å forsterke ordninger for økonomisk støtte og risikoavlastning,klimakrav til offentlig eide fartøy og krav om bruk av landstrøm.
Utslippene fra maritim næring kuttes med cirka 2,26 millioner tonn CO₂ innen 2030, sammenlignet med 2022. Dette må til:
- Økonomisk støtte til innkjøp og ombygging, effektivisering og infrastruktur.
- Utslippskrav til fartøy i petroleum- og havvindnæringen.
- Klimakrav til fiskeri- og havbruksfartøy.
- Nullutslippskrav til ferger og hurtigbåter.
- Utslippsfri kystrute fra neste anbudsperiode.
- Gods- og bulkskip trenger infrastruktur i havn og fornybare drivstoff.
- Klimakrav til offentlig eide fartøy.
- Landstrømskapasiteten må utnyttes bedre.
- Bærekraftig biodrivstoff kan gi raske utslippskutt.
Luftfart
Utslippene fra innenriks luftfart var på 1,16 millioner tonn i 2022. ZEROs virkemidler kan kutte utslippene med 0,5 millioner tonn i 2030. Da trengs det et skifte til elektrifisering med hydrogen og batteri, et skifte til bærekraftig drivstoff og en nedgang i trafikkmengden.
Regjeringen bør gi tydelige føringer om at Avinor ikke lenger skal legge til rette for trafikkvekst, men i stedet avvikle bonusordninger og sette fart på omstillingen fra fossilt til fornybart.
Det må stilles utslippskrav til alle offentlige tjenestereiser, med mål om å begrense antall reiser, øke andel videomøter og stille krav om fornybart drivstoff for nødvendige reiser. Privat næringsliv og statlige selskaper bør ha samme retningslinjer.
For å nå klimamålene bør bærekraftig biodrivstoff til luftfart øke til minst 15-20 prosent i 2030, fordelt på omsetningskrav og frivillig innblanding. Myndighetene bør stille krav om bærekraftig biodrivstoff i alle offentlige anskaffelser og rammeavtaler for flyreiser. Videre bør de stille krav i anbud på FOT-rutene på kortbanenettet. Anbudet fra 2028-2032 må gradvis skifte ut hele flyflåten til hydrogen, ladbar hybrid eller batterielektrisk.
Avfall
Forbrenning av avfall slapp ut drøyt 1 million tonn CO₂ i Norge i 2022. Utslippene kan reduseres med 0,7 millioner tonn CO₂ i 2030 ved å ta i bruk karbonfangst og -lagring (CCS). I tillegg kan det fjernes 0,6 millioner tonn CO₂ fra atmosfæren. Det forutsetter at CCS realiseres på seks norske forbrenningsanlegg til 2030.
For å få til det foreslår ZERO at dagens forbrenningsavgift utvides til å inkludere avfall som eksporteres, og at det innføres auksjoner for CCS for å sikre nødvendig statlig støtte til prosjektene. ZERO foreslår en omvendt auksjonsløsning for CO₂-fjerning for at det skal bli lønnsomt.
Jordbruk
Utslippene fra jordbruket var på 4,6 millioner tonn CO₂ i 2022, og kan kuttes med 1,1 millioner tonn i 2030 med ZEROs forslag. Det viktigste grepet for å få ned utslippene er å stille klimakrav i jordbruksavtalen. De statlige overføringene til norske bønder bør i større grad innrettes slik at det lønner seg å ta klimasmarte valg, for eksempel å legge om driften fra kjøttproduksjon til planteproduksjon, bruke metanreduserende fôr til kyr, eller tilføre biokull til egen jord.
ZERO foreslår flere virkemidler som reduserer etterspørselen etter rødt kjøtt, slik at nedgangen i norsk produksjon ikke erstattes med økt import. Blant forslagene er forbud mot å selge rødt kjøtt med tap, gradert moms eller avgift på rødt kjøtt, og å legge ned Opplysningskontoret for egg og kjøtt.
Kontaktpersoner hos ZERO:
Stig Schjølset, fagsjef
Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef
