Workshop for utslippsfritt Svalbard i Longyearbyen 17. september 2018

IMG_8828 (1) IMG_8972 (1)

Norge 203040 er en koalisjon av 21 store selskaper og fem organisasjoner med en felles visjon om å bidra til Norges klimamål med 40 prosent kutt innen 2030, gjennom blant annet å utvikle nye grønne forretningsmuligheter. En av koalisjonens piloter jobber mot en visjon om et utslippsfritt Svalbard.

Et knippe av selskapene i koalisjonen – Snøhetta, DNV GL, Hurtigruten, Telenor, Ruter, Elektroforeningen, Xynteo, WWF og ZERO ønsker å bidra spesielt til at Svalbard skal bli et utstillingsvindu for gode løsninger, og konkrete prosjekter som vil lede Svalbard mot et nullutslippssamfunn.

Koalisjonen arrangerte en idéworkshop i februar i år, se Rapport fra workshop Longyearbyen 19.02.18 – Norge203040. 17. september fulgte vi opp ideene som kom fram på en ny workshop der vi diskuterte realisering av konkrete utslippsfrie løsninger. Denne gangen var Longyearbyen lokalstyre med som medarrangør sammen med selskapene i piloten. Her er Rapport fra workshop Longyearbyen 17.09.18 – Norge203040 som oppsummerer de konkrete tiltakene som ble diskutert på temagruppene om energisystem, bygg, transport og reiseliv.

Tid: Mandag 17. september 2018, kl.08:00-13:30
Sted: Radisson Blu Polar, Longyearbyen, Svalbard

Presentasjonene i plenumsdelen av workshopen:

Velkommen fra Norge203040, v/Jenny Skagestad, ZERO
Velkommen fra Arild Olsen, leder i Longyearbyen lokalstyre
Bygg:
Jan Myhre, Longyearbyen lokalstyre
Tine Hegli, Snøhetta
Transport:
Terje Aunevik, Svalbard Næringsforening
Arnstein Eknes, DNV GL
Reiseliv:
Jørn Henriksen, Hurtigruten
Eva Kornfeldt, Visit Svalbard
Energisystem:
Frank Jaegtnes, Elektroforeningen
Bjørn Thorud, Multiconsult

Gruppearbeid: 
Det var diskusjoner i temagrupper med aktuelle spørsmål:

Energisystem
– Energisystemet skal transformeres fra kull til løsninger med lavere utslipp. Hva er erfaringene med solceller fra Telenor, Avinor og andre, og hvilken rolle kan batterier, hydrogen og geotermisk energi spille?
– Hvilke nye grønne muligheter finnes når dagens dieselaggregater nå skal erstattes av ny energireserveløsning?

Reiseliv
– Hvilke store og små grep kan tas for å kutte utslipp fra den voksende reiselivsnæringen på land og sjø?

Transport av personer og varer
– Det er ikke stilt noen miljøkrav til bussene og taxiene i Longyearbyen. Er det mulig å få til en utskifting til elbuss med dagens operatør og støtte fra Enova? Kan autonom vare/person-transport testes på Svalbard?
– Kan ny flytekai være en gamechanger for skip og balansere energisystemet?

Bygg
– Hvordan sørge for at det settes høye klimaambisjoner ved nye byggeprosjekter?
– Hvordan realisere en ambisiøs energioppgradering av eksisterende bolig?

Longyearbyen som Smart Arctic City
– Longyearbyen lokalstyre har nylig vedtatt et mål om at Longyearbyen skal bli lagt merke til som “Smart Arctic City” med innovasjon, bærekraftig og effektive løsninger. Hva er de mest spenstige grepene som kan settes i gang nå og framover?

Workshopen arrangeres av Norge 203040 og Longyearbyen lokalstyre. Her er representantene fra Longyearbyen lokalstyre som deltok på workshopen i februar.
Workshopen ble arrangert av Norge 203040 og Longyearbyen lokalstyre. Her er representantene fra Longyearbyen lokalstyre som deltok på workshopen i februar.

Les også ZEROs blogg «Fra kullavhengig til fornybart utstillingsvindu», av Dagfrid Forberg

Rapport: Nordisk ledertrøye med mer ambisiøs klimapolitikk

– Norden bør ta den globale ledertrøya i omstillingen til lavutslippssamfunnet! Dette er budskapet fra ledere i en rekke selskaper i rapporten Nordic companies on climate transition, competitiveness and growth, som ble lansert under Nordisk Ministerråd sist uke. Mer offensiv virkemiddelbruk vil ikke bare kunne fremme global klimainnsats, men styrke nordisk konkurranseevne og eksport av klimaløsninger til resten av verden. Det kommer frem i studien, som er basert på intervjuer med 38 konsernsjefer og andre ledere som til sammen representerer over en halv million ansatte rundt om i verden, og inntekter som tilsvarer 17 prosent av Nordenes BNP. Å gjøre alle offentlige innkjøp fossilfri og innføre flere felles nordiske standarder kan være virkemidler som bidrar til dette.

Norge 203040, Svenske Hagainitiativet, Finske Climate Leadership Council, og Icelandic New Energy står bak intervjustudien som er skrevet av Hagainitiativet på oppdrag for Nordisk Ministerråd. Norske virksomheter som er intervjuet er ASKO, Posten/Bring, Ruter, Statkraft, Statoil, Storebrand, TINE, Veidekke og UMOE.

 

Tre av fire sier virksomheten deres kan bli helt utslippsfri

Intervjustudien viser at klimaendringer og overgangen til en grønnere økonomi ligger langt fremme i bevisstheten hos konsernsjefer, ledere og toppledelse i nordiske selskaper. Det er en sterk forpliktelse fra ledende Nordiske eksportselskaper for å redusere både egne utslipp og å være en del av den globale klimaløsningen, og rapporten viser en rekke eksempler på det. Hele tre av fire intervjuede bedrifter sier de kan nå null netto utslipp av klimagasser, og halvparten av de som sier dette, sier det kan skje før 2050. Mange nordiske selskaper i undersøkelsen ser også klimainvesteringer som en nødvendighet for å styrke sin posisjon i det globale markedet og sikre langsiktig overlevelse.

 

En mer ambisiøs klimapolitikk vil gi mer ambisiøse mål for næringslivet

De Nordiske landene har de siste årene samlet sett lykkes med både å redusere klimagassutslipp og skape økt vekst, og har hver for seg allerede mange gode løsninger, slik det blant annet pekes på i den nylig lanserte rapporten Nordic Action on Climate Change. Når lederne ble intervjuet om nøkkelen til suksess var resultatet entydig. Langsiktige, forutsigbare regelverk og markedsbaserte politiske instrumenter har gjort det mulig for bedrifter å redusere sine utslipp. At Norden har god tilgang til fornybar energi og et høyt innovasjonsnivå, har også spilt en viktig rolle. Alle selskaper ser en sammenheng mellom utslippsreduksjoner på den ene siden og lønnsomhet og effektivitet på den andre, og mange ser det som en konkurransefordel. Derfor er det ikke overraskende at selskapene ønsker en mer ambisiøs klimapolitikk utformet i tettere dialog med næringsliv og sivilsamfunnet for å øke tempoet i det grønne skiftet fremover. Hele 50 prosent av de intervjuede selskapene sier de kan sette mer ambisiøse mål enn i dag hvis politikken går i riktig retning.

 

– Gjør alle offentlige anskaffelser i Norden fossilfri!

Dette er ett av forslagene fra de fem nordiske næringslivsnettverkene som stod bak rapporten; Svenske HagainitiativetFossilfri Sverige, Finske Climate Leadership CoalitionNorge 203040, og Iceland New EnergyMålet med rapporten er å gi politikere et innblikk i hvordan det nordiske næringslivet kan bidra til en raskere overgang til et lavutslippssamfunn med styrket nordisk konkurranseevne. På bakgrunn av ideer som kom frem i intervjuene har de identifisert fire strategier som vil fremme en raskere omstilling for regionen, som de lanserte i forbindelse med Ministerrådsmøtet:

  • Gjøre alle offentlige innkjøp fossilfri eller klimanøytrale for å skape marked for klimaløsninger og styrke selskaper som leder an i det grønne skiftet, etter modell blant annet fra den Norske elferjerevolusjonen.
  • Skape felles nordiske standarder for å bidra til et enklere marked for innovasjon og utvikling, og bidra til strengere krav til standarder for bærekraftige løsninger globalt.
  • Sett mål for innbyggernes karbonavtrykk for å økte bevisstheten blant forbrukerne til mer klimavennlige valg, og skape etterspørsel for mer ansvarlige bedrifter, etter modell fra Finland.
  • Bidra til statlig risikodeling gjennom en offentlig investeringsbank med økonomi til å støtte lovende klimaløsninger og ta nye ideer til markedet raskere.

Norden kan spille en viktig rolle for å bidra til å nå målene i Paris-avtalen. Mange bedriftsledere tror at Norden kan spille en viktigere rolle internasjonalt, og styrke den globale klimainnsatsen. Flere peker på at ved å snakke med en stemme er Norden i stand til å utfordre EU til å komme opp med mer ambisiøs klimapolitikk, presse på for høyere ambisjoner og sette den rette prisen på utslipp. Dette er ikke bare bra for klimaet, men også for bedrifter og nordisk konkurranseevne.

Avsendere av forslagene fra næringslivsnettverkene er Nina Ekelund, administrerende direktør, Hagainitiativet, Svante Axelsson, Nasjonal koordinator, Fossilfri Sverige, Jouni Keronen, administrerende direktør, Climate Leadership Coalition, Jens Ulltveit-Moe, leder, styrekomité for Norge 203040, Anna Margrét Kornelíusdóttir, prosjektleder, islandsk ny energi.

 

Last ned og les hele rapporten her.

 

Posten/Bring ved Hege Sagplass var blant de norske bedriftene som viste frem eksempler på offensiv miljøsatsing under lanseringen i Stockholm.

 

Sekretær i Hagainitiativet Nina Eklund, Dagfrid Forberg i ZERO, Cecilie Sørhus i Xynteo, Frank Jaegtnes i EFO, Hege Schøyen Dilner i Veidekke, Hege Sagplass i Posten, Kari Erlandsen i Telenor og Grete Torrissen fra Klima- og Miljødepartementet var blant deltakerne.

 

Norge 203040 er et næringslivsdrevet klimainitiativ. Formålet er å identifisere nye forretningsmuligheter på veien mot lavutslippssamfunnet, og være en pådriver for å nå Norges klimamål innen 2030.

 

Skrevet av Dagfrid Forberg.

Svalbard – fra kullavhengig til fornybart utstillingsvindu

[vc_row][vc_column][vc_single_image image=»9486″ img_size=»full»][vc_column_text]Vi gir deg seks grep for å gjøre Svalbard til et utslippsfritt utstillingsvindu i Arktis. 

[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Svalbard har til nå vært avhengig av kull. Longyearbyens energisystem er fortsatt basert på det lokale kullkraftverket. Med dagens kunnskap om klimatrusselen er det et paradoks at en av verdens nordligste bosettinger, med verdens frøhvelv og unik arktisk natur, drives av et gammeldags fossilt kraftverk. Avviklingen av Store Norskes gruvevirksomhet på Svea og Lunkefjell har blåst nytt liv i diskusjonen om hva Svalbardsamfunnet skal være i fremtiden. Nå kan vi tenke nytt.

Longyearbyen er Svalbards administrasjonssenter og ligger innerst ved Adventfjorden på øya Spitsbergen. Byen har 2200 innbyggere og en økende turistindustri med 127 000 besøkende i 2017.

Næringsliv med ambisjoner

Spørsmålet om Svalbards fremtid ble løftet på NHO Arktis-konferansen Svalbard 203040? og i påfølgende innspillsmøte til næringsminister Torbjørn Røe-Isaksen i regi av Næringsdepartementet. Næringslivskoalisjonen Norge 203040 ved WWF, ZERO, Xynteo og Snøhetta samlet både lokalstyret, næringsrådet, Universitetssenteret UNIS, lokale bedrifter, statlige aktører og koalisjonsmedlemmer til workshop i forkant av konferansen. Norge203040 har tidligere pekt på at å gjøre Svalbard utslippsfritt vil være mer lønnsomt enn å fortsette med kull. Flere av selskapene i koalisjonen har lokal tilstedeværelse og ønsker å bidra til at Svalbard skal bli en arena for innovative og grønne løsninger, og konkrete prosjekter som vil lede Svalbard mot et nullutslippssamfunn. Under innspillsmøtet pekte næringsministeren selv på Svalbard som mulig utstillingsvindu for et smart-samfunn etter kullstoppen.

 

Utredning av ny energiforsyning er i gang

Olje- og energidepartementet (OED) har igangsatt utredning av potensielle nye løsninger for energiforsyning. I dag produseres både elektrisitet og fjernvarme i Longyearbyen energiverk, med kull fra den siste og eneste gruven i drift. Ikke bare slipper kullkraftverket ut skadelig CO2, men det er estimert kostnader i milliardklassen for å holde energiverket i gang de neste tyve årene. Mulighetsstudien OED har satt i gang skal være ferdigstilt sommeren 2018 og følges opp med en vurdering av samfunnsøkonomisk nytte- og kostnadsvirkninger og andre prosesser knyttet til den videre utviklingen på Svalbard. Det gir spennende muligheter for en helt ny posisjon hvor fornybar energi bør spille hovedrollen.

Store klimaendringer

Temperaturen på Svalbard som en del av polarområdene, stiger raskere enn resten av verden, med hele tre grader økning siden 1900, og ti grader i økende vintertemperaturer de siste femti årene i følge Norsk klimaservicesenter (NKSS). Trenden er ventet å fortsette. Endringene gir dramatiske konsekvenser for natur og dyreliv på Svalbard. Longyearbyen er ikke bare en av verdens nordligste bosettinger, men et ledende senter for polar- og klimaforskning blant annet gjennom Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS), Norsk Polarinstitutt, EISCAT, KSAT og internasjonale forskningsstasjoner. Tilreisende fra verden over kommer hit for å lære om klimaendringene på nært hold, og de får også et møte med norsk infrastruktur og næringsliv.

 

Her er noen av mulighetene vi ser for Svalbard på vei til et utslippsfritt utstillingsvindu i Arktis:

  1. Sett visjonen for energiforsyningen til hundre prosent fornybar!

Svalbard er en av verdens nordligste bosettinger midt i Arktis. Nå skal hele energiforsyningen revideres, og Norge og Svalbardsamfunnet har en gylden anledning til å vise symboltungt lederskap ved å legge om til et smart og utslippsfritt energisystem. Når rammene for ny energiforsyning skal vedtas må visjonen være hundre prosent fornybar.

  1. Lag et veikart og start å fase inn fornybare løsninger allerede nå

Visjonen om et utslippsfritt energisystem må ikke bli et hinder for å starte å fase inn fornybare løsninger allerede nå for å redusere skadelige utslipp. Lag et veikart og en implementeringsplan som faser inn nye løsninger trinnvis på veien mot null.

  1. Samhandling og enighet mellom sentrale aktører er avgjørende

Tekniske utredninger har allerede vist at det fullt mulig med et utslippsfritt energisystem og antallet kombinasjonsløsninger er mange. For å lykkes med å fatte vedtak og gjøre investeringsbeslutninger omkring ny energiforsyning er det avgjørende at lokale aktører, lokalstyret og nasjonale myndigheter spiller på lag og tar ansvar for samhandling og dialog med sikte på en omforent løsning.

  1. Ta posisjonen som arktisk utstillingsvindu

Longyearbyen har bare 2 200 innbyggere, men 127 000 tilreisende i 2017 og en økende turistindustri. Stedet kan posisjonere seg som en testarena og utstillingsvindu for nye løsninger både innen energiforsyning, nett, energieffektive bygg og smart mobilitet. Verdensledende satellittsenter, testarena for nye mobilnettløsninger, universitet og senter for polarforskning, verdens frølager i permafrost og datalagring av alt fra Brazils fotballhistorie til annen unik informasjon i en nedlagt gruve er bare noe av de innovative virksomhetene som finnes i Longyearbyen allerede i dag. Et eget innovasjonsfond for Svalbard med øremerket prosjektstøtte kan være utløsende for næringsliv som vil satse på ny klimateknologi og nullutslippsløsninger.

  1. Elektrifiser selv om strømmen kommer fra kull

Nullutslippssamfunnet krever både utfasing av fossile og innfasing av fornybare løsninger. Det vil ta tid å etablere en ny fornybar kraftforsyning, men det må ikke bli et hinder for å starte å elektrifisere transportflåten og legge til rette med ladeinfrastruktur. Når hele energisystemet skal bli utslippsfritt må man begynne i alle ender for å komme i mål.

  1. Still krav til cruisebransjen og annet næringsliv

Arktisk turisme er voksende og det er antatt en stadig økende trafikk i arktiske farvann. Det ligger muligheter i å stille miljøkrav til ny infrastruktur og utbygging i Longyearbyen og å øke kravene til energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse som både er på statlige og private hender. Å tilrettelegge for landstrøm og stille krav til cruiseindustrien og andre som legger til kai, vil bidra til å kutte utslipp, spre ringeffekter og fremme ny teknologi i maritim sektor.

Av Dagfrid Forberg

Kontaktperson for ZEROs arbeid med Svalbard i Norge 203040 er: Jenny Skagestad.

Svalbard kan bli et utstillingsvindu både for klimaendringer og klimaløsninger.

[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]

[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]

Norge 203040 ga innspill til grønn konkurransekraft

[vc_row][vc_column][vc_column_text]En rekke engasjerte ledere fra Norge 203040-koalisjonen møtte denne uken ekspertutvalget for grønn konkurransekraft hos Telenor for å diskutere ulike arbeidshypoteser. Det regjeringsoppnevnte utvalget, som ledes av Connie Hedegaard og Idar Kreutzer, skal legge frem en overordnet strategi for norsk, grønn konkurransekraft fram mot 2030 og lavutslippssamfunnet i 2050 i slutten av oktober.

Berit Svendsen, administrerende direktør i Telenor Norge, innledet til diskusjon om grønn konkurransekraft
Berit Svendsen, administrerende direktør i Telenor Norge, innledet til diskusjon om grønn konkurransekraft

– Grønn konkurransekraft skal fremme tiltak for styrking og videreutvikling av miljøvennlig norsk næringsliv, sier Berit Svendsen, administrerende direktør i Telenor Norge, og deltaker i 203040-nettverket. – Vi i Norge 203040 er glad for å kunne bidra som sparringspartner for utvalget i denne arbeidsintensive fasen, sier Svendsen.

Utvalget har lagt opp til en bred debatt i næringslivet og en rekke bransjer har spilt inn veikart med forslag til virkemidler for å styrke og videreutvikle grønn konkurransekraft i løpet av det siste året.

Ledere fra Agder Energi, Coca-Cola European Partners, DNV GL, Hurtigruten, IKEA, Nordea, Ruter, Snøhetta, SpareBank1 Forsikring, Statkraft, Statnett, Storebrand, Telenor, Tine, Umoe, Veidekke, EFO, WWF, Xyntéo og ZERO representerte Norge 203040-koalisjonen i møtet.

Om Norge 203040
Norge 203040 Koalisjonen består av 22 bedrifter og 2 NGOs fra ulike sektorer og er et langsiktig initiativ med mål om å peke på forretningsmuligheter og bidra til klimaløsninger på veien til lavutslippssamfunnet. Initiativet er en pådriver for at Norge skal nå målet om
40 % utslippskutt innen 2030. Deltakerne er Agder Energi, Coca-Cola European Partners, DNV GL, Hurtigruten, Hydro, IKEA Norway, Kongsberg Gruppen, Marine Harvest, Nordea Norge, Ruter, Snøhetta Oslo, SpareBank 1 Forsikring, Statkraft, Statnett, Statoil, Storebrand, Telenor Norge, Tine, Umoe og Veidekke, i tillegg til Elektroforeningen, WWF-Norge, Xyntéo og ZERO.

Les mer om utvalget for grønn konkurransekraft her: www.gronnkonkurransekraft.no
Les mer om Norge 203040 her: http://www.xynteo.com/projects/norway-203040-the-business-opportunity/[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]

Norge 203040 koalisjonen – norsk næringsliv for grønn omstilling

NORGE 203040 KOALISJONEN  – NORSK NÆRINGSLIV FOR GRØNN OMSTILLING


19 ledende norske bedrifter etablerer nå Norge 203040 Koalisjonen, et langsiktig initiativ med mål om å peke på forretningsmuligheter og bidra til klimaløsninger på veien til lavutslippssamfunnet. Initiativet er en pådriver for at Norge skal nå målet om 40 % utslippskutt innen 2030, og sist uke samlet bedriftene seg for første gang.


– Veien videre for koalisjonen blir spennende. Her er mange klimaambisiøse virksomheter, med alle muligheter til å gripe gode forretningsmuligheter i det grønne skiftet. ZERO håper koalisjonen både kan inspirere hverandre til nye klimaløsninger, og ikke minst finne sammen om gode spydspissprosjekter. Da kan vi virkelig gjøre en forskjell, sier nestleder i ZERO Dagfrid Forberg.

Norske virksomheter med grønn ledertrøye
Mange av virksomhetene har store klimaambisjoner både på egne og på koalisjonens vegne.
Nettverket teller virksomheter som Agder Energi, Coca-Cola Norge, DNV GL, Hurtigruten, Hydro, IKEA Norge, Kongsberg Gruppen, Marine Harvest, Ruter, Snøhetta Oslo, SpareBank 1 Forsikring, Statkraft, Statnett, Statoil, Storebrand, Telenor Norge, Tine, Umoe, Veidekke og Elektroforeningen, i partnerskap med Xyntéo og miljøorganisasjonene WWF og ZERO.

Prosjektet bygger på rapporten Norge 203040 Forretningsmuligheter, utarbeidet av ti virksomheter og tre organisasjoner og overlevert statsminister Erna Solberg i oktober 2015. Rapporten banet vei for det langsiktige initiativet som nå er i sving.

Grønne muligheter på tvers av sektorer
Tirsdag denne uken samlet strateger fra alle virksomhetene seg for å undersøke hvordan bedrifter kan gå sammen om temaer som å elektrifisere transportsektoren og utvikle utslippsfri områder både på lands og til vanns, materialbruk og sirkulærøkonomi, hvordan grønne innkjøp kan skape markeder for klimaløsninger og en felles dugnad for å nå frem til flere grønne forbrukere.

I tiden fremover vil bedriftene jobbe videre både med egne tiltak og å løfte frem gode eksempler på klimaløsninger i det norske næringslivet.

Rapporten Norge 203040 Forretningsmuligheter (.pdf) kan du lese her

Kontaktpersoner:
Prosjektleder Norge 203040               Emma Micklem    941 10 641                 em@xynteo.com
Kommunikasjonssjef ZERO                 Jon Evang             934 01 382                 jon.evang@zero.no

Norge203040 rapporten lagt frem

Norge 203040 rapporten lagt frem

Ledende norske næringslivsaktører lansert i dag klimarapporten «Norge 203040 – Næringslivets muligheter». Klimaet er nå i dramatisk endring og stiller menneskeheten overfor en presserende utfordring der alle deler av samfunnet er nødt til å bidra. Selv om klimaendringene så avgjort er et problem vi må løse, skaper overgangen til en lavkarbonøkonomi samtidig gode muligheter for næringslivet.

Det er disse mulighetene som fikk Jens Ulltveit-Moe og ni andre norske selskaper som DNV GL, Hydro, Kongsberg, Posten/Bring, Ruter, Sparebank1, Statkraft, Statnett og Storebrand til å gå sammen om et prosjekt som oppfordrer til en raskere utvikling i retning av et lavkarbonsamfunn. Prosjektet fikk også med seg sterke støttespillere som WWF, Xynteo og ZERO.

Vi ser at omstillingen er i gang, ikke bare drevet av bekymring for liv og infrastruktur, men også av markedskrefter. Vi mener det er avgjørende å ta føringen i denne omstillingen hvis vi skal sikre konkurranseevnen og velferden i det 21. århundret skriver prosjektet i sin rapport «Norge 203040 – Næringslivets muligheter», der tallet 40 refererer til mål om utslippsreduksjon.

I Norge er vi gode på omstilling, og vi har vi skiftet kurs flere ganger for å tilpasse oss skiftende globale forutsetninger og markedsforhold. Dette kan vi klare også nå.

Trykk her for å laste ned rapporten fra DNV GL sine sider

En kort filmteaser om prosjektet (via Youtube)

Prosjektet tar for seg de naturgitte og opparbeidede fordelene Norge har og peker spesielt på potensialet innen utslippsfri transportsektor, høyteknologisk industri samt bioøkonomi:

 

  • Transportsektoren står i dag for en tredjedel av våre samlede utslipp. Hvis stadig mer av denne sektoren elektrifiseres, vil det øke sjansen for å nå klimamålet vårt i 2030, samtidig som det også gir viktige folkehelsegevinster.

 

  • Med våre betydelige vannkraftressurser, avanserte teknologi og faglærte arbeidskraft kan vi bygge opp hjemlig høyteknologisk industri i sektorer som sannsynligvis blir sentrale for lavkarbonøkonomien.

 

  • «Bioøkonomien» – omdannelsen av fornybare biologiske ressurser til næringsmidler, biodrivstoff og biobaserte produkter – utgjør en stor vekstmulighet for Norge. Innenfor fiskeri, landbruk og skogbruk har vi både biologiske ressurser og bred kompetanse. Vi har også eksisterende infrastruktur som kan omdisponeres for å utvikle bioøkonomien.

 

For å lykkes med dette kommer prosjektet med fem anbefalinger til inspirasjon og debatt:

 

  1. Norske finansinstitusjoner bør lede an ved systematisk å tildele ressurser til investeringsobjekter som er godt posisjonert for det grønne skiftet. Det kan implementeres rammeverk som tar høyde for klimarisiko og -muligheter i kreditt- og finansieringsbeslutninger for å sikre mer komplett risikostyring.

 

  1. Offentlige innkjøp og anskaffelser bør fremme utviklingen av grønne infrastrukturprosjekter, løsninger og næringer. Dette er oppnåelig gjennom strenge, konsekvente lavutslippskrav i offentlige anbud.

 

  1. Norge bør profilere seg som et konkurransedyktig, innbydende sted for bærekraftige, høyteknologiske bedrifter som vil ha stor betydning for omstillingen til et lavkarbonsamfunn. Myndigheter og næringsliv kan sammen skape tilpassede løsninger som tiltrekker seg ny virksomhet til Norge.

 

  1. Norge bør gå inn for å bli et samfunn med null utslipp i transportsektoren innen 2030. Dette kan realiseres med flere smarte, progressive reguleringer og skattepolitiske tiltak frem til nye nullutslippsløsninger blir konkurransedyktige.

 

  1. Norge bør være offensive og aktivt sikte seg inn på en verdensledende posisjon i bioøkonomien. Utvikling av nisjekompetanse og kommersiell oppskalering krever systematisk finansiering av forskning samt et forutsigbart regelverk som sikrer bærekraftig forvaltning av det biologiske ressursgrunnlaget.