fbpx

Klimakontrollen.no holder øye med klimapolitikken

ZERO, Skift og PWC lanserer nytt verktøy for å sjekke hvordan Norge ligger an for å nå klimamålene.

Onsdag 14. juni legger ZERO fram Zerorapporten 2023, vår analyse av hvordan Norges utslipp kan reduseres med 55 prosent innen 2030. Rapporten viser hvilken politikk og virkemidler vi trenger i løpet av de neste årene for å innfri målet, og vil være en årlig hendelse der ZERO tar tempoet i klimapolitikken. 

‒ Vi vet hva som skal til for å kutte utslippene og med Klimakontrollen skal vi vurdere regjeringen på deres klimainnsats. Målet er at det skal bli lettere å se hvor vi har god fart i klimaarbeidet, og på hvilke områder politikken må skjerpes, sier fagsjef Stig Schjølset i ZERO. 

Verktøyet vil derfor gi en oversikt over de viktigste tiltakene vi har foreslått i Zerorapporten. Noen av forslagene vil allerede være i ferd med å innføres, mens de fleste er mer umodne eller helt nye. Da vil det ta lengre tid før de kan vedtas og implementeres. I Klimakontrolllen er ZEROs forslag vurdert etter hvor langt de er kommet i den politiske prosessen: 

  • “I god fart” betyr at virkemidlet er nær implementering, for eksempel ved at forslag er sendt på høring eller at departementene er i gang med forskriftsarbeid. “I god fart” betyr ikke nødvendigvis at virkemiddelet er tilstrekkelig ambisiøst, men det må være sannsynlig at forslaget vil bidra til betydelige utslippskutt innen 2030. 
  • “Går for sakte” betyr at et virkemiddel er under utredning av relevante fagmyndigheter. Vi har også klassifisert forslag som er støttet i stortingsvedtak, eller på overordnet nivå i handlingsplaner og strategier fra regjeringen, som “går for sakte”.
  • “Bak startstreken” betyr at forlaget har svak politisk forankring og at det i liten grad er utredet. Disse forslagene er vurdert som politisk umodne, og at det dermed vil ta lang tid før de eventuelt vil innføres.

Oversikten gir altså et inntrykk av hvor mye arbeid som gjenstår før Norge har en troverdig plan for å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030. Klimakontrollen.no vil følge den politiske utviklingen og bli løpende oppdatert.

Her kan du gå til Klimakontrollen.

Kontaktpersoner hos Miljøstiftelsen ZERO:

Stig Schjølset, fagsjef (mob. 905 60 459)

Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mob. 971 72 650)

Elin Hansen ny fagansvarlig for sirkulærøkonomi

‒ Jeg valgte å gripe muligheten til å jobbe med sirkulærøkonomi i ZERO fordi rollen som uavhengig organisasjon som kan være brobygger mellom næringsliv og myndigheter er fantastisk spennende, sier ZEROs nyeste fagansvarlige. 

Elin startet i stillingen 1. desember, og skal lede ZEROs arbeid med sirkulærøkonomi. Dette er en videreføring av arbeidet med bygg og materialer, som lenge har vært et viktig fokusområde for ZERO.  

‒ Elin har erfaring fra flere sider av bordet i byggebransjen, vet både hva som er mulig og hvor det butter. Med henne får vi skikkelig fart på sirkulære løsninger, særlig innen bygg og anlegg, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

Elin kom fra stillingen som leder for sirkulær rådgivning i ombruksplattformen Loopfront. Hun har tidligere vært miljørådgiver i Statsbygg på prosjekt nytt regjeringskvartal, der ombruk av hulldekker av betong og et byggetelt som fremtidig ombrukssentral ble løst. Hun er utdannet sivilingeniør, og har lang fartstid fra både byggebransjen og miljø- og klimafeltet. 

‒ Jeg valgte å gripe muligheten til å jobbe med sirkulærøkonomi i ZERO fordi rollen som uavhengig organisasjon som kan være brobygger mellom næringsliv og myndigheter er fantastisk spennende. Her vil jeg få bruk for både faglig erfaring og mine beste personlige egenskaper, sier hun. 

Elin har tidligere vært med på å realisere krevende sirkulære løsninger i byggeprosjekter, og jobbet med utvikling av digitale ombruksverktøy. 

‒ Bygge- og anleggsnæringen er landets største forbruker av ressurser og største kilde til avfall. Som fagansvarlig for sirkulærøkonomi i ZERO vil jeg fortsatt prioritere økt ombruk i byggenæringen. Jeg vil også fokusere på økt materialgjenvinning av fossil plast, for å redusere klimagassutslipp fraforbrenning til energiformål.

EU øker muligheten for statsstøtte til klimatiltak

EU gjør det enda enklere å etablere differansekontrakter og statsstøtte for utslippsreduksjoner.

Differansekontrakter er et viktig hjelpemiddel for å få i gang en storskala hydrogenproduksjon.

Med EUs nye retningslinjer for statsstøtte til klima, miljø og energi (CEEAG) ble det i fjor mulig å gi mer statsstøtte for å dekke merkostnader knyttet til utslippskutt. Samtidig varslet EU-kommisjonen at de vil etablere en ordning med differansekontrakter for hydrogen for å nå sine REPowerEU-målsetninger. Dette åpner for å etablere differansekontrakter som et statlig virkemiddel for å få opp produksjon av hydrogen, etablering av havvind og mye mer. I august 2022 lanserte vi i ZERO en rapport om differansekontrakter for hydrogen, basert på handlingsrommet som fantes i 2022, hvor vi tar til orde for en ordning som stimulerer til produksjon av grønt hydrogen for å nå våre egne utslippskutt.

Denne våren ser det ut som EU kommer med ytterligere flere midlertidige åpninger av statsstøtteregelverket, som skal gjøre det enklere å etablere støtteordninger ved å bruke flate støttetakster for produksjon og redusere kravene til innretning. Dette er en del av EUs Industrial Plan som svar på USAs Inflation Reduction Act . Det vil ikke være mulig med europeisk konkurransedyktig industri på verdensbasis hvis utslippskutt kun skal utløses av økt kvotepris eller CO2-pris, og denne type støtteordninger er et verktøy for å hjelpe omstilling av eksisterende og etablering av ny grønn industri i Europa, gjennom støtte til fornybar kraft og utslippskutt.

Lyst til å lære mer?

21. mars arrangerer ZERO frokostseminar sammen med CMS Kluge om om åpningene for statsstøtte til CO2-reduksjon. På seminaret vil ZERO gå gjennom hvilket behov det er for offentlig støtte og utfordringer med dagens regelverk. CMS Kluge vil deretter gå gjennom de nye regelsettene og redegjøre for hvilket handlingsrom som kommer i fremtiden, samt anbefalinger om hvordan handlingsrommet kan utnyttes på en mest effektiv måte. Les mer om arrangementet og meld deg på her.

ZERO er Norges beste arbeidsplass

Miljøstiftelsen ZERO er enda en gang kåret til Norges beste arbeidsplass av Great Place to Work. – Skikkelig stas å klare dette igjen, jubler ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

(Foto: ZERO/Kevin Dahlman)

For sjuende året på rad er ZERO kåret til Norges beste arbeidsplass for organisasjoner med under 50 ansatte i frivillig/ideell sektor. I sin årlige benchmarking måler Great Place to Work tilfredshet på arbeidsplassen over tid.

‒ Det er skikkelig stas å klare dette igjen! I ZERO jobber vi hver dag med å finne gode løsninger og drive klimapolitikken og det grønne skiftet fremover. Vi finner stor motivasjon i arbeidet med å løse klimakrisen, og er stolte over jobben vi gjør, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland. 

‒ Vi har et sterkt faglig og sosialt felleskap, som forsterkes av at vi jobber med verdens viktigste sak. Vi ønsker å ha en god balanse mellom jobb og livet ellers, og medarbeiderne bidrar aktivt og raust hver eneste dag til å skape den fantastiske arbeidsplassen ZERO er, sier hun. 

Kontaktpersoner hos ZERO:

Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder (mobil: 936 83 411)
Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 97 72 650)

Hvert år måler Great Place to Work® over 6000 virksomheter og samler tilbakemeldinger fra over 12 millioner medarbeidere verden over. Dette danner grunnlaget for de årlige rangeringer av de beste arbeidsplassene i hvert av de nesten 50 landene de har kontor.

PM: Energikommisjonen gir livbøye til klimamålene

Energikommisjonens rapport viser at vi gjennom kjente grep raskt kan dempe energikrisen og nå klimamålene. ‒  Nå trengs ingen videre handlingsplan, det er bare å sette i gang, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

‒ Klimamålene står og faller på nok kraft. Nå haster det å gjøre jobben, understreker hun.

Energikommisjonen la onsdag frem sin rapport “Mer av alt ‒ raskere”.

‒ Energikommisjonen viser hvordan det er mulig å løse energikrisen med det systemet vi har i dag. Nå må vi ikke kaste bort mer tid på å diskutere fundamentalt nye kraftsystemer, men brette opp ermene og gjøre jobben med å bygge ut mer kraft og få en storstilt satsing på energieffektivisering, sier Aasland.  

Sol og energieffektivisering raskt

Energikommisjonen har mange gode forslag til hvordan regjeringen kan få fart på energipolitikken. Den slår også fast at vi verken kan droppe klimamålene eller grønne jobber. Så lenge vi raskt utløser potensialet for solproduksjon og energieffektivisering som kommisjonen peker på, kan vi begrense perioden vi må leve med knapphet.

‒ Energikommisjonen etterlyser for eksempel endringer i regelverket for deling av sol på tak og at utbygging av sol på tak unntas søknadsplikten i plan- og bygningsloven. Dette er tiltak regjeringen må iverksette straks, og som ikke koster en krone over statsbudsjettet. Når det er strømkrise, hvorfor har ikke dette skjedd tidligere, spør Aasland.

Trengs drastisk taktskifte

Kommisjonen tallfester både sparingspotensial (20 TWh) og produksjonspotensial (40 TWh) innen 2030. Det er bra og nyttig at det for første gang foreslås konkrete måltall for de forskjellige teknologiene. Men det trengs et drastisk taktskifte i energipolitikken for å nå disse målene

‒ Stortinget har flere ganger, første gang i 2016, vedtatt et mål om 10 TWh energieffektivisering i bygg. Målet er i svært liten grad fulgt opp med tiltak. Når kommisjonen mener potensialet er det dobbelte i 2030,  er det en klar marsjordre til regjeringen om at det trengs drastiske tiltak og virkemidler for boliger og næringsbygg,  sier Aasland. 

‒ Mange av kommisjonens forslag vil frigjøre kraft til det grønne skiftet og samtidig bidra til lavere effektuttak vinterstid. De understreker også at vi trenger et mer sektorkoblet energisystem. Dette vil gi plass til mer grønn industri i nettet fremover. Disse tiltakene trenger ingen videre handlingsplan, det er bare å sette i gang, oppfordrer ZERO-lederen.  

Kontaktpersoner hos Miljøstiftelsen ZERO:
Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder (mobil: 936 83 411)

Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 971 72 650)

Ny ZERO-rapport: Hele bilen må til null

Samtidig som transportsektoren elektrifiseres, må det bygges en ren verdikjede for batterier og utslippskutt i produksjonen av el-kjøretøy. Sporbarhet og åpenhet må på plass i det som i dag er en uoversiktlig verdikjede, viser ZERO-rapport. 

ZERO-rapporten Hele bilen til null ble lansert på et frokostmøte i Oslo 26. januar. Prosjektet ble startet i fjor med mål om å bidra til å styrke sporbarhet og kutte utslipp knyttet til produksjonen av elektriske kjøretøy. 

‒ Elektrifiseringen av transportsektoren er ekstremt viktig for å kutte utslipp. Heldigvis har vi i Norge kommet langt. Nå kommer også EU, USA og Kina etter. Rapporten viser hvordan elektrifiseringen skyter fart i store deler av verden, sier Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i ZERO. 

El-kjøretøy er utslippsfrie i bruk, men ikke i produksjon. Her er utslippene høyere enn for fossile kjøretøy, hovedsakelig på grunn av store utslipp knyttet til batteriproduksjon. 

– Det trengs utslippskutt i alle ledd av produksjonen og verdikjeden til utslippsfrie kjøretøy. Her har det vært for lite kunnskap og åpenhet. Det har vært overraskende vanskelig å finne utslippstall fra bilproduksjonen, særlig fordelt på materialgrupper og hvor utslippene kommer fra, sier Kilen Rørholt.

Mangler informasjon og data

Den største utfordringen for innkjøpere i dag er mangel på informasjon og sammenlignbare data, viser ZEROs rapport. Verken enkeltpersoner eller store innkjøpere kan i dag sikkert velge kjøretøyet med lavest utslipp.

‒ Skal vi klare å kutte utslippene fra produksjonen, trengs sporbarhet og felles standarder for beregning av utslipp i verdikjeden for alle materialene i kjøretøyet. Når EUs batteriforordning trer i kraft neste år, kan bare batterier med erklæring om karbonfotavtrykk komme på markedet. Det vil gjøre det enklere å stille utslippskrav til bilproduksjonen, påpeker Kilen Rørholt. 

Dette vil igjen gi muligheter for europeisk, nordisk og norsk batteriindustri, som kan få store fordeler ved å bygge opp en næring med bærekraftige verdikjeder og verdige arbeidsforhold. 

Batteriindustrien viktig

Det er viktig at utviklingen i batteriindustrien skjer parallelt med elektrifiseringen, så det ikke blir en stopper for den. Her må det arbeides målrettet og raskt.  

‒ Batteriindustrien må vokse helt enormt fram mot 2030-2050. Å bygge opp en bærekraftig verdikjede blir avgjørende for å sikre at utslippskutt i transportsektoren ikke fører med seg større utslipp, og miljø- og menneskerettighetsproblemer i andre sektorer, sier Kilen Rørholt.

‒ For å få til utslippskutt langs hele verdikjeden for bilproduksjon kreves det innsats både fra myndighetene, innkjøpere, bilimportører og bilfabrikanter. Bare slik kan vi få hele bilen til null, understreker hun. 

Les hele rapporten her.

Kontaktpersoner hos Miljøstiftelsen ZERO:
Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig transport (mobil: 977 27 115)
Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 971 72 650)

PM: Etterlengtet ladestrategi kan sette fart på grønn tungtransport

Den nasjonale ladestrategien for veitransport kommer med gode virkemidler som vil gjøre det enklere for tungtransporten å velge fornybart, mener ZERO. Nå er det viktig at strategien følges opp.

Ingvild Kilen Rørholt

Torsdag kom endelig den nasjonale ladestrategien som skal sikre et godt utbygd ladenettverk for veitransporten. ZERO er godt fornøyd med at regjeringen kommer med konkrete virkemidler for å få fart på utbyggingen av lading til tunge kjøretøy.

‒ At det kommer penger fra Enova til utbygging av ladeinfrastruktur for tunge kjøretøy, at Statens vegvesen skal ta en aktiv rolle for å få bygget ut ladestasjoner langs riksvegnettet, og et kart med hvor og når ladestasjonene kommer til sommeren, er viktige grep som vil gjøre det lettere og mer forutsigbart å gå over til elektriske lastebiler, sier Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i Miljøstiftelsen ZERO.

Strategien slår fast at Enova skal være statens virkemiddel for støtte til etablering av ladeinfrastruktur for tunge kjøretøy. Samtidig kommer også Enova med en støtteordning for bedriftslading for tunge kjøretøy.

Tydelig melding om arealer
Tilgang på arealer til ladestasjoner vil bli en utfordring fremover. Det er viktig at kommuner og fylker setter av arealer til dette, og at regioner sees i sammenheng for å sikre tilstrekkelig lading på egnede plasser for næringen.

‒ Strategien tar tak i utfordringen med å få nok areal til ladeinfrastruktur. Staten gir med dette en tydelig melding til kommuner og fylkeskommuner at areal til lading må prioriteres og settes av. Vi ser frem til at konkretisering av dette kommer i 2023.

Enklere for personbil
Nå skal det også endelig bli enklere å hurtiglade personbiler.

‒ Skal det bli like lett å fylle strøm som å fylle diesel, må ladeprosessen forenkles. Nå skal det både blir lettere både å betale og få prisinformasjon, og det vil gjøre det langt enklere for elbilister langs norsk veier, sier Kilen Rørholt.

Kontaktperson hos ZERO:
Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig transport (mobil: 977 27 115)

Et grønnere budsjett, men flytter lite penger

Det er mange gode løfter, men lite penger i budsjettforliket. Og hvorfor 500 millioner i fossilt skattelette? Les ZEROs reaksjon på statsbudsjettet.
Bilde fra Zerokonferansen 2022. Foto: ZERO/Kevin Dahlman

Statsbudsjettet er grønnere og bedre enn det var i oktober, mener ZERO.

– Økte avgifter på sokkelen og på fossil transport er bra og viktig. Opprettelse av et program for store punktutslipp er også positivt, og noe ZERO har jobbet hardt for. Dette kan ha stor klimaeffekt og være viktig for å nå norske klimamål, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland. 

Samtidig fjernes grunnavgiften på mineralolje. Det gir en skattelette på 500 millioner for fossil energi, noe som oppveier mange av de positive delene av budsjettforliket.

– Verden trenger ikke nye oljefelt

– Det er bra at 26. konsesjonsrunde er utsatt igjen. Vi vet at verden ikke trenger nye oljefelt om vi skal nå globale klimamål. Det gjelder også Norge, påpeker Aasland. 

– SV har også fått et viktig gjennomslag for å opprettholde Klimasats, som er en effektiv støtteordning til klimatiltak i kommunene. Det skal også komme nye grep for å fremme produksjon og bruk av hydrogen. Dette er vi glade for, sier Aasland. 

Gode gjennomslag – nå må det leveres
Budsjettavtalen forplikter regjeringen til å stille krav om klimatiltak i CO2- kompensasjonsordningen, til å kreve nullutslipp i utlysning av flyruter i distriktene, og legge ned forbud mot fossil fyring i industrien. 

– Dette er gode gjennomslag for klima og for SV. Men de må leveres på, og det skal vi i ZERO følge opp, lover Aasland.

– Vi regner med at det kommer penger til fornybar energi i den særlige avtalen om Ukraina. I tillegg burde Norge, med våre enorme olje- og gassinntekter, lagt mer penger i Klimainvesteringsfondet og Nysnø.

Kontaktperson hos ZERO:
Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 9071 72 650)

Hafslund Oslo Celsio vant Næringslivets klimapris

Hafslund Oslo Celsio på prisutdelingen. Foto: Kevin Dahlman/ZERO

Hafslund Oslo Celsio ble torsdag tildelt Næringslivets klimapris for sitt karbonfangstanlegg på Klemetsrud. Prisen ble delt ut under Zerokonferansen og er et samarbeid mellom NHO, NTNU og ZERO.

‒ Karbonfangstanlegget på Klemetsrud blir en spydspiss i den norske, europeiske og globale klima- og energiomstillingen. Sammen med Norcem Brevik og Northern Lights går Hafslund Oslo Celsio i front for å gjøre CO2-fangst og -lagring tilgjengelig som et reelt alternativ for å fjerne store punktutslipp i industri og avfallsforbrenning i Norge og Europa, sier viseadministrerende direktør Anniken Hauglie i NHO. 

Hafslund Oslo Celsio har landet investering og signert støtteavtalen med staten for å bygge karbonfangstanlegg på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud. Det vil bli verdens første fullskala anlegg med karbonfangst og -lagring fra avfallsforbrenning i en full verdikjede. Celsio skal her fange 400 000 tonn CO2 per år og lagre dette permanent hos Northern Lights i Øygarden.

Juryen vektlegger i sin begrunnelse at vi er avhengige av å fange og lagre CO2 for å nå Parisavtalens mål om å redusere den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Teknologien som nå tas i bruk på Klemetsrud er derfor også viktig i et globalt perspektiv. 

– Det er fantastisk at det nå blir karbonfangst på Klemetsrud. Dette har mange jobbet mye og lenge for. Norge når ikke sine klimamål uten dette anlegget, som også vil bidra med viktig kunnskap og erfaring til Norge og Europa, sier Sigrun Aasland.  

De andre toppnominerte var Foamrox og Tibber. 

Tibber og Foamrox på prisutdelingen. Foto: Kevin Dahlman/ZERO

Foamrox erstatter betong og plastmaterialer som isolasjon og byggematerialer med hundre prosent resirkulert glass. Glassmaterialet tilsvarer kun ti prosent av vekten av betong og har lengre levetid. Det kutter utslipp både i produksjon og frakt. 

Strømsalgselskapet Tibber var tidlig ute med løsninger som gjør det enklere for kundene å redusere strømforbruket. Tibber har bidratt til å gjøre hele strømbransjen mer mer transparent og til å legge til rette for mer optimal energibruk.

Les mer om nominasjonene her. 

Næringslivets klimapris ble i år delt ut for niende gang. Næringslivet er sentrale i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Formålet med prisen er å oppmuntre til klimavennlig innovasjon og nyskaping i norske bedrifter, samt gi oppmerksomhet til bedrifter som har skapt gode resultater og går foran i det grønne skiftet. 

Her kan du laste ned bildene fra prisutdelingen. De kan brukes fritt mot kreditering (Kevin Dahlman/ZERO).


Pressekontakt hos ZERO:
Aurora Mykkeltveit, kommunikasjonsrådgiver
mobil: 902 21 984/e-post: aurora.mykkeltveit@zero.no

Rogaland fylkeskommune vant Årets lokale klimatiltak

Med verdens første utslippsfrie hurtigbåt gikk Rogaland fylkeskommune helt til topps i konkurransen Årets lokale klimatiltak under Zerokonferansen.

Fylkesordfører Marianne Chesak mottok prisen for Årets lokale klimatiltak på vegne av Rogaland fylkeskommune

På de neste plassene fulgte Tønsberg og Drammen for sitt klimakart over økosystemer, og Indre Østfold for sitt prosjekt for hundre prosent gjenbruk av elektronisk utstyr.  

Konkurransen arrangeres av KS, Miljøstiftelsen ZERO og KBN for å skape oppmerksomhet om gode klimatiltak i kommunene og inspirere til videre innsats.  

– På førsteplassen har vi en verdensnyhet. Prosjektet er viktig for teknologiutvikling, utslippskutt og har stor overføringsverdi. Samtidig er dette et førsteklasses eksempel på hva som kan oppnås når kommunesektor, statlige, private aktører og teknologiutviklere går sammen om å oppnå felles mål, sa administrerende direktør Jannicke Trumpy Granquist i KBN under utdelingen. 

Andreplassen gikk i år til to kommuner, som sammen har kartlagt sine økosystemer for å få klima-, natur-, og miljøtilpasning inn i beslutningene som tas av kommunen. 

– Drammen og Tønsberg har utmerket seg på et tiltaksområde som nå blir viktigere og viktigere. Ved å lage et «klimakart» over egne arealressurser har de fått på plass et helt nytt verktøy for kommunal arealplanlegging, fastslo styreleder Gunn Marit Helgesen i KS. 

Indre Østfold kommune fikk tredjeplassen for sitt prosjekt for 100 prosent gjenbruk av elektronisk utstyr, et viktig tiltak for å endre vaner mot en mer sirkulær økonomi. 

– Indre Østfold har til fulle vist at det er lurt å tenke sirkulært. Dette sparer utslipp og penger, og bidrar også til markedsendring på et område med store klima- og miljøutfordringer, sa Sigrun Aasland, leder i ZERO. 

Oslo og Bodø var også nominert til årets pris. Oslo var nominert for å stille standard klima- og miljøkrav for kommunens vare- og tjenesteanskaffalser. Bodø var nominert for land- og ladestrømsanlegg i Bodø havn.

Les mer om nominasjonene her. 

Konkurransen ble i år arrangert for 12. gang. I alt kom det inn 14 søknader fra kommuner og fylkeskommuner. Årets jury besto av direktør Kristin Halvorsen i Cicero, styreleder Gunn Marit Helgesen i KS, administrerende direktør Jannicke Trumpy Granquist i KBN, direktør for bærekraft Trine Skei Grande i Footprint og daglig leder Sigrun Aasland i ZERO. 

Bilder fra prisutdelingen kan lastes ned her. De vil bli lastet opp fortløpende og kan brukes fritt mot kreditering (Kevin Dahlman/ZERO).

Pressekontakt hos ZERO:
Aurora Mykkeltveit, kommunikasjonsrådgiver
mobil: 902 21 984/e-post: aurora.mykkeltveit@zero.no