Sommeren er her, og alle fortjener ferie! Det har vært en tøff vår og noen tøffe år. På vei inn i 2022 hadde vi bare så vidt lagt pandemien bak oss, før Russland gikk til angrep på sine naboer i Ukraina. Krigen har endret Europa, men også bekreftet mye av det vi visste fra før.
Vi hadde allerede en energikrise, og vi visste allerede at klimakrisen ville gi oss både matkrise og flyktningkrise. Krigen i Ukraina har forsterket og fremskyndet alt dette. Med ett ble klimapolitikk også sikkerhetspolitikk, og det haster enda mer enn før å gjøre oss uavhengige av fossil energi generelt, og olje og gass fra Russland spesielt.
Mange har de siste månedene merket krisene på kroppen gjennom høye strømpriser, matpriser og dieselpriser. Politikerne står i en vanskelig spagat når de både skal sørge for at alle kan leve trygge liv, samtidig som det haster å endre måten vi lever på. Derfor mener jeg det har vært klokt å avlaste husholdningene med strømstøtte, og like klokt å ikke avlaste høye drivstoffpriser.
Klimakrisen har ikke blitt borte på grunn av andre kriser, den har bare blitt mer akutt. Det siste året har flere rapporter fra FNs klimapanel vist med all tydelighet at det haster enda mer enn vi trodde – men også at klimakrisen er mulig å løse. Klimapolitikk virker, når vi bare har nok av den. Pengene finnes også, om de bare kanaliseres inn i det grønne skiftet og ikke i en fossil fortid. Og teknologien er klar, den må bare skaleres opp og rulles ut.
Det skjer for lite nå. Til tross for mange tiår med klimamål, står utslippene nærmest stille. Slik kan vi ikke fortsette, og i løpet av dette året må kurven knekke og store endringer skje. Skal vi lykkes, må vi få fart på utbygging av mer fornybar kraft, vi må elektrifisere mer av industrien og transporten, og vi må komme i gang med å fjerne CO2 fra atmosfæren. Denne våren har vi i ZERO levert regjeringen våre forslag til hvordan de kan nå sine klimamål. Rapporten ZERO 2030 viser at det er fullt mulig å nå klimamålene, men også svært krevende.
Skal vi lykkes, trenger vi raskere handling, ikke flere utredninger og vurderinger. Da regjeringen tidligere i juni la frem sitt grønne industriløft, hadde statsminister Jonas Gahr Støre og næringsminister Jan Christian Vestre for anledningen tatt på seg kjeledresser. Jeg tror antrekket skulle formidle stolthet over industri og oljeeventyr. Like illustrerende var likevel antrekket for hva de nå må gjøre. Det er bare å hive seg i kjeledressen og gyve løs.
Det skal vi også gjøre! Men først skal jeg ønske alle en god sommer.
ZERO arrangerte førre veke saman med Avinor og Norsk Luftsportforbund ein turné med det fyrste EASA-godkjende elektriske flyet i Noreg.
Varaordførar i Vestland Natalia Golis (MDG), Byrådsleiar i Bergen Roger Valhammer og regiondirektør i NHO Helene Frihammer.
Varaordførar i Vestland, Natalia Golis (MDG), vart fyrste passasjer nokon gong som tok av frå Flesland i eit elfly. Ho har lenge jobba for å få på plass utsleppsfrie fly på Vestlandet, og var særs glad over at også luftfarten står på terskelen til å bli elektrisk.
Flyet er av typen Pipistrel Velis Electro, som er det fyrste elektriske flyet som er typesertifisert av EU sitt byrå for flytryggleik, EASA. Småflyet har tillegg til piloten plass til ein passasjer, kan fly i om lag 150 km/t og halde seg i lufta i underkant av ein time før det treng ny lading.
Andre passasjer ut vart byrådsleiar i Bergen, Roger Valhammer (Ap), som gjennom pilotbrillene kunne nyte synet av Bergen sentrum frå ein farkost som nesten lydlaust glei mellom fjella i Vestlandshovudstaden. Bergensarane der nede merka truleg ingen ting, dei kunne nyte ein god krangel utan å bli forstyrra med flystøy og utslepp frå lufta. Regiondirektør i NHO Vestlandet, Helene Frihammer, var samd med dei to fyrste elflypassasjerane om at dette var ein forsmak på framtida:
– Vestlandet er i ferd med å bli eit episenter for elektrisk revolusjon både til lands, til havs og i lufta med! Det å endeleg kunne fly over Bergen stille, til lav kost og elektrisk, er ein milepæl og eit viktig frampeik på utviklinga som kjem. Det var utruleg stas å få vere med på ein av dei fyrste flygingane, og vi i NHO Vestlandet gler oss til å jobbe meir med dette og bidra til tempo i utviklinga av utsleppsfri luftfart. Vestland og Noreg er perfekt posisjonert for det, sier Frihammer.
Neste stopp i turnéen var på Stord, der stortingsrepresentant Liv Kari Eskeland (H) fekk fyrste elflyturen over Sunnhordland og Hardangerfjorden med elfly. Ho er blant dei som står bak Stortingsvedtaket om eit grønt luftfartsprogram for å leggje til rette for utvikling, testing og implementering av null- og lavutsleppsteknologi i Noreg:
– Luftfarten må bli utsleppsfri. Og også her har Noreg høve til å ta ein posisjon, slik vi har gjort med elbilsatsinga vår. Med kortbanenettet vil vi ha ein unik moglegheit til å bli ein testarena for nullutsleppsfly, og det sikrar at vi tidleg kan få på plass ein flyflåte som er fossilfri. Om regjeringa syter for at vi er i posisjon og får på plass naudsynt regelverk og infrastruktur, kan kommersielle nullutsleppsfly bli ein realitet dette tiåret, sier Eskeland.
Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarleg for transport i ZERO, har lenge jobba hardt for å kutte utsleppa i luftfarten og fortgang og konkretisering i satsinga på fossilfrie fly:
– Elfly er ein viktig del av en fossilfri luftfart. For å få fart på elflyutviklinga treng vi tydelege krav i FOT-rutene og eit permanent test- og innovasjonssenter for utsleppsfri luftfart, sier Kilen Rørholt.
Dei norske aktørane SAS, Norwegian og Widerøe har alle planar om korleis dei skal kutte utsleppa i luftfarten, og sistnemnde jobbar for å få på plass den fyrste kommersielle nullutsleppsruta med eit 9-setersfly mellom Bergen og Stavanger i 2026. Difor passa det bra å avslutte turnéen på Sola Airshow utan eit brak, men med eit lite men viktig døme på kva kvalitetar framtida har å by på.
Regjeringens forslag til revidert statsbudsjett for 2022 mangler storsatsingen som trengs på klima, og klimamålet fra Hurdal er degradert. Les ZEROs samlede reaksjoner her.
Regjeringens mål fra Hurdalsplattformen om at norske utslipp skal kuttes med minst 55 prosent innen 2030, er nå degradert til et omstillingsmål. I revidert statsbudsjett slår regjeringen fast at målet ikke vil meldes inn som en forsterket forpliktelse under Parisavtalen. Svært skuffende, mener ZERO.
– Norge har vært en sterk pådriver for at ambisjonen i Parisavtalen må være å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Nå sier regjeringen at klimakutt i Norge ikke skal komme med uforholdsmessig kostnad eller være ineffektiv. Vi leser dette som at de nå åpner døra for å droppe elektrifisering av norsk sokkel, og gå tilbake til forrige regjerings vagere klimamål, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
– På klimatoppmøtet i Glasgow forpliktet Norge og alle andre land seg til å forsterke sine nasjonale mål. Da er det skuffende at ambisjonen fra Hurdal svekkes ved første anledning. Hvis Norge mener alvor med å nå Parisavtalen, må vi sette et nasjonalt klimamål som er i tråd med det, sier Aasland.
ZERO la før påske frem en omfattende virkemiddelpakke for hvordan Norge kan kutte 55 prosent innen 2030: Slik når Norge klimamålene.
Gambler med elbilsuksessen
ZERO er kritiske til at regjeringen foreslår å erstatte momsfritaket for elbiler med en tilskuddsordning.
– Avgiftspolitikken for elbiler har fungert utrolig bra, og ført til reelle utslippskutt. Den norske elbilpolitikken har vært en suksess som andre land har sett til. Når vi nå har målet om et utslippsfritt personbilsalg i sikte, la oss ikke snuble på målstreken, sier Sigrun Gjerløw Aasland.
– Det er greit å begynne å innføre avgifter på elbiler, og det er naturlig å begynne med moms, men å erstatte momsfritak med en støtteordning er helt feil vei å gå. Både toppmoms og flat lav moms er bedre alternativer. Tyskland og Sverige har alt prøvd subsidier, og de har på ingen måte hatt den samme elbil-suksessen som Norge, sier Aasland.
Mangler tiltak for utslippsfri varetransport
Regjeringen kommer ikke med noen endring for å sørge for flere elektriske varebiler.
– Her bryter regjeringen budsjettavtalen med SV som sa at det skulle komme konkrete tiltak for å øke el-andelen i varebilmarkedet allerede i 2022, sier Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport.
Heller ikke innenfor biodrivstoff følger regjeringen opp. Stortinget har vedtatt etablering av et rapporteringssystem for bærekraftig biodrivstoff utover omsetningskravet.
– Ved å peke på at næringen selv må ta ansvar for et slikt rapporteringssystem, mister vi muligheten til å regulere og styre bruken av bærekraftig biodrivstoff – som regjeringen selv sier er et viktig prinsipp, sier Kilen Rørholt.
En ordning med rapportering utover omsetningskravet er viktig for å gi de som ønsker å kutte utslippene sine, for eksempel næringslivsaktører, kommuner og fylker, muligheten til det. Dette er spesielt viktig for de kjøretøyene der det ikke finnes teknologiske alternativer.
Regjeringen leverer heller ikke på utslippsfrie ferger og fossilfri kollektivtransport.
Havvindsatsing går for tregt
ZERO synes det er positivt at regjeringen foreslår å sette av midler til å starte miljøkartlegging av utlysningsområdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.
– Havvindsatsingen må gå raskere, vi trenger havvindkraft innen 2030, sier Jon Evang, fagansvarlig for energi i ZERO.
– Regjeringen må også utrede hvordan sokkelen kan elektrifiseres med havvind, så vi slipper å stå i en skvis mellom behovet for ren strøm på sokkelen og tilgang på strøm i industrien. Å droppe elektrifisering i noen prosjekter, slik det åpnes for nå, er ikke et alternativ: Elektrifiseres ikke sokkelen, når vi ikke klimamålene, sier Evang.
Regjeringen foreslår å utsette elavgift-fritak for egenprodusert fornybar kraft. Dette er uheldig: Med den pressede energisituasjonen vi opplever nå, kunne solceller og annen lokal produksjon gitt vesentlige bidrag til kraftbalansen. Spesielt med tanke på at Statnett har anslått et mulig kraftunderskudd allerede i 2026, kan ikke regelverket aktivt hindre utrulling av en av løsningene, mener ZERO.
Sikrer karbonfangst på Klemetsrud
Regjeringen setter av 3,4 milliarder og sikrer med det karbonfangstanlegget på Klemetsrud.
– Det er gledelig at regjeringen sammen med Oslo kommune sikrer framdrift i Langskip med også Fortum Oslo Varme som fangstaktør. Dette er et viktig første steg for en modell for støtte til CO2-fjerning (negative utslipp). Nå må regjeringen følge opp med å sette et mål for CO2-fjerning nasjonalt, og finansiere utrulling av CCS på ytterligere 5 avfallsforbrenningsanlegg innen 2030, sier Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri.
Følger ikke opp vedtak om energieffektivisering
Stortinget ba regjeringen vurdere om energieffektiviseringsstøtten til husholdningene skulle flyttes fra Enova til Husbanken inne revidert budsjett. Den vurderingen har de ikke gjort.
– Energieffektivisering er avgjørende for å kutte både i klimagassutslipp og folks strømregning. Da er det skuffende at regjeringen ikke har fulgt opp vedtaket om å vurdere og flytte boligstøtten til Husbanken. Enova har ikke klart å utløse det store energisparepotensialet i husholdningene. Nå må vi tenke nytt, sier Guro Hauge, fagansvarlig bygg og materialer i ZERO.
Det haster å kutte utslipp. Med på laget trenger vi både dem som har båret vår velstand, og dem som ikke fikk noe.
Jeg gledet meg vilt til ny sesong av den danske tv-serien Borgen, med superpolitiker Birgitte Nyborg i spissen. Det er god TV, fantastiske skuespillere, og plottet er både realistisk og viktig. Likevel kjeder jeg meg. For har vi ikke kommet lenger enn dette?
Kort oppsummering uten spoilers: Grønlenderne finner olje, og med det helt nye økonomiske utsikter. Den danske utenriksministeren synes ikke ny oljeleting er en særlig god idé, fordi forbrenning av olje og gass øker klimagassutslipp, som i sin tur ødelegger både Grønland og resten av verden. Grønlenderne er uenige og har gode poenger: Skal ikke de få ta del i vekst og velstand, bare fordi verdens rike land har brukt opp karbonbudsjettet? Kjør debatt.
Olje og fordeling er kjernespørsmål i både norsk og global klimapolitikk. La oss ta oljen først.
Alle spørsmål om olje er vanskelige for oss i Norge, og det er ikke rart. For nesten et år siden slo det internasjonale energibyrået fast det vi egentlig visste: Verden trenger ikke mer olje, og klimaet tåler det ikke. I et scenario der utslippene av klimagasser er null i 2050, er det i IEAs modeller ingen nye oljefelt etter 2021.
Vi har alltid visst at oljeeventyret skulle ta slutt en dag. Derfor har vi spart penger på bok, vi har sørget for å bygge industri og kompetanse i tilknytning til norsk olje og gass, og vi har snakket lenge om grønn omstilling. Da synes jeg det er rart at regjeringen sier de skal “utvikle, ikke avvikle” olje og gass. Det er klart den skal avvikles, enten når brønnene går tomme, når etterspørselen faller bort, eller når atmosfæren ikke tåler mer CO2. Spørsmålet nå er når og hvordan.
Det betyr ikke at det er uproblematisk. Vi bærer på en kollektiv oljesorg i dette landet. Det som var så bra for oss, er ikke så bra for verden lenger. Vi må videre. Noe fint går mot slutten, og hva er egentlig det nye som alle snakker om?
Det er klart det blir uro av sånt. Facebookgruppen Oljebrølet fikk over 200 000 medlemmer på få dager i fjor høst. Gruppen skal være en «motvekt til de som ikke forstår hvor viktig olja er». Men de fleste har nok forstått akkurat det. Heldigvis, for det norske oljeeventyret er en fantastisk historie. Hundretusenvis har jobbet hardt, ofret mye, og har all grunn til å være stolte. Vi skal takke dem for jobben de har gjort. Men vi skal også gi folk tydeligere utsikter til nye, trygge jobber.
Da er det bra at arvesølvet er intakt, i form av kompetanse, teknologi og ikke minst mye oppsparte penger. Vi har hentet olje fra havets bunn og satt verdiene i sving i det internasjonale kapitalmarkedet.
Med andre ord: krevende, men vi har alle forutsetninger for å finne nye bein å stå på. Resten av verden er enda vanskeligere. Som grønlenderne i TV-serien Borgen helt riktig påpeker, det er urettferdig at land som har så godt som null ansvar for klimaendringene, ikke selv skal få ta samme reise som oss, via forbrenningsmotorer og forbruksvekst. Men det kan de altså ikke, for hele verden har arvet våre synder. Det tjener ingen av oss å fortsette som før. Klimaendringene er ubønnhørlige.
Denne problemstillingen handler selvsagt om mye mer enn Grønland. Det afrikanske kontinentet er ansvarlig for bare fire prosent av globale utslipp. Likevel er det disse landene som rammes hardest av klimaendringer som allerede skjer. Globalt står forbrenning av kull for 40 prosent av alle klimagassutslipp, det meste av det i Asia. Fornybar energi er lønnsomt på sikt, men mange av disse landene har ikke kapital, institusjoner og kompetanse til storstilt utbygging av vannkraft, vindkraft og solceller.
Skal vi løse klimakrisen, må kullkraftverk i Asia erstattes med fornybar energi. I tillegg lever flere hundre millioner mennesker i Afrika uten tilgang til strøm. Den strømmen trenger de, og den må komme fra fornybar energi. Alt dette koster.
Derfor har verdens land i mange år vært enige om at rike land skal bidra med penger. Det trengs penger både for å bygge fornybar energi, og å tilpasse seg klimaendringer som allerede skjer. Men pengene har latt vente på seg, og det bidrar ikke til å styrke oppslutning om internasjonale klimaavtaler.
Arvesølvet, altså oljefondet, vil vi heller investere i tryggere farvann, og helst ikke i hverken Asia eller Afrika. Det paradoksale er jo at nettopp dette gjør verden mer utrygg.
Vi kan klare omstillingen i Norge hvis vi sørger for at det er gode liv også på andre siden for dem som har gitt oss oljerikdommen vår. Vi kan også bidra til å kutte utslipp globalt hvis vi tar innover oss at det vil koste, og at det er rett og rimelig at vi betaler. Det er vårt arvesølv som redder oss. Og vår arvesynd som forplikter.
Hvis grønlenderne skal la oljen ligge, trenger de gode alternativ. Hvilke andre jobber og fremtidsutsikter kan Birgitte Nyborg tilby dem? Jeg håper hun har en plan, og at hun lykkes. Så da må jeg antakelig se resten av episodene også.
Dette innlegget stod opprinnelig på trykk i Fædrelandsvennen, 5. mai 2022.
I jakten på klimanøytralitet går mange selskap seg vill i “kvotejungelen”. Anbefalinger fra ZERO og PwCs skal gjøre det lettere å navigere i det frivillige karbonmarkedet – og unngå grønnvasking.
Fakta om kartleggingen:
ZERO og PWC har gjennomført en kartlegging av dagens kjøp av frivillige klimakreditter blant norske virksomheter.
Kartleggingen har bestått av en spørreundersøkelse og intervjuer med næringslivet og aktører i markedet.
Kartleggingen har omfattet nærmere 30 virksomheter som samlet sett har direkte utslipp på om lag 25 millioner CO2-ekvivalenter og 1,5 billioner norske kroner i omsetning.
Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2021.
Forfatterne av rapporten fra venstre: Sophie Bruusgaard Jewett (PwC), Erlend Bjørklund (PwC) og ZEROs fagsjef, Stig Schjølset. Foto: Espen Sturlason
– Målt mot vår trafikklys-modell, er trolig ingen større norske selskap klimanøytrale i dag. Mange av de kredittene norske selskap kjøper, får rødt lys og vil innebære ren grønnvasking, sier fagsjef Stig Schjølset i ZERO.
– “Klimanøytralitet” gir inntrykk av at selskapet ikke har negativ klimapåvirkning. Med mindre selskapet har fjernet karbon fra atmosfæren tilsvarende egne utslipp, vil det ikke være mulig å være klimanøytral. Derfor anbefaler vi kreditter fra prosjekter med karbonfjerning, sier bærekraftsrådgiver Sophie Bruusgaard Jewett i PwC.
“Kvotejungel”
De fleste selskap i kartleggingen omtaler det frivillige karbonmarkedet som en “kvotejungel” preget av lite åpenhet og standardisering.
– Selv om de fleste selskap har gode intensjoner, er det liten tvil om at mange kjøper kreditter fra prosjekter med tvilsom klimaeffekt. Dette er særlig problematisk hvis kredittene brukes for å kompensere for selskapenes egne utslipp eller for å innfri mål om klimanøytralitet, sier Bruusgaard Jewett.
Den svake klimaeffekten til mange kreditter kan føre til at selskaper tror de har kompensert for resterende utslipp, samtidig som arbeidet med utslippskutt i egen virksomhet utsettes eller svekkes.
Etterlyser strengere krav
ZERO og PwC etterlyser strengere og tydeligere krav til bruken av begrepet klimanøytralitet.
– I dag er det for lettvint å bruke begrepet. Dagens retningslinjer fra Forbrukertilsynet er svært utdaterte og mangelfulle, og ikke i tråd med Parisavtalens målsettinger. Skal offentlige myndigheter gi veiledning på dette området, må de sette mye strengere krav for hva som skal til for at selskap kan bli klimanøytrale, sier Schjølset.
For selskap som følger anbefalingene fra ZERO og PwC, vil det bli mer krevende å erklære sin virksomhet som klimanøytral.
– For de fleste selskap vil klimanøytralitet være et langsiktig mål, som må integreres i en troverdig klimastrategi i tråd med målene i Parisavtalen, sier Schjølset.
Sophie Bruusgaard Jewett, bærekraftsrådgiver i PwC(Mobil: 416 42 141 / E-post: sophie.jewett@pwc.com) Stig Schjølset, fagsjef i ZERO (Mobil: 905 60 459 / E-post: stig.schjolset@zero.no)
Forklarte begreper i teksten:
Det frivillige karbonmarkedet og det regulerte:
Det frivillige karbonmarkedet er et åpent marked hvor hvem som helst kan delta i vekslingen av klimakreditter. I motsetning til det frivillige karbonmarkedet er regulerte karbonmarkeder nøye overvåket, og deltagere som omfattes av et slikt system er pålagt å delta. I regulerte karbonmarkeder tilsvarer en klimakvote en tillatelse til å slippe ut ett tonn CO2e.
Klimakvoter og klimakreditter:
Mange bruker begrepet “klimakvoter” for å beskrive det som handles i begge markedene, men det går et skille mellom klimakvoter (som brukes i regulerte marked) og klimakreditter (som brukes i det frivillige markedet).
Klimanøytralitet:
Klimanøytralitet er en tilstand der menneskelige aktiviteter ikke gir noen nettoeffekt på klimasystemet, altså at menneskeskapte utslipp av klimagasser er balansert med fjerning av klimagasser fra atmosfæren.
Klimafinansiering:
Klimafinansiering er et bredt begrep som dekker både statlig og privat finansiering av tiltak for å kutte utslipp.
Vi må si at tjuetallet har vært lite å juble for så langt. Den ene krisen avløser den andre. Vi hadde allerede både klimakrise og Trump før tiåret en gang begynte. Så kom koronakrise med nedstenging og isolasjon, og varte i nesten to år. Deretter hadde vi bare så vidt begynt med omikron, før strømprisene gikk i taket som følge av blant annet tomme vannmagasin, høye gasspriser og lite vind. Og nå altså krig i Europa, etter at Russlands president forrige uke invaderte nabolandet Ukraina.
Mange mennesker har betalt en høy pris gjennom flere kriser allerede. Som vanlig er kostnadene skjevt fordelt. De fattigste landene er hardest rammet og er lengst unna slutten på pandemien. Det er forøvrig de samme landene som slipper ut minst CO2, og som er mest sårbare i møte med uunngåelige klimaendringer.
Herhjemme var det de som tjente minst fra før, som mistet jobben først da landet stengte ned i 2020. Hjemmekontor i enebolig er bedre enn permittering i trang leilighet. Prisen mange har betalt, handler også om mer enn plass og penger. Hjertet mitt blør for dem som har mistet det meste av videregående skole, leirskolen, klassefestene og store deler av ungdomstiden. Og for gamle og syke som har levd isolert.
Det er heller ikke vanskelig å forstå at mange har vært frustrert over de enormt høye strømprisene. Etterisolering og varmepumper er dyrt, og alle trenger strøm for å holde varmen gjennom vinteren. Billig strøm har lenge vært en naturgitt velsignelse i Norge, og et avgjørende konkurransefortrinn for mange norske bedrifter. Nå har disse i stedet merket både koronakrise og strømpriser på bunnlinja.
Og nå er det krig i Europa. Daglig kommer nye sjokkerende bilder fra et totalt uforståelig angrep på Ukraina. Få hadde trodd at Russlands president Vladimir Putin faktisk ville gjøre alvor av truslene, og sende naboer i krig mot hverandre. Men det var han, og det gjorde han. Det er mørkt og skremmende, og kjennes litt ekstra når krigen kommer så nært oss.
Så langt tyder mye på at vi må lære oss å leve med uforutsigbarhet og usikkerhet. Men vi vet også dette: Det spiller en rolle hvordan vi møter en krise. Mye har vært sagt og kan sies om pandemihåndtering, sykehusbemanning og krisepakker til permitterte og til næringslivet. Men alt i alt har vi blitt langt bedre tatt hånd om vi som bor i Norge, enn de fleste andre mennesker i de fleste andre land. Vi kunne også vært bedre forberedt på en strømkrise vi burde sett komme. Men regjeringen har, på relativt kort tid, lagt ni milliarder kroner på bordet og i rekordfart opprettet en statlig ordning for subsidiert strøm.
Nå gjør norske, europeiske og amerikanske myndigheter mye for å isolere Kreml og den russiske eliten, og for å hjelpe Ukraina. Det er likevel en svært viktig forskjell på krisen bak oss og den vi står i nå.
De siste årene har vi blitt sendt hjem, og vi har lukket oss mer for verden. Stengte grenser, avlyste konferanser, færre reiser og færre møter mellom mennesker. Internasjonalt samarbeid har vært den store taperen etter pandemien. Nå er det motsatt. Denne gangen er det internasjonalt samarbeid som er veien ut av krise. Internasjonale sanksjoner har ingen hensikt fra ett land alene, derfor samarbeider USA og Europa om dem. Sikkerhetspolitikk krever samtale og samarbeid. Mennesker på flukt trenger også at land som kan ta imot dem, som samarbeider og fordeler ansvar.
Angrepet på Ukraina endrer dessuten globale energimarkeder, fordi store deler av Europa er avhengige av import av gass fra Russland. Vår avhengighet av fossile brensler gjør oss ekstra sårbare i kriser som den vi står i nå, sa FNs generalsekretær denne uken. Det betyr at økt trygghet og forutsigbarhet i tiden som kommer, vil avhenge av hvor mye vi klarer å redusere betydningen av russisk gass.
Mindre enn en uke etter angrepet på Ukraina, kom FNs klimapanel med sin andre delrapport. Den tar for seg konsekvensene klimaendringene har for mennesker og natur, og viser hvor sårbare vi alle er når verdens klima endrer seg. De brutale effektene av klimaendringene kan også øke spenningen mellom land i verden, ramme matproduksjon og infrastruktur og sende mennesker på flukt.
Et skifte fra fossil til fornybar energi er nødvendig for å unngå naturkatastrofe og konflikter som følger av den. Men et grønt skifte er nå også god sikkerhetspolitikk på kort sikt. En raskere utbygging av fornybar energi og innfasing av energieffektiviseringstiltak vil redusere behovet for import av gass, olje og kull fra Russland. I mellomtiden trenger Europa norsk gass, helst til produksjon av hydrogen og med fangst og lagring av CO2.
En politikk der hvert land skal skjerme sin egen kraftproduksjon, er brått mye mindre aktuell.
De siste to årene har vi øvd oss på å vende blikket innover. Det er slutt nå. Nå må vi se ut, og vi må løse flere kriser samtidig, sammen med flere.
Dette blir et viktig år for transportsektoren. Omstillingen av personbilmarkedet er godt på vei, men andre segmenter, som varebiler og lastebiler, henger fortsatt etter.
ZERO har flere fokusområder på transport i 2022. Vi vil jobbe for at det elektriske varebilsalget virkelig skyter fart, og at salget av nullutslippslastebiler vokser sterkt. Derfor er blant annet den nye ladestrategien til regjeringen veldig viktig.
Vi kommer også til å jobbe for klimapartnerskap, økt bruk av biodrivstoff i transportsektoren og en fossilfri luftfart.
PROSJEKT – Utslipp fra verdikjeden for produksjon av kjøretøy og batterier
ZERO er også i gang med å starte et spennende prosjekt om utslipp og risiko knyttet til produksjonen av kjøretøy og batterier. Formålet er å etablere kunnskap om utslipp og risiko fra verdikjeden knyttet til produksjonen av kjøretøy og batterier, og hvilke systemer for sporbarhet og dokumentasjon som benyttes i bransjen og hvilke (vesentlige) tiltak og samarbeid som er etablert for å bidra til innsikt og forbedringer.
Prosjektet vil bruke denne kunnskapen til å prioritere innsatsområder og identifisere tiltak som kan bidra til en el-kjøretøypark med et lavere klima- og miljøfotavtrykk og lavere risiko for å være forbundet med menneskerettighetsbrudd og kritikkverdige arbeidsforhold. Samarbeid mellom flere aktører, både offentlige og private, er et suksesskriterium i dette prosjektet.
Lurer du på noe eller kunne tenke deg å samarbeide med oss på dette prosjektet? Ta kontakt med:
Knut André Vold, rådgiver transport, knut.vold@zero.no, 960 47 994
Marius Mollum, rådgiver næringsliv, marius.mollum@zero.no, 920 49 957
FORUM FOR NYTTETRANSPORT
Vi i ZERO samler også i år Norges mest fremoverlente virksomheter og byer til vårt forum for nyttetransport. Målet for forumet er å bidra til at det kommer flere utslippsfrie kjøretøy på norske veier, og er en god arena for erfaringsutveksling rundt kjøretøy, infrastruktur og virkemidler.
Temaet på årets første forumsmøte blir infrastruktur. Kunnskapsgrunnlaget for den nasjonale ladestrategien kom 1.mars. Hva trengs i ladestrategien for at den skal bli god nok til å utløse den elektrifiseringen vi trenger? Vi ser på kunnskapsgrunnlaget og hvilke virkemidler det er behov for. Møtet blir i andre halvdel av april. Nærmere dato og program kommer snart.
Lastebilparade og krokløftebil – det skjer ting på transportområdet!
Heldigvis skjer det mye. Blant annet ble verdens første fossilfrie lastebilparade arrangert fra Tusenfryd til Grønlikaia i Oslo i januar i år. Denne paraden markerte lanseringen av Oslo kommune og Viken fylkeskommunes store samarbeid om fossilfri tungtransport, og lanseringen av nettsiden fossilfrilastebil.no.
Fra den fossilfrie lastebilparaden. Foto: Geir Røer
I slutten av januar ble også Norges første helektriske krokløftebil, en Scania P25 BEV, levert til Peter Løvaas. Vi gratulerer!
I 20 år har ZERO vært en utålmodig og konstruktiv stemme i klimadebatten.
Mye har skjedd på disse 20 årene, men det er fortsatt langt igjen til mål. Nå er vi åtte år unna 2030, tidsfristen verdens ledere satte i Parisavtalen. Er det mulig å komme i mål?
Ja, mener vi. 6. april markerer vi vårt 20-årsjubileum med å lansere ZEROs forslag til hvordan Norge skal nå målet om 55 prosent utslippskutt innen 2030. Gjennom Klimatalen 2022 skal vi vise hvilke virkemidler og tiltak som trengs for å få til store og raske utslippskutt som tar oss dit, med kjent teknologi.
Klimatalen blir en årlig hendelse hvor ZERO hvert år frem mot 2030 gjør opp status for Norges vei mot klimamålene.
2022 er året der utslippskurven skal og må knekke, etter å ha ligget på omtrent samme nivå siden 1990. Det handler både om faktiske kutt i utslipp i år, og om å komme i gang med store prosjekter som gir de virkelig store kuttene de neste årene.
Den gode nyheten er at vi nå har mye av teknologien som skal til. Gode løsninger og betydelige mengder utredede tiltak ligger klare. Problemet er at løsningene fortsatt er dyre og mangler skala, og det er her regjering og politikere må komme sterkere på banen for å sikre at teknologien tas i bruk. Det er mange saker – og floker – vi må løse dette året:
Vi må få fortgang i fossilfri transport til havs, på vei og i lufta. Vi må kutte utslipp i industrien og da blir hydrogen og biokarbon være avgjørende. Vi må forsyne det grønne skiftet med fornybar kraft, i tillegg til å bruke kraften vi har smartere og mer effektivt. Her er noen av spørsmålene som blir spennende, og som vil kreve gode svar i året vi nå er inne i:
Vi må ha godstransport på vei og sjø over på fornybart drivstoff. Mye har skjedd i fergetransporten – beviset på at offentlige krav og innkjøp er avgjørende i det grønne skiftet! Vi har kommet langt i elektrifisering av personbiler i Norge. Enkelte store logistikkaktører viser at det også er mulig for tyngre transport. Nå er det vanlige lastebilers tur, og mange små lastebileiere trenger drahjelp for å bytte fra fossilt til fornybart.
I år er også hydrogenåret. 2021 fikk en god avslutning da Enova tildelte tre store hydrogenprosjekter støtte til viktig teknologiutvikling. Hydrogen vil bli en sentral teknologi i overgangen til lavutslippssamfunnet. Nå trenger vi økning i etterspørselen og få på plass ordninger som gjør det sikkert og lønnsomt for flere å satse på hydrogen.
Regjeringen har varslet en mer aktiv stat i klima- og næringspolitikken, og som en del av dette vil de inngå forpliktende avtaler med næringslivet, såkalte klimapartnerskap. Her har ZERO store forventninger til regjeringen. Klimakutt og virkemidler må i større grad rammes inn av forpliktende avtaler, der begge parter må gi og ta: det må stilles krav til næringslivet, og det vil koste for staten.
Vi vil også jobbe for en omstillingsavgift for petroleumsproduksjon, som vi i ZERO tidligere har kalt et produsentansvar for karbon. Den bygger på et enkelt prinsipp: Alle må plukke opp etter seg. Aktørene som tar opp karbon fra lagre under jorda, får et ansvar for å deponere karbonet.
En slik omstillingsavgift kan rettes mot å finansiere helt nødvendig karbonlagring. 2022 må bli året der vi får ordentlig fart på CO2-fjerning gjennom karbonfangst- og lagring. FNs klimapanel har vist at nær alle scenarioer som når 1,5-gradersmålet er avhengig av CO2-fjerning (også kjent som negative utslipp). Norge har et særlig ansvar siden vi har stått for store utslipp, og fordi vi har både det økonomiske og teknologiske utgangspunktet til å utvikle karbonfangst som global klimaløsning. Helt konkret er det avgjørende å få på plass finansiering av to karbonfangtsanlegg, det vil si penger til anlegget på Klemetsrud.
Jeg gleder meg til et innholdsrikt år. Klimasaken trenger gode støttespillere og partnerskap, hvor vi sammen utfordrer og inspirerer hverandre. Slik går verden framover – og utslippene ned. Vi håper du vil fortsette å følge oss videre inn i det nye klimaåret.
Det føles kanskje lenge til, men til sommeren kan oslofolk endelig ta elektriske ferger til øyene i Oslofjorden.
Foto: Ruter AS / Øystein Dahl Johansen
I dag la den første elektriske øybåten til kais ved Rådhuset.
– ZERO gratulerer Ruter, Boreal og Oslo kommune med denne viktige milepælen for fornybar og utslippsfri skipsfart. Dette var det første anbudet hvor Ruter stilte krav til nullutslipp tilbake i mai 2019. Resultatet ser vi nå, med denne nye flotte elektriske øybåten som skal frakte Oslos innbyggere ut til badeparadis på øyene, sier Marius Gjerset, teknologiansvarlig i ZERO.
– Nå er det klart for krav om fornybare og utslippsfrie løsninger for alle nye kollektivanbud i hele landet, som regjeringen nå må sørge for at skjer.
I åtte år har Gjerset og ZERO jobbet for å få på plass elektriske ferger til øyene. Det er derfor en stor seier og motivasjon å se Oslofjord 1 nå ligge til kai ved Rådhuset.
Den første Nesoddbåten ble utslippsfri i 2019, og sambandet har vært helelektrisk siden våren 2020. Dette er den første av fem nybygde elektriske båter som skal frakte oslofolk til og fra øyene i Oslofjorden hele året, og alle de nye båtene skal være på plass til sommeren 2022.
At også øybåtene nå blir utslippsfrie, er ikke bare viktig for Oslo, men for utviklingen av hele den grønne skipsfarten.
