fbpx

PM: Hydrogenstrategien mangler virkemidler for industrialisering

Miljøstiftelsen ZERO mener den etterlengtede hydrogenstrategien mangler retning og styringssignaler. Norge vil tape terreng, sier ZERO-leder Marius Holm.

Regjeringens hydrogenstrategi mot lavutslippssamfunnet ble lagt frem onsdag – en strategi Miljøstiftelsen har ventet lenge på. Forventningene var høye etter hyppig omtale av hydrogen ved lanseringen av omstillingspakken forrige uke, men strategien baner ikke vei for en storstilt hydrogensatsning i Norge, mener ZERO. 

– Strategien er en god beskrivelse av dagens politikk for å fremme bruk av hydrogen i Norge, men adresserer ikke noe overordnet ansvar for å gjøre hydrogen til en industriell satsing. Ansvaret overlates fortsatt til underliggende etaters prioriteringer. Dermed taper vi terreng mot sammenlignbare land og EU, som nå satser tungt og konkret på å bygge opp hydrogenindustri og -verdikjeder, sier Marius Holm, daglig leder i Miljøstiftelsen ZERO.

Trenger klare signaler

Strategien beskriver eksisterende virkemidler for teknologiutvikling i Enova, Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Men den inneholder ingen styringssignaler til etatene om å prioritere industrialisering og utvikling av verdikjeden for hydrogen. 

– Prosjekter som søker støtte til fullskala hydrogenproduksjon blir avvist av Enova fordi teknologien er moden. Skal vi få til hydrogenproduksjon i stor skala, og oppnå reduserte kostnader gjennom industrialisering, må regjeringen gi et klart signal om at dette er Enovas oppgave, sier Holm.

Gryteklare prosjekter uten støtte

ZERO etterlyser klarere målsetninger, nye konkrete virkemidler og tydeligere signaler for en hydrogensatsing. 

– For en bred satsing trengs tydelig mål og virkemidler for landtransport, maritim sektor og industri. Flere store industriprosjekter står gryteklare, men uten støtte fra virkemiddelapparatet. ZERO hadde større forventninger om tydeligere politiske føringer for en helhetlig satsing på hydrogen i Norge, sier Holm.

ZERO-leder Marius Holm og fagansvarlig for transport i ZERO, Christine Holtan Bøgh, deltok på regjeringens pressekonferansen i forkant av Hydrogenkonferansen 2020. Holtan Bøgh ledet debatten på konferansen om hvordan Norge skal kunne realisere hydrogenpotensialet fremover. 

Kontaktpersoner i Miljøstiftelsen ZERO: 
Marius Holm, daglig leder (mobil: 957 21 632)
Kommunikasjonssjef Hege Kristin Ulvin (mobil: 971 72 650)

Økt Enova-støtte positivt – men hvor er de store grepene?

Les ZEROs reaksjoner på regjeringens grønne omstillingspakke, som ble lagt frem fredag.

Økt støtte til Enova er positivt og viktig for å få realisert konkrete prosjekter for teknologiutvikling og utslippskutt. Men ZERO savner de store grepene for grønn omstilling av økonomien.

– Det er positivt at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Enova og de andre etatene som skal bidra til grønn omstilling i Norge. Da kan vi realisere flere prosjekt som både skaper aktivitet i økonomien, og som gir teknologiutvikling og utslippskutt.  

– Samtidig savner vi i ZERO de store grepene for grønn omstilling av økonomien. De siste årene har nordmenn investert i rundt 20 milliarder per år i nye elbiler. Grunnen til det er brede avgiftspolitiske virkemidler. De store pengene i det grønne skiftet må komme gjennom private investeringer, stimulert av brede politiske virkemidler som avgiftsfritak, krav i offentlige anskaffelser og reguleringer, sier Marius Holm. 

3,6 milliarder høres ut som lite penger, sammenlignet med de store investeringene vi trenger for å bygge grønn industri i Norge. Men diskusjonen om krisepakken bør ikke bare handle om hvor mye mer som skal bevilges, mener ZERO. 

– Går kassa tom, kan det fylles på mer senere i 2020. For oss som ønsker en sterkere grønn krisepakke blir det nå viktigst å diskutere hvordan pengene skal brukes, og hvilke andre virkemidler som iverksettes for å stimulere grønne investeringer, sier Holm. 

ZERO mener at økt bevilgning til Enova bør forsterke klimaarbeidet på to områder. 

– For det første bør Enova løfte store industrielle prosjekter som for eksempel flytende havvind og nye verdikjeder for hydrogen. Her må Enova jobbe tett med industrien for å realisere store prosjekt de neste årene. Enova bør også opprette midlertidige støtteordninger for tiltak som både kan få fart i økonomien og som bygger ut infrastruktur for lavutslippssamfunnet. Eksempler er økt støtte til energitiltak i boliger og utbygging av lade- og fyllestasjoner for el, biogass og hydrogen for tungtransport, sier Holm. 

– ZERO savner også en større kapitaltilførsel til Nysnø, som nå har mulighet til å kunne gå tungt inn i grønne industriprosjekter som batteriproduksjon, sier Marius Holm.

Gjenbruk av CO2 kan bli klimaløsning i nullutslippssamfunnet

Klimaendringene skyldes en massiv økning i CO2-utslippene, men hva hvis CO2 kan bli en klimaressurs? Sirkulær karbonøkonomi kan bli en effektiv klimaløsning, viser fersk ZERO-rapport.

Last ned rapporten Sirkulær karbonøkonomi – gjenbruk av CO2-utslipp som klimaløsning? her.

Rapporten analyserer mulighetene i såkalt sirkulær karbonøkonomi, et til nå lite brukt begrep i norsk klimaarbeid. Dette handler om hvordan dagens fossile, lineære verdikjeder kan bli fornybare og sirkulære. 

– CO2-utslipp er en kilde til karbon. Vår rapport viser at gjenbruk av karbonutslipp til å produsere syntetisk plast, kjemikalier og drivstoff kan være en klimaløsning for de delene av samfunnet som ikke kan elektrifiseres, sier daglig leder Marius Holm i Miljøstiftelsen ZERO. 

For selv i nullutslippssamfunnet trenger vi karbon. Selv om svært mye kan elektrifiseres, trenger den tyngste og lengste transporten flytende drivstoff – spesielt luft- og skipsfart. Store deler av materialsystemet, særlig plast, vil også ha behov for karbon som byggestein. 

Fornybar energi

I en sirkulær karbonøkonomi kan plast, kjemikalier og drivstoff produseres med CO2 og fornybar energi, uten å tilføre karbonkretsløpet nytt karbon fra fossile kilder. Behovet for nytt karbon reduseres til volum som kan dekkes bærekraftig med biomasse.

– Det betyr at vi kan la olje og gass være i bakken, og bruke fornybare energikilder som sol og vind til formål som i utgangspunktet ikke kan elektrifiseres. Når utslipp blir dyrt og strøm blir billig, dukker det opp nye muligheter, påpeker Holm.

– Sirkulær bruk av karbonressursene vil bidra til en raskere reduksjon i etterspørselen etter nytt fossilt råstoff. Henter vi karbon fra biomasse, og kombinerer med sluttlagring av CO2 bidrar vi til negative utslipp, sier Holm.

Etterlyser virkemidler

Skal samfunnet lykkes med en omlegging fra lineær til sirkulær karbonbruk, trengs sterkere bruk av virkemidler. 

– Dagens virkemiddelapparat må i langt større grad stimulere til gjenbruk av karbon, og det er behov for virkemidler rettet mot hele verdikjeden, spesielt for å skape marked for syntetiske produkter, sier Holm.

Les hele rapporten her.

Kontaktpersoner i Miljøstiftelsen ZERO:

Marius Holm, daglig leder (mobil: 957 21 632)
Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig industri (mobil: 959 05 732)
Kommunikasjonssjef Hege Kristin Ulvin (mobil: 971 72 650)

ASKO satser stort på el-lastebiler

Samtidig har ABB og NorgesGruppen inngått konsernavtale som sikrer ladeinfrastruktur. – Et stort steg i retning utslippsfrie lastebiltransporter, sier fagansvarlig for transport i ZERO, Christine Holtan Bøgh.

Flere utslippsfrie lastebiler på veiene til erstatning for dieselbiler er avgjørende for å nå målet om halverte klimagassutslipp fra transport innen 2030. ASKO har nå bestilt 55 elektriske lastebiler fra Scania, og rykker dermed nærmere egne mål om nullutslippsdistribusjon av dagligvarer i 2026.

– Jeg ønsker å gratulere våre partnere ASKO og ABB som i samarbeid med Scania nå tar nok et stort steg i retning utslippsfrie lastebiltransporter, sier Holtan Bøgh.

ASKO har ledet an når det gjelder å ta i bruk utslippsfrie lastebiler i landet. I 2016 presenterte de landets første elektriske distribusjonsbil i Oslo-området, og konsernet har også vært tidlig ute med å teste hydrogenelektriske Scaniaer i Trondheim. De var også den første i Norge til å bestille Tesla Semi lastebiler.

Leverer ladeinfrastruktur

ABB og ASKO-eier NorgesGruppen har samtidig inngått en konsernavtale om leveranser av ladeinfrastruktur for sin økende flåte med batterielektriske lastebiler.

– Ladekapasitet er fortsatt en stor barriere for at flere elektriske kjøretøy skal komme ut i trafikk. ASKO og ABB viser her at det er mulig å investere for fremtiden, sier Holtan Bøgh. ASKO har daglig 600 lastebiler på veien og har mål om nullutslippsdistribusjon av dagligvarer i 2026.

Forventer program for landtransport

Norge har over flere tiår vært global spydspiss i elbilpolitikken og satsingen på utslippsfrie personbiler må fortsette. Samtidig trenger vi en grønn omstilling i gods- og varetransporten, og den må skje raskere enn det vi har sett innen persontransport. 

Nå kommer flere elektriske vare- og lastebiler. Produsenter går sammen og vil kunne tilby flere utslippsfrie modeller i årene som kommer. Det trengs solide støtteprogrammer både til kjøp av kjøretøy og til etablering av lade- og fylleinfrastruktur. Noen spydspissaktører finner midler til å investere på egen hånd, men mange trenger statlige støtteordninger for å komme i gang. 

– ZERO forventer nå at det igangsettes et grønt landtransport-program med støtte fra departementene i samarbeid med næringslivet. Men først og fremst må ENOVAS Nullutslippsfond tilføres tilstrekkelig med midler og etablere fleksible søknadsordninger tilpasset den norske godstransportbransjen, sier Holtan Bøgh.

PM: Palmeoljesalget øker etter manglende politisk handlekraft

Etter en gledelig nedgang i salget av palmeolje i to år, økte salget igjen i 2019. Regjeringen har ikke klart å stanse salget av palmeolje som drivstoff, til tross for gjentatte politiske vedtak.

Definisjoner:

Bærekraftig biodrivstoff: sertifisert iht. EUs bærekraftskriterier fastsatt i Produktforskriften, og inneholder ikke palmeolje eller biodrivstoff med høy avskogingsrisiko.

Avansert biodrivstoff: kommer fra definerte råstoff, som avfall og rester fra skogbruket, og teller dobbelt i oppfyllelsen av omsetningskravet.

Det kommer fram i omsetningstall for 2019 som Miljødirektoratet presenterer 12. mai. Omsetningen av palmeolje økte fra drøye 90 millioner liter i 2018 til drøye 110 millioner liter i 2019.

– Tallene er selvsagt skuffende, men det er ingen overraskelse at salget av palmeolje igjen øker når det ikke finnes noen virkemidler som forhindrer salget av palmeolje i drivstoff i Norge, sier Marius Holm i ZERO.

Politikerne har vedtatt virkemidler mot palmeolje i drivstoff gjentatte ganger i tre år, men regjeringen har fortsatt ikke innført treffsikre løsninger.

Innfører veibruksavgift

Fra 1. juli 2020 innføres veibruksavgift på alt biodrivstoff. Det skjer fordi regjeringen ikke har klart å innføre treffsikre virkemidler mot nettopp palmeolje, påpeker ZERO-lederen.

– Innføring av veibruksavgift gjøres vel vitende om at de som taper mest på dette er transportørene og aktørene som ønsker å bruke 100 prosent biodrivstoff. Når regjeringen ikke gjennomfører andre politiske løsninger for å bli kvitt palmeolje, framstår dette som det eneste fornuftige alternativet i behandlingen av revidert statsbudsjett, sier Marius Holm.

– For å bøte på de mest negative konsekvensene ved veibruksavgift på alt biodrivstoff, bør det innføres en kompensasjonsordning for bruk av biodrivstoff uten høy avskogingsrisiko i kollektivtrafikken, og det samme bør vurderes for 100 prosent-brukere innen næringstransport, sier Holm.

Lyspunkt: Avansert biodrivstoff øker

Lyspunktet i omsetningstallene er at salget av avansert biodrivstoff fortsetter å øke. Salget har økt med mer enn 20 prosent på bare ett år, og utgjorde nesten 40 prosent av alt solgt biodrivstoff i 2019.

Avansert biodrivstoff er nøkkelen for videre utslippskutt fra flytende drivstoff. ZERO forventer en nedgang i drivstoffsalget på vei fra rundt 4 til 3 milliarder liter det neste tiåret på grunn av elektrifisering. 

– Bærekraftig biodrivstoff er en viktig klimaløsning for å redusere utslippene fra resten av drivstoffsalget og nå de norske klimaforpliktelsene, og salget av avansert biodrivstoff må videre opp, sier Marius Holm.

– Politikerne må fortsette å stimulere til bruk av  avansert biodrivstoff, og bidra til å realisere de planlagte norske produksjonsanleggene. Det gjør de med å føre en forutsigbar og langsiktig politikk for biodrivstoff, som legger en plan for omsetningskravet til 2030, og som ikke inneholder palmeolje.

Kontaktpersoner i Miljøstiftelsen ZERO:
Marius Holm, daglig leder (mobil: 957 21 632)
Kommunikasjonssjef Hege Kristin Ulvin (mobil: 971 72 650)

RSA blir importør for kinesiske BYD

ZEROs samarbeidspartner RSA varsler offensiv satsing av elektriske varebiler og lastebiler i Norge.

Foto: BYD

En av verdens mest innovative aktører innen elektriske kjøretøy, kinesiske BYD, satser nå på storstilt introduksjon av elektriske personbiler, varebiler og tyngre kjøretøy i Norge gjennom forhandleren RSA. 

– Det er av stor betydning for den videre utskifting av hele kjøretøyparken at også flere nyttekjøretøy kan tilbys i utslippsfrie varianter. BYDs ekspansjon i Europa med utgangspunkt i Norge viser hvilken spydspiss vi er i det grønne skiftet, sier fagansvarlig for transport i ZERO, Christine Holtan Bøgh.

BYD er verdens største produsent av ladbare biler og europasjefen Isbrand Ho var key note speaker på Zerokonferansen 2019.

– Vår nylig tilkomne partner i ZEROs nettverk for nyttetransport, RSA, blir importør for BYDs nye, utslippsfrie kjøretøy. Vi gleder oss til et tett og godt samarbeid med RSA fremover, sier Holtan Bøgh.

– Vi er glade for å kunne annonsere starten på et spennende samarbeid mellom våre to selskaper, sier Frank Dunvold, administrerende direktør i RSA i en pressemelding.

BYD har siden 2018 lever busser til Oslo-regionen gjennom avtaler med kollektivselskapet Ruter. I tillegg inngikk de i slutten av fjoråret avtale med Vy Buss om leveranser av 55 elbusser.

Koronakrisen permitterer ikke klimakrisen

Når politikerne nå leter etter tiltak for et næringsliv i krise, er det viktig å velge tiltak som ikke bremser det grønne skiftet. Det er tid for å diskutere både krisepakker for klimapolitikken og klimatiltak i krisepakkene.

Marius Holm, daglig leder i ZERO

Mediene forsøker å lage «gladsaker», eller i det minste trøstesaker, om de plutselige og positive klimaeffektene som har oppstått som følge av koronapandemien. Koronakrisen kan redusere de globale klimagassutslippene mer på en måned enn klimapolitikken tilsynelatende har klart over mange år. Men dette er ingen trøst.

For det første har koronakrisen enorme negative konsekvenser. Mennesker dør, får livsgrunnlaget ødelagt, livskvaliteten redusert, havner i fattigdom. Akkurat den type konsekvenser arbeidet mot klimaendringer handler om å unngå.

For det andre er ett tonn CO2 spart som følge av koronakrisen mindre verdifullt enn ett tonn CO2 spart gjennom omstilling av energisystemet. Et fly som står på bakken, vil fly igjen. Et smelteverk som permitterer de ansatte, vil starte opp igjen. Men et nytt sol- eller vindkraftverk vil produsere strøm og fortrenge kullkraft i 25 år. Dersom noen trengte bevis på at resesjon gir utslippskutt, får de det nå. Men vi får også bevisene for at økonomisk nedtur likevel ikke er noen løsning på klimaproblemet. Til det er utslippsreduksjonene for små, og de sosiale kostnadene for store.

“Completely apart from the human toll, economic disruption is not a politically viable way to deal with global warming in the long term, and it also undercuts the engines of innovation that bring us, say, cheap solar panels.”

Bill Mckibben, amerikansk klimaaktivist og forfatter, i New Yorker

Krisens første bølger rammer reiseliv, handel og service hardest. Den andre bølgen rammer all industri og investeringer. Forbrukere og bedrifter vegrer seg mot investeringer når fremtiden er usikker og likviditeten spist opp. Når færre kjøper nye biler eller hus, stanser også aluminiumsverkene, stålverkene og sementfabrikkene. Prisen på utslippskvoter og strøm vil falle til nivåer der nedbetalte kullkraftverk kan tusle og gå på litt redusert fart, mens investeringer i ren energi stanser opp. Viktige teknologiselskap kan gå konkurs. Oljepriser på tjuetallet bremser ikke bare elektrifisering av biler, busser og skip verden over, den sender også norsk økonomi inn en dobbel krise. 

Det er derfor tid for å diskutere både krisepakker for klimapolitikken og klimatiltak i krisepakkene. Forbud, påbud og økte avgifter på utslipp bør normalt inngå i menyen av klimavirkemidler, sammen med støtte til infrastruktur, teknologiutvikling og  industrialisering av klimaløsninger. På vei inn i det som kan bli en dyp økonomisk krise, trenger vi mer støtte, forutsigbarhet og stabilitet framfor skjerping av andre rammevilkår. Vi bør tilstrebe stabilitet i prisen på CO2 i kvotemarkedet. Fristelsen til å la lave kvotepriser hjelpe arbeidsplasser og industri på fote bør motstås, fordi andre arbeidsplasser, som fornybar energi, er avhengig av nettopp stabile priser på CO2.

Samtidig bør pengesekken åpnes for investeringene vi vet må på plass for å halvere utslipp innen 2030. Det er viktig å holde hodet kaldt og hjertet varmt. Alle benytter anledningen til å be om penger til sin hjertesak. Kriteriet for hva som er fornuftige tiltak bør i utgangspunktet være like strengt som før. Men køen til kassa bør kortes ned. Når vi leter med lys og lykte etter grep som kan få hjulene i gang igjen etter korona-nedstengning, bør lysene falle på klimatiltak vi må gjennomføre uansett, men som vi normalt sliter med å få plass til i statsbudsjettet. Vi bør gjennomføre investeringer i teknologi og infrastruktur som skaper arbeid nå, og utslippskutt i årene framover.

ZEROs grønne krisepakke

I den første fasen av koronakrisen handler det meste om å begrense smittespredning og sikre at levedyktige bedrifter ikke går over ende. Men den andre fasen vil handle om hvordan vi skal få fart på økonomien. Da må vi i første omgang sørge for at klimatiltak ikke blir satt på vent, og på lengre sikt må vi stimulere de næringene og selskapene som bidrar til grønn vekst.

Vi i ZERO kommer nå med en rekke forslag til tiltak som bør vurderes når regjeringen gjør nye økonomiske grep for å møte koronakrisen. ZEROs grønne krisepakke omfatter tiltak for en rekke næringer, og viser både til eksempler på tiltak som kan stoppe opp som følge av krisen, og konkrete grønne investeringer.

Eksempel på klimatiltak som kan stoppe opp

  • Oljenæringens utslippskutt. Rett før koronakrisen inntraff, lovte olje- og gassnæringen 40% utslippskutt innen 2030 gjennom effektivisering og elektrifisering. Flere av de planlagte investeringene i klimatiltak kan bli skrinlagt som følge av krisen. Regjeringen bør gå i dialog med næringen om hvordan de mange små og store klimatiltakene kan gjennomføres nettopp nå som vi trenger aktivitet i næringen.
  • Utrulling av utslippsfrie ferger og busser. Kollektivselskaper og fylkeskommuner lider nå store økonomiske tap. Ruters inntektstap er f.eks. om lag 400 millioner per måned nedstengingen varer, og mulighetene for kostnadsreduksjon er begrensede. Dette vil kunne ødelegge det økonomiske handlingsrommet for elektrifisering og utvikling av nye kollektivløsninger. Regjeringen bør bidra til å dekke kollektivselskapenes tap av billettinntekter.

Grønn investeringspakke

  • Økt investeringsstøtte til energirehabilitering av bygg. Etterisolering, utskifting av vinduer, installasjon av solceller og styringssystemer og varmepumper er eksempler på prosjekter med kort ledetid. Økt investeringsstøtte kan gi rask effekt på aktivitetsnivå. Støtten kan gis gjennom eksisterende ordninger i Enova, slik at flere prosjekter kan realiseres.
  • Grønn flåtefornyelse av nærskipsfarten. Mange av lasteskipene som transporterer gods langs norskekysten er gamle og forurenser mye. Vi trenger en fornyelse av lasteskipene for å sikre miljøvennlig godstransport i Norge. Dette kan oppnås gjennom eksisterende ordninger i Enova, Innovasjon Norge, GIEK og Eksportkreditt Norge. Det vil gi fart i den maritime næringen, og bidra til å utvikle nullutslippsløsninger som vi trenger i den globale skipsfarten.
  • Økt støtte til utslippsfrie ferger og hurtigbåter. Erfaringene så langt viser at strenge miljøkrav i fergeanbudene fører til at en større andel av kontraktene går til aktører i den maritime næringen i Norge. Det samme vil gjelde for de mange hurtigbåtsanbudene som nå står for tur. Jo strengere miljøkrav fylkeskommunene stiller, jo mer verdiskaping vil vi få i vår maritime klynge. Staten bør ta en større del av regningen for overgangen til elektriske ferger og hurtigbåter, og overføringene til fylkene må knyttes til hvilke løsninger de velger i sine anbud.
  • Hjemmelading for elbil i borettslag. Gjennom en tidsbegrenset støtteordning vil det raskt kunne bygges ut lademuligheter for elbiler i borettslag.
  • Lade- og fylleinfrastruktur for tyngre kjøretøy. Tilgang på utslippsfri og fornybar energi er en forutsetning for at tyngre kjøretøy også kan bli utslippsfrie. Utbygging av infrastruktur for nullutslipp vil bidra aktivitet i økonomien på kort sikt, samtidig som det vil akselerere det grønne skiftet som vi uansett må ha i transportsektoren.
  • Økt bevilgning til Klimasats. Klimasats skal bidra til reduserte klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet. Kommuner, fylkeskommuner og enkelte kommunale foretak kan søke om tilskudd, sammen eller hver for seg. Det er mange gode klimatiltak som er klare til gjennomføring, men som ikke kommer til å få støtte og bli gjennomført med de begrensede midlene som er bevilget så langt. Gjennom økt bevilgning til Klimasats kan flere klimatiltak i kommuner og fylker bli gjennomført nå.
  • Karbonfangst- og lagring. Grunnlaget for en investeringsbeslutning om fangst og lagring av CO2 fra Norcem i Brevik og Fortum Oslo varme, med tilhørende infrastruktur og lager i Nordsjøen, er snart klart. Prosjektet er grundig utredet og bredt forankret politisk og industrielt. Vi bør trykke på den knappen nå. Det kan gi kontrakter i størrelsesorden 20 mrd. På lengre sikt vil denne infrastrukturen åpne for at Norge kan tilby CO2-lagring til store industriaktører i Europa, og legge til rette for storskala hydrogenproduksjon fra naturgass i Norge.
  • Havvind. Et hjemmemarked for havvind i industriell skala må til for å utvikle teknologier og leverandører for et verdensmarked i rask vekst. ZERO har tidligere tatt til orde for at Norge bør bygge 3 GW havvind innen 2030. Regjeringen bør lyse ut områder og få på plass økonomiske incentiver som gjør at investeringer kan realiseres. Det vil gi sårt tiltrengte ordrer både for engineeringmiljøer, verkstedindustri, offshorerederier og elektroteknisk industri – og bygge vår grønne konkurransekraft på lengre sikt.

Hydrogen kan bli fornybar universalløsning

Vi må bli kvitt all fossil energibruk i alle sektorer. Da trenger vi utslippsfrie og robuste kraftsystemer, nye energibærere for tungtransport, skip og fly, og industriproduksjon uten utslipp. Hydrogen er universalløsningen på disse utfordringene.

Av: Marius Holm, daglig leder i ZERO
Innlegget ble først publisert i Aftenposten 05.03.20

En av de gode nyhetene i klimakampen er at fornybar energi vokser og blir stadig billigere. Det har gjort at vi en del steder får priser ned mot null. Om noen år kan hyppige perioder med veldig lave priser i seg selv bli en barriere mot utbygging av mer fornybar kraft.

Denne utfordringen kan hydrogen løse. Gjennom å produsere hydrogen fra fornybart kraftoverskudd, kan vi omdanne strøm til lagret, fornybar energi. Hydrogen blir da en prisstabilisator i energimarkedet, og kraftsystemet kan tåle langt større andel fornybarproduksjon. Da kan vi på sikt få et robust, utslippsfritt kraftsystem, som bidrar med store mengder billig grønt hydrogen, som kan fase ut kull, olje og gass i tungtransport og industriproduksjon.

Nullutslipp i tungtransport og skipsfart trenger store energilagre der batteri kommer til kort på grunn av rekkevidde, ladetid eller vekt. Mens personbiler, varebiler og mindre lastebiler vil bli fullelektriske, vil komprimert hydrogen være nødvendig for tungtransport. For luft- og skipsfart vil hydrogen være nøkkelen til nullutslipp, enten hydrogenet er bundet til nitrogen i ammoniakk, til karbon i syntetisk drivstoff eller i ren flytende form.

Samlet står industrien for over 20 % av verdens utslipp. I Sverige investeres det stort i produksjon av stål med hydrogen. Hydro ser nå på bruk av hydrogen til å produsere aluminium. Hydrogen gir utslippsfri, høytemperatur varme, som er viktig i mange industriprosesser. Flere raffinerier investerer nå også i elektrolyseproduksjon, og økt bioandel bare vil øke dette behovet. Til sammen utgjør disse produksjonsprosessene store deler av utslippene fra industrisektoren globalt, hvor hydrogen er den viktigste utslippsfrie løsningen.

Hydrogen kan også bli kjerneteknologien i fremtidig plastproduksjon. Plast lages i dag av olje og gass hvor CO2 er endeproduktet når plasten brennes. Gjennom å bruke fornybar energi og hydrogen kan vi gå motsatt vei, altså omdanne CO2 til plast.

For produksjon av utslippsfri ammoniakk og stål vil også hydrogen med CO2-fangst og lagring spille en viktig rolle. Her får Norge et stort konkurransefortrinn dersom Regjeringen gir klarsignal for etablering av et CO2-lager i Nordsjøen i løpet av året.

Og vi trenger mer politikk. Når ministrene Tina Bru og Sveinung Rotevatn snart kommer med ny hydrogenstrategi må de legge til rette for hydrogen som klimaløsning og lønnsom næringsutvikling. Vi trenger virkemidler som støtter opp om markedsutvikling, og ikke bare teknologiutvikling. Storskala produksjon er nødvendig for å skape kostnadsreduksjoner og bygge norsk industri.

Selv om vi bør ha et realistisk forhold til hvor stort hydrogen kan bli i Norge, er det en av flere teknologier med næringsmuligheter. Hydrogen har lenge vært synonymt med hydrogenbiler, men det er så mye mer – det kan bli en universalløsning for nullutslippssamfunnet.

Tilgjengelige og kommende fossilfrie lastebiler

Har du mista oversikten over hva som finnes og hva som kommer av fossilfrie lastebiler? Fortvil ikke! ZERO har laget en enkel oversikt over tilgjengelige og kommende lastebiler på batteri, hydrogen og dedikerte drivlinjer for biodrivstoff. Skaff deg et raskt overblikk på denne siden, og les mer ved å klikke på lenkene.

Oversikten er laget etter beste evne ut fra informasjon som vi har kunnet oppdrive. Finner du feil eller mangler? Ta kontakt med oss!

Ansvarlig: Liv-Elisif Kalland. Sist oppdatert 3.3.2020.

Under følger en oversikt over fossilfrie lastebiler som er tilgjengelige i Norge i dag.

Tips! Enova har en støtteordning for blant annet lastebiler på batteri, hydrogen og biogass. Les mer om denne her.

Fossilfrie lastebiler tilgjengelig i Norge

Under følger en oversikt over elektriske lastebiler tilgjengelig for bestilling i Norge nå.

Volvo

Drivlinje: Batterielektrisk
Modellserie FE og FL electric:

Størrelse/totalvekt: 16/27 tonn
Rekkevidde: Opp til ca 300/200 km

De første bilene ble bestilt i 2019 og vil bli levert i 2020.

Les mer her og her

MAN

Drivlinje: Batterielektrisk
Modell: e-TGS/e-TGM
Størrelse/totalvekt: 12-26 tonn
Rekkevidde: opp til 200 km

Testing i Europa fra desember 2017, serieproduksjon fra 2020/21.

Les mer her

Renault

Drivlinje: Batterielektrisk
Modellserie: D Z.E. og D WIDE Z.E.
Størrelse/totalvekt: 16/27 tonn
Rekkevidde: Opp til ca 300/200 km

De første bilene ble bestilt i 2019 og vil bli levert i 2020

Les mer her og her

Emoss

Ombygde lastebiler fra MAN og DAF
Drivlinje: Batterielektrisk
Størrelse/totalvekt: 5-24 tonn, trekkvogn for 50 tonns semi
Rekkevidde: 50-250 km
Forhandler og service i Norge: Steco Miljø
Les mer her og her.

Volvo

Drivlinje: Biogass
Serier:

Ytelse: 420 eller 460 hk
Størrelse: opp til 50 tonn
Rekkevidde: opp til 1000 (flytende)

Scania

Drivlinje: Biogass
Serier:

Ytelse: 280-410 hk
Størrelse: 18-50 tonn
Rekkevidde: 1100 km (flytende) eller 500 (komprimert)

Les om de ulike seriene over, og mer generelt her.

Iveco

Drivlinje: Biogass
Serie: Stralis NP (onroad og lett offroad)
Ytelse: 460 hk
Størrelse: opp til 44 tonn
Rekkevidde: 1500 km (flytende), 570 km (komprimert) eller kombo

Les mer her

Scania

Drivlinje: Bioetanol (ED95)
Ytelse: 410 hk
Størrelse: opptil 50 tonn (?)
Rekkevidde: sammenlignbar med diesel

Les mer her

Utslippsfrie lastebiler annonsert for det europeiske markedet

Under følger en oversikt over elektriske lastebiler (batteri og hydrogen), som er annonsert at skal komme i salg og leveres til Europa.

Det er flere piloter og annonserte modeller som ikke er nevnt her pga. at det foreløpig ikke er kjent om eller når de skal kunne leveres til det europeiske eller norske markedet.

Tesla

Drivlinje: Batterielektrisk
Modell: Semi
Størrelse/totalvekt: 36 tonn (USA)
Rekkevidde: 475 eller 800 km

Lansert 16. november 2017. Vil leveres til kunder i USA fra 2020. Uvisst når den kommer til Norge.

Pris: 1,2 eller 1,5 mill kr med hhv. liten og stor batteripakke.

Les mer her

Nikola + Iveco

Drivlinje: Hydrogenelektrisk
Modell: Tre
Størrelse/totalvekt: 50 tonn
Rekkevidde: 500 – 1200 km

Ny lansering 3. desember 2019 basert på Ivecos S-way chassis. Skal først kommer som batterielektrisk fra 2021 og deretter som hydrogenelektrisk fra 2023 med rekkevidde opp mot 1000 km.

Les mer her

FUSO

Drivlinje: Batterielektrisk
Modell: eCanter
Størrelse/totalvekt: 7,5 tonn
Rekkevidde: 100 km

Testing i Europa fra desember 2017, trolig serieproduksjon fra 2021.

Les mer her og her

BYD

Drivlinje: Batterielektrisk
Størrelse/totalvekt: 7,5 tonn

Trolig presentert i Europa høsten 2020 men først i salg i 2021

Mercedes-Benz

Drivlinje: Batterielektrisk
Modellserie: eActros
Størrelse/totalvekt: 18 og 25 tonn
Rekkevidde: 200 km

10 lastebiler skal fra feb/mars 2018 ut i test i to år. Serieproduksjon planlagt fra 2021.

Les mer her og her

Klimakur – hva nå?

Onsdag 26. februar arrangerte vi frokostseminaret “Klimakur – hva nå?” på Sentralen i Oslo. Et viktig poeng er at dersom Norge ikke klarer å kutte utslipp i tråd med utslippsbudsjettene vil det medføre sanksjoner fra EU.

Se opptaket av frokostseminaret her
Se bilder fra Sentralen her
Last ned presentasjonen til Stig Schjølset, fagsjef i ZERO (pdf)

Seminaret ble gjennomført med støtte fra

Allerede i budsjettet for 2021 må vi derfor få en investeringsbeslutning for karbonfangst og -lagring, øke investeringsstøtten til ny teknologi i transportsektoren og få på plass betydelig mer penger til kommuners og fylkeskommuners omstilling til det utslippsfrie samfunnet.

Gjennom klimaavtalen med EU vil Norge få et årlig klimabudsjett for perioden fra 2021 til 2030. Med skjerpede klimaambisjoner i EU vil Norge trolig få et mål om å kutte utslippene i ikke-kvotepliktig sektor med minst 50 prosent innen 2030. Klimakur har utredet 60 tiltak som viser at det er mulig å innfri dette målet gjennom utslippskutt i Norge.

Skal vi klare å nå målene peker klimakur på at vi må komme raskt i gang med utslippskuttene. Et tiltak som blir innført i 2021 vil kutte utslipp hvert år i ti år, og etter, mens et tiltak som kommer i 2029 kun vil gi utslippskutt i to av årene i denne avtaleperioden. Jo tidligere vi kommer i gang, jo lettere vil det bli å holde utslippene under utslippsbudsjettet. Venter vi et år med å forsterke klimapolitikken, og innføre ny politikk betyr det syv millioner tonn mer i utslipp.

Klimakur viser at vi må forsterke klimapolitikken gjennom mange ulike virkemidler. Avgifter er viktig fordi det øker lønnsomheten i alle tiltak. Men i tillegg vil det ofte være nødvendig med investeringsstøtte, eller direkte reguleringer som krav og forbud.

Klimakur ser også på hva som må til for å utløse tiltak, og her påpekes det på at penger nå er mye mer verdt enn penger spart i fremtiden. Tidligere har man ofte regnet med at tiltak må kunne betales tilbake iløpet av syv år. Det realistiske for å få utløs tiltak i det private næringsliv, både transportbransjen og industrien, er derimot at disse må kunne betales ned på 2-3 år. Dette vil kreve mye høyere investeringsstøtte fra staten til tiltakene, men er viktig for at målene i klimakur skal nås.

Politikerpanelet bestående av Ketil Kjenseth (V), Espen Barth Eide (Ap), Lene Westgaard-Halle (H) og Ole Andre Myhrvold (SP) var enige om at elbilpolitikken må ligge fast, at investeringsstøtte er viktig, og at man må se på mer styringseffektive virkemidler som forbud og påbud i kombinasjon med avgifter.