Det trengs store penger til grønne investeringer for å klare omstillingsmålet, viser en Menon-analyse gjort for ZERO og NHO. Det som er helt sikkert: Jo lenger vi venter, jo dyrere blir det.
Jonas Erraia, partner og prosjektansvarlig i Menon Economics, la frem investeringsanalysen på Zerorapporten 2024 onsdag 24. april. (Foto: ZERO/Nora Presttun HIndenes)
På vegne av ZERO og NHO har Menon Economics beregnet investeringsbehovet for å nå omstillingsmålet.
I Zerorapporten 2024 har ZERO foreslått tiltakene som trengs for å nå regjeringens omstillingsmål på 55 prosent klimakutt innen 2030. Menons analyse av tiltakene peker på et årlig investeringsbehov på 59,2 milliarder kroner frem til 2030, som må til og som kan utløses av ZEROs forslag.
‒ Det er mye penger, men jo lenger vi venter, jo dyrere blir det, sa prosjektansvarlig Jonas Erraia i Menon da han presenterte analysen under lanseringen av Zerorapporten 2024 onsdag.
‒ Omstillingen vi skal igjennom vil kreve mye av alle, og norske bedrifter kommer til å måtte stå for en stor del av disse investeringene. Ofte kommer klimaforslag uten prislapp, men det er viktig å få fram hva dette kommer til å koste. Næringslivet kan ikke gjøre alt alene og vi trenger en modig og framoverlent klimapolitikk fra myndighetene, sier viseadministrerende direktør i NHO, Anniken Hauglie.
Zerorapporten konkluderer med at målet er utenfor rekkevidde, men at det fortsatt er mulig å kutte 53 prosent og dermed komme nesten i mål.
De årlige investeringene er ikke relativt store sett i lys av for eksempel Norges årlige investeringer eller investeringene i andre viktige næringer, ifølge Menon. Årlig utgjør investeringene 4,9 prosent av norske investeringer i 2023.
‒ Menons analyse viser at det er næringslivet som betaler for det grønne skiftet. Tiltakene ZERO foreslår, vil gjøre de grønne investeringene lønnsomme. Næringslivet trenger forutsigbarhet for å investere, og derfor trengs drahjelp fra god klimapolitikk. Oppskriften på den ligger i Zerorapporten, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Zerorapporten 2024 er klar! Her gir vi deg oversikt over ZEROs viktigste forslag til klimapolitikken som trengs for å klare utslippskutt som monner frem til 2030.
Leder i ZERO Sigrun Aasland og fagsjef Stig Schjølset. Foto: Nora Hindenes/ZERO
Årets utgave av Zerorapporten ble lagt frem onsdag 24. april. ZERO konkluderer med at regjeringens omstillingsmål på 55 prosent utslippskutt er utenfor rekkevidde, men at det fortsatt er mulig å kutte norske utslipp med 53 prosent innen 2030. Jo lenger de gode klimatiltakene utsettes, jo vanskeligere og dyrere blir klimapolitikken.
I rapporten foreslår ZERO konkrete klimatiltak i en rekke sektorer og viser hva de koster. Vi viser også hvor mye kraft, bioressurser og fornybare drivstoff som trengs.
I denne saken har vi samlet de viktigste, sektorvise tiltakene som foreslås i Zerorapporten.
Industrien slapp ut 11,5 millioner tonn CO₂ i 2022.Med tiltakene og virkemidlene ZERO foreslår, kan utslippene fra industrien kuttes med 70 prosent til 2030, sammenlignet med 1990. Da må vi ta i bruk karbondifferansekontrakter i et program for punktutslipp, klimakrav i CO₂-kompensasjonsordningen (som varslet fra regjeringen), og forbud mot fossil fyring. I tillegg kan industrien fjerne 1,2 millioner tonn CO₂ fra atmosfæren ved omvendte auksjoner for CO₂-fjerning.
De viktigste barrierene for videre utslippskutt, er tilgang til fornybar kraft og nett, tilgang til CO₂-lager, manglende lønnsomhet i klimaprosjekter og tilgang til kapital. Virkemiddel for CO₂-fjerning mangler, og det er usikker betalingsvilje i markedet for frivillige karbonkreditter.
Tiden er knapp til 2030. Det er lange ledetider for klimatiltakene i industrien. Dette gjelder både karbonfangst og -lagring (CCS), hydrogen, biokarbon og elektrifisering. Skal prosjektene realiseres innen 2030, haster det å innføre virkemidler som sikrer finansiering.
Utslippskutt i industrien – se tiltakene
Utslippene fra industri kan reduseres med 5,7 millioner tonn CO₂ til 2030. Dette må til:
Karbondifferansekontrakter i et program for punktutslipp.
Klimakrav i CO₂-kompensasjonsordningen.
Innføre forbud mot fossil fyring.
I tillegg kan industrien fjerne 1,2 millioner tonn CO₂ fra atmosfæren, ved omvendte auksjoner for CO₂-fjerning.
Petroleum
Olje- og gassindustrien slapp ut 12 millioner tonn CO₂ i 2022.I tillegg bidrar eksport av olje og gass til globale utslipp rundt ti ganger høyere enn totale norske klimagassutslipp. Utslippene fra petroleumssektoren kan kuttes med 5 millioner tonn til 2030, primært gjennom elektrifisering av sokkelen. Samtidig kan produksjon av blått hydrogen gi økte utslipp på om lag 0,5 millioner tonn.
Takket være CO₂-avgiften og kvoteprisen, er mange elektrifiseringsprosjekter allerede lønnsomme. ZEROs viktigste virkemiddel for å realisere enda flere prosjekter, er å trappe opp CO₂-avgiften utover det dagens fastsatte politikk åpner for.
Elektrifisering av sokkelen vil kreve rundt 9 TWh kraft i 2030, ifølge NVEs beregninger. Derfor er det viktig at olje- og gassnæringen bidrar mer til utbygging av havvind for å bedre krafttilgangen. Økt CO₂-avgift og innføring av en moderat elavgift på kraft fra land kan gi staten økte inntekter, som bør brukes til å finansiere utbygging av havvind på norsk sokkel.
Utslippskutt i petroleumssektoren – se tiltakene
Utslippene fra petroleum kan reduseres med 5 millioner tonn CO₂ til 2030. Dette må til:
Opptrapping av CO₂-avgiften i samme takt som den generelle satsen for de ikke-kvotepliktige utslippene fram mot 2030. Det kan gi en samlet utslippskostnad på 3000 kr/tonn for petroleum i 2030. I tillegg til økt CO₂-avgift, kan det innføres en moderat elavgift på kraft fra land.
Inntektene fra økte avgifter brukes til å finansiere utbygging av havvind på norsk sokkel.
Petoros mandat endres slik at de kan inngå langsiktige kraftkjøpsavtaler med utbyggere av havvind.
Det stilles minstekrav til at minst 95 prosent av CO₂-utslippene fanges ved produksjon av blått hydrogen, for å begrense restutslippene.
Transport
Transportsektoren sto i 2022 for utslipp på 11,4 millioner tonn CO₂. Grepene i Zerorapporten kombinert med gjeldende politikk kan redusere utslippene med 7,8 millioner tonn CO₂ til 2030, fordelt på 6,3 millioner tonn CO₂ kutt fra veitransport og 1,5 millioner fra ikke-veigående maskiner.
ZERO foreslår virkemiddelpakker for å få opp tempo i teknologiskiftet for varebiler, lastebiler, anleggsmaskiner, kollektivtrafikk og personbiler.
Når kjøretøyparken elektrifiseres, er det behov for ladeinfrastruktur over hele landet. ZERO foreslår å etablere en snarvei for søknader som gjelder utbygging av ladeinfrastruktur for tunge kjøretøy hos kommunene, NVE og lokale nettselskaper.
Biogass kan bidra med betydelig utslippskutt. Biogasslastebiler og -busser kan i dag dekke distanse der batteriteknologien ikke er moden, og nettet ikke har nok kapasitet til ladeinfrastruktur. Økt støtte til utrulling av biogassproduksjon er en forutsetning for å lykkes.
Utslippskutt i transportsektoren – se tiltakene
Utslippene fra transport kan reduseres med 7,8 millioner tonn CO₂ til 2030. Dette må til:
Offentlige innkjøp må stille krav om at varer og tjenester skal fraktes utslippsfritt, dersom det finnes minst tre leverandører som tilbyr dette.
Det må bli tillatt å innføre nullutslippssoner i sentrum av byene.
Utslippsfrie vare- og lastebiler bør få tilgang til kollektivfeltene.
For raskere utrulling av elektriske varebiler trengs det fortsatt forutsigbare bruksfordeler, særlig bompengefritak og satsing på utbygging av ladetilbud.
For raskere utskiftning av lastebilparken, er det avgjørende med en god og forutsigbar innkjøpsstøtte, økte avgifter på nye fossile lastebiler, rask utbygging av hurtiglading, raskere nettutbygging og justeringer i effekttariffen.
Biogasslastebiler bør få fritak for bompenger og reduserte fergetakster.
Virkemiddelpakken for anleggsmaskiner inkluderer blant annet investeringsstøtte, forbud mot fossilgassfyring, forbud mot salg av nye anleggsmaskiner med forbrenningsmotor fra 2030, og å gi kommunene mulighet til å kreve at private utbyggere kutter utslipp fra anleggsperioden.
I tillegg foreslår vi flere tiltak for å kutte mer utslipp fra kollektivtransport og personbiler.
Maritim Innenlands utslipp fra skipsfart er i dag på 3,8 millioner tonn. For innenriks sjøfart og fiske er det mål om å halvere utslippene innen 2030, sammenlignet med nivået i 2005. Tallgrunnlaget til Zerorapporten viser at maritim sektor er langt unna å innfri egne klimaambisjoner.
ZERO anslår at det er mulig å redusere utslippene fra sektoren med cirka 2,26 millioner tonn CO₂ innen 2030, sammenlignet med 2022. Utslippskutt vil utløses både av dagens virkemidler og rask implementering av planlagt politikk, som krav om lav- og nullutslipp i flere fartøyskategorier. I tillegg foreslår ZERO blant annet å forsterke ordninger for økonomisk støtte og risikoavlastning,klimakrav til offentlig eide fartøy og krav om bruk av landstrøm.
Utslippskutt i maritim sektor – se tiltakene
Utslippene fra maritim næring kuttes med cirka 2,26 millioner tonn CO₂ innen 2030, sammenlignet med 2022. Dette må til:
Økonomisk støtte til innkjøp og ombygging, effektivisering og infrastruktur.
Utslippskrav til fartøy i petroleum- og havvindnæringen.
Klimakrav til fiskeri- og havbruksfartøy.
Nullutslippskrav til ferger og hurtigbåter.
Utslippsfri kystrute fra neste anbudsperiode.
Gods- og bulkskip trenger infrastruktur i havn og fornybare drivstoff.
Klimakrav til offentlig eide fartøy.
Landstrømskapasiteten må utnyttes bedre.
Bærekraftig biodrivstoff kan gi raske utslippskutt.
Luftfart
Utslippene fra innenriks luftfart var på 1,16 millioner tonn i 2022. ZEROs virkemidler kan kutte utslippene med 0,5 millioner tonn i 2030. Da trengs det et skifte til elektrifisering med hydrogen og batteri, et skifte til bærekraftig drivstoff og en nedgang i trafikkmengden.
Regjeringen bør gi tydelige føringer om at Avinor ikke lenger skal legge til rette for trafikkvekst, men i stedet avvikle bonusordninger og sette fart på omstillingen fra fossilt til fornybart.
Det må stilles utslippskrav til alle offentlige tjenestereiser, med mål om å begrense antall reiser, øke andel videomøter og stille krav om fornybart drivstoff for nødvendige reiser. Privat næringsliv og statlige selskaper bør ha samme retningslinjer.
For å nå klimamålene bør bærekraftig biodrivstoff til luftfart øke til minst 15-20 prosent i 2030, fordelt på omsetningskrav og frivillig innblanding. Myndighetene bør stille krav om bærekraftig biodrivstoff i alle offentlige anskaffelser og rammeavtaler for flyreiser. Videre bør de stille krav i anbud på FOT-rutene på kortbanenettet. Anbudet fra 2028-2032 må gradvis skifte ut hele flyflåten til hydrogen, ladbar hybrid eller batterielektrisk.
Avfall
Forbrenning av avfall slapp ut drøyt 1 million tonn CO₂ i Norge i 2022. Utslippene kan reduseres med 0,7 millioner tonn CO₂ i 2030 ved å ta i bruk karbonfangst og -lagring (CCS). I tillegg kan det fjernes 0,6 millioner tonn CO₂ fra atmosfæren. Det forutsetter at CCS realiseres på seks norske forbrenningsanlegg til 2030.
For å få til det foreslår ZERO at dagens forbrenningsavgift utvides til å inkludere avfall som eksporteres, og at det innføres auksjoner for CCS for å sikre nødvendig statlig støtte til prosjektene. ZERO foreslår en omvendt auksjonsløsning for CO₂-fjerning for at det skal bli lønnsomt.
Jordbruk
Utslippene fra jordbruket var på 4,6 millioner tonn CO₂ i 2022, og kan kuttes med 1,1 millioner tonn i 2030 med ZEROs forslag. Det viktigste grepet for å få ned utslippene er å stille klimakrav i jordbruksavtalen. De statlige overføringene til norske bønder bør i større grad innrettes slik at det lønner seg å ta klimasmarte valg, for eksempel å legge om driften fra kjøttproduksjon til planteproduksjon, bruke metanreduserende fôr til kyr, eller tilføre biokull til egen jord.
ZERO foreslår flere virkemidler som reduserer etterspørselen etter rødt kjøtt, slik at nedgangen i norsk produksjon ikke erstattes med økt import. Blant forslagene er forbud mot å selge rødt kjøtt med tap, gradert moms eller avgift på rødt kjøtt, og å legge ned Opplysningskontoret for egg og kjøtt.
Miljøstiftelsen ZERO mener Enovas nye mandat må legge til rette for økt klimakutt og mer energieffektivisering.
Enova bør kutte minst 2 millioner tonn klimagassutslipp i året, mener ZERO. Foto: Knut Neerland/Miljøstiftelsen ZERO
– Utslippskutt må være det viktigste målet for Enova. Dagens mål om et utslippskutt på 1,3 millioner tonn over fire år er altfor lavt sammenlignet med regjeringens ambisjon om å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Miljøstiftelsen ZERO mener Enova bør utløse klimakutt på minst 2 millioner tonn i året for å gi et rimelig bidrag mot klimamålene.
Må være i tråd med regjeringens omstillingsmål
En styrking av Enovas klimainnsats var det viktigste budskapet da ZERO torsdag leverte innspill til Enovas nye mandat for 2025-2029. I tillegg til at dagens ambisjonsnivå for klimakutt gjennom Enova er for lavt, er det er problem at Enova ikke har mål for utslippskutt for hele økonomien.
– Enovas mandat må justeres til å være i tråd med regjeringens omstillingsmål, slik at utslippskutt i kvotepliktig sektor teller like mye som kutt i ikke-kvotepliktig sektor. Klimautvalget 2050 mener det ikke er naturlig å skille like skarpt mellom kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp i politikken fremover, sier Aasland.
For å lykkes med kraftigere klimakutt, må Enova ha mulighet til å bidra tilutrulling av moden teknologi som kutter utslipp i større grad enn i dag. Tidligere har flere ordninger blitt avviklet før markedet går av seg selv, med det resultat at utrulling av ny teknologi, som el-varebiler og havneinfrastruktur, har stoppet opp.
Energieffektivisering må bli viktig for Enova
Regjeringen har varslet at de vil stramme til målet for energieffektivisering. De foreslår å redusere strømforbruket i hele bygningsmassen med 10 TWh i 2030, sammenlignet med 2015. Det er et ambisiøst mål, som krever virkemidler og tiltak.
ZERO er glad for at regjeringen gir ny giv til enøk-innsatsen. Det må reflekteres i Enovas mandat.
– I dag er mulighetene for støtte til energieffektivisering og lokal energiproduksjon mangelfulle, lite tilgjengelige, og de når ikke bredt nok ut. Lønnsomme tiltak blir ikke gjennomført fordi investeringskostnadene er for høye.
Stort potensial i idrettsanlegg
Miljøstiftelsen ZERO samarbeider med Norges idrettsforbund (NIF) om prosjektet Energismarte idrettsanlegg. Idretten sitter på en betydelig del av Norges bygningsmasse, med rundt 60.000 idretts- og nærmiljøanlegg. Her er potensialet for energieffektivisering stort.
– Smarte energiløsninger er bra for idrettens økonomi, for klima, og ikke minst for å engasjere flere gode krefter i det grønne skiftet. For idrett og frivillighet er investeringskostnader for energitiltak en enda større barriere enn i for eksempel næringsbygg, fordi anleggseierne og klubbene har stram økonomi og må gjøre harde prioriteringer. Komplekse søknadsprosesser og dokumentasjonskrav i Enova må ikke være enda en barriere. Vi jobber nå med konkrete forslag til enklere og mer målrettede virkemidler for idretten, sier Aasland
ZERO og NIF håper myndighetene tar hensyn til idrettens og frivillighetens behov, med sine særlige økonomiske forutsetninger, i utarbeidelsen av Enovas nye mandat.
Regjeringen får kritikk for manglende utslippsberegninger og for å ta for lite hensyn til 2050-målet i ny Nasjonal transportplan.
Politisk debatt mellom Ola Elvestuen (V), Marte Mjøs Persen (Ap), Arild Hermstad (MDG) og Ingvild Kilen Rørholt (ZERO) på Zerofrokost om NTP og klimamålene. Foto: Hege Kristin Ulvin/ZERO.
Er vi i rute til å nå klimamålene med ny Nasjonal transportplan (NTP)? Ingen kunne svare et entydig ja på spørsmålet da Miljøstiftelsen ZERO arrangerte frokostmøte om NTP 3. april.
Gro Sandkjær Hanssen, professor i byplanlegging og medlem av Klimautvalget 2050, påpekte i åpningsinnlegget at infrastrukturprosjekter blir stående i 100-200 år. De avgjør derfor hvordan fremtidige generasjoner skal bevege seg, gir stor risiko for feilinvesteringer, og kan gjøre det vanskeligere å nå nullutslipp i 2050.
Selv om flere gigantprosjekter er droppet i regjeringens forslag til NTP, ligger det fortsatt mange store prosjekter inne som vil føre til stiavhengighet.
– Vi opererer som om tilgangen på arealer er ubegrenset, og det samme gjelder tilgangen på energi og kompetanse. Vi trenger planer som kan tenke lenger, bredere og mer systematisk, og her lider Nasjonal transportplan, sa Sandkjær Hanssen.
Hun påpekte at regjeringens forslag ikke belyser godt nok hvorvidt NTP vil ta oss til 2050-målet.
Gro Sandkjær Hanssen holdt åpningsinnlegg på ZEROs frokostmøte om NTP. Foto: Hege Kristin Ulvin/ZERO.
Mangler utslippsberegninger for flere prosjekter
Flere av innleggsholderne viste til at det samme gjelder for 2030-målet om 55 prosent utslippskutt.
– Vi må vite hva utslippene fra alle prosjektene som skal bygges ut er, og hvor mye utslipp vi totalt vil få med forslaget til NTP. Det gjør vi ikke nå. Stortinget får ikke en liste over totale utslipp forbundet med prosjektene som er prioritert, sa Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i ZERO.
Det finnes en oversikt over noen av de forventede utslippene fra NTP på side 84 i planen, men det er ikke en fullstendig oversikt. For eksempel er klimaeffekten kun beregnet for prosjekter med investeringer over 1 milliard kroner, og effekten fra transport i levetiden er veldig usikker. Dessuten beregner de ulike transportetatene utslipp fra prosjekter med ulik tidshorisont, noe som gjør at tallene ikke er sammenlignbare.
ZERO mener Nasjonal transportplan både trenger et fullstendig klimaregnskap for alle prosjekter som skal vedtas, og et eget samlet klimabudsjett som setter et tak for hvor store utslipp prosjektene kan ha – i tråd med 2030-målet.
Stortingsrepresentant Marte Mjøs Persen (Ap) påpekte i frokostmøtets paneldebatt at flere enkeltprosjekter har gode klimaregnskap, og fremhevet særlig at Norge sparer store klimagassutslipp ved å droppe Hordfast-prosjektet.
Samtidig erkjenner hun at det hadde vært en fordel å vite hva alle utbygginger koster i faktiske utslipp.
Utfordringer for både Oslo og lastebiler
Flere sektoraktører holdt innlegg under møtet.
Spesialrådgiver Merkonnen Germiso i Spekter påpekte at ny NTP i praksis ikke gjør noen omprioriteringer mellom de ulike sektorene fra forrige plan. Fordelingen av midler er fremdeles lik mellom vei, jernbane, by, kyst og lufthavner. Han mener at for mye av innsatsen i NTP er rettet inn mot å forbedre eksisterende transport, mens for lite er rettet inn mot å flytte og unngå transport.
Klimadirektør i Oslo kommune, Heidi Sørensen, sier det ikke blir mulig å nå Oslos ambisiøse klimamål om 95 prosent utslippskutt i 2030 med regjeringens forslag til Nasjonal transportplan. Hun skrøt av at regjeringen vil gi fritak for el-lastebiler i bomringen fram til 2030, men mener NTP har glemt omstilling av varebilene. I tillegg er hun skuffet over at Majorstua T-banestasjon ikke er prioritert.
Markedsanalytiker Simen Oskar Dale Narum i Grønt landtransportprogram var positiv til flere av tiltakene for tunge kjøretøy i NTP. Med forsterkede tiltak mener han man kan halvere utslippene fra lastebiler, varebiler og busser til 2030 fra dagens nivå, men da gjenstår det fremdeles en del kutt i forhold til 1990.
– Det er for mange store motorveiprosjekter inne i NTP. Det vil føre til økt transport, store klimagassutslipp og naturinngrep, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Fredag la regjeringen frem ny Nasjonal transportplan. ZERO mener regjeringen har forstått klimaalvoret, men fortsatt er på etterskudd.
– Det er positivt at det ligger flere gode klimatiltak inne. For eksempel vil forslaget om 3,7 milliarder til lading av tungbiler og bompengefritak for el-lastebiler ha stor betydning for utslippskutt. Det er også positivt med 1 milliard til grønn luftfart, men det er langt fra nok. Vi savner også en energiplan for all elektrifiseringen som skal gjennomføres.
– Det er veldig bra å kartlegge natur, men det må koste å bygge ned natur. Fortsatt planlegger vi først transportbehovet, og deretter forsøker vi å kutte utslipp. Vi har ønsket oss en plan som tar utgangspunkt i karbonbudsjettet, og regner seg bakover derfra. Det vil regjeringen gjøre neste gang. Det er fint, men vi har egentlig ikke tid til å vente, sier Aasland.
– Kan bli gamechanger i sjøfarten
Regjeringen foreslår også flere viktige utredninger for sjøtransporten i NTP. De vil utrede om havner selv kan stille krav til at skip må gå på el, lav- eller nullutslippsdrivstoff for å få legge til og bruke havnene.
– Dette kan bli en potensiell gamechanger for klimakutt i sjøfarten. Det kan bli viktig både for teknologiutviklingen og for å kutte utslipp raskere i byer og havner langs hele norskekysten, sier Elise Caspersen, fagansvarlig for maritimt i ZERO.
Videre vil regjeringen utrede om det bør stilles krav til utslippsfri drift av havner, samt strengere miljøkrav til Kystruten.
– Det er riktig og viktig, men utredninger kutter ikke utslipp. Vi skulle ønske regjeringen hadde kommet lenger i dette arbeidet. Det som er lagt fram i dag kommer ikke til å kutte nok utslipp i sjøfarten til 2030, sier Caspersen.
Savner klimabudsjett
Fagansvarlig for transport, Ingvild Kilen Rørholt, savner aller mest et samlet klimabudsjett for alle utbyggingene i NTP.
– Regjeringen bør sette et tak for samlede utslipp fra infrastrukturutbygging de neste årene. Alle statlige bedrifter må lage en plan for å være i tråd med 1,5-gradersmålet. Det burde NTP og alle andre statlige planer også ha krav om, sier Kilen Rørholt.
Våre fageksperter kommenterer gjerne ulike deler av NTP:
Ingvild Kilen Rørholt er fagansvarlig for transport, og kommenterer veitransport, luftfart, ladeinfrastruktur og teknologimål.
Elise Caspersen er fagansvarlig for maritimt, og kommenterer sjøfart og havner.
ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland kommenterer helheten i NTP og betydningen planen har for å nå Norges klimamål og naturforpliktelser.
Kontaktperson kommunikasjon: Elisabeth Bergskaug, kommunikasjonsrådgiver (mobil: 481 51 023)
Hvordan avveie hensynet til natur, klima og næringsutvikling? Det er spørsmålet ZERO, Sabima og PwC skal se på i et nytt samarbeidsprosjekt.
Målet med prosjektet er å komme med politiske forslag til utvikling av norsk næringsliv som ivaretar hensynet til natur og klima.
Den grønne omstillingen er nødvendig, men legger samtidig press på natur og arealer, og krever mye energi. Det blir stadig tydeligere at oppsettet til arealforvaltningen har bidratt til en omfattende fjerning av norske naturverdier, gjennom flere kanaler. Forvaltningen er desentralisert og mangler nasjonale kriterier, slik at kommunene selv må definere hva som er ansvarlig bruk av areal. I 2022 undertegnet Norge den internasjonale naturavtalen, og forpliktet seg til å snu denne trenden gjennom å både bevare og restaurere natur.
ZERO, Sabima og PwC går nå sammen inn i trilemmaet som ligger i avveiningen av natur, klima og næringsutvikling. Det nye Trilemma-prosjektet samler aktører fra kraft, skogbruk, prosessindustri og bygg/anlegg.
– Sammen skal vi komme med forslag til en nasjonal politikk som gir forutsigbare rammer for utvikling av norsk næringsliv, og samtidig ivaretar natur og klima. Vi vil jobbe frem forslag til nasjonale kriterier og prinsipper for restaurering og kompensasjon av natur, og til prioritering av arealtyper og næringsvirksomhet for å unngå og begrense arealtap, sier prosjektleder Håkon Tomter i ZERO.
Fredag 9. februar møttes referansegruppa til første workshop. De fikk en situasjonsbeskrivelse som inneholdt en policyanalyse av andre land, rammene for norsk arealforvaltning, og en beskrivelse av hvordan norske selskaper jobber med naturpåvirkning. Gruppa fikk også et interessant case – de skulle bygge en batterifabrikk i en kommuneplan, og redegjøre for hvordan plasseringen av fabrikken påvirker natur, klima, og næring.
– Dette er et viktig prosjekt vi håper vil kunne bidra til å løse opp i dette trilemmaet som er så sentralt i det grønne skiftet. Skal vi lykkes med omstillingen, må vi se natur, klima og næringsutvikling i sammenheng, sier Tomter.
NTP må bli en plan for omstilling til en utslippsfri transportsektor som er bedre for naturen. Da må politikerne gire kraftig om, skriver Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i ZERO.
Ingvild Kilen Rørholt er fagansvarlig for transport i ZERO.
Akkurat nå skrives Nasjonal transportplan (NTP). Valgene som tas der, låser oss i mønstre for fremtiden. Klimautvalget 2050 peker på at klimamålene må få konsekvenser for hvordan vi planlegger transporten vår. De har rett. Hvis ikke klima er rammen for planen, vil det bli vanskelig å nå klimamålene, ikke bare i 2030, men også i 2050. Vi risikerer å bygge oss inn i, ikke ut av, problemene. NTP må bli en plan for omstilling til en utslippsfri og fornybar transportsektor. Vil regjeringen våge å prioritere det?
Gjeldende NTP legger opp til høy pengebruk, og har rettmessig fått kritikk for å være urealistisk. Det var derfor klokt av Jon-Ivar Nygård å fremskynde prosessen, slik at NTP ikke behandles i et valgår. Mye av underlaget fra fagetatene legger til grunn en videreføring av dagens adferd og politikk, og tar ikke inn muligheten for store atferdsendringer som følge av prioriteringer, eller store endringer i politikk ut fra et ønske om å nå klimamålene.
Skal vi klare å nå klimamålene, må vi snu på det: Vi må definere målene først, og så gjøre tiltakene som trengs. Politikerne må ta utgangspunkt i hva målet er, ikke en fremskrivning av hvor vi ender dersom dagens trender fortsetter. Klimaendringene er vår tids største utfordring. Hvis vi faktisk vil innrette NTP slik at klimamålene nås, hvor skal vi begynne da? Her er noen forslag:
Aller først må samferdselsministeren prioritere de prosjektene som bidrar til å nå klimamålene. Det betyr å prioritere mellom transportformer. Noen steder er det utbedring av eksisterende veier som er viktig, andre steder er det utbygging av jernbane. Det kan være tiltak i havnene for transportkorridorer for gods, eller teknologiutvikling for et utslippsfritt kortbanenett for luftfart, på bekostning av vei og bane.
Deretter må det settes en total ramme for hvor mye klimagassutslipp som kan komme fra bygging av infrastruktur. Da må alle prosjekter ha et klimagassbudsjett med utslipp fra maskinene, fra materialene, fra massetransport og arealbruksendringer. Den totale rammen må fastsettes på lik linje med pengebruken i NTP. Da må man kutte utslipp i alle prosjektene og prioritere mellom dem.
Det tredje som må skje er å sørge for fornybar energi der transportsektoren trenger den. Det meste av energien som brukes i transportsektoren er i dag fossil. Det er derfor transportsektoren står for 33 prosent av Norges totale utslipp. Over 82 prosent av nye personbiler var i 2023 elektriske, men bare 20 prosent av bilparken. Varebilene er i gang med omlegging, og lastebilene er i startgropa. Nesten 40 prosent av fergestrekningene er elektriske, mens det aller meste av sjøfarten går på fossilt drivstoff. For luftfarten er 0,5 prosent av drivstoffet fornybart. Det er med andre ord en stor jobb som må gjøres for å få hele transportsektoren fra fossilt til fornybart drivstoff. Skal vi klare dette, må vi planlegge for en helhetlig lade- og fylleinfrastruktur til alle transportformer. Da må vi bygge ut strømnettet som en del av en helhetlig plan, og i tillegg ha fyllestasjoner for hydrogen og biogass. Havner og flyplasser bør bli energihubber for fornybart drivstoff.
Norge er i ferd med å nå 2025-målet for utslippsfrie personbiler. Dette har ikke skjedd av seg selv, men fordi politikerne har brukt de nødvendige virkemidlene. Men transportsektoren er mye mer enn bare personbiler. Med det tempoet i utskiftningen av kjøretøys- og fartøysteknologien vi har i dag, når vi ikke klimamålene. Det trengs en økt innsats for skifte til ny teknologi. Teknologimålene i NTP bør oppgraderes med mål om hundre prosent utslippsfritt lastebilsalg i 2030, at alle tunge varebiler som selges i 2027 skal være utslippsfrie, elektrifisert kortbanenett i 2032, at alle anleggsmaskiner som selges i 2030 skal være utslippsfrie, utslippsfri bydistribusjon i 2030 – mulighetene er mange! Planen bør også se på hvilke forsterkede virkemidler som skal til for å nå disse målene, som økt innkjøpsstøtte, strengere krav til transporttjenester i offentlige anskaffelser og forutsigbarhet for at det alltid skal lønne seg å kjøre utslippsfritt gjennom bommen.
Vi trenger modige politikere som tør å prioritere og planlegge for å nå målene, og som våger å bruke de gode politiske virkemidlene vi vet virker. Da kan transportsektoren være både fossilfri og energi- og ressurseffektiv i 2040, og vi kan unngå store nye naturinngrep. Det første steget er å foreslå en Nasjonal transportplan i tråd med klimamålene.
Av Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig transport i Miljøstiftelsen ZERO
En forkortet versjon av denne kronikken stod på trykk i Klassekampen 23. januar 2024.
‒ Jobben er stor, men næringen er fremoverlent og interessert i å skape grønne løsninger, så dette ser jeg virkelig frem til, sier ZEROs nye maritim-sjef.
Caspersen kommer fra stillingen som rådgiver for transport i ZERO, og startet i sin nye rolle 1. januar.
‒Jeg er takknemlig for denne muligheten i ZERO, og gleder meg til å bli godt kjent med maritim næring og til å jobbe for en offensiv klimapolitikk for sektoren, sier hun.
‒ Elise har et skarpt hode og stort engasjement, og bred kunnskap om klima og samferdsel. Med Elise ved roret, får vi en svært dyktig og utålmodig pådriver for grønn omstilling i en sektor med store muligheter for utslippskutt, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Store omstillinger
Maritim sektor har et betydelig utslipp av klimagasser, og må gjennom store omstillinger i tiden som kommer, påpeker Caspersen.
‒ Her trengs alt fra ny fartøysteknologi til fornybare drivstoff og infrastruktur som understøtter det grønne skiftet. ZERO spiller en viktig rolle i å jobbe frem treffsikre, forutsigbare løsninger og virkemidler som gjør denne omstillingen mulig, sier hun.
Fremoverlent næring trenger drahjelp
Næringen er klar for omstilling, men trenger drahjelp fra god klimapolitikk.
‒ Jeg vil videreføre det gode arbeidet som har blitt gjort på maritimt i ZERO så langt, og jobbe for at politikk og virkemidler gir en forutsigbar klimaomstilling av maritim sektor. Jobben er stor, men næringen er fremoverlent og interessert i å skape grønne løsninger, så dette ser jeg virkelig frem til.
Elise Caspersen jobbet tidligere ved Transportøkonomisk institutt, hvor hun forsket på godstransport, logistikk og innovasjon i transportsektoren. Elise har en doktorgrad i samfunnsøkonomi fra NMBU.
Det ser litt lysere ut for klimapolitikken etter budsjettforliket mellom SV og regjeringen. Likevel når ikke Norge klimamålet før i 2037, ifølge Klimakontrollen.no.
‒ Igjen er det SV som redder regjeringens klimapolitikk. Det går fremover, men det er fortsatt langt igjen før regjeringen når farten som trengs for å nå klimamålene i tide, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Klimakontrollen.no, regjeringens “karakterbok” i klimapolitikken, viser at det er litt å jobbe med i måloppnåelsen. Verktøyet er et samarbeid mellom ZERO, Skift og PwC, og vurderer regjeringens klimapolitikk ut fra omstillingsmålet i Hurdalsplattformen. Det sier at Norge skal kutte 55 prosent av norske klimagassutslipp innen 2030, sammenliknet med 1990-nivå.
Klimapolitikk virker
Da Klimakontrollen ble lansert i juni, lå Norge an til å nå omstillingsmålet i 2043. Etter at det ble satt av 10 milliarder kroner til nye klimatiltak i budsjettforliket, er prognosen flyttet til 2037. De viktigste tiltakene er 1,5 milliarder til punktutslippsprogram, støtte til innkjøp av nullutslippslastebiler, finansieringsordningen for grønne prosjekter, og tiltak for energieffektivisering.
ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
‒ Klimakontrollen viser at klimapolitikk virker. Med gode og effektive tiltak, kommer vi nærmere målstreken. I Zerorapporten har vi vist hva som skal til for å nå klimamålene. Det er mulig, men da må det langt større innsats til, sier Aasland.
Trenger tiltak som monner
Regjeringens klimastatus og -plan, kjent som Grønn bok, hadde flere tiltak i ikke-kvotepliktig sektor, som økte klima- og miljøavgifter, virkemidler i jordbruket, og endret krav for biodrivstoff. Til sammen vil dette kutte om lag 22,7 millioner tonn CO2 innen 2030.
Sammen med budsjettforliket, har dette altså økt tempoet i klimapolitikken. Likevel har godt over halvparten av virkemidlene i Klimakontrollen fått merknaden “Går for sakte”.
ZERO mener tre viktige punkter som må oppfylles for å komme i mål:
Det må gjøres der det virkelig monner. Det er særlig på industri, tungtransport, avfall og i landbruket at tiltakene mangler. I Zerorapporten viser vi hva som kan utløse større kutt.
All planlegging og all politikk i mye større grad rammes inn av klima. Regjeringsplattformen sier at klima og natur skal være rammen for alt. Slik er det ikke nå.
Regjeringen må få fart på både energieffektivisering og fornybar energi. Så langt i 2023 har det knapt blitt bygget noe fornybar energi.
Neste vurdering blir i forbindelse med Zerorapporten 2024, som legges frem 24. april.
Vi gleder oss til å møtes igjen på Arendalsuka i august. I tillegg til vårt populære arrangement Klimadilemmas tirsdag kveld, deltar vi på flere arrangementer i samarbeid med andre aktører.
Under får du oversikt over hvor du finner oss i Arendal.
Mandag 14. august
Kl. 11-13, Herøya Industripark Grønne industriparker Arrangør: Yara, ZERO Fra ZERO: Anne Marit Post-Melby
Kl. 20:00-, Lille Andevinge Klimadilemmas Arrangør: ZERO Fra ZERO: Sigrun Aasland
Onsdag 16. august
Kl. 08:30-09:30, Christian Radich Politikk for CO2-fjerning, hvordan og hvorfor? Arrangør: ZERO og innsatsgruppen for CO2-fjerning Fra ZERO: Anne Marit Post-Melbye, Martine Mørch, Sigrun Aasland
Kl. 09:30-10:30, Christian Radich Industrimingling Arrangør: Fra ZERO: Martine Mørch, Anne Marit Post-Melbye, Håkon Tomter
Kl. 08:00-09:00, Bærekraftscenen Hvordan kan CCS bidra til å nå klimamålene? Arrangør: Agder fylkeskommune i samarbeid med Regionalpolitisk Industrigruppe Agder Fra ZERO: Sigrun Aasland
