fbpx

ZERO på Arendalsuka 2023

Vi gleder oss til å møtes igjen på Arendalsuka i august. I tillegg til vårt populære arrangement Klimadilemmas tirsdag kveld, deltar vi på flere arrangementer i samarbeid med andre aktører. 

Under får du oversikt over hvor du finner oss i Arendal.

Mandag 14. august

Kl. 11-13, Herøya Industripark
Grønne industriparker 
Arrangør: Yara, ZERO
Fra ZERO: Anne Marit Post-Melby

Kl. 15-15:45, MS Brisen
Abelias omstillingsbarometer 2023: Hvordan vinner vi det internasjonale omstillingskappløpet
Arrangør: Abelia
Fra ZERO: Sigrun Aasland

Kl. 16-16:30, DN-teltet
Hvordan kan norsk kraftkrevende industri bli mer innovativ og energieffektiv? 
Arrangør: Enova
Fra ZERO: Sigrun Aasland

Kl. 17-17:30, DN-teltet 
Er havvind Norges neste energieventyr, eller er vi allerede for sent ute?
Arrangør: Geodata 
Fra ZERO: Sigrun Aasland

Tirsdag 15. august

Kl. 08-08:45, Clarion Tyholmen
Slik kan Norge ta lederskap for klimafinansiering
Arrangør: Kirkens Nødhjelp
Fra ZERO: Sigrun Aasland

Kl. 08:30-09:30, Takterassen til AFK
Mot nullutslipp i EUs kvotesystem 
Arrangør: Veyt
Fra ZERO: Stig Schjølset og Anne Marit Post-Melbye 

Kl. 11-12:30, Aleppo stasjon
Har vi kompetansen vi trenger til den grønne omstillingen?
Arrangør: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse 
Fra ZERO: Sigrun Aasland

Kl. 11:00-12:00, Bærekrafthuset Impact Hub 
Klimakutt i skipsfarten – helliger målene midlene?
Arrangør: Gard og Thommesen
Fra ZERO: Liv-Elisif Kalland

Kl. 11:00-12:00, Fornybarbåten
Hundre meter på et bananskall – en samtale om biogass, klimamål, energimiks og bananskall
Arrangør: Skagerak
Fra ZERO: Anne Marit Post-Melby

Kl. 12:00-13:00, Lille Andevinge
Natur og næringsliv: Mål i strid?
Arrangør: Yara
Fra ZERO: Anne Marit Post-Melby

Kl. 12:30-13:35, Statraad Lemkuhl
Slik kan Svalbard bli en pådriver for global klimahandling
Arrangør: Skift
Fra ZERO: Sigrun Aasland

Kl. 13:00-16:00, Christian Radich
Sailing for sustainability: Hvordan jobber verdensledende norske selskaper med det grønne skiftet
Arrangør: Höegh Autoliners
Fra ZERO: Liv-Elisif Kalland

Kl. 20:00-, Lille Andevinge
Klimadilemmas
Arrangør: ZERO
Fra ZERO: Sigrun Aasland 

Onsdag 16. august

Kl. 08:30-09:30, Christian Radich
Politikk for CO2-fjerning, hvordan og hvorfor?
Arrangør: ZERO og innsatsgruppen for CO2-fjerning
Fra ZERO: Anne Marit Post-Melbye, Martine Mørch, Sigrun Aasland

Kl. 09:30-10:30, Christian Radich
Industrimingling
Arrangør: 
Fra ZERO: Martine Mørch, Anne Marit Post-Melbye, Håkon Tomter

Kl. 09:30-10:30, Fornybarbåten
Kraftkompromisser – hvordan få både kraft, industri og lokal oppslutning? 
Arrangør: Å Energi
Fra ZERO: Sigrun Aasland

Kl. 10:30-11:30, Christian Radich
Vil EUs Net Zero Industry Act gi mer CO2-lagring i Norge?
Arrangør: Offshore Norge og ZERO
Fra ZERO: Anne Marit Post-Melbye, Martine Mørch, Sigrun Aasland

Kl. 11:00-12:00, Arendal Fossekompanis lokaler i Pollen
Kapitalmerkedets rolle i det grønne skiftet
Arrangør: Arendal Fossekompani
Fra ZERO: Stig Schølset

Kl. 11:00-12:15, Clarion Hotel Tyholmen
Krafttak for luftfart krever trepartssamarbeid
Arrangør: NHO luftfart, LO luftfart
Fra ZERO: Sigrun Aasland

Kl. 12-12:50, Statsraad Lemkuhl
Grønn omstilling der folk bor – fra nasjonale mål til lokal handling
Arrangør: PwC
Fra ZERO: Elin Hansen

Kl. 12-13:00, MS Lofoten
Kortreist og bærekraftig biodrivstoff: Er det mulig?
Arrangør: SINTEF
Fra ZERO: Anne Marit Post-Melbye

Kl. 13:00-13:45, No9 CC Café
Ubehagelige samtaler: Vi klarer ikke klimamålet for 2030
Arrangør: Universitetet i Oslo
Fra ZERO: Stig Schjølset

Kl. 13:30-14:25, Arendal bibliotek
Kan utslippstunge industriparker bli et grønt konkurransefortrinn? 
Arrangør: Siva og ZERO
Fra ZERO: Sigrun Aasland, Anne Marit Post-Melby, Håkon Tomter

Kl. 15:00-15:50, Torvet 5
Kunstig intelligens redder klima, eller?
Arrangør: Atea
Fra ZERO: Sigrun Aasland

Kl. 16:00-, Statsraad Lemkuhl
Klimapolitisk quiz og mingling
Arrangør: PwC
Fra ZERO: Sigrun Aasland

Torsdag 17. august

Kl. 08:00-09:00, Bærekraftscenen
Hvordan kan CCS bidra til å nå klimamålene?
Arrangør: Agder fylkeskommune i samarbeid med Regionalpolitisk Industrigruppe Agder
Fra ZERO: Sigrun Aasland

Kl. 09:45-10:15, MS Brisen
Fra T-Rex til Tesla i tungtransporten
Arrangør: Sweco Norge
Fra ZERO: Ingvild Kilen Rørholt 

Kl. 10:30-11:00, DN-teltet
Alle snakker om natur og sameksistens, men hva skal egentlig til? Hvor skal kraften komme fra?Arrangør: Statkraft
Fra ZERO: Sigrun Aasland

Kl. 13:15-14:15, Fullriggeren Sørlandet
2035-målet – Hva må til for å nå vårt neste elbilmål?
Arrangør: Møller og ZERO
Fra ZERO: Sigrun Aasland

Kl. 13:30-14:30, Global Compact sine lokaler
Hydrogen will lift the aircraft of the future
Arrangør: Avinor og SAS
Fra ZERO: Liv-Elisif Kalland og Ingvild Kilen Rørholt

Kl. 14:00-15:00, Samferdselsteltet
Flytende biodrivstoff – finnes det nok råstoff?
Arrangør: Preem og ZERO 
Fra ZERO: Anne Marit Post-Melby

Norske klimamål: Usannsynlig, men mulig

Norge ligger dårlig an på veien mot klimamålene for 2030, viser Zerorapporten 2023. Skal regjeringen nå sitt eget klimamål på 55 prosent kutt, bør de lese vår rapport, sier ZERO-leder Sigrun Aasland.
Zero-leder Sigrun Aasland. Foto: Knut Neerland

Trykk her for å lese Zerorapporten 2023

I fjorårets Zerorapport viste ZERO hva som måtte til for å nå norske klimamål. Nå har ZERO vurdert fremdriften i norsk klimapolitikk. Svaret er tydelig: Norge har ikke fått på plass politikk for å knekke utslippskurven.

‒  Vi er ett år nærmere 2030, uten at vi har sett et taktskifte i klimapolitikken. Vi vet hvilke løsninger som trengs, og teknologien finnes. Kostnadene av ZEROs forslag er 4,2 milliarder i 2024, og opp mot 10 milliarder i 2030. I den perioden skal regjeringen hente inn 178,5 milliarder i CO2-avgift. Vi skjønner ikke helt hva politikerne venter på, sier Aasland. 

Norge henger etter

Internasjonalt har klimapolitikken satt fart for alvor det siste året, men Norge henger etter. Mens EU og USA vedtar offensive klimagrep og fornybarinvesteringene går i taket globalt, er det i Norge rekordstore investeringer i olje og gass. 

‒ Det gir knapphet på arbeidskraft og kompetanse inn i det grønne skiftet. Norge må bidra langt mer til å løse klimakrisen, mener Aasland. 

‒ Regjeringen anslår selv at dagens politikk vil redusere utslippene med bare 25 prosent innen 2030. Det er svært usannsynlig at klimamålet i Hurdalsplattformen vil innfris. Vi mener likevel at det er nyttig å vise hvordan en kraftfull og helhetlig klimapolitikk kan gi 55 prosent utslippskutt innen 2030, sier ZERO-lederen. 

Klimakutt i Zerorapporten. Størrelsen på boblene angir hvor store utslippskutt virkemidlet vil utløse, mens fargene angir sektor.

Slik har vi fordelt utslippene
Zerorapporten 2023 foreslår virkemidler som summerer seg til totale utslippskutt på 26 millioner tonn i 2030, sammenlignet med dagens nivå. Da kutter vi Norges utslipp med 55 prosent innen 2030.

ZEROs utslippskutt fordeler seg slik på de største utslippssektorene:

Industri: 5,8 Mt
Petroleum: 6,3 Mt
Veitransport og luftfart: 4,3 Mt
Maritimt: 2,1 Mt
Jordbruk: 1,4 Mt
Avfallsforbrenning og plast: 1,4 Mt

Tre avgjørende grep

Flere store punktutslipp kan reduseres eller fjernes med kjent teknologi, men nødvendige reguleringer og økonomiske virkemidler mangler. ZERO mener særlig tre avgjørende grep må på plass:

  •  ZEROs grønne industripakke, en virkemiddelpakke for utslippskutt i industrien. Den kombinerer reguleringer, målrettede subsidier og økt innsats for CO2-fjerning.
  • Forsterket innsats på alle transportområder. ZERO foreslår flere virkemiddelpakker som kombinerer innkjøpsstøtte, ladeinfrastruktur, avgifter og fordeler for nullutsslippskjøretøy. I maritim sektor trengs både strengere krav og støtte til omstilling. 
  • Elektrifisering på norsk sokkel må i større grad skje med havvind produsert av oljeselskapene selv. Det er ikke mulig å nå klimamålet uten elektrifisering av sokkelen. Men mangel på kraft kan også forsinke andre nødvendige klimatiltak. Den tiden har vi ikke nå. 

Gir klimascore i nytt verktøy

Sammen med årets rapport lanserer vi også Klimakontrollen.no, et helt nytt verktøy der vi skårer regjeringen på deres klimainnsats, og måler fremdriften i norsk klimapolitikk. Klimakontrollen er et samarbeid mellom ZERO, PwC og Skift.

‒  Det er kort tid igjen til 2030. For hver dag som går, må mer gjøres raskere for å kutte klimagassutslipp, overholde internasjonale forpliktelser og begrense alvorlige klimaendringer. Da er det også viktig å vise at ting skjer, og skryte av politikerne når de tar gode klimagrep, sier Aasland.

Les Zerorapporten 2023 her.

Kontaktpersoner hos Miljøstiftelsen ZERO:

Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder (mobil: 936 83 411)

Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 971 72 650)

Klimakontrollen.no holder øye med klimapolitikken

ZERO, Skift og PWC lanserer nytt verktøy for å sjekke hvordan Norge ligger an for å nå klimamålene.

Onsdag 14. juni legger ZERO fram Zerorapporten 2023, vår analyse av hvordan Norges utslipp kan reduseres med 55 prosent innen 2030. Rapporten viser hvilken politikk og virkemidler vi trenger i løpet av de neste årene for å innfri målet, og vil være en årlig hendelse der ZERO tar tempoet i klimapolitikken. 

‒ Vi vet hva som skal til for å kutte utslippene og med Klimakontrollen skal vi vurdere regjeringen på deres klimainnsats. Målet er at det skal bli lettere å se hvor vi har god fart i klimaarbeidet, og på hvilke områder politikken må skjerpes, sier fagsjef Stig Schjølset i ZERO. 

Verktøyet vil derfor gi en oversikt over de viktigste tiltakene vi har foreslått i Zerorapporten. Noen av forslagene vil allerede være i ferd med å innføres, mens de fleste er mer umodne eller helt nye. Da vil det ta lengre tid før de kan vedtas og implementeres. I Klimakontrolllen er ZEROs forslag vurdert etter hvor langt de er kommet i den politiske prosessen: 

  • “I god fart” betyr at virkemidlet er nær implementering, for eksempel ved at forslag er sendt på høring eller at departementene er i gang med forskriftsarbeid. “I god fart” betyr ikke nødvendigvis at virkemiddelet er tilstrekkelig ambisiøst, men det må være sannsynlig at forslaget vil bidra til betydelige utslippskutt innen 2030. 
  • “Går for sakte” betyr at et virkemiddel er under utredning av relevante fagmyndigheter. Vi har også klassifisert forslag som er støttet i stortingsvedtak, eller på overordnet nivå i handlingsplaner og strategier fra regjeringen, som “går for sakte”.
  • “Bak startstreken” betyr at forlaget har svak politisk forankring og at det i liten grad er utredet. Disse forslagene er vurdert som politisk umodne, og at det dermed vil ta lang tid før de eventuelt vil innføres.

Oversikten gir altså et inntrykk av hvor mye arbeid som gjenstår før Norge har en troverdig plan for å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030. Klimakontrollen.no vil følge den politiske utviklingen og bli løpende oppdatert.

Her kan du gå til Klimakontrollen.

Kontaktpersoner hos Miljøstiftelsen ZERO:

Stig Schjølset, fagsjef (mob. 905 60 459)

Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mob. 971 72 650)

– Ingen større selskaper er klimanøytrale i dag

I jakten på klimanøytralitet går mange selskap seg vill i “kvotejungelen”. Anbefalinger fra ZERO og PwCs skal gjøre det lettere å navigere i det frivillige karbonmarkedet – og unngå grønnvasking.

Fakta om kartleggingen: 

  • ZERO og PWC har gjennomført en kartlegging av dagens kjøp av frivillige klimakreditter blant norske virksomheter. 
  • Kartleggingen har bestått av en spørreundersøkelse og intervjuer med næringslivet og aktører i markedet. 
  • Kartleggingen har omfattet nærmere 30 virksomheter som samlet sett har direkte utslipp på om lag 25 millioner CO2-ekvivalenter og 1,5 billioner norske kroner i omsetning. 
  • Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2021.
Forfatterne av rapporten fra venstre: Sophie Bruusgaard Jewett (PwC), Erlend Bjørklund (PwC) og ZEROs fagsjef, Stig Schjølset. Foto: Espen Sturlason

Pressemelding fra ZERO og PwC.

Last ned rapporten her.

– Målt mot vår trafikklys-modell, er trolig ingen større norske selskap klimanøytrale i dag. Mange av de kredittene norske selskap kjøper, får rødt lys og vil innebære ren grønnvasking, sier fagsjef Stig Schjølset i ZERO.

– “Klimanøytralitet” gir inntrykk av at selskapet ikke har negativ klimapåvirkning. Med mindre selskapet har fjernet karbon fra atmosfæren tilsvarende egne utslipp, vil det ikke være mulig å være klimanøytral. Derfor anbefaler vi kreditter fra prosjekter med karbonfjerning, sier bærekraftsrådgiver Sophie Bruusgaard Jewett i PwC.

“Kvotejungel”

De fleste selskap i kartleggingen omtaler det frivillige karbonmarkedet som en “kvotejungel” preget av lite åpenhet og standardisering.

– Selv om de fleste selskap har gode intensjoner, er det liten tvil om at mange kjøper kreditter fra prosjekter med tvilsom klimaeffekt. Dette er særlig problematisk hvis kredittene brukes for å kompensere for selskapenes egne utslipp eller for å innfri mål om klimanøytralitet, sier Bruusgaard Jewett. 

Den svake klimaeffekten til mange kreditter kan føre til at selskaper tror de har kompensert for resterende utslipp, samtidig som arbeidet med utslippskutt i egen virksomhet utsettes eller svekkes.

Etterlyser strengere krav

ZERO og PwC etterlyser strengere og tydeligere krav til bruken av begrepet klimanøytralitet.

– I dag er det for lettvint å bruke begrepet. Dagens retningslinjer fra Forbrukertilsynet er svært utdaterte og mangelfulle, og ikke i tråd med Parisavtalens målsettinger. Skal offentlige myndigheter gi veiledning på dette området, må de sette mye strengere krav for hva som skal til for at selskap kan bli klimanøytrale, sier Schjølset. 

For selskap som følger anbefalingene fra ZERO og PwC, vil det bli mer krevende å erklære sin virksomhet som klimanøytral. 

– For de fleste selskap vil klimanøytralitet være et langsiktig mål, som må integreres i en troverdig klimastrategi i tråd med målene i Parisavtalen, sier Schjølset.

Les hele rapporten her.

This report is also available in English: The Quest for Climate Neutrality and responsible use of carbon credits

Kontaktpersoner:

Sophie Bruusgaard Jewett, bærekraftsrådgiver i PwC(Mobil: 416 42 141 / E-post: sophie.jewett@pwc.com)
Stig Schjølset, fagsjef i ZERO
(Mobil: 905 60 459 / E-post: stig.schjolset@zero.no)

Forklarte begreper i teksten:

Det frivillige karbonmarkedet og det regulerte:

Det frivillige karbonmarkedet er et åpent marked hvor hvem som helst kan delta i vekslingen av klimakreditter. I motsetning til det frivillige karbonmarkedet er regulerte karbonmarkeder nøye overvåket, og deltagere som omfattes av et slikt system er pålagt å delta. I regulerte karbonmarkeder tilsvarer en klimakvote en tillatelse til å slippe ut ett tonn CO2e.

Klimakvoter og klimakreditter:

Mange bruker begrepet “klimakvoter” for å beskrive det som handles i begge markedene, men det går et skille mellom klimakvoter (som brukes i regulerte marked) og klimakreditter (som brukes i det frivillige markedet).

Klimanøytralitet:

Klimanøytralitet er en tilstand der menneskelige aktiviteter ikke gir noen nettoeffekt på klimasystemet, altså at menneskeskapte utslipp av klimagasser er balansert med fjerning av klimagasser fra atmosfæren.

Klimafinansiering:

Klimafinansiering er et bredt begrep som dekker både statlig og privat finansiering av tiltak for å kutte utslipp.

Ingen er best alene

Det er kaos igjen. Men denne krisen krever det motsatte av isolasjon.

Denne kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennen 4. mars 2022.

Vi må si at tjuetallet har vært lite å juble for så langt. Den ene krisen avløser den andre. Vi hadde allerede både klimakrise og Trump før tiåret en gang begynte. Så kom koronakrise med nedstenging og isolasjon, og varte i nesten to år. Deretter hadde vi bare så vidt begynt med omikron, før strømprisene gikk i taket som følge av blant annet tomme vannmagasin, høye gasspriser og lite vind. Og nå altså krig i Europa, etter at Russlands president forrige uke invaderte nabolandet Ukraina.

Mange mennesker har betalt en høy pris gjennom flere kriser allerede. Som vanlig er kostnadene skjevt fordelt. De fattigste landene er hardest rammet og er lengst unna slutten på pandemien. Det er forøvrig de samme landene som slipper ut minst CO2, og som er mest sårbare i møte med uunngåelige klimaendringer.

Her hjemme var det de som tjente minst fra før, som mistet jobben først da landet stengte ned i 2020. Hjemmekontor i enebolig er bedre enn permittering i trang leilighet. Prisen mange har betalt, handler også om mer enn plass og penger. Hjertet mitt blør for dem som har mistet det meste av videregående skole, leirskolen, klassefestene og store deler av ungdomstiden. Og for gamle og syke som har levd isolert.

Det er heller ikke vanskelig å forstå at mange har vært frustrert over de enormt høye strømprisene. Etterisolering og varmepumper er dyrt, og alle trenger strøm for å holde varmen gjennom vinteren. Billig strøm har lenge vært en naturgitt velsignelse i Norge, og et avgjørende konkurransefortrinn for mange norske bedrifter. Nå har disse i stedet merket både koronakrise og strømpriser på bunnlinja.

Og nå er det krig i Europa. Daglig kommer nye sjokkerende bilder fra et totalt uforståelig angrep på Ukraina. Få hadde trodd at Russlands president Vladimir Putin faktisk ville gjøre alvor av truslene, og sende naboer i krig mot hverandre. Men det var han, og det gjorde han. Det er mørkt og skremmende, og kjennes litt ekstra når krigen kommer så nært oss.

Så langt tyder mye på at vi må lære oss å leve med uforutsigbarhet og usikkerhet. Men vi vet også dette: Det spiller en rolle hvordan vi møter en krise. Mye har vært sagt og kan sies om pandemihåndtering, sykehusbemanning og krisepakker til permitterte og til næringslivet. Men alt i alt har vi blitt langt bedre tatt hånd om vi som bor i Norge, enn de fleste andre mennesker i de fleste andre land. Vi kunne også vært bedre forberedt på en strømkrise vi burde sett komme. Men regjeringen har, på relativt kort tid, lagt ni milliarder kroner på bordet og i rekordfart opprettet en statlig ordning for subsidiert strøm.

Nå gjør norske, europeiske og amerikanske myndigheter mye for å isolere Kreml og den russiske eliten, og for å hjelpe Ukraina. Det er likevel en svært viktig forskjell på krisen bak oss og den vi står i nå.

De siste årene har vi blitt sendt hjem, og vi har lukket oss mer for verden. Stengte grenser, avlyste konferanser, færre reiser og færre møter mellom mennesker. Internasjonalt samarbeid har vært den store taperen etter pandemien. Nå er det motsatt. Denne gangen er det internasjonalt samarbeid som er veien ut av krise. Internasjonale sanksjoner har ingen hensikt fra ett land alene, derfor samarbeider USA og Europa om dem. Sikkerhetspolitikk krever samtale og samarbeid. Mennesker på flukt trenger også at land som kan ta imot dem, som samarbeider og fordeler ansvar. 

Angrepet på Ukraina endrer dessuten globale energimarkeder, fordi store deler av Europa er avhengige av import av gass fra Russland. Vår avhengighet av fossile brensler gjør oss ekstra sårbare i kriser som den vi står i nå, sa FNs generalsekretær denne uken. Det betyr at økt trygghet og forutsigbarhet i tiden som kommer, vil avhenge av hvor mye vi klarer å redusere betydningen av russisk gass.

Mindre enn en uke etter angrepet på Ukraina, kom FNs klimapanel med sin andre delrapport. Den tar for seg konsekvensene klimaendringene har for mennesker og natur, og viser hvor sårbare vi alle er når verdens klima endrer seg. De brutale effektene av klimaendringene kan også øke spenningen mellom land i verden, ramme matproduksjon og infrastruktur og sende mennesker på flukt.

Et skifte fra fossil til fornybar energi er nødvendig for å unngå naturkatastrofe og konflikter som følger av den. Men et grønt skifte er nå også god sikkerhetspolitikk på kort sikt. En raskere utbygging av fornybar energi og innfasing av energieffektiviseringstiltak vil redusere behovet for import av gass, olje og kull fra Russland. I mellomtiden trenger Europa norsk gass, helst til produksjon av hydrogen og med fangst og lagring av CO2.

En politikk der hvert land skal skjerme sin egen kraftproduksjon, er brått mye mindre aktuell.

De siste to årene har vi øvd oss på å vende blikket innover. Det er slutt nå. Nå må vi se ut, og vi må løse flere kriser samtidig, sammen med flere.

Klimatalen 2022 – onsdag 6. april

Tid: 6. april klokka 14. Etter Klimatalen blir det bursdagsfest og moro.
Sted: Christiania Teater

Meld deg på her!

I 20 år har ZERO vært en utålmodig og konstruktiv stemme i klimadebatten. 

Mye har skjedd på disse 20 årene, men det er fortsatt langt igjen til mål. Nå er vi åtte år unna 2030, tidsfristen verdens ledere satte i Parisavtalen. Er det mulig å komme i mål?

Ja, mener vi. 6. april markerer vi vårt 20-årsjubileum med å lansere ZEROs forslag til  hvordan Norge skal nå målet om 55 prosent utslippskutt innen 2030. Gjennom Klimatalen 2022 skal vi vise hvilke virkemidler og tiltak som trengs for å få til store og raske utslippskutt som tar oss dit, med kjent teknologi.

Klimatalen blir en årlig hendelse hvor ZERO hvert år frem mot 2030 gjør opp status for Norges vei mot klimamålene. 

Etter Klimatalen blir det selvsagt fest! Mer informasjon finner du her.

Meld deg på her!

Utbygging av sorteringsanlegg i Norge – og hvem som skal betale?

Det var temaet på Forum for fossilfri plast tirsdag 7. desember. Møtet ble streamet digitalt fra Kulturhuset.

Se opptak av forumsmøtet 7. desember her.
Bilder fra forumsmøtet finner du her.

Program

  • Hvordan bør en infrastruktur for utsortering av plast være? Daglig leder, Frode Syversen fra Mepex, presentere resultater fra rapporten Materialgjenvinning av norsk plastavfall – 50 % i 2025.  
  • Nytt anlegg for finsortering av plast. Prosjektleder, Bjarte E. Grostøl, presentere planen Plastretur har for etablering av et nytt anlegg i Norge.
  • Hva slags utsorteringsanlegg bør kommunene planlegge for, og hvem skal betale for dette? Direktør for avfall og ressurser, Svein Kamfjord i Samfunnsbedriftene, forteller om kommunens syn på dette.
  • Hvordan tenker Norsirk at vi skal nå målene om 50 % gjenvinning av plastemballasje, og hva bør kommuner, næringsliv og myndigheter gjøre, og hvordan bør samarbeidet mellom kommuner og returselskaper være? Administrerende direktør i Norsirk, Stig Ervik, forteller om Norsirk sitt syn på dette. 
  • Panelsamtale: Svein Kamfjord, Stig Ervik, Bjarte E. Grostøl og Silje S. Moe (WWF) diskuterer hvordan infrastrukturen for plastsortering bør se ut, hvem skal betale for det og hvem skal eie plasten?

Takk til Handelens Miljøfond og våre samarbeidspartnere som gjør dette mulig.

Vil du vite mer om Forum for fossilfri plast? Les her.
Ta kontakt med Marius Mollum om du har spørsmål.

Hurdalsplattformen: Gode klimainitiativ som trenger handling, ikke flere planer

Det er positivt at regjeringen forplikter seg til et klimabudsjett, men vi er bekymret for CO2-avgiften og for om tempoet i det grønne skiftet blir høyt nok, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

– Det er veldig bra at regjeringen sier at klima og natur skal være en ramme rundt all politikk, at de vil inngå klimapartnerskap og innføre et årlig forpliktende budsjett for utslipp av klimagasser. Men det er fortsatt for mange utredninger og for få tidfestede forpliktelser, sier Aasland. 

Den nye regjeringen må levere på to områder: kutte utslipp raskt, og bygge opp nye grønne næringer.

– Det positivt og helt nødvendig at regjeringen slår fast at Norges utslipp skal kuttes med minst 55 prosent innen 2030. Men nå har vi mer enn nok kunnskap til å gå rett på handling og konkrete virkemidler. Vi trenger ikke en ny klimaplan, vi trenger raske utslippskutt, sier Aasland. 

– For mange beslutninger utsettes. På energifeltet skyver regjeringen på alle vanskelige spørsmål, uten å forplikte seg til noe som helst. Det er også for svake grep på for å bygge nye verdikjeder rundt hydrogen og havvind og for å realisere flere anlegg for karbonfangst. Her hadde vi håpet på mer, sier Aasland. 

Må sikre CO2-avgiften

Regjeringen vil som ventet øke CO2-avgiften, men ZERO er bekymret for at unntak og justering av andre avgifter vil uthule klimaeffekten. 

– Vi forventer at regjeringen ikke justerer andre avgifter på en måte som nuller ut klimaeffekten. Partiene på Stortinget må bidra til å sikre CO2-avgiften som et effektivt klimavirkemiddel, sier Aasland. 

ZERO savner også høyere ambisjoner og sterkere grep i offentlige anskaffelser som fremmer grønn omstilling. 

– Vi er skuffet over at det ikke er noe nytt på klimakrav i offentlige anskaffelser. Her må de stille flere konkrete krav om når lav- og nullutslippsløsninger skal innføres i ulike sektorer, sier Aasland.

Klimainvesteringsfondet må følges opp

Det nye Klimainvesteringsfondet som Solberg-regjeringen har lansert kan bli et viktig bidrag i kampen mot nye kullkraftverk. Nå forventer ZERO at Støre-regjeringen setter fondet i arbeid så rask som mulig. 

– ZERO er glad for at regjeringen lover internasjonalt klimalederskap ved å støtte utbygging av fornybar energi og klimateknologi i utviklingsland med store utslipp fra kull. Nå forventer vi at regjeringen vil etablere og kapitalisere opp det nye Klimainvesteringsfondet. Dette er det aller viktigste Norge kan bidra med for klimasaken utenfor egne grenser, sier Aasland.

Kontaktpersoner hos ZERO:
Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder (mobil: 936 83 411)
Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 971 72 650)

ZEROs reaksjoner på Statsbudsjettet 2022

Tirsdag la Solberg-regjeringen frem sitt siste budsjett, og vi i ZERO har trålet budsjettet med klimablikk. Her kan du lese vår dom – og hva vi forventer at den nye regjeringen tar tak i.

ZERO mener at til tross for gode tiltak som økt CO2-avgift, vil ikke dette budsjettet bringe oss nærmere å nå klimamålene. 

– Det er skuffende at regjeringen ikke strammer til klimapolitikken i tråd med det som trengs for å innfri målene i Parisavtalen og klimasamarbeidet med EU. Vi forventer at ny regjering nå tar ansvar for å lage et budsjett som vil bidra til å kutte utslipp raskere og gi den tempoøkningen vi trenger i det grønne skiftet, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

Les ZEROs pressemelding med første reaksjoner på budsjettet her

Viktig milepæl – men for lave ambisjoner

ZERO er glade for at regjeringen realiserer det varslede Klimainvesteringsfondet. Samtidig er ambisjonsnivået skuffende.

– Fondet en stor milepæl for norsk klimafinansiering, men ambisjonsnivået er for lavt. Vi forventer at den nye regjeringen og Stortinget vil støtte og styrke fondet. Det bør økes med 25 milliarder kroner over fem år for å få størst mulig effekt, og det må komme i tillegg til en økt satsing på virkemidler for utbygging av fornybar energi i bistanden, sier nestleder i ZERO, Dagfrid Forberg. 

ZERO er også skuffet over at regjeringen fortsetter å kutte i budsjettet til fornybar energi. Dagens nivå på 395,5 millioner er 1 milliard under fornybarbudsjettet for 2014. 

Mangler nye tiltak for tungtransport

På transportfeltet foreslår Solberg-regjeringen flere viktige grep, særlig innen persontransport. Men det mangler nye tiltak for å kutte utslipp i tungtransporten. Særlig må Støre-regjeringen få innført et nasjonalt bomfritak for biogass, som de rødgrønne partiene støttet i behandlingen av klimameldingen i mai.

– En rekke transportører står nå midt i investeringsbeslutninger, hvor biogass kan bli vraket til fordel for fossilt, hvis bomfritaket uteblir. Dette blir jobb nummer èn for en ny samferdselsminister å innføre, sier Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i ZERO.

Det gjøres flere gode grep overfor personbilparken, med blant annet økning av CO2-komponenten i engangsavgiften, redusert vektfradrag og krav til økt rekkevidde for ladbare hybrider. Men ZERO savner grep overfor tungtransporten, blant annet i avgiftspolitikken.

– I dette budsjettet er det verken nye gulrøtter eller pisk overfor tungtransporten. Enova alene kommer ikke til å gi oss den nødvendige omstillingen av lastebilnæringen, sier Kilen Rørholt.

Trenger større energiløft

For å lykkes med omstillingen til nullutslippssamfunnet, er vi avhengige av å lykkes med en stor elektrifisering. Dette må vi få til gjennom en kombinasjon av energieffektivisering og utbygging av fornybar energi. Statsbudsjettet inneholder ikke løsningene for å få til dette.

– Regjeringen har over mange år neglisjert målet om 10 TWh energieffektivisering, og fortsetter i samme sporet. Her kan en ny regjering gjøre en stor forskjell, og gi folk flest mulighet til å bidra i det grønne skiftet, samtidig som vi sparer energi til andre formål, sier fagansvarlig for energi, Jon Evang. 

Han er ikke overrasket over at regjeringen velger utredning foran handling når det kommer til energieffektivisering. 

– Vi trenger et større løft for både produksjon av fornybar energi og for energisparing. Folk vil oppleve høye strømpriser i vinter, og den langsiktige løsningen er betydelig opptrapping av energieffektivisering. Forslaget til statsbudsjett gjør ingenting med dette. Å redusere elavgiften med 1,5 øre har nær null effekt for vanlige folk når strømprisen er rundt én krone. Da er det bedre å bruke pengene på lavterskel ENØK-tiltak gjennom Enova, sier Evang.

ZERO etterlyser også en støtteordning for flytende havvind

– Regjeringen har sagt at Enova skal kunne støtte flytende havvindprosjekter, men de øker ikke Enovas ramme i Statsbudsjettet. Dermed står Norges satsing på stedet hvil, mens andre land går videre. Nå blir det opp til ny regjering å finne penger til videre satsning på flytende havvind i Norge, sier Evang.

Fullt gjennomslag på Svalbard

Regjeringen skrinlegger gasskraftverk som erstatning for kullkraftverket på Svalbard, og vil i stedet gå for et utslippsfritt og energieffektivt energisystem. Dette er fullt gjennomslag for løsningen ZERO og Skifts Svalbardprosjekt har jobbet for.

– Nå må den nye regjeringen bevilge penger til raskt å etablere en solcellepark og utrede vindkraft for å få fart på lokal produksjon av fornybare energi. Vi har ingen tid å miste, sier rådgiver Jenny Skagestad i ZERO.

Håper på storsatsing for lokale klimatiltak

Regjeringen viderefører Klimasats, støtteordningen for klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner.

– ZERO er fornøyd med at Klimasats videreføres, men håper den nye regjeringen trapper opp potten fra 200 millioner til 1 milliard kroner for en skikkelig satsing på gode klimaløsninger i hele Norge. Kommuner og fylker står klare til å gjennomføre effektive klimatiltak og det er behov for at Klimasats etableres som en permanent ordning for å sikre forutsigbarhet i den grønne omstillingen, sier Jenny Skagestad, rådgiver for storby i transport i ZERO. 

Innfrir ikke hydrogen-løfter

Regjeringen viderefører bevilgningen på 100 millioner til hydrogenhub-er og gir 30 millioner til å opprette et forskningssenter (FME) for hydrogen og ammoniakk. Forskning er bra, men disse bevilgningene oppfyller ikke regjeringens løfter om en skikkelig satsing på  hydrogen i Norge. 

– Økte midler til hydrogenforskning gir ikke alene det nødvendige løftet for omstilling av norsk industri og maritim næring. ZERO forventer at den nye regjeringen gir tydelige signaler om å innføre differansekontrakter for hydrogen og øker bevilgningene til Enova kraftig i årene fremover, sier Sindre Stub Østby, rådgiver på hydrogen i ZERO. 

Mangler virkemidler for grønn skipsfart

Statsbudsjettet mangler helt de virkemidlene som trengs for å få til det store skiftet til grønn skipsfart, mener teknologiansvarlig i ZERO, Marius Gjerset. 

– Det er bra med litt mer midler til utvikling av nullutslippsløsninger for store skip over lange strekninger. Men for å få til et grønt maritimt skifte, må fornybare og utslippsfri løsninger gjøres lønnsomme for næringen å ta i bruk i stor skala. Det må gjøres med krav og støtte, som differansekontrakter, sier Gjerset.

Forbrenningsavgift med liten effekt

ZERO mener avgiften regjeringen foreslår på avfallsforbrenning, vil ha liten effekt på utslippene.

– Poenget med en CO2-avgift er å kutte klimagassutslipp. Avgiften som nå er foreslått på avfallsforbrenning vil ha svært liten effekt på utslippene. Som regjeringen selv skriver, kan en slik avgift bidra til at vi eksporterer mer søppel til Sverige. En ny regjering må innrette avgiften slik at vi kutter utslipp, sier fagansvarlig for bygg og materialer i ZERO, Guro Hauge. 

– Den nye regjeringen må sikre at vi kutter utslipp gjennom økt utsortering av plast, økt bruk av resirkulert og fornybart råstoff og CCS-anlegg på avfallsforbrenning, sier Hauge.

Kontaktpersoner hos ZERO:
Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder (mobil: 936 83 411)
Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 971 72 650)

Nytt møte i Forum for fossilfri plast

Mandag 11. oktober arrangerte vi et nytt møte i forum for fossilfri plast. På programmet sto krav til sporbarhet og resirkulert råstoff – hvilke krav skal vi stille til resirkulerte produkter?

Guro Hauge, fagansvarlig for bygg og materialer i ZERO, ledet det digitale forumsmøtet.

Forum for fossilfri plast er en møteplass for hele verdikjeden hvor målet er å skape kunnskapsheving, tverrfaglig samarbeid og innovasjon knyttet til fornybar og resirkulert plast. ZERO har arrangert forumet i seks år, med ulike aktører fra næringsliv, organisasjoner, myndighet og forskningsinstitusjoner. Du kan lese mer om forumet her.

Det var over 60 deltagere på forumsmøtet, og det var flere spennende innlegg fra blant annet Sintef, Jackon, Norner og Orkla Home and Personal Care. Vi fikk innblikk i utfordringer og forslag til løsninger knyttet til sporbarhet, dokumentasjon og teknisk godkjenning ved bruk av resirkulert plast. Se opptaket fra forumsmøtet nederst i saken.

Til slutt la fagrådgiver i ZERO Sindre Østby Stub frem prosjektrapporten: Etablering av full verdikjede for innsamling av brukt EPS (isopor) i Norge. Her har ZERO sammen med Vartdal Plastindustrier og EPS-foreningen sett på hvordan bruken av EPS kan bli sirkulær og utslippsfri. Les mer og last ned rapporten her.

Programmet for forumsmøtet var som følger:

Kontakt marius.mollum@zero.no om du har spørsmål om forumet eller ønsker å delta!